Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

Ansvarlighet i internasjonalt kunnskapssamarbeid betyr å ivareta akademiske verdier og nasjonale interesser i internasjonalt samarbeid innenfor forskning, høyere utdanning og innovasjon.

«Akademiske verdier» refererer blant annet til akademisk frihet og forskningsetikk. «Nasjonale interesser» referer til å etterleve internasjonale avtaler og norsk lovverk, og til nasjonal sikkerhet.

Er du interessert i bakgrunnen for retningslinjene? Se egen side om prosessen bak utarbeidelsen og hvordan arbeidet med retningslinjene har vært organisert.

Det er av stor nasjonal interesse at våre kunnskapsmiljøer opprettholder og styrker internasjonalt kunnskapssamarbeid. Samtidig er det en økende oppmerksomhet rundt utfordringer i slikt samarbeid. De nasjonale risiko- og trusselvurderingene har i flere år pekt på norsk kunnskapssektor som et mål for utenlandsk etterretning og påvirkning. Den geopolitiske utviklingen tvinger frem et behov for større aktsomhet og grundigere risikovurderinger i internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Formålet med nettsiden er å gjøre institusjoner og fagmiljøer bedre rustet for ansvarlig internasjonalt samarbeid. På nettsiden samler vi ressurser som fagmiljøer og institusjoner/administrasjon kan bruke for å styrke planleggingen og underveisevalueringer av internasjonalt samarbeid. Slik kan fagmiljøer og kunnskapsinstitusjoner bedre sikre og gjennomføre samarbeid, vite når samarbeid ikke bør inngås, og når og hvordan samarbeid bør avsluttes.

Målgruppen for disse retningslinjene er universiteter, høyskoler, samt instituttsektoren og andre institusjoner med internasjonalt samarbeid om forskning, innovasjon og høyere utdanning.

Mange av anbefalingene er relevante også for helseforetakene og norske bedrifter, spesielt ressursene knyttet til eksportkontroll, partnerskap på forskningsfeltet og avtaler om utdannings- og forskningssamarbeid.

I retningslinjene har vi utviklet forslag til vurderinger og framgangsmåter for to ulike brukergrupper: institusjonsledelse/administrasjon og fagmiljøer.

Akademisk frihet. Begrepet akademisk frihet kan defineres litt ulikt, men kjernen er frihet i utforming og utøvelse av forskning, undervisning og formidling, innenfor rammene av anerkjente etiske, pedagogiske og vitenskapelige standarder.

Den akademiske friheten har en institusjonell og en individuell side. Den institusjonelle siden gjelder universiteters og høyskolers institusjonelle autonomi og selvbestemmelsesrett vis-a-vis eiere og finansieringskilder. Den individuelle siden gjelder den enkelte vitenskapelig ansattes rett til fritt å utøve eget faglige virke innenfor lovlige og institusjonelle rammer.

Både på institusjons- og individnivå vil det være et skille mellom frihet som formell rett og reelt handlingsrom. Lover, regler og tilgang på ressurser vil kunne begrense mulighetene til fritt å velge problemstillinger og metode.

Cyberangrep referer til forsøk på å få tilgang og kontroll over digital infrastruktur i en organisasjon.

Due diligence er en analyse av en organisasjon for å forberede en transaksjon eller et samarbeid. I forbindelse med forsknings- og utdanningssamarbeid innebærer «due diligence» en undersøkelse av partnerens tidligere aktiviteter, sektoren den opererer i, en kommersiell og etisk vurdering med hensyn til intensjonell ledelse, og det juridiske og lovmessige rammeverk som partneren forholder seg til.

Flerbruksvarer (Dual-use items) referer til varer som opprinnelig er utviklet for sivile formål, men som har viktige militære anvendelser. I forbindelse med kunnskap referer flerbruk til forskning som kan forventes å generere kunnskap eller teknologi med et potensial til å bli utnyttet til skadelige formål og som truer folkehelse eller nasjonal sikkerhet, selv om forskningen har en annen hensikt.

Forebyggende sikkerhet benyttes i sikkerhetsloven og omfatter både tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og tiltak som reduserer virkningene ved en slik hendelse.

Forebyggende sikkerhetsarbeid er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet og følger av slik virksomhet.

Forskningsfrihet innebærer retten til å fritt utforme forskningsspørsmål, velge og utvikle teorier, samle empirisk materiale, utforme og bruke akademiske forskningsmetoder, til å rette kritisk søkelys mot aksepterte sannheter og frembringe nye ideer. Det omfatter retten til å dele og publisere forskningsresultater åpent, også gjennom opplæring og undervisning. Forskerne har rett til å uttrykke sine meninger uten at dette får negative følger for deres arbeid og karrierer, eller at de blir utsatt for sensur eller diskriminering ved institusjonen de arbeider i. Det inkluderer friheten til å forme fagforeninger, akademiske organisasjoner og vitenskapelige møteplasser.

