Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

No kan forlag søke tilskudd til å omsetje læremiddel til nynorsk

Læring i Nord 2026: Generativ KI og voksnes læring

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Nordplus cafe: informasjonswebinar

Spør ein ven om EØS-midlane!

Vurderingssamling i FOV - Gardermoen 2026

Vurderingssamling i FOV - Trondheim 2026

Vurderingssamling i FOV - Gardermoen 2027

Seminar for vurdering av prøve i tegnspråklig kommunikasjon

Norskkonferansen 2027

Informasjonsmøte om Erasmus+ for folkehøyskoler

Tilskot til omsetjing av læremiddel til nynorsk 2027-2028

Kompetansepluss arbeid – Rammetilsegn for godkjente Kompetansepluss-tilbydarar 2027

Tilskudd til gjennomføring av videreutdanning for lærere - Norsk som andrespråk - 2027/2028

Nordplus 2027 – utlysing

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Tilskot til studieforbund og vaksenopplæringsorganisasjonar 

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

Mai er den største gjennomføringa av norskprøven i løpet av året. I alt tok 11 107 personar minst éin av dei fire delprøvene. Den munnlege delprøven var mest etterspurd, og 9 311 personar tok den munnlege prøven. 

– Norskprøven er ein viktig milepæl for mange. Mange brukar resultata når dei skal søkje studieplass, jobb, opphaldsløyve eller statsborgarskap, seier avdelingsdirektør for norskprøver i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, Sissel Mehammer. 

Om lag seks av ti som tok prøven, var kvinner.

Norskprøven måler ferdigheiter i lesing, lytting, skriving og munnleg kommunikasjon. 

Resultata blir gitt på nivå frå A1 (nybyrjar) til B2 (avansert).

– Resultata kjem i god tid før studiestart til hausten og eventuelle jobbskifte etter sommaren, seier Mehammer.

Prøvene blir gjennomførte på prøvestader over heile landet. Kommunane kan arrangere prøven opptil fire gonger i året.

11 107 kandidatar gjennomførte minst éin delprøve.

Tal på kandidatar per delprøve (ein kandidat kan ha teke fleire prøver):

Blant kandidatane der kjønn er registrert, var 61,3 prosent kvinner og 38,7 prosent menn.

Over 11 000 personar tok norskprøven i mai

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Innen individuell mobilitet i høyere utdanning er det tildelt over 18,8 millioner euro. Totalt søkte institusjonene om stipendmidler til 7587 studenter og 1914 ansatte. NTNU har fått flest midler, etterfulgt av UiB og UiO (som i fjor).

– Erasmus+ er en viktig del av Norges forhold til Europa. Det er gledelig å se at det er stor interesse i en tid hvor vi kanskje opplever en tendens til å være mindre åpne mot verden, sier Pedersen.

Rekordstor interesse for global mobilitet

Innen global mobilitet i høyere utdanning var det rekordstor interesse i år, og det er nå tildelt over 2,9 millioner euro til 16 ulike institusjoner. Disse har fått støtte til 49 mobilitetsprosjekt, med 35 forskjellige land. De mest populære samarbeidslandene var Brasil og USA.

43 millioner euro til mobilitet i Erasmus+

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

 i vurderingen av søknader om yrkesgodkjenning. Dette omfatter yrkene styrer og pedagogisk leder i barnehage og lærer i grunnopplæringen. Bakgrunnen for dette er at vi gjør en vurdering av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen og ikke av utdanningen alene.

GSU-listen (Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) fastsetter hva som tilsvarer generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning. For noen land er grunnopplæringen kortere enn i Norge og det kreves derfor ofte et eller to år ekstra med høyere utdanning for å oppnå samme nivå.

GSU-listen er bindene for opptak til grunnstudier og for generell godkjenning av høyere utdanning. For opptak til grunnstudier og for søknader om generell godkjenning av høyere utdanning gjelder kravene som før.

Det vil stå i svaret fra oss om du tidligere ikke har fått godkjenning på grunn av GSU-listen. Tidligere søkere som berøres av denne endringen, er velkommen til å søke på nytt. Forventet saksbehandlingstid er for tiden fire måneder.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endring i bruk av GSU listen for yrkesgodkjenning

– At dette nå blir obligatorisk for ukrainere, er et viktig grep, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør for kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun peker på at mange ukrainere lever med stor usikkerhet om hvor lenge de skal bli i Norge. Derfor mener hun det er ekstra viktig at de får hjelp til å kartlegge kompetansen sin og forstå hvilke muligheter som finnes her og nå.

