Arbeidsmåter Under konstruksjon

Hvordan skape det helhetlige læringsrommet?

Hvordan finner vi ut hvilket språk deltakerne faktisk trenger i jobben sin? Et godt utgangspunkt er språket de møter på jobb eller i praksis, både muntlig og skriftlig. Språket kan brukes direkte i opplæringen og gjøre den mer relevant. Nedenfor finner du eksempler på oppgavetyper som kan støtte en slik arbeidsmåte for deg som lærer.

Integreringsoppgaver

Integreringsoppgaver (Sandwall, 2013) er oppgaver som henter inn ekte språk og fagstoff fra en arbeidsplass eller praksisplass. Dette språket brukes aktivt i opplæringen slik at den blir mer relevant for deltakerne.

Integreringsoppgaver kan bidra til at:

• deltakernes erfaringer fra praksisplassen brukes som en ressurs
• det deltakerne lærer i opplæringen, tas i bruk på praksisplassen
• deltakerne lærer mer i praksis ved å ha et mer konkret fokus på læring
• deltakerne har konkrete temaer å snakke om med kollegaer og deltar mer i samhandling
• deltakerne blir mer bevisste på egne læringsmuligheter på praksisplassen

Integreringsoppgaver gir en legitim grunn til å ta ordet

For noen deltakere kan det være vanskelig å finne sin plass på praksisplassen. Mange ønsker å vise at de er flinke i jobben, og kan derfor vegre seg for å stille spørsmål eller be om hjelp. Det kan være krevende å snakke norsk på jobb, særlig for deltakere med lavt språknivå. Dette kan føre til at deltakerne blir passive i situasjoner som egentlig gir gode muligheter for læring. Integreringsoppgaver gir deltakerne en tydelig og legitim grunn til å ta ordet, stille spørsmål og prøve ut språket sitt i konkrete situasjoner.

Det er også viktig at tid til å løse oppgavene avtales med leder på praksisplassen. Det kan gjøre deltakerne tryggere på at det er greit å bruke tid på læring også i arbeidstiden.

Hvordan gjøre det?

Integreringsoppgavene forberedes i opplæringen sammen med læreren, og deltakeren får i oppgave å finne svar eller utføre dem på praksisplassen. Oppgavene kan gjøres enkle eller mer avanserte ut fra hva deltakerne skal utføre på arbeidsplassen. Vanskegraden i gjennomføringen av oppgaven kan graderes fra enkelt til mer avansert:

• observere noe på arbeidsplassen
• ha en samtale med fadder eller en kollega de kjenner godt
• hente inn relevant materiale
• delta i mer krevende samtaler eller arbeidssituasjoner

Oppgaven som gis fra læreren styrer derfor vanskegraden etter deltakernes språknivå og rolle på praksisstedet.

I opplæringen bearbeides deretter erfaringer fra oppgaven i praksis. Det er da fokus på ulike sider av kommunikasjonen:

• kroppsspråk, samhandling og situasjon
• det språklige uttrykket og faglig innhold
• ord, uttrykk og samtalemønstre

I forlengelsen av arbeidet i opplæringen får deretter deltakerne oppfølgingsoppgaver der de skal prøve ut eller videreutvikle det de har lært i opplæringen.

I de to korte filmene under, forklarer Line Eriksen-Waage fra Lørenskog hva integreringsoppgaver er og hvordan disse kan brukes i norskopplæringen.

Lørenskog kommune har i tillegg laget et metodehefte hvor du finner flere eksempler på integreringsoppgaver og hvordan de kan brukes i opplæringen.

Profiler for grunnleggende ferdigheter for ulike yrker kan være nyttige når du skal kartlegge hvilke ferdigheter deltakerne trenger på en konkret arbeidsplass. I profilene får du et bilde av hvilke ferdigheter som trengs og kan se hvilken opplæring deltakerne har behov for innen lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og digitale ferdigheter.

Kommunikative oppgaver

Det kan være nyttig å bruke kommunikative oppgaver (Pedersen og Winsnes 2018) i opplæringen når deltakerne skal bearbeide erfaringene og språket de har med seg fra arbeidsplassen.

Målet med slike oppgaver er at deltakerne får trening i å kommunisere på en måte som er tilpasset en reell situasjon. De får trene på å tilpasse egen språkbruk til hvem de kommuniserer med, hva det kommuniseres om, gjennom hvilket medium kommunikasjonen foregår, og hva formålet med kommunikasjonen er.

Deltakerne får oppgaver som krever reell kommunikasjon og samarbeid. I opplæringen legges det vekt på å gjøre en analyse av det språket og språkbruken som brukes på en gitt arena og i en konkret sammenhengen ute på arbeidsplassen. Språket og språkbruken gjenskapes deretter i kommunikative oppgaver deltakerne kan jobbe med i opplæringen for å øve mer på språket. Det kan for eksempel være at en av deltakerne sitter med en matoppskrift, en annen har ingrediensene. Den ene må forklare, mens den andre utfører.

Eksempler på kommunikative oppgaver

Åpne boksene under for å lese eksempler på kommunikative oppgaver.

Utforsk det muntlige språket

Mange lærere bruker skriftlige tekster fra hverdags- og arbeidsliv i opplæringen. Derimot brukes muntlig språk fra arbeidsplassen sjeldnere. En av grunnene til dette kan være at det muntlige språket er annerledes strukturert enn skriftlig språk, og vi kan ikke alltid bruke grammatikken for å beskrive det som sies. I arbeidslivet kan det derfor være krevende for deltakerne å få med seg alt som blir sagt, selv om de forstår hovedinnholdet.