Forskningsetikk omfatter normer, prinsipper, verdier og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. I Norge forstås begrepet forskningsetikk bredt, slik det blant annet er definert gjennom nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det vil si at forskningsetikken inkluderer normer for å sikre kvalitet og pålitelighet; normer som regulerer forskersamfunnet; normer som angår relasjonen mellom forsker og individer og grupper som inngår i, eller berøres av forskningen; og normer som gjelder forskningens bruk og konsekvenser i samfunnet og for miljøet.

Forskningsintegritet defineres i kraft av hovedprinsippene pålitelighet, ærlighet, respekt og ansvarlighet. Forskningsintegritet innebærer at disse prinsippene tas i bruk i alle ledd av forskningsprosessen.

Hybride/sammensatte trusler I Meld. St. 9 (2022-2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig, beskrives sammensatte trusler som «en betegnelse på strategier for konkurranse og konfrontasjon under terskelen for direkte væpnet konflikt, som kan kombinere diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske, finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler for å nå strategiske målsettinger. Sammensatte trusler kan forekomme i sikkerhetspolitiske gråsoner, der formålet er å skape splid og destabilisering. Virkemiddelbruken kan være bredt distribuert og kombinere åpne, fordekte og skjulte metoder. Virkemiddelbruken kan være rettet mot konkrete aktiviteter eller situasjoner, eller være innrettet mer langsiktig for å skape tvil, undergrave tillit og ved dette svekke våre demokratiske verdier. Sammensatte trusler er i sin natur komplekse og utfordrer tidlig varsling, omforent situasjonsforståelse samt effektiv og samordnet håndtering».

Interessekonflikter og forpliktelseskonflikter. Interessekonflikter er et sett av omstendigheter som skaper en risiko for at profesjonelle vurderinger eller handlinger kan bli påvirket av andre interesser. Forpliktelseskonflikter er situasjoner der et individ tar på seg for stor arbeidsbyrde, eller konflikterende oppgaver, fra ulike oppdragsgivere. Begge deler kan ha betydning for habilitet.

Kunnskapssikkerhet referer til å forhindre uønsket overføring av sensitiv kunnskap og teknologi med negative følger for nasjonal sikkerhet og innovasjonsevne. Begrepet dekker aktiviteter rettet mot å påvirke og forstyrre aktiviteter på vegne av utenlandske statlige aktører innenfor høyere utdanning og forskning. Slike aktiviteter kan føre til sensur og svekke akademisk frihet. Kunnskapssikkerhet dekker også etiske problemstillinger knyttet til samarbeid med land der grunnleggende rettigheter ikke respekteres.

Land av bekymring referer til land som pekes ut i de årlige nasjonale risiko- og trusselvurderingene til E- tjenesten, PST og NSM som høyrisikoland.

Nasjonal sikkerhet er statssikkerhet og en avgrenset del av samfunnssikkerhetsområdet, som er av vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonale sikkerhetsinteresser er landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til; (a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet, (b) forsvar, sikkerhet og beredskap, (c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, (d) økonomisk stabilitet og handlefrihet, og (e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.

Risiko kan sees som en kombinasjon av verdier som virksomheten skal beskytte, det eksterne trusselbilde og virksomhetens sårbarheter. En risikovurdering gjøres på grunnlag av en verdivurdering, en trusselvurdering og en sårbarhetsvurdering.

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger.

Statssikkerhet er ivaretagelse av statens eksistens, suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Statssikkerhet har tradisjonelt vært knyttet til forsvaret av territoriet mot væpnede angrep, men den kan også utfordres ved påvirkning med ulike former for pressmidler mot norske myndigheter og samfunnsaktører.

Sårbarhetsvurdering beskriver hvor sårbare verdiene er i lys av identifiserte trusler og danner grunnlag for forebyggende og konsekvensreduserende mottiltak.

Trussel er en ekstern aktør eller et eksternt forhold som kan påvirke egen virksomhet og virksomhetens verdier på en negativ måte gjennom å utnytte virksomhetens interne sårbarheter.

Utenlandsk innblanding er handlinger utført av, eller på vegne av, en utenlandsk aktør, som er påtvunget, skjult, villedende eller korrumperende og som står i motsetning til nasjonal suverenitet, verdier og interesser. Dette inkluderer f.eks. forskere som skjuler militære forbindelser eller forbindelser med utenlandske stater eller selskap og cyberangrep.

Utenlandsk påvirkning forgår på en åpen og transparent måte. Alle land påvirker andre land gjennom ulike metoder, f.eks. gjennom kulturutveksling eller kulturelle arrangement eller språkkurs i utlandet.

