Vurdering av informasjonsoppgaver og -tjenester om godkjenning av utenlandsk utdanning

Direktoratet har flere konkrete informasjonsoppgaver som er knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning. I denne sammenheng er de konkrete informasjonsoppgavene definert til å innbefatte nettsidene Utdanning fra utlandet på hkdir.no, førstelinjetjenesten på epost og telefon, råd og turbotjenester, digital veiledning, webinarer, søkeportalen, foredrag og presentasjoner og kompetansepakker på imdi.no. I tillegg formidler direktoratet informasjon til søkere og andre i tilknytning til flere tjenester og prosesser, for eksempel i forbindelse med søknadsbehandling og i vedtaksbrev. Nedenfor beskrives informasjonsoppgavene som HK-dir utfører knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning.

Nettsiden «Utdanning fra utlandet» på hkdir.no

Nettsiden om godkjenning av utenlandsk utdanning på hkdir.no inneholder informasjon om de ulike godkjenningsordningene og informasjon om søknadsprosessene, i tillegg til lister og databaser som er relevante for vurdering av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner. Siden står for cirka 15 prosent av all trafikk på HK-dirs nettsider. Målgruppen for nettsiden er både de som ønsker å få godkjent utenlandsk utdanning og de som veileder eller skal ansette noen med utenlandsk utdanning. Informasjonen på disse sidene har derfor sluttbrukere som målgruppe.

HK-dir har imidlertid et bredt mandat som spenner over mange andre typer målgrupper. Hovedmålgruppen for hkdir.no er ikke sluttbruker, men veiledere, lærere og andre som jobber med utdanning, læring og karrierveiledning tilgjengelig for unge og voksne. Nettsidene er utformet med tanke på disse målgruppene, og ikke med tanke på sluttbruker. Dette fører til en uoverensstemmelse mellom hovedmålgruppen til hkdir.no og sluttbrukermålgruppen til godkjenningsordningene. At innholdet rettet mot sluttbruker er plassert på disse sidene er et bevisst, midlertidig valg som ble gjort da oppgaven ble flyttet fra NOKUT til HK-dir i påvente av en permanent løsning.

Førstelinjen

Medarbeidere i førstelinjen til HK-dirs godkjenningsordninger kommuniserer med søkerne primært per e-post, men er også tilgjengelige på telefon to ganger i uken. Mye av kommunikasjonen består i å henvise til informasjon som allerede er tilgjengelig på nettsidene, eller ved å hente standardsvar fra et bibliotek med forhåndsskrevne tekster. Statistikk på antall type henvendelser i e-post viser at 46 prosent av alle henvendelser gjelder informasjon som allerede finnes på nettsiden. I standardsvarene henviser førstelinjen tilbake til nettsidene, med veiledning om hvordan man bruker sidene. Førstelinjen er aktivt med i å utforme og forbedre nettsidene og annet informasjonsmateriell. I tillegg tilbyr førstelinjen digital veiledning og har ansvar for produksjonen av webinarer om godkjenning av utenlandsk utdanning.

Tjenesten har også en andrelinje der søkerne kan få konkret informasjon om sin sak. Dette skjer ved at søkeren stiller spørsmål til saksbehandler direkte gjennom søkerportalen. Søkerportalen er HK-dirs plattform for å sende inn søknad om godkjenning, dialog i løpet av saksbehandlingsprosessen og formidling av vedtak. Dette regnes som en sikker kanal i motsetning til e-post og telefon. Utfordringen er at søkeren først får svar når de har blitt tildelt en saksbehandler, noe som kan ta tid da sakene plukkes fra en til tider lang kø.

Det pågår en prosess med å fusjonere førstelinjetjenestene for godkjenningsordningene og Samordna opptak. Som et første steg er det opprettet felles mottak av post og tilgangsgrupper i arkiv. Dette muliggjør gjenbruk av søkerdokumentasjon på tvers av avdelingene. I tillegg er åpningstider på telefon samkjørt, med ett felles telefonnummer, slik at det er enklere å sette over innringeren til den rette avdelingen. Innføring av kontaktskjema (veiledningsskjema) i 2024 har ført til en nedgang i e-posthenvendelser fra cirka 250 til 90 per uke, og førstelinjen arbeider videre med å utforske mulighetene som åpner seg ved å ta i bruk KI-chatbot i besvarelsen av henvendelser fra brukerne.

