Studiebarometeret 2025

Det fysiske læringsmiljøet kan ha betydning for studentenes læring og trivsel. For å finne ut mer om hvordan studentene opplever det fysiske læringsmiljøet og infrastrukturen på studiestedet sitt, har vi bedt dem om å vurdere hvor tilfredse de er med tre forhold^[11], se Figur 9‑1.

I det store og hele er studentene tilfredse med det fysiske læringsmiljøet og infrastrukturen. Flest, 77 prosent, er tilfredse med biblioteket og bibliotekstjenestene, men her er det samtidig 10 prosent som svarte «Vet ikke/ikke relevant». 67 prosent er tilfredse med IKT-tjenestene, og her er andelen som svarer «Vet ikke/ikke relevant», på 11 prosent. 60 prosent er tilfredse med lokalene for undervisning og øvrig studiearbeid.

Det er også studenter som ikke er tilfredse med det fysiske læringsmiljøet. Andelene som ikke er tilfredse, varierer fra 7 til 16 prosent, og det er lokalene flest studenter ikke er tilfredse med.

Tabell 9-1 viser gjennomsnittsskårer for de tre spørsmålene og indeksverdien for fysisk læringsmiljø. Siden indeksen i tabellen er beregnet fra tre, og ikke fire, spørsmål, vil indeksverdiene for tidligere år kunne avvike fra det som er presentert i tidligere rapporter^[12].

Vurderingen av lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid har bedret seg fra 3,5 i perioden 2013–2019 til 3,7 i 2025. Den gjennomsnittlige vurderingen av bibliotek og bibliotekstjenester har ligget stabilt høyt i hele perioden. Vurderingen av IKT-tjenester har ligget relativt stabilt på 3,8. Også indeksen for fysisk læringsmiljø og infrastruktur har holdt seg stabil på rundt 3,8 i hele perioden.

Figur 9‑2 viser de fem utdanningstypene som har de høyeste og laveste verdiene på indeksen for fysisk læringsmiljø i 2025. Den gjennomsnittlige vurderingen av det fysiske læringsmiljøet varierer fra 3,6 til 4,2 mellom utdanningstypene. Det er noe mindre forskjeller mellom utdanningstypene når det kommer til vurderingen av det fysiske læringsmiljøet i forhold til de fleste andre forholdene studentene har vurdert i rapporten.

Studentene innenfor matematikk og statistikk har høyest verdi på indeksen, med 4,2, tett fulgt av de som studerer religion, ernæring, naturvitenskapelig fag og språk. Den laveste gjennomsnittsverdien har utdanningstypen odontologi. Flere av utdanningene med lave verdier forutsetter bruk av høyt spesialisert utstyr og infrastruktur i undervisningen. For mange av utdanningstypene med høyest skår, derimot, foregår læringsaktivitetene i relativt standardiserte eller fleksible læringsomgivelser, noe som kan bidra til at studentene er mer tilbøyelige til å oppleve fasilitetene som gode eller tilstrekkelige.

Lokaler, bibliotek og IKT-tjenester er fasiliteter som ofte deles av studenter ved en utdanningsinstitusjon. I Figur 9‑3 viser vi derfor indeksverdien for fysisk læringsmiljø og infrastruktur blant studenter på ulike utdanningsinstitusjoner. Det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, med verdier som varierer fra 3,0 til 4,2.

Kunsthøgskolen i Oslo og MF vitenskapelige høyskole har de høyeste indeksverdiene, med 4,2. Like bak følger Norges idrettshøyskole og Lovisenberg diakonale høgskole. Lavest skårer studentene ved Høyskolen for yrkesfag. Men også Høgskolen i Molde, vitenskapelig høyskole i logistikk skårer lavt.

De fleste institusjonene på topp eller bunn i Figur 9‑3 er små, spesialiserte institusjoner med kun én campus. Blant de store flercampusinstitusjonene er det til dels betydelige forskjeller internt mellom de ulike studiestedene. For eksempel varierer indeksverdiene for fysisk læringsmiljø ved campusene til Nord Universitet mellom 4,1 og 3,0. Høyest skår blant campusene med over femti respondenter får Handelshøyskolen BI Oslo, med 4,2. Vedlegg 4 viser indeksverdier per campus.