Da integreringsloven trådte i kraft i 2021, ble kurs i livsmestring i et nytt land en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse var fram til 1. januar 2026 unntatt fra ordningen.

Livsmestring skal gi retning i et nytt land

Kurset i livsmestring i et nytt land skal hjelpe nyankomne flyktninger med å finne veien videre og styrke deltakernes motivasjon og mestring. Ett av målene er at deltakerne skal få bedre oversikt over hva de kan, hvilken erfaring de har med seg, og hvilke muligheter de har i Norge. Kurset handler blant annet om utdanning, arbeid, helse og hverdagsliv.

Kurset består av to temaområder: karrierekompetanse og migrasjon, helse og mangfold. HK-dir og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir faglige anbefalinger, mens kommunene utformer tilbudene lokalt i samarbeid med andre aktører.

Mange kommuner tilbyr allerede kurs til ukrainere

viser at de fleste kommunene som tilbyr introduksjonsprogram, allerede tilbyr livsmestringskurs også til ukrainere, selv om dette fram til nå ikke har vært obligatorisk.

Fra 1. januar 2026 er dette kurset et nasjonalt krav. Samtidig blir kurset tilpasset deltakernes utdanningsbakgrunn. Deltakere med videregående opplæring eller høyere utdanning skal ha et kortere kurs enn andre deltakere.

– Karriereveiledning og karrierekompetanse er helt sentralt for god integrering, og er et viktig verktøy for å skape retning og motivasjon i en krevende fase av livet, sier Espolin Gaarder.

Hun peker på at mange ukrainske flyktninger har høy utdanning og arbeidserfaring, men samtidig står i en usikker situasjon.

– Da er det viktig å få hjelp til å se hvilke muligheter som finnes og hvordan kompetansen deres kan brukes i Norge. Når de får bedre innsikt i egne ressurser og muligheter, styrker det både motivasjon og mestring i møte med et nytt samfunn, sier hun.

Ahmad Alshahad (28) fikk livsmestringskurset som en del av introduksjonsprogrammet ved Oslo voksenopplæring (VO) på Helsfyr vinteren 2025. Han er opprinnelig fra Syria. Flukten til Norge gikk gjennom Libanon, Libya og Italia, før han kom til Norge i august 2022.

Etter halvannet år på asylmottak ble han bosatt i Oslo. Etter hvert startet han i introduksjonsprogrammet. For Ahmad ble livsmestringskurset en viktig introduksjon til det norske samfunnet.

– Jeg visste ingenting om hvordan ting fungerer i Norge. På kurset lærte jeg blant annet om helse, hvordan jeg kan bruke helsenorge.no til å bestille legetime, og hvordan jeg kan lære norsk på en bedre måte. Jeg fikk også gode råd om utdanning og jobbmuligheter, sier han.

For Ahmad ble karrierelæringen en viktig del av kurset. Gjennom samtaler og informasjon om utdanning og arbeidsliv fikk han hjelp til å se hvilke muligheter han hadde i Norge, til tross for at han mangler dokumentasjon på tidligere utdanning.

– På videregående skole i Libanon gikk jeg på en studieretning innen IT og økonomi, men mangler dokumentasjon på utdanningen min. På livsmestringskurset fikk jeg informasjon om ulike muligheter i Norge, blant annet innen helsefag. Det har motivert meg til å ta utdanning som helsefagarbeider og jobbe innen helse i framtiden, sier han.

Ved Oslo VO på Helsfyr har de jobbet med livsmestring i flere år. Rektor Torunn Thomassen mener kurset gir deltakerne et viktig grunnlag for å forstå både seg selv og mulighetene sine i Norge.

– Vi har svært gode erfaringer med livsmestringskurset. Det deltakerne nesten alltid sier etterpå, er at de skjønner hvorfor det er så viktig å lære norsk, sier Thomassen.

Hun beskriver kurset som et av de viktigste tilbudene skolen har for å hjelpe deltakerne videre til å komme i arbeid eller utdanning i Norge.