Råd- og turbotjenester for utenlandsk høyere utdanning

HK-dir tilbyr to typer vurderinger av utenlandsk høyere utdanning med kort svartid (turbotjenester). Den ene er rettet mot arbeidsgivere, som av ulike grunner trenger å vite mer om ansattes eller jobbsøkeres utenlandske høyere utdanning. Det kan for eksempel være i forbindelse med ansettelser eller ved lønnsplassering. Den andre er rettet mot universiteter og høyskoler, som har behov for veiledning knyttet til vurdering av søkeres utenlandske høyere utdanning i forbindelse med ph.d.-opptak. HK-dir gir i begge tilfeller en rådgivende uttalelse innen fem virkedager om hvordan direktoratet ville ha vurdert en gitt utdanning, basert på innsendte, anonymiserte dokumenter, uten at det fattes et individuelt vedtak. I tillegg gir direktoratet råd om utenlandsk utdanning til norske universiteter og høyskoler, Lånekassen, arbeidsgivere og nasjonale godkjennings- og autorisasjonsmyndigheter gjennom en rådsportal. I 2023 mottok HK-dir 185 forespørsler om turbovurdering og 40 rådshenvendelser.

Digital veiledning og webinarer

I 2020 ble muligheten for å møte opp i lokalene for veiledning avviklet som følge av pandemien og erstattet av en digital veiledningstjeneste med samme formål om å veilede søkere om godkjenningsordningene. I 2020–2023 var det særlig to målgrupper som brukte denne tjenesten: søkere og ansatte i integreringsapparatet. Tjenesten ble derfor i 2023 utviklet til å tilby ulike digitale veiledningstilbud til disse to målgruppene. Her kan deltakerne stille åpne spørsmål mens en godkjenningsekspert fra HK-dir blir intervjuet.

Omtrent én gang i måneden tilbyr HK-dir også et webinar om ulike temaer om godkjenning som retter seg mot ulike målgrupper. I 2023 var det totalt 1505 deltakere på 20 webinarer. Dette omfatter enkelte faste webinarer som er skreddersydd for søkere («hvordan søker jeg om godkjenning») og UH-sektor («landwebinar»), mens de aller fleste webinarene er rettet mot utdanningssektoren, integreringsapparatet, andre godkjenningsmyndigheter, arbeidsgivere og andre myndigheter. Opptak av webinarene er tilgjengelig på youtube-kanalen til godkjenning av utenlandsk utdanning.^[6]

Foredrag og presentasjoner

Fra tid til annen får HK-dir forespørsel fra ulike aktører om å holde foredrag eller presentasjoner om godkjenning av utenlandsk utdanning. En stor del av forespørslene kommer fra integreringsapparatet som ønsker foredrag for enten potensielle søkere eller for saksbehandlere og veiledere som trenger faglig påfyll. HK-dir deltar både fysisk og digitalt på ulike typer konferanser, kursopplegg, jobb- og utdanningsmesser og fagdager.

Kompetansepakker på IMDi.no

I 2023 fikk IMDi et oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å styrke kunnskapen om ulike godkjenningsordninger av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner. Målgruppen skulle være aktører som arbeider med arbeidsmarkedsintegrering av flyktninger og innvandrere. I samarbeid med HK-dir ble det utarbeidet en kompetansepakke, som fra 1. juli 2023 er tilgjengelig på IMDis nettside knyttet til fagressursen for introduksjonsprogrammet.^[7] Kompetansepakken består av fem moduler med ulike temaer, inkludert informasjonsskriv og refleksjonsspørsmål.

Søkerportalen

Søknad om godkjenning fra HK-dir skjer via en digital søkerportal som også inneholder informasjon om det å søke godkjenning. Noe av informasjonen er statisk og ment som støtte til den som utfyller søknadsskjema, mens noe er dynamisk og lenker videre til relevant informasjon på nettsidene til HK-dir, som for eksempel dokumentasjonskrav og automatisk godkjenning. Portalen fungerer også som en informasjonskanal mellom saksbehandler og søker, hvor de kan gjøre nødvendige avklaringer om dokumentasjon og søker kan be om utsatt frist for å sende inn manglende dokumenter og lignende. Det er også mulig å kommunisere i søkerportalen i tre uker etter vedtaket er sendt, slik at søker kan stille spørsmål om vedtaket og få nødvendige avklaringer før en eventuell klage.

