Organisering
For å lykkes med arbeidsrettet opplæring er det nødvendig at voksenopplæringen, flyktningetjenesten og Nav inngår et samarbeid med hverandre og med næringslivet i regionen. Når vi snakker om næringslivet, mener vi både private og offentlige virksomheter.
Sist oppdatert : 20. april 2026Hva sier læreplanene om organiseringen?
Kommunene har et stort handlingsrom når det gjelder organiseringen av arbeidsrettet opplæring, både innenfor norskopplæring etter integreringsloven eller forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven.
Læreplanen i norsk for voksne innvandrere etter integreringsloven (kap. 2) fastsetter at det er opp til den som tilbyr opplæringen å organisere den på en måte som ivaretar deltakernes læringsforutsetninger, behov og mål. Læreplanen anbefaler at opplæringen organiseres slik at deltakerne inngår i læringsfremmende fellesskap, der de kan reflektere sammen med andre over felles erfaringer og språklige utfordringer. Videre slår læreplanen fast at det er nyttig og motiverende å organisere opplæringen rundt de aktivitetene og målene deltakerne har for videre kvalifisering og arbeid. I arbeidsrettet norskopplæring kan dette for eksempel bety at kommunen velger å organisere opplæringen ut fra deltakernes mål om arbeid, heller enn etter norsknivå eller skolebakgrunn.
Læreplanene i FOV legger også til rette for stor fleksibilitet og tilpasning til opplæring på ulike arenaer. Det finnes ingen fag- og timefordeling og heller ingen standard varighet på modulene i opplæringen. Opplæringen skal tilpasses deltakernes kompetanse, behov, mål og livssituasjon. I arbeidsrettet opplæring i FOV er det viktig at opplæringen organiseres slik at deltakerne oppnår den faglige og språklige kompetansen de trenger i det arbeidet de ønsker.
Du kan lese mer om arbeidsretting av FOV på siden Arbeidsrettet FOV.
Samarbeid om praksis
Kurs som kombinerer norskopplæring eller FOV med praksis på en arbeidsplass, krever at ledelsen ved voksenopplæringssenteret er involvert. Det er også behov for avklaringer på ledernivå rundt samarbeidet med flyktningtjenesten i kommunen og/eller Nav. Det er særlig viktig å avklare tydelig hvem som har ansvar for å finne praksisplasser, og hvem som skal følge opp deltakerne – og hvordan oppfølgingen skal skje.
Uansett hvilken type praksis deltakerne er i, og uavhengig av hvem som har ansvar for praksisplassen og kontakten med arbeidsgiver, er det viktig at læreren følger opp deltakernes faglige progresjon, enten det er i norsk eller i fag. Hvor tett oppfølgingen bør være, varierer fra deltaker til deltaker og må tilpasses den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov.
For deltakerne er det spesielt viktig med en tett kobling mellom innholdet i opplæringen og arbeidet på praksisplassen, i tillegg til god oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen.
Du kan lese mer om samarbeidet mellom lærer og språkfadder i Lærerens samarbeid med arbeidsgiver. Hvis du vil lese mer om lærerens arbeidsmåter for knytte opplæringen og arbeidsplassen sammen, finner du det under Arbeidsmåter for lærere.
Introduksjonsprogram
For deltakere i introduksjonsprogram, gjelder det egne regler knyttet til gjennomføring av introduksjonsprogram med arbeid som sluttmål. Du kan lære mer om slike arbeidsrettede introduksjonsprogram på IMDi sine sider.
Hva hvis deltakeren ikke har praksis?
Noen ganger kan det være vanskelig å finne praksisplass til deltakerne. Da er det viktig at du vurderer hvordan opplæringen likevel kan gjøres arbeidsrettet, selv om opplæringen bare foregår på skolen.
Opplæringen kan arbeidsrettes ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler fra arbeidslivet eller fra bestemte yrker. Allerede fra start bør læreren ta utgangspunkt i deltakernes arbeidserfaring, medbrakte kompetanse og yrkesbakgrunn, og velge temaer som er relevante for dette.
For deltakere som ikke har praksisplass, kan bedriftsbesøk i nærmiljøet være nyttige. Slike besøk kan gi innsikt i arbeidslivet og bidra til å forberede deltakerne på praksis. For å begrense behovet for organisering kan voksenopplæringssenteret også brukes som læringsarena når deltakerne skal lære om ulike sider av arbeidslivet. Arbeidsretting av norskopplæringen i ordinære klasser kan være en viktig forberedelse til senere praksis og eller ordinært arbeid.
Du kan bruke situasjoner og språk fra bedriftsbesøk, deltakernes hverdagsliv og andre arenaer deltakerne deltar på inn i opplæringen for å gjøre det arbeidslivsrelevant. Arbeidsmåtene du kan lese om på siden arbeidsmåter kan også brukes med eksempler fra andre arenaer enn en praksisplass.
Samarbeid med arbeidsgivere
Når det gjelder samarbeid med en arbeidsgiver, er det noen faktorer vi vet at arbeidsgivere er opptatt av. Arbeidsgivere ønsker ofte at:
- det er en god matching mellom deltaker og arbeidsplass
- de får en fast kontaktperson å forholde seg til
- kontaktpersonen er lett å få tak i
- lærer og veileder har forståelse for arbeidsgivers kostnader og bruk av tid
- økonomiske støtteordninger tilbys fordi dette kan gjøre det enklere å sette av tid og ressurser på arbeidsplassen
Du kan lese mer om hvordan arbeidsgivere kan legge til rette for læring på arbeidsplassen på siden som heter lærerens samarbeid med arbeidsgiver og på siden om språklæring i arbeidslivet .