– Livsmestringskurset er det beste arbeidsrettede tilbudet vi gir. Det danner basis og forståelse for livet i et nytt land, sier hun.

Oslo VO på Helsfyr startet arbeidet med livsmestring allerede før det ble et obligatorisk element i introduksjonsprogrammet. Siden 2021 har skolen videreutviklet kurset med både karrierekompetanse og tema knyttet til helse, i samarbeid med blant andre Helseetaten og frivillige aktører.

Thomassen mener det er viktig at deltakerne får god støtte på eget språk siden kurset ofte gis tidlig i opplæringsløpet.

– Ved store endringer i livet er det viktig å forstå seg selv i en ny kontekst, se nye muligheter og begrensninger og kunne vurdere valgmuligheter. Det kan gi indre motivasjon til å gjøre det tunge læringsarbeidet som kreves når du som voksen skal lære et nytt språk, sier hun.

På Helsfyr organiseres livsmestring tidlig i opplæringsløpet, som et eget tilbud i tillegg til norskopplæringen eller integreres i forberedende opplæring for voksne (FOV). Deltakerne kan se filmer på sitt eget språk før undervisningen og jobber deretter videre med temaene i grupper.

– Kurset handler om store tema som krever modning og refleksjon. Derfor bruker vi samlet sett mer tid enn de formelle 25 timene, men da koblet til andre læringsmål i norskopplæring og forberedende opplæring for voksne, sier Thomassen.

Hun mener kvalitetssikrede læringsressurser, morsmålsstøtte og trygge læringsarenaer er avgjørende for å lykkes.

– Det er viktig at lærerne inngår i lærende fellesskap og kan få støtte når de trenger det. For noen tema har vi hatt to lærere inne. Det gir trygghet og bedre læring, sier hun.

Fafo-rapporten beskriver store forskjeller i hvordan livsmestringskursene organiseres og gjennomføres lokalt. Variasjonene handler blant annet om antall timer, hvem som underviser, når kursene gis og hvilket innhold deltakerne får.

Noen kommuner legger vekt på refleksjon, trygghet og samtaler om identitet, migrasjon og psykisk helse. Andre har et mer praktisk og informasjonsorientert opplegg, med tema som kollektivtransport, banktjenester og søppelsortering.

– Denne rapporten viser at livsmestring er et viktig tiltak i hele landet, men også at organisering og kvalitet varierer betydelig mellom kommunene, sier Espolin Gaarder.

Fafo peker samtidig på at mange kommuner har krevende rammebetingelser, blant annet knyttet til tid, ulike språk og tilgang på tolker.

– Vi ser stort engasjement lokalt. Samtidig vet vi at kommunene har begrenset med tid og kapasitet. Det må vi ha forståelse for når vi skal utvikle tilbudet videre, sier Espolin Gaarder.

Et sentralt funn i rapporten er at kommunene trenger mer støtte til å gjennomføre kursene. Fafo peker på manglende metodikk og verktøy som en viktig årsak til avstanden mellom nasjonale ambisjoner og lokal praksis.

–  Dette tar vi på alvor. Derfor har vi i HK-dir over flere år samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge om et kompetansehevingsprogram. Målet med dette tilbudet er å gi kommunene mer praktisk støtte med karrierekompetanse. Vi ser at stadig nye kommuner deltar i kompetansehevingsprogrammet, og det er veldig positivt, sier Espolin Gaarder.

Hun mener god informasjon og veiledning kan gjøre det lettere for flyktninger å ta gode valg i Norge.

– Vi vet at bakgrunn og tilgang på informasjon har stor betydning for hvilke valg folk tar. Kurs i karrierekompetanse kan bidra til å jevne ut forskjellene mellom flyktninger med ulik bakgrunn og ressurser. Det kan gi den enkelte bedre forutsetninger for å forstå egne muligheter og ta informerte valg i et nytt samfunn, sier hun.

Kurs i livsmestring blir obligatorisk også for ukrainere 

I løpet av fjoråret var det totalt 5973 personar på landsbasis som tok statsborgarprøva. Enkelte tok prøva meir enn éin gang, og det er variasjonar i resultata fylka og kommunane imellom. 

– Resultata på landsbasis held seg jamt over gode. Dette er ein positiv trend som viser at dei som tek prøva har opparbeidd seg kunnskap om det norske samfunnet, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, HK-dir. 

Frå 1. januar 2017 har det blitt stilt krav om at alle som søkjer om norsk statsborgarskap og er mellom 18 og 67 år må bestå statsborgarprøva. Det er HK-dir som utviklar prøva på oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Stortinget har bestemt at statsborgarprøva er ei prøve i samfunnskunnskap som skal måle kjennskap til grunnleggjande historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold i Noreg, og kjennskap til grunnleggjande plikter og rettigheiter. Prøva måler ikkje graden av integrering hos kandidatane. 

Statsborgarprøva er ei digital prøve som består av 32 poenggjevande oppgåver, der deltakarane må svare riktig på minst 24 av desse for å bestå. Kandidatane får 60 minutt til å gjennomføre prøva. 

Statsborgarprøva finnast på både bokmål og nynorsk. 1,3 prosent av kandidatane tok prøva på nynorsk i 2025. Kandidatane kan også høyre oppgåvene bli lest opp ved hjelp av lydfiler.  

Det er mogleg å få tilrettelagt statsborgarprøve. Tilrettelegging kan blant anna innebere ekstra tid og å sitte på et eige rom. I særskilte høve er det også mogleg å ta prøva munnleg.

– Syns- og høyrselshemming, dysleksi eller traumeproblematikk er døme på forhold som kan gi rett til tilrettelegging. Målet er at fleire skal få ei moglegheit til å gjennomføre prøva, seier Skule.

Ein av dei som gjennomførte statsborgarprøva med tilrettelegging i fjor, er Mousa Alibrahim. Han kom til Noreg som flyktning frå Syria i 2017 saman med kona og barna sine. For Alibrahim var det viktig å bli norsk statsborgar.

– Situasjonen i Syria er framleis vanskeleg. Eg har budd i Noreg i snart ti år, og heile livet mitt er her no. Barna mine går på skule, og eg driv min eigen restaurant i nærmiljøet. Det har vore ein draum for familien min å få tryggleik i Noreg, seier han.

I 2024 søkte Alibrahim om norsk statsborgarskap. På grunn av lite skulegang i heimlandet og helseutfordringar fekk han moglegheit til å ta statsborgarprøva munnleg.

– Å førebu seg til prøva var ein fin måte å lære om det norske samfunnet. Eg bestod på tredje forsøk. Det er viktig at folk får vite at det er mogleg å klare prøva, sjølv om ein ikkje har så mykje skulegang frå før. Livet kjennes tryggare no, seier Alibrahim.

Det er kommunane som har ansvar for gjennomføringa av statsborgarprøva. Pris blir bestemt av prøvestadane lokalt, men skal vere basert på sjølvkostprinsippet og varierer mellom 300 til 1800 kroner. Prisene for å ta prøva landet rundt finnast i 

påmeldingsportalen for statsborgarprøve på nettsidene våre. 

For å førebu seg til prøva, finner kandidatane tekstar som dekker kunnskapsgrunnlaget til statsborgarprøva (og samfunnskunnskapsprøva) på 

Her er resultata frå statsborgarprøva 2025 - sjå tal for fylker og kommunar

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Kateryna Stelmashchuk kom til Norge i februar 2022, kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet. Likevel fikk hun avslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) da hun rett etter ankomsten til Norge søkte om godkjenning for å jobbe som barnehagelærer i norsk barnehage.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier 34-åringen, som bor på Langhus i Nordre Follo kommunen.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Kateryna først på restaurant og senere i en åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager i Nordre Follo. Etter å ha jobbet i ett år i norsk barnehage sendte hun en ny søknad til HK-dir i mai 2023. 

I juni 2023 fikk hun godkjenning. To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage, som er en privat barnehage i Nordre Follo. 

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk en fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.

Katerynas erfaring er typisk for mange med utenlandsk barnehageutdanning. Tall fra HK-dir viser at siden 2022 har direktoratet behandlet 132 søknader fra personer med ukrainsk utdanning som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. 

Kun 16 av disse har fått godkjenning, mens hele 88 prosent, tilsvarende 116 av søkerne fra Ukraina, har fått avslag eller annet vedtak.

Tallene hos HK-dir viser at de siste et par årene har 

antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen og andre land som toppet listen tidligere

Ukrainske søkere utgjorde i 2024 og 2025 rundt 30 prosent av alle søknader om godkjenning til å jobbe som lærer i grunnskolen eller styrer og pedagogisk leder i barnehage i Norge.

Silje Molander, avdelingsdirektøren for yrkeskvalifikasjoner og opptak i HK-dir, sier at om lag 43 prosent av alle søkere får avslag uavhengig av nasjonalitet. 

Hun forklarer at en viktig årsak til avslag for dem som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende, er 

kravet om dokumentert kunnskap om barnehager i Norge

. Tidligere innebar dette at søkerne måtte ha ett års arbeidserfaring fra norsk barnehage.

– Kravet om kunnskap om norske barnehager har eksistert lenge og gjelder for alle som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Unntaket er søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk, finsk eller færøysk som førstespråk, sier Molander.

Hun sier at HK-dir har fått tilbakemeldinger om at kravet var vanskelig å oppfylle, særlig for personer som nylig har kommet til Norge og som må kombinere jobb, språkopplæring og familieliv. 

– I tillegg har regelverket for godkjenning endret seg litt, som åpnet for en ny vurdering rundt kravet, sier hun.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har HK-dir derfor endret regelverket:

Fra januar 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i full stilling.

Fra desember 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i minst 50 prosent stilling.

Avdelingsdirektøren i HK-dir sier at endringen fortsatt sikrer nødvendig kompetanse, men gjør det mulig å oppfylle kravet raskere og på en mer realistisk måte. Det vil også tilrettelegge for at flere med relevant utdanning fra utlandet lettere kan få brukt kompetansen sin i norske barnehager. 

– For å få godkjenning hos oss må du ha jobbet i norsk barnehage i minst seks måneder, og det er nå tilstrekkelig å ha jobbet i 50 prosent stilling i denne perioden. Du behøver ikke å jobbe som pedagogisk leder eller styrer. Det teller også dersom arbeidserfaringen er gjennom språkpraksis eller arbeidstrening i barnehage, sier Molander.

Hun sier at utenlandske søkere også kan oppfylle kravet hvis de har fullført og bestått studier eller kurs som gir kunnskap om barnehager i Norge.

Molander understreker at ikke alle avslag skyldes praksiskravet. Mange søkere med utenlandsk utdanning har lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som ikke er rettet mot barn i barnehagealder.

– Mange land har ikke en utdanning eller et yrke som tilsvarer pedagogisk leder eller styrer i norsk barnehage, sier Molander.

– Mange kan enten ta relevant videreutdanning eller opparbeide seg mer arbeidserfaring som gjør at de kan få godkjenning hvis de søker igjen senere. Det står i vedtakene hva som mangler for å få godkjenning, sier Molander.

Hun påpeker at som lærer i norsk grunnskole eller videregående skole, kan man jobbe i midlertidig stilling eller som vikar, selv om man ikke har godkjenning fra HK-dir.

– Hvis du er barnehagelærer, og vil jobbe i barnehagen, kan du for eksempel jobbe som barnehageassistent eller på dispensasjon fra utdanningskravet uten godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Dette er også noe du kan diskutere med arbeidsgiver i en søknadsprosess, sier hun.

Silje Molander understreker at norskkunnskaper ikke inngår i vurderingen av yrkesgodkjenning hos HK-dir.

– Vi vurderer ikke norskkunnskaper når vi behandler søknader om godkjenning. Det er arbeidsgiver som skal vurdere dette i forbindelse med en ansettelse, sier hun.

For Kateryna har det å komme raskt i jobb vært avgjørende for språkutviklingen. I 2024 bestod hun norskprøven på B2-nivået muntlig, men har foreløpig B1 skriftlig.

– Jeg lærte norsk raskt fordi jeg begynte å jobbe med en gang etter ankomsten til Norge, før jeg fikk tilbud med kveldskurs i norsk fra kommunen. Først jobbet jeg på en restaurant, senere med barn og voksne i barnehage. Det har hjulpet meg veldig, sier hun. 

34-åringen peker samtidig på at språkkravene varierer.

– I offentlige barnehager i Nordre Follo er det krav om norskprøve på B2-nivået både muntlig og skriftlig, mens private barnehager ikke stiller slike krav, sier hun.

Voksenopplæring

No kan forlag søke tilskudd til å omsetje læremiddel til nynorsk

Læring i Nord 2026: Generativ KI og voksnes læring