Vedtak og informasjonsskriv

I vedtakene om godkjenning av utenlandsk utdanning fra HK-dir blir det lagt ved informasjonsskriv på norsk og engelsk som gir nærmere informasjon om vedtaket, hva som danner grunnlag for beslutningen, hvordan man kan klage og hva vedtaket kan brukes til. I vedtakene om yrkesgodkjenning av lærer- og barnehagelærer legges det ikke ved et slikt informasjonsskriv, men det henvises til mer informasjon på nettsidene. Unntaket er i vedtak om utligningstiltak, der det inkluderes et vedlegg med informasjon og oppmeldingsskjema.

Andre tjenester i HK-dir som informerer om godkjenning

I tillegg til informasjonstjenestene om godkjenningsordningene, informerer HK-dir om godkjenning av utenlandsk utdanning gjennom tjenester der hovedformålet ikke er godkjenning. Dette gjelder først og fremst:

• utdanning.no
• karriereveiledning.no
• studyinnorway.no
• samordnaopptak.no
• veilederforum.no

utdanning.no henvender seg til unge og voksne som ønsker informasjon om utdannings- og jobbmuligheter. Her finnes blant annet artikler med informasjon om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, om godkjenning av utenlandsk videregående utdanning og om kompletterende utdanning med lenker til Helsedirektoratet for informasjon om autorisasjon. Via utdanning.no kommer også en del henvendelser med spørsmål om godkjenning som henvises til godkjenningsordningene for videre hjelp.

karriereveiledning.no tilbyr veiledning gjennom chat og telefon, ulike digitale verktøy, kurs og webinarer. Tjenesten har hele landets befolkning som målgruppe, med over halvparten av brukerne under 25 år, mens 30 prosent er i alderen 25-40 år. Tjenesten veileder om ulike temaer knyttet til utdanning, arbeid og karriere, som blant annet valg av utdanning, jobbsøking, etter- og videreutdanning og utdanning i utlandet. Tjenesten mottar henvendelser fra norske studenter og personer fra andre land som ønsker godkjenning av utenlandsk utdanning. Karriereveilederne henter informasjon fra nettet og tilpasser veiledningen til den enkeltes behov og mål. Karriereveilederne henviser ofte videre til informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning på hkdir.no.

studyinnorway.no henvender seg på engelsk til potensielle utenlandske søkere til norsk høyere utdanning, både de som ønsker å ta en hel grad og de som ønsker å dra på kortere utvekslingsopphold til Norge. Nettstedet lenker til informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning på hkdir.no fra siden med informasjon om opptakskrav til bachelor- og masterprogrammer, men inneholder ikke informasjon om godkjenning utover dette.

samordnaopptak.no henvender seg til de som skal søke opptak til grunnutdanninger ved universiteter, høgskoler og fagskoler gjennom Samordna opptak, samt brukere som veileder potensielle søkere. På siden om Utdanning fra utlandet ligger generell informasjon om hva som kreves for å søke opptak og spesifikk informasjon for cirka 150 land som beskriver i detalj hvilke krav man må oppfylle for opptak gjennom Samordna opptak (GSU-lista). Det er også egne sider for rådgivere som skal veilede personer med utenlandsk utdanning som skal søke på studier gjennom Samordna opptak. Utenlandske søkere som ikke oppfyller opptakskravene, får et mangelbrev som sendes ut i forbindelse med søknadsbehandling i perioden februar til juni. Søkerne kan også be om en detaljert begrunnelse på e-post etter opptaket. I opptaksperioden blir fremtidige søkere henvist til nettsidene, og eventuelt bedt om å ta kontakt igjen etter at opptaket er over. I perioden september til februar gir saksbehandlerne veiledning på e-post i de tilfellene der informasjonen ikke er å finne på nettsidene. Førstelinjen svarer på generelle spørsmål gjennom hele året basert på informasjon som ligger tilgjengelig på nettsidene.

veilederforum.no tilgjengeliggjør fagstoff, forskning og informasjon for de som veileder om utdanning, jobb og karriere i ulike sektorer, som skolen, Nav, universiteter og høyskoler, offentlige karrieresentre, flyktningetjeneste, oppfølgingstjeneste, arbeids- og inkluderingsbedrifter m.m. Nettstedet har flere artikler der godkjenning av utenlandsk utdanning tematiseres, og der det lenkes videre til informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning på hkdir.no. I tillegg informerer veilederforum.no om arrangementer og verktøy knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning som kan være av interesse for veiledere.

I tillegg til at det er et potensial for samordning av informasjonstjenestene om godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning mellom de ulike tjenestene internt i HK-dir, kan det være et stort samordningspotensiale mot eksterne aktører og tjenester utenfor HK-dir, som utforskes videre i behovskartleggingen i kapittel 4.

Relevante aktører på godkjenningsfeltet utenfor HK-dir kan deles inn i syv kategorier:

1. Godkjenningsmyndigheter for lovregulerte yrker
2. Universiteter og høyskoler
3. Fagskoler
4. Fylkeskommuner
5. Integreringsapparatet, inkludert kommuner, Nav-kontor og fylkeskommunale karrieresentre
6. Arbeidsgivere og bransjeforeninger
7. Andre aktører

Nedenfor følger korte beskrivelser av disse aktørene og/eller tjenestene basert på åpent tilgjengelig kilder og kjennskap fra nettverk og innspillmøter. I den grad det er kjent, beskrives også hvordan aktørene informerer om godkjenning av utenlandsk utdanning.

Godkjenningsmyndigheter for lovregulerte yrker

Med lovregulerte yrker menes yrker der det er lov- og forskriftsfestede krav om bestemte yrkeskvalifikasjoner og krav til godkjenning av ansvarlig myndighet før utøvelse av yrket kan finne sted. Det finnes i dag over 180 lovregulerte yrker i Norge som omfattes av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og det finnes 18 godkjenningsmyndigheter, som er underlagt ulike departementer. I tillegg finnes det yrker som er omfattet av andre direktiver, slik som yrker innen sjøfart, politi, luftfart, toll og forsvaret. Enkelte av godkjenningsmyndighetene mottar flere tusen søknader i året (for eksempel Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet), mens andre har få søknader i året (for eksempel Miljødirektoratet).

Alle EU/EØS-land har en ansvarlig myndighet som er såkalt assistansesenter for yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I Norge ligger dette ansvaret hos HK-dir. Assistansesenteret veileder yrkesutøvere om innholdet i direktivet og om lovregulerte yrker, og samarbeider med assistansesentre i andre EØS-land. Assistansesenteret har også ansvar for samordning av informasjon som blir gitt om lovregulerte yrker i Norge og er forpliktet til å samle informasjon om lovregulerte yrker på altinn.no, som er det norske kontaktpunktet for tjenestedirektivet. Dessuten gir HK-dir gjennom nettsider og øvrige informasjonskanaler informasjon om hvilke yrker som er lovregulerte og hva som er rett godkjenningsmyndighet for ulike yrker.

Informasjon om yrkesgodkjenning

I tillegg til informasjonen på hkdir.no og på Altinn har mange av godkjenningsmyndighetene utfyllende informasjon om godkjenning på sine egne nettsider, ofte både på norsk og engelsk. De ulike godkjenningsmyndighetene har et selvstendig ansvar for å informere om sine ordninger og nettsidene er deres viktigste informasjonskanal ut mot brukere.

Flere godkjenningsmyndigheter har oppgradert og brukertilpasset informasjonen de siste årene. Dette gjelder særlig Helsedirektoratet som er den desidert største godkjenningsmyndigheten. På Helsedirektoratet sine nettsider gis informasjon avhengig av hvilket land søkere har utdanning fra og hvilken utdanning de søker om autorisasjon for. Det gis detaljert informasjon om dokumentasjonskrav og behandlingstid. Andre godkjenningsmyndigheter har lite eller ingen informasjon på nettsidene sine, og dette avhenger i stor grad av hvor mange søknader de mottar.

Det har de siste årene blitt lagt mer til rette for samhandling og samordning av informasjonsoppgavene til godkjenningsmyndighetene for lovregulerte yrker. Blant annet er det opprettet et digitalt samarbeidsrom (felles sharepoint) for informasjonsdeling, halvårige informasjonsmøter og saksbehandlerforum.

