Forord - Sammendrag
- Summary
- 1. Innledning
- 2. Overordnet tilfredshet
- 3. Organisering av studieprogrammet
- 4. Undervisning
- 5. Sosialt og faglig læringsmiljø
- 6. Eksamen og vurdering
- 7. Eget engasjement
- 8. Tilknytning til arbeidslivet
- 9. Fysisk læringsmiljø og infrastruktur
- 10. Tilbakemelding og veiledning
- 11. Læringsutbytte
- 12. Praksis
- 13. Tidsbruk
- 14. Kunstig intelligens
- 15. Oppmøte ved lærested
- Tabelliste
- Referanser
Studiebarometeret 2025
Overordnede resultater fra Studiebarometeret for universiteter og høyskoler2. Overordnet tilfredshet
Overordnet tilfredshet blir kartlagt ved at studentene angir hvor enige de er i påstanden «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Årets resultater viser at det er en økning fra 2024 i andelen studenter som er tilfredse med studieprogrammet sitt. I Figur 2‑1 ser vi at 76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt. Andelen studenter som er tilfredse, har økt fra 73 prosent i 2024, og er nå på samme nivå som før nedgangen i tilfredshet under koronapandemien (2020–2022). Tilsvarende ser vi at andelen som ikke er tilfredse, har gått ned, fra 9 prosent i 2024 til 7 prosent i årets undersøkelse.
I en NIFU-rapport om de langsiktige konsekvensene av koronapandemien konkluderes det med at koronapandemien har satt spor, men at konsekvensene i høyere utdanning synes mindre enn på lavere utdanningsnivå. Kunnskapshull og psykososiale utfordringer i yngre årskull – framtidens studenter – kan derfor komme til å prege høyere utdanning i årene som kommer (Wiers-Jenssen mfl. 2026). Dette vil kunne påvirke studentenes tilfredshet og læringsutbytte.
Gjennomsnittlig skår på tilfredshet med studieprogrammet er lik 4,0 og dette er på samme nivå som i 2023 og 2024, jf. Tabell 2‑1.
2013–2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på | 4,1 | 4,1 | 4,0 | 4,0 | 3,8 | 4,0 | 4,0 | 4,0 |
Figur 2‑2 viser gjennomsnittlig overordnet tilfredshet for ulike utdanningstyper og endringene i overordnet tilfredshet fra 2024. Den største positive utviklingen er hos studieprogram innenfor ernæring og farmasi, mens den største negative endringen er for studieprogram innen filosofi. Flertallet av utdanningstypene har hatt en positiv utvikling fra 2024 til 2025.
Gjennomsnittet ligger rundt 4,0 for de aller fleste utdanningstypene, og det tyder på at de fleste studentene er fornøyde med studieprogrammet sitt. Det er likevel noen utdanningstyper som har en relativt høy andel studenter som ikke er tilfredse med studieprogrammet de går på. Dette gjelder spesielt for lærerutdanningene, som har lavest gjennomsnittlig overordnet tilfredshet. Her ser vi likevel at det har vært en positiv utvikling, med en økning i gjennomsnittet på 0,25 for grunnskolelærerutdanningene og 0,21 for lektorutdanningene.
Selv om lærerutdanningene samlet skårer lavt på tilfredshet, er det betydelige variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene, slik det vises i Figur 2‑3. NLA Høgskolen, NTNU og Universitetet i Tromsø har en høy andel tilfredse lærerstudenter, mens Universitetet i Stavanger, Universitetet i Innlandet og OsloMet har lavere andel tilfredse lærerstudenter.
Det nasjonale gjennomsnittet for alle studenter som ikke er tilfredse, ligger på 7 prosent. Lærerstudentene ved NTNU og Universitet i Agder ligger dermed på snittet, mens NLA Høgskolen og Universitet i Tromsø har en lavere andel lærerstudenter som ikke er tilfredse sammenlignet med gjennomsnittet.
2.1 Forhold som kan forklare overordnet tilfredshet
I Studiebarometeret kartlegger vi studentenes opplevelse av ulike forhold som kan påvirke deres tilfredshet med studieprogrammet. For å undersøke hvilke forhold som har sterkest sammenheng med overordnet tilfredshet, har vi gjennomført en multivariat regresjonsanalyse der åtte ulike indekser (jf. kapittel 1.3 og Figur 2-4) inngår samtidig i modellen.
Figur 2‑4 viser at indeksene organisering av studieprogrammet, undervisning og sosialt og faglig miljø har de sterkeste sammenhengene med overordnet tilfredshet med studieprogrammet. Eksamen og vurdering og tilknytning til arbeidslivet har en mindre, men fortsatt signifikant sammenheng. Indeksene tilbakemelding og veiledning og fysisk miljø har derimot ingen statistisk signifikant sammenheng med overordnet tilfredshet i modellen.
Dette er i samsvar med analyser NOKUT (2023) gjennomførte på data fra Studiebarometeret 2022, som viser at indeksene organisering av studieprogrammet og undervisning er viktigst for å forklare overordnet tilfredshet.
Vi ser nærmere på resultatene for de ulike indeksene og spørsmålene/påstandene som inngår i de påfølgende kapitlene. Se vedlegg 2 for ytterligere detaljer om analysen.