Verdier brukes til å, på den ene siden, referere til normer og prinsipper, som akademisk frihet. På den andre siden brukes begrepet «verdier» i sammenheng med verdivurdering og risikoanalyse. Her referer verdier til alt som er beskyttelsesverdig og kan trues, f.eks. liv og helse, informasjon, materielle verdier og omdømme. f.eks.

Verdivurdering er en analyse for å identifisere hvilken informasjon, hvilke objekter og andre verdier (f.eks. liv og helse, omdømme o.a.) som er så viktige at de må skjermes eller beskyttes. Verdivurdering danner utgangspunkt for identifisering av trusler som er relevante for virksomheten med hensyn til hvordan trusselaktører kan påvirke verdiene i virksomheten.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges direktorat for forebyggende nasjonal sikkerhet. Direktoratet gir råd knyttet til sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning, samt personellsikkerhet. NSM utarbeider en årlig risikovurdering og har et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige IKT angrep. NSM eier Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt justis- og beredskapsministeren. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. PST samler inn informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeider analyser og trusselvurderinger, samt gir råd.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E- tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, samt bidra med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. E-tjenesten bidrar ikke med råd direkte til enkeltinstitusjoner, men E-tjenestens trusselvurdering er viktig for norske myndigheters oppfatning av risiko.

Seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet (UD) forvalter og håndhever regelverket knyttet til eksportkontroll, og er den myndigheten som vedtar hvorvidt lisensplikt inntreffer. Seksjonen kan gi råd og veiledning om hvilke fagområder og aktiviteter som reguleres.

Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader om oppholdstillatelser mv. etter lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Søknadene skal vurderes opp mot forhold som berører grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn, jf. utlendingsloven kapittel 14 og forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) kapittel 19A.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgaver innen høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk. HK-dir kan kontaktes med spørsmål knyttet til utenlandske vitnemål og internasjonalt utdanningssamarbeid. Direktoratet har ansvar for løpende styring og oppfølging av sikkerheten i sektoren i samråd med Kunnskapsdepartementet. Direktoratet forvalter KDs Policy for informasjonssikkerhet og personvern og Rammeverk for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i UH-sektoren. Direktoratet kan kontaktes med spørsmål innenfor de tre sikkerhetsdomenene informasjonssikkerhet og personvern, nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Forskningsrådet: Norges forskningsråd er et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ underlagt Kunnskapsdepartementet, men med eget styre. Forskningsrådet har ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov for forskning, ved å fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon. På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet (per 2021) 11,9 milliarder kroner årlig, fra 15 departementer, i forskning. Forskningsrådet forvalter en rekke nasjonale strategier, planer og policies, som:

• Forskningsrådets policy for åpen forskning
• Forskningsrådets policy for åpen tilgang til forskningsdata.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er det viktigste nasjonale fagorganet for forskningsetikk. FEK skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. FEK er et forvaltingsorgan for forskningsetiske spørsmål på alle fagområder, tilknyttet Kunnskapsdepartementet. Komiteene og utvalgene er faglig uavhengige, jf forskningsetikkloven § 3. De gir råd og veiledning i etiske spørsmål med utgangspunkt i sine retningslinjer og veiledere. FEK skal bistå institusjonene i deres arbeid med forskningsetikk.

Innovasjon Norge er et statlig norsk særlovselskap, med formål å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge gir råd om oppstart, vekstrategier og eksport, og tilbyr tjenester innen finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk og profilering.

Sikt er kunnskapssektorens leverandør av digital infrastruktur i kunnskapssektoren. Sikt har ansvar for å forvalte, utvikle og anskaffe digitale tjenester, tilby en digital grunnmur for kunnskapssektoren, gi råd om personvern og informasjonssikkerhet, arkivere og formidle data til forskning, samt tilby digitale verktøy for undervisning og utdanningsadministrasjon.

Datatilsynet sin oppgave er å føre kontroll med personvernregelverket og medvirke til at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem.

Beredskapsrådet for kunnskapssektoren: Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet) som et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskapsrådet bidrar til deling av beste praksis og har utviklet veiledere på sikkerhet og beredskap forkunnskapssektoren.

Patentstyret er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Patentstyret forvalter kunnskap om immaterielle rettigheter og verdier, slik at bedrifter og institusjoner kan sikre sine investeringer, konkurranseposisjoner og skape økonomisk vekst i det norskesamfunnet

Eksfin (Eksportfinansiering Norge) er en statlig forvaltningsbedrift under Nærings- og fiskeridepartementet. Eksfin skal gjøre norske eksportnæringer finansielt konkurransedyktige i utlandet. Eksfin kan stille statlige lån og garantier som fremmer konkrete salgskontrakter, eksportfremmende investeringer i Norge, eller andre typer transaksjoner som bidrar til norsk verdiskaping og sysselsetting.