EU-forordningen om Single Digital Gateway (SDG) som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2022 skal skape én digital inngang for EU-borgere og EU-baserte virksomheter med utgangspunkt i den eksisterende Your Europe-portalen, og skal publisere informasjon om rettigheter og plikter for privatpersoner og virksomheter. Dette vil for eksempel gjelde for personer som skal bo eller jobbe i et annet EU-land, og skal gjøre det enklere for personer å benytte seg av rettigheter på tvers av landegrensene. Innføringen av SDG vil ha innvirkning på mange av HK-dirs ansvarsområder, inkludert informasjonsarbeidet om godkjenning og rollen til assistansesenteret.

Universiteter og høyskoler

Ved universiteter og høyskoler vurderes utenlandsk utdanning i forbindelse med søknader om opptak til master og ph.d., godkjenning av utenlandsk høyere utdanning som del av en students utdanning ved institusjonen og jevngodhetsvurdering av hele grader. Målgruppen er personer som har behov for godkjenning av hele eller deler av sin tidligere utdanning, enten i forbindelse med søknad om opptak, fritak eller for å finne ut om en fullført grad ved et utenlandsk universitet eller høyskole er faglig jevngod med et studium ved den norske institusjonen, såkalt jevngodhetsvurdering.

Informasjon om godkjenning

På institusjonenes nettsider om opptak til mastergrader og ph.d. gis det informasjon om søknadsprosedyrer, opptakskrav og dokumentasjonskrav for søkere med utenlandsk utdanning. Det gis også informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning for studenter som ønsker å søke innpass eller søke om godkjenning av faglig jevngodhet av en grad fra utlandet.

Det er store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder hvilken informasjon som er tilgjengelig og hvilke tjenester som gis. Noen institusjoner informerer om at man kan søke om faglig godkjenning for å kunne vurdere om en utenlandsk grad er faglig jevngod med en grad som tilbys ved studiestedet, og at man kan søke om fritak for emner ved innpass. Andre informerer om at faglig godkjenning kun tilbys når man er registrert som student, mens andre ikke har noe informasjon om faglig godkjenning.

Institusjonene benytter seg av ulike verktøy for å tilegne seg nødvendig informasjon for sin saksbehandling, blant annet Samordna opptak sine eksterne nettsider og Samordna opptak sin innloggingsside for institusjoner, GSU-listen, HK-dirs landdatabase og turbovurdering, samt automatisk godkjenning, nettsider og databaser fra ENIC-NARIC-nettverket og GAUS-databasen.

Fagskoler

Målgruppen i denne sammenhengen er personer med utenlandsk utdanning som søker om opptak til fagskoler i Norge. Noen fagskoler har opptak gjennom Samordna opptak, mens andre administrerer opptaket selv. Det finnes informasjon på nettsidene til noen av fagskolene om hvordan de vurderer utenlandsk utdanning, mens andre ikke har spesifikk informasjon om dette.

I likhet med universitetene og høyskolene, benytter fagskolene seg av ulike verktøy for å innhente nødvendig informasjon til egen saksbehandling, særlig informasjon fra Samordna opptak, både eksterne nettsider og intern innloggingsside for institusjoner.

Fylkeskommunene

Fylkeskommunen gir informasjon og veiledning til personer med utenlandsk utdanning som ønsker å få vurdert om de tilfredsstiller kravene til norsk studiekompetanse og/eller som ønsker å fullføre videregående opplæring for voksne for å oppnå et fag- eller svennebrev eller studiekompetanse.

Ansvaret for disse informasjons- og veiledningsoppgavene kan være plassert i ulike enheter i ulike fylkeskommuner, men ligger som regel i utdanningsavdelingen. Ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning inn mot lærekontrakt, for eksempel for å bli praksiskandidat eller komme inn under ordningen fagbrev på jobb ligger som regel hos fagopplæringskontoret, mens ansvaret for inntak til og vurdering av voksne inn mot videregående yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer kan ligge hos voksenopplæringsenheten eller inntakskontoret. De fylkeskommunale karrieresentrene tilbyr også informasjon og veiledning til personer med utenlandsk utdanning. Karrieresentrene er også omtalt under beskrivelsen av integreringsapparatet i neste avsnitt.

Informasjon om godkjenning

Informasjonen som gis på de ulike fylkeskommunenes nettsider varierer i innhold og kvalitet. Det kan virke vanskelig for søkere å finne fram til den informasjonen de trenger, og informasjonen ligger ofte spredt på flere nettsteder. Hos noen fylkeskommuner er det egne innganger på nettet «for deg med utenlandsk utdanning», mens andre ikke har det. En fylkeskommune (Agder) har informasjon på engelsk under overskriften «Information for immigrants» som forklarer hvordan systemet fungerer og beskriver de ulike tjenestene.

Mange fylkeskommuner krever godkjenning av utenlandsk høyere utdanning eller godkjenning av fag/svennebrev fra HK-dir/NOKUT for å avklare hvilken rett brukere har til opplæring, og om de kvalifiserer for inntak. Noen krever også godkjenning av studiekompetanse fra Samordna opptak, noe det ikke er mulig å søke om, selv om Samordna opptak kan gi rådgivende uttalelser utenom søknadsperiodene. Det er ikke alltid klart hva som er bakgrunnen for at det etterspørres ulike typer godkjenning. Dette kan virke forvirrende for brukerne og kan føre til at de kontakter HK-dir for informasjon uten at de selv helt vet hva de trenger.

I sin saksbehandling bruker fylkeskommunene Samordna opptak og HK-dir sine nettsider, spesielt Samordna opptak sin landinformasjon, GSU-listen, landdatabasen og IMDIs kompetansepakke om godkjenning av utenlandsk utdanning. I innspillsmøtet med representanter fra fylkeskommunene kom det frem at fylkeskommunene ikke samarbeider seg imellom om informasjon og veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning, og det ble gitt tydelig uttrykk for et stort behov for bedre samordning av informasjon og mer samarbeid.

Integreringsapparatet

Integreringsapparatet gir informasjon og veiledning til personer med utenlandsk utdanning og/eller yrkeserfaring som ønsker seg jobb, utdanning eller et kvalifiseringsløp mot arbeidsmarkedet i Norge. Den største målgruppen er flyktninger, men apparatet kan også veilede andre innvandringsgrupper og i noen tilfeller nordmenn som har studert i utlandet.

Integreringsapparatet består av et stort mangfold av veiledere, saksbehandlere, rådgivere og andre ansatte i NAV, kommunale flyktningetjenester og kommunal voksenopplæring, fylkeskommunale karrieresentre og voksenopplæringen i fylkeskommunen, tiltaksbedrifter i arbeids- og inkluderingsbransjen, asylmottak og frivillige organisasjoner som benytter seg av informasjon om godkjenning på ulike måter:

• I noen tilfeller henviser NAV-veiledere brukere med utenlandsk utdanning til HK-dir for å søke om å få godkjent sin utdanning med formål om å komme inn på arbeidsmarkedet. Enten innhenter veilederne informasjon fra HK-dir selv og videreformidler dette eller så ber de brukerne selv ta kontakt med HK-dir. I noen tilfeller støtter veilederne brukerne under hele søknadsprosessen.
• Flyktningetjenestens programkoordinatorer og flyktningkonsulenter bruker informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning til å vurdere lengde og innholdet i introduksjonsprogram. I tillegg informer de om hvilke muligheter en godkjenning vil kunne gi på arbeidsmarkedet.
• Hos voksenopplæringen i kommune og fylkeskommune søker elever med utenlandsk utdanning informasjon og råd hos rådgivere, som informerer om godkjenning av utenlandsk utdanning. Avhengig av størrelse på skolen, henviser ofte rådgiverne elevene til HK-dir for informasjon. Unntaksvis følger de eleven tett i denne prosessen.
• Fylkeskommunene har også karrieresentre der karriereveiledere veileder veisøkere med utenlandske kvalifikasjoner om hvordan de kan bruke sin kompetanse i Norge.
• Alle asylmottak har ansvar for å gjennomføre obligatoriske informasjonsprogram for beboerne. Dette gjelder også informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning.
• Arbeids- og inkluderingsbedrifter er en samlebetegnelse for aktører som jobber med arbeidsinkludering også kjent som tiltaksbedrifter. Bedriftene tilbyr karriereveiledning, jobboppfølging, språkopplæring for å nevne noe. I disse arbeidstiltakene møter jobbveilederne jobbsøkere med utenlandsk utdanning, der en godkjenning kan være mulighet for å lette overgangen til arbeidsmarkedet eller et utdanningsløp.
• Frivillige organisasjoner har ansatte og frivillige som informer om godkjenning til deltakere det er aktuelt for.

Informasjon om godkjenning

Integreringsapparat er en sammensatt gruppe og har ulikt kunnskapsnivå om godkjenning av utenlandsk utdanning. Noen kommuner har veiledere eller rådgivere som kontakter HK-dir på telefon eller e-post for å få informasjon om godkjenning som de kan dele videre, mens andre bestiller digitale og fysiske foredrag og samler en gruppe elever eller deltakere til et digitalt eller fysisk informasjonsmøte om godkjenning. Andre instanser, som Karriere Oslo, har eget informasjonsmateriell om godkjenning av utenlandsk utdanning. I tillegg har det blitt laget en kompetansepakke om godkjenning, i samarbeid med IMDI, rettet mot denne målgruppen, og en egen side på hkdir.no som er for veiledere som veileder andre om godkjenning av utenlandsk utdanning.

Arbeidsgivere og bransjeforeninger

Også arbeidsgivere og bransjeforeninger informerer og veileder personer med utenlandsk utdanning og/eller yrkeskvalifikasjoner om hva som skal til for å kunne jobbe i Norge. Noen arbeidsgivere krever at ansatte eller jobbsøkere med utenlandsk utdanning eller yrkeskvalifikasjoner skal søke om å få dette godkjent. For å kunne utøve lovregulerte yrker er dette et lovpålagt krav, mens det for ikke-lovregulerte yrker ikke er obligatorisk.

I forbindelse med ansettelse trenger arbeidsgivere informasjon om den utenlandske utdanningen kan sidestilles med norsk utdanning, eller om en utenlandsk yrkeskvalifikasjon kan gi rett til å utøve et yrke i Norge. Førstnevnte kan for eksempel omhandle fastsetting av lønns- og stillingskategori, og sistnevnte omhandler det å jobbe i en fast stilling i et lovregulert yrke. Arbeidsgivere etterspør godkjenning av utenlandsk utdanning i rekrutteringsprosesser som stillingsannonser eller gjennom rekrutteringsbyråer.

Informasjon om godkjenning

Godkjenningsordningene er i hovedsak til for at arbeidsgivere lettere skal forstå utenlandsk utdanning i forbindelse med ansettelser. Etter enkeltindivider er dermed arbeidsgivere den viktigste målgruppen for vedtak om godkjenning. Per i dag er det imidlertid lite informasjon rettet spesielt mot denne målgruppen, og det kan være vanskelig for arbeidsgivere å få nødvendig informasjon.

HK-dir tilbyr tjenester som kan hjelpe arbeidsgivere med å vurdere utenlandsk høyere utdanning, men det er uklart i hvilken grad disse tjenestene er godt nok kjent blant arbeidsgivere. Dette gjelder særlig turbovurdering, der arbeidsgivere kan få svar innen fem virkedager på hva en gitt høyere utdanning fra utlandet kan sammenlignes med i Norge. Det finnes også automatisk godkjenning for en rekke land, som er standardisert informasjon som viser hvordan enkelte grader fra utvalgte land normalt vurderes av HK-dir.

En gjennomgang av stillingsannonser^[8] viser at mange arbeidsgivere stiller krav om godkjenning fra HK-dir, men gjennomgangen viser også at en del arbeidsgivere har manglende kunnskap om godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner, noe som kan resultere i feilinformasjon og dårlig veiledning av ansatte med utenlandsk kompetanse eller personer som søker jobb hos disse arbeidsgiverne.

Eksempler på misvisende informasjon i stillingsannonser omfatter:

• Krav om godkjenning fra HK-dir i stillingsutlysninger for lovregulerte yrker, hvor det er godkjenning eller autorisasjon fra godkjenningsmyndigheten for yrket som burde etterspørres. Det kan for eksempel være stillinger som sykepleier og helsefagarbeider, der det ikke står noe om at man må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet, men at man må ha godkjenning fra HK-dir.
• Krav om godkjenning av utdanning fra utlandet uten at det er stilt krav om høyere utdanning eller fagskole for stillingen. Hvis det kreves utdanning på videregående nivå og det samtidig står at utdanning fra utlandet må være godkjent, kan det skape forvirring, da det ikke nødvendigvis finnes godkjenningsordninger for dette. Et eksempel kan være at arbeidsgiver krever godkjenning av utdanning fra utlandet i en utlyst stilling som barne- og ungdomsarbeider eller renholdsoperatør. Dette finnes det p.t. ingen godkjenningsordning for, på samme måte som det heller ikke finnes en ordning for godkjenning av utenlandsk studieforberedende opplæring.
• Krav om godkjenning fra NOKUT/HK-dir dersom søkeren har tatt hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. For personer med deler av utdanningen fra utlandet, for eksempel i forbindelse med utveksling, er det ikke relevant eller mulig med godkjenning fra HK-dir.

Denne typen feilinformasjon gitt av arbeidsgivere tyder på at det er et stort potensial for å forbedre informasjon fra HK-dir rettet mot arbeidsgivere og for å samarbeide tettere med arbeidsgivere om å gi korrekt og relevant informasjon til personer med utenlandsk bakgrunn, ikke minst gjennom turbovurderinger.

Andre aktører

Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) ivaretar norske utenlandsstudenters interesser og informerer om studiemuligheter i utlandet. Gjennom et nasjonalt og offentlig støttet informasjonssenter for utdanning i utlandet informerer ANSA blant annet om generell godkjenning og godkjenning for lovregulerte yrker – særlig helsefaglig autorisasjon – og jobber for at utenlandsstudenter skal være sikret godkjenning eller autorisasjon etter endte utenlandsstudier. ANSA er opptatt av anerkjennelsen og verdien av studier i utlandet og ønsker at dette kommer mer på dagsorden. ANSA har tidligere benyttet seg mye av landdatabasen, men bruker den lite nå fordi den ikke er oppdatert. ANSA etterlyser en utbedring av denne og mener en database lik det svenske UHRs «bedömningstjänsten» eller lignende ville vært til stor hjelp.

Lånekassen møter først og fremst norske studenter som vil ta høyere utdanning i utlandet. Ifølge Lånekassen studerer cirka 17 000 norske gradsstudenter i utlandet hvert år og den mottar mange henvendelser fra norske studenter som lurer på om deres utenlandske utdanning kan godkjennes i Norge. Lånekassen veileder og gir informasjon om hva som skal til for å gå godkjenning. Mange sender en forespørsel om forhåndsvurdering av typen «vil jeg få støtte til denne aktuelle utdanningen». Lånekassen har fått opplæring av HK-dir om bruk av landdatabasene og håndterer stort sett henvendelser selv. For å kunne innvilge lån til utdanning i utlandet stiller ikke Lånekassen krav til faglig godkjenning, bare generell godkjenning, altså at en utenlandsk utdanning er på samme nivå som en norsk utdanning.

Gjennomgangen av HK-dir og andre aktørers informasjonstjenester om godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner har avdekket enkelte problemområder hvor det er potensiale for forbedring:

• HK-dirs nettsider har et bredt mandat og andre hovedmålgrupper enn individuelle brukere som skal søke om godkjenning, og er dermed ikke utformet for å henvende seg til denne gruppen. Samtidig gjelder en betydelig del av trafikken til hkdir.no godkjenningssidene.
• Dette kommer blant annet til uttrykk i at om lag halvparten av henvendelsen til førstelinjen gjelder informasjon som allerede finnes på nettsidene.
• Det er stor variasjon i mengden og type informasjon om godkjenning som er tilgjengelig på nettsidene til de ulike godkjenningsmyndighetene for lovregulerte yrker, UH-institusjonene og fagskolene.
• Det er varierende mengde og kvalitet i informasjon om godkjenning som gis av fylkeskommunene – informasjonen er ofte spredt utover ulike sider, og i enkelte tilfeller misvisende – og fylkeskommunene samarbeider i liten grad om informasjon og veiledning om godkjenning.
• Mange arbeidsgivere stiller krav HK-dir-godkjenning i stillingsutlysninger, men ordningene er fortsatt for lite kjent blant arbeidsgivere – ikke minst gjelder dette turbovurdering som har relativt få forespørsler sammenlignet med antall godkjenningssøknader (kun 2 prosent) – og manglende kunnskap om godkjenning fører ofte til misvisende eller feilaktig informasjon i stillingsutlysninger.