Studiebarometeret 2025

Spørsmålene om tilknytning til arbeidslivet skal gi innsikt i hvordan studentene opplever sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv. Dette handler om informasjon om hvor og hvordan studentenes kompetanse kan brukes i arbeidslivet, og om samarbeid med arbeidslivet i utdanningen. Spørsmålene er ikke ment å si noe om studieprogrammenes arbeidslivsrelevans (se for eksempel NOKUT 2020).

I Figur 8‑1 ser vi at over halvparten av studentene i stor grad (dvs. 4 eller 5) opplever at de får god informasjon om hvilke yrker og bransjer som er relevante for dem, og hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet. En lavere andel studenter, 46 prosent, opplever at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen. 38 prosent oppgir at det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet, mens 30 prosent svarer at de har fått innføring i hvordan de kan formidle egen kompetanse til mulige arbeidsgivere. Studentene opplever altså i størst grad at de får god informasjon. Færre opplever at de får konkrete, praktiske erfaringer med arbeidslivet i løpet av utdanningen.

Andelen studenter som ikke opplever at arbeidslivet bidrar inn i undervisningen, er høy. 36 prosent opplever ikke at det er muligheter for å jobbe med oppgave/prosjekt i samarbeid med arbeidslivet, og her har 14 prosent svart «Vet ikke/ikke relevant». 41 prosent opplever at de i liten grad har fått innføring i hvordan de skal formidle egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere.

Tabell 8‑1 viser at gjennomsnittsskårene for påstandene og indeksverdien gjennomgående er relativt lave, men at det for flere påstander har vært en økning sammenlignet med 2024. Vi kan se dette i sammenheng med rapporten for Studiebarometeret 2024, der flere miljøer gav tilbakemelding om at de har arbeidet med å forbedre informasjon om, og styrke samarbeidet med, arbeidslivet (NOKUT 2025).

I Figur 8‑2 viser vi de fem utdanningstypene med høyest og lavest indeksverdi for arbeidslivstilknytning. Medisin har den høyeste skåren, mens filosofi har den laveste verdien for tilknytning til arbeidslivet. Denne indeksen har tydelig variasjon mellom utdanningstyper. Figuren viser at utdanninger som vanligvis blir karakterisert som profesjonsrettede, har de høyeste verdiene (3,6–3,8), mens disiplinfag har de laveste (2,2–2,5).

Dette kan blant annet sees i sammenheng med at profesjonsutdanninger i større grad inkluderer praksis som en del av studiet (NOKUT 2019), noe som medfører at studentene opplever en mer direkte tilknytning til arbeidslivet. For mange disiplinfag er det ikke en spesifikk jobb eller næring utdanningen er rettet mot, og de utvikler bredere og mindre spesifikke typer kompetanse. Det er da mer krevende å integrere arbeidslivskomponenter i utdanningen fordi det i en viss grad går på bekostning av bredde og generiske ferdigheter i disiplinene.