I klasserommet har deltakerne bedre mulighet til å stoppe opp, få støtte, lytte flere ganger, stille spørsmål og snakke om språket. Opplæring som tar utgangspunkt i ekte muntlig språk kan derfor gi deltakerne større trygghet og flere handlingsmuligheter på praksisstedet.

Muntlig språk på arbeidsplassen gir verdifull innsikt i hvilke språklige krav deltakerne møter utenfor klasserommet. Undervisning basert på slikt muntlig språk kan legge vekt på utforsking av språket og av kommunikasjonen som helhet, slik at deltakerne blir forberedt på kommunikasjonen på praksisstedet. Ved å jobbe med opptak og transkripsjoner fra arbeidsplassen kan dere sammen utforske ordforråd, faste uttrykk, fraser og hvordan samtaler bygges opp, for eksempel gjennom turtaking.

Målet er ikke at deltakerne skal lære dialoger utenat. Muntlig språk i arbeidssituasjoner er uforutsigbart og tilpasses alltid situasjonen. Ved å lytte til, snakke om og reflektere over ekte samtaler i lærerstyrte aktiviteter, kan deltakerne bli mer aktive og tryggere i den muntlige kommunikasjonen på praksisstedet og dermed også lære mer språk.

Arbeidsrettet skriveopplæring

Ønsker du å jobbe med skriveopplæring med tekster fra arbeidslivet? I artikkelen under kan du lese om hvordan en utvidet versjon av sirkelen for undervisning og læring kan gjøre deltakerne bevisste på hva de må tenke på og hva de kan se etter, når de skal skrive i ulike jobbsituasjoner.

Hvordan hente inn språket?

Digitale verktøy er viktige for å kunne skape en god sammenheng mellom undervisningsrommet og arbeidsrommet. Når deltakerne er i praksis eller ute på en arbeidsplass, kan digitale verktøy brukes for å frakte språk og erfaringer mellom de to rommene. Det gjør det mulig å dele erfaringer, stille spørsmål og få veiledning.

Deltakerne kan ta bilder, gjøre lyd- eller videoopptak eller skrive korte meldinger fra arbeidsdagen sin. Materialet fra arbeidsrommet deles med klassen, og blir utgangspunktet visere arbeid i undervisningsrommet, med støtte fra læreren. Slik kan autentisk språk og situasjoner fra arbeidslivet enkelt hentes inn til klasserommet.

Under kan du lese om noen eksempler på hvordan språket fra arbeidslivet kan hentes inn i opplæringen og hvordan digitale verktøy kan bidra til en sammenheng i deltakernes helhetlige læringsrom:

• Deling av bilder og videoer: En enkel måte å hente autentisk materiale inn i undervisningsrommet på, er å la deltakerne ta bilder eller filme en situasjon fra arbeidsplassen. Dette deles med klassen og brukes som utgangspunkt for videre arbeid. Her kan deltakerne få i oppgave å forberede en tekst eller samtale rundt materialet før de møtes i undervisningsrommet. Læreren kan bruke det autentiske materialet til å utforske felles utfordringer deltakerne møter i praksis.
• Direktemeldinger: Meldingsverktøy gjør det enkelt for lærer og deltaker å holde kontakt på arbeidsplassen, for eksempel ved å sende små oppgaver eller stille spørsmål. Meldinger er også en fin måte for deltakerne å støtte hverandre og dele erfaringer.
• Gruppemeldinger og digitale grupperom: Kontakt på tvers mellom deltakere i grupper kan gjøre kontakten med deltakerne enda tettere og mer omfattende. I grupper kan deltakerne se hva de andre skriver og dermed kommunisere enkelt med hverandre og læreren om aktuelle problemstillinger og de møter i løpet av uken, særlig de dagene deltakerne er på arbeidsplassen. I tillegg til positive effekter på praksis og norskopplæringen, kan gruppemeldinger også være med på å knytte relasjoner og åpne opp for sosiale aktiviteter.
• Videotreff for hele gruppen: Kan brukes for å gjennomføre gruppeundervisning de dagene deltakerne er ute i praksis. Det avhenger da av at alle deltakerne har mulighet til å logge seg inn samtidig. Tidsbruken må avklares med arbeidsgiveren på de aktuelle praksisplassene, slik at deltakerne får mulighet til å delta.
• Videosamtaler: Videosamtaler med kun en eller to personer på samme praksissted er enklere å organisere enn videotreff med hel gruppe. Videosamtaler kan frigjøre læreres reisetid, og på den måten frigjøre tid til pedagogisk oppfølging.
• Skriving og tekstdeling: Det kan være mer motiverende for deltakerne å skrive hvis tekstene skal deles med klassen. Å lese og kommentere hverandres tekster gir innsikt i ulike praksiser og gjør læringen mer relevant. Forutsetningen er at læreren har bygget opp et trygt læringsmiljø for deltakerne kommenterer på hverandres tekster. En måte å gjøre dette på, kan være at klassen sammen lager regler for hvordan man skal opptre når man kommenterer andre sine bidrag.

Eksempel fra Karmøy

I filmene under kan du se hvordan lærerne Astrid Stotesbury og Silje-Jennifer Mcdonald Bygland fra Karmøy voksenopplæringssenter jobber for å skape et helhetlig læringsrom for deltakerne i arbeidsrettet norskopplæring.

Eksempel fra Bømlo

Bømlo voksenopplæring har jobbet med arbeidsrettet norskopplæring i flere år. I filmen under kan du se eksempler fra Bømlo voksenopplæring, og hvordan de jobber systematisk med å integrere arbeidsliv og språkopplæring.

Du kan også lese metodisk veileder fra prosjektet hvor du får flere eksempler på hvordan de jobber.