Studiebarometeret 2025

I forrige kapittel så vi at studentenes tilfredshet med organiseringen av studieprogrammet var det området som har sterkest sammenheng med den overordnede tilfredsheten.

For å finne ut mer om studentenes tilfredshet med organiseringen ble de bedt om å vurdere ulike sider ved organisering av studieprogrammet^[8], se Figur 3‑1. Figuren viser at et flertall av studentene er tilfredse med organiseringen av studieprogrammet de går på. Tilfredsheten er høyest når det gjelder den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet. Her svarer 67 prosent at de er tilfredse. Videre er 57 prosent tilfredse med den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet, og 58 prosent er tilfredse med kvaliteten på informasjonen om studieprogrammet.

Det er også en del studenter som ikke er tilfredse med organiseringen av studieprogrammet. Andelen som ikke er tilfredse (de som har svart 1 eller 2), ligger mellom 9 og 17 prosent, der flest studenter ikke er tilfredse med den administrative tilretteleggingen av studieprogrammet.

Tabell 3‑1 viser gjennomsnittsskår for spørsmålene og indeksverdien basert på de tre spørsmålene fra 2017 til 2025. Når det gjelder den administrative tilretteleggingen og den faglige sammenhengen mellom emnene og indeksen, er gjennomsnittsskårene for 2025 høyere enn i 2024, mens gjennomsnittsskåren for kvaliteten på informasjon om studieprogrammet ligger på samme nivå som i 2024. Trendene har vært oppadgående siden koronapandemien. I likhet med spørsmålet om overordnet tilfredshet ser vi også her at studentenes vurderinger ble mer negative under pandemien, og var på det laveste i 2021 og 2022. I 2025 er tilfredsheten med organiseringen høyere enn før koronapandemien.

Figur 3‑2 viser indeksverdien for organiseringen for studenter i ulike utdanningstyper. Her ser vi at det er relativt store variasjoner i vurderingene mellom de ulike utdanningstypene, med gjennomsnittsverdier som varierer fra 3,2 til 4,1.

Høyest indeksverdi har studenter innenfor fysikk, tett etterfulgt av arkeologi, samfunnsøkonomi, religion og ernæring. Det var med andre ord disse gruppene som samlet sett var mest tilfredse med organiseringen av studieprogrammet sitt i 2025. På den andre enden av skalaen finner vi grunnskolelærere med den laveste gjennomsnittsverdien, og som var minst tilfredse med organiseringen, etterfulgt av studenter innenfor ergo- og fysioterapi.

Organisering av studieprogrammet er tett knyttet til lokale forhold ved instutisjonene, derfor har vi her valgt å bryte ned på institusjon i tillegg til utdanningstype. Figur 3‑3 viser indeksverdien for organiseringen av utdanningsprogrammet hos studenter på ulike utdanningsinstitusjoner. Verdien varierer fra 3,4 til 4,1 mellom utdanningsinstitusjonene.

Høyest indeksverdi har Steinerhøyskolen og Oslo Nye Høyskole, etterfulgt av Politihøgskolen. Lavest skårer Norges idrettshøgskole, OsloMet og Universitetet i Innlandet. Som vi ser, skårer mange universiteter lavt. Sju universiteter skårer lavere enn gjennomsnittlig indeksskår, to ligger på snittet, mens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo skårer høyere enn snittet.

Blant lærestedene som skårer høyt på organisering av studieprogram, er det flere små og faglig spesialiserte høgskoler med en relativt enklere administrativ struktur og ofte tett kobling mellom fagmiljø, studieadministrasjon og ledelse. Blant institusjonene i nedre del finner vi en rekke store universiteter og høyskoler med flere campuser og mye profesjonsutdanning. En kompleks struktur kan gjøre det mer utfordrende å sikre enhetlig og god organisering på tvers av programmer og studiesteder. Men bildet er ikke ensartet; som tidligere nevnt finner vi en mindre og spesialisert institusjon som Norges idrettshøgskole helt på bunnen, og Universitetet i Oslo ganske høyt oppe på listen.