Studiebarometeret 2025

Læringsutbytte handler her om studentenes opplevelse av hva de lærer gjennom studiet sitt, både faglig og personlig. Studentene ble spurt om hvor tilfredse de er med ulike sider ved læringsutbyttet hittil i studiet, se Figur 11‑1.

Figuren viser at studentene er mest tilfredse med læringsutbyttet sitt når det gjelder evne til å arbeide selvstendig, samarbeidsevne, evne til refleksjon og kritisk tenking og skriftlig kommunikasjonsevne. De er minst tilfredse med læringsutbyttet sitt knyttet til egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning og yrkes- og fagspesifikke ferdigheter.

Spørsmålet om «egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid» har høy andel «Vet ikke», med 9 prosent, mens det var på 6 prosent når det gjaldt yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Dette har sannsynligvis å gjøre med lav relevans for noen nivå og studieprogram som ikke retter seg mot yrkesspesifikk kompetanse.

Tabell 11‑1 viser gjennomsnittsverdier for spørsmålene om læringsutbytte fra og med 2013. To forhold har sin høyeste gjennomsnittsskår i 2025: kunnskap om vitenskapelige arbeidsmetode og forskning, og yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Utover dette er det i hovedsak stabile resultater over perioden, og økningen i tilfredshet som ble registrert etter pandemien, bekreftes i stor grad i 2025.

Det er som tidligere ikke regnet ut indeksverdi for læringsutbytte. Dette skyldes at studieprogrammene vektlegger ulike typer læringsutbytte på forskjellige tidspunkt i studieløpet, og at læringsutbytte omfatter flere underliggende dimensjoner (NOKUT 2025).

Tilfredshet med læringsutbytte vil variere etter hvor man er i studieløpet. Tabell 11‑2 viser andelen studenter som er tilfredse med læringsutbyttet på bachelor- og masterutdanninger. Masterutdanninger er både to- og femårige, og vi har her valgt å presentere resultatene for de toårige masterutdanningene i tillegg til resultatene for alle masterutdanninger samlet.

Tabellen viser at forskjellene i tilfredshet mellom utdanningsnivåene er størst når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning og egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid. Her ser vi at over 60 prosent av studentene på toårige masterutdanninger er tilfredse, mens den tilsvarende andelen blant bachelorstudenter er på henholdsvis 45 og 38 prosent. Når det gjelder samarbeidsevne og evne til å tenke nytt, er forskjellene i tilfredshet med læringsutbyttet mindre, mens bachelorstudenter er noe mer tilfredse med yrkes- og fagspesifikke ferdigheter.

Tabell 11‑3 inneholder gjennomsnittsskårer for ulike utdanningstype i 2025. Utdanninger vektlegger ulike læringsutbytter på ulike stadier i studiet, og i tabellen under er femteårsstudenter på utvalgte profesjonsstudier og femårige mastere inkludert. Etter mange år på studiene har de gode forutsetninger for å svare på spørsmål om læringsutbytte.

Læringsutbyttet varierer basert på utdanningstype, med ulike faglige prioriteringer og tilnærminger til yrker. Områdene «evne til refleksjon og kritisk tenkning» og «evne til å arbeide selvstendig» har minst spredning i skår på tvers av studieområdene. Disse har generelt høyest tilfredshet med læringsutbyttet. Det er også generelt høye skårer for «samarbeidsevne», med unntak for juridiske fag. Det er tydelige skiller mellom fag i læringsutbytte i «muntlig kommunikasjonsevne» og «skriftlig kommunikasjonsevne», der arkitektur og juridiske fag ser ut til å ha omtrent motsatte gjennomsnittsskårer. Jevnt over er de laveste skårene på læringsutbytte knyttet til «yrkes- og fagspesifikke ferdigheter» og «egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid».