Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Digitale norskkurs: Fra kriseløsning til varig mulighet

Kompetansepluss fagopplæring 2026

Husk påmelding til konferanse for ledere i kommunal og fylkeskommunal opplæring

Nå kan du se opptak fra Norskkonferansen 2025

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Søkarwebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Akkrediterte institusjoner (KA121) 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Mobilitet innen grunnopplæring (KA122)

TCA2601 - Erasmus+: "Accreditation: Challenges and opportunities - A training for newly accredited institutions"

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Opptak fra søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Informasjonswebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap (KA210)

Informasjonswebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap (KA220)

Søkarseminar i Kompetansepluss frivilligheit 2025

Stipend- og vikarordning for lærarar som tek vidareutdanning i norsk som andrespråk - haust 2026/vår 2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Småskalapartnarskap Erasmus+

Mobilitet for ansatte og frivillige i idrettssektoren

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

– Digitale norskkurs har gått fra å være en nødvendig kriseløsning til å bli en reell og varig mulighet, sier Marita Kristiansen, avdelingsdirektør i avdeling for læreplan i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Våren 2024 etablerte HK-dir et nasjonalt tilbud om digital, lærerstyrt norskopplæring. Målet var å gi kommunene økt kapasitet og mer fleksible løsninger i en presset situasjon. 

En følgeevaluering gjennomført av Proba samfunnsanalyse viser at ordningen i stor grad har nådd dette målet: Kommunene har fått enklere tilgang til digitale kurs og større mulighet til å skalere tilbudet opp og ned etter behov.

Evalueringen viser også at digitale kurs fungerer særlig godt for deltakere med gode digitale ferdigheter og høyere utdanning. Mange opplever det som en stor fordel å kunne kombinere norskopplæring med jobb, praksis eller andre aktiviteter.

Samtidig peker evalueringen på utfordringer. Når én hovedleverandør dominerer markedet, kan kommunene oppleve færre reelle valg. Det kan på sikt gå utover både kvalitet og utvikling av tilbudet. 

– Kommunene ønsker valgfrihet. Når dagens rammeavtaler utløper, anbefaler vi å legge bedre til rette for et bredere og mer variert tilbud, med flere erfarne aktører, både kommunale og private, sier Kristiansen.

Hun påpeker at dette også vil styrke beredskapen dersom Norge igjen skulle oppleve en rask økning i antall flyktninger.

Et tydelig funn i evalueringen er at digitale kurs forutsetter tett oppfølging. Noen kommuner har brukt asynkrone kurs uten å sette inn lærer, noe som ikke oppfyller kravene i integreringsloven.

– Opplæringen skal være lærerstyrt, uavhengig av om den er digital, hybrid eller fysisk. Når digitale kurs i praksis blir selvstudium, er det ikke akseptabelt, sier Kristiansen.

Hun sier at HK-dir vil fortsette å gi tydelig veiledning til kommunene om kravene som gjelder, og bidra til kompetanseheving for både lærere og ledere.

Flere kommuner har gode erfaringer med digitale norskkurs. I Rindal kommune i Trøndelag fylke er digitale løsninger nå en fast del av norskopplæringen for voksne innvandrere. Tidligere samarbeidet kommunen om dette med nabokommunen Surnadal, men færre bosettinger og endrede rammevilkår gjorde det vanskelig å videreføre et lokalt språktilbud. 

– Vi bosatte bare 15 flyktninger i fjor og skal bosette 15 i år. Da avtalen med Surnadal skulle reforhandles i fjor sommer, så vi på løsningen med digitale norskkurs, sier Olav Bergheim.

Han har jobbet med bosetting og opplæring av flyktninger siden 1994, og i dag har han ansvar for voksenopplæringen i Rindal.

Gjennom HK-dir ble Rindal kjent med Lingu og startet dialog om digitale norskkurs fra Lingu kombinert med lokal oppfølging. Sammen med to andre kommuner, Lavangen og Vestvågøy, etablerte Rindal et digitalt team som i dag står for voksenopplæringen.

– Mange var skeptiske til digitale norskkurs, men det viste seg å være det beste alternativet for både kommunen og flyktningene. Det er også rimeligere enn avtalen vi tidligere hadde med Surnadal. Med nettundervisning kan vi tilpasse språkopplæringen til deltakernes praksis, arbeid og hverdag. Løsningen fungerer godt og gir oss stor fleksibilitet, selv med få deltakere. De kan følge undervisningen uansett hvor de bor, noe som gir høy motivasjon, sier Bergheim.

Evalueringen peker også på at digitale norskkurs kan være relevante for flere grupper. HK-dir vurderer at arbeidsinnvandrere og deres familier dersom de får rett til norskopplæring, og eventuelt Navs brukere, kan være aktuelle målgrupper i framtiden.

– Digitale løsninger passer ikke for alle, men for dem som har de rette forutsetningene og ønsker det, bør dette være et reelt alternativ, sier Kristiansen.

HK-dir vil nå bruke erfaringene og kunnskapen fra evalueringen i det videre arbeidet med norskopplæring.

– Ved å løfte frem kommuner og tilbydere som lykkes, og ved å dele kunnskap i sektoren, kan vi sikre høy kvalitet og større tillit til digitale løsninger. Digitale norskkurs er ikke en erstatning for ordinær opplæring, men et verdifullt supplement, understreker Kristiansen.

Hun sier at med mer fleksible løsninger og tydelige kvalitetskrav kan flere få mulighet til å lære norsk, uansett hvor de bor og hvordan livssituasjonen deres ser ut.

Om evalueringen av nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring

Evalueringen er gjennomført av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra HK-dir.

Det nasjonale tilbudet ble etablert som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina og stort press på kommunenes norskopplæring.

Tilbudet er en innkjøpsordning som skal gjøre det enklere for kommunene å kjøpe digitale norskkurs.

Målet er å øke kapasiteten og fleksibiliteten i norskopplæringen.

Digitale kurs skal gjøre det mulig å kombinere norskopplæring med arbeid eller annen opplæring, blant annet gjennom undervisning på kvelder, i helger og i ferier.

Evalueringen viser at tilbudet i stor grad har nådd målet, og at både kommuner og deltakere er fornøyde.

De fleste kommuner har kjøpt asynkrone kurs uten lærer fra leverandør, der kommunen selv skal stille med lærer. Evalueringen viser at noen kommuner bruker disse kursene som selvstudium, i strid med intensjonen.

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

For å løfte frem de mange mulighetene i Erasmus+, deler EU-kommisjonen hvert år ut priser til institusjoner som har utmerket seg gjennom sitt arbeid.

Årets priser viser hvordan norske skoler bruker Erasmus+ til å skape inkluderende læringsmiljøer, styrke demokratisk kompetanse og fremme språk og kulturforståelse – og hvordan utdanning kan være en drivkraft for et mer verdibevisst og demokratisk Europa.

Under årets utdeling ble tre norske skoler hedret.

Kuben videregående skole: – En kraftfull drivkraft for sosial inkludering

 for sitt prosjekt som har styrket elevenes kompetanse innen demokrati og medborgerskap. Sammen med partnerskoler i Sverige og Danmark har Kuben utviklet inkluderende undervisningsmetoder som motvirker utenforskap og radikalisering.

– Prosjektet har ført til positive endringer, både på egen skole og i de to partnerskolene – og viser hvordan skolen kan være en kraftfull drivkraft for sosial inkludering og aktivt medborgerskap, sa direktør i HK-dir, Sveinung Skule, under prisutdelingen.

Internasjonal koordinator ved skolen, Kristin Skare, beskriver arbeidet med prosjektet slik:

– Et slikt prosjekt kan til tider oppleves som en graviditet. Når man står midt i det er det noen ganger overveldende og man ønsker seg ut av situasjonen – og selve oppløpet er intenst. Men når det er over og man ser resultatet, og dermed prosessen med nye øyne, får man lyst til å gjøre det en gang til. Og når «avkommet» får anerkjennelse i form av en pris, gir det økt lyst til å sette i gang på nytt.

Lier videregående skole: – Et forbilde for yrkesfaglig utdanning

 gikk til Lier videregående skole, som har jobbet systematisk med temaet internasjonalt medborgerskap i fag- og yrkesopplæringen. 

Gjennom Erasmus+-prosjektene har skolen involvert elevrådet og fremmet demokrati, elevmedvirkning og europeiske verdier.

– Skolen er et forbilde for hvordan yrkesfaglig utdanning kan bidra til å bygge et mer demokratisk og verdibevisst Europa, sa Skule.

Assisterende rektor Nina Forsberg understreker at prisen er et resultat av mange års felles innsats:

– Det er stort å bli nominert og en anerkjennelse som gir motivasjon til å tråkke opp flere stier i Europa. Det er mange lærere, elever og ledere som har vært med på å utvikle skolens Erasmus+-arbeid – og som fortjener en takk og som alle er eiere av denne prisen.

Hun fremhever også betydningen av europeisk samarbeid:

– Erasmus+-prosjektene våre ivaretar mangfoldet på skolen. Vi fokuserer på inkludering og det europeiske medborgerskapet, at vi er del av noe mer enn bare vårt nasjonale statsborgerskap. Verdigrunnlaget i Europa og i et demokrati er ikke selvsagt lenger, det krever at vi holder denne fanen høyt, noe vi jobber med blant annet gjennom Erasmus+.

Lørenskog friskole: – Språk, kultur og medborgerskap i praksis

 ble tildelt Lørenskog friskole for et Erasmus+-prosjekt som har skapt økt motivasjon for fremmedspråk og samtidig styrket elevenes forståelse for demokratiske verdier og europeisk kultur.

Gjennom opphold hos vertsfamilier i Tyskland og deltakelse i den tyske skolehverdagen har elevene fått verdifull innsikt i europeisk ungdomsliv. Besøk til menneskerettighetssenteret i Cottbus og konsentrasjonsleiren i Ravensbrück har gitt elevene dypere forståelse for vår felles historie.

– Prosjektet er i tråd med årets tema «Aktivt medborgerskap», og har vist hvordan språkopplæring kan være en nøkkel til kulturforståelse og demokratisk engasjement, sa Skule.

Rektor Jeremy Pyke sier arbeidet med Erasmus+ er utviklende på mange plan.

– For oss betyr det svært mye å få denne prisen. Elevene har blitt kjent med elever og skolekultur på tvers av landegrenser, de har aktivt brukt fremmedspråkene, de er blitt mer bevisste på egen rolle, og Norges rolle i Europa, og elevene har blitt utfordret med nye og spennende perspektiver som har utvidet deres horisont.

Som en del av European Innovative Teaching Award, vil alle tre prisvinnere bli invitert til en høytidelig prisutdeling i Brussel i november. Her får de mulighet til å møte andre prisvinnere fra hele Europa og bygge nettverk på tvers av landegrenser.


Tre norske skoler hedret med europeiske priser for fremragende Erasmus+-arbeid

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Han presiserer at dette kun er et forslag uten så mange detaljer, og at mye kan skje frem til endelig program og budsjett blir vedtatt.

– Dette er starten på en prosess som skal gå frem til slutten av 2027. Det er viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig, sier Pedersen.

Her er de viktigste endringene i nytt programforslag:

Der tidligere programperioder har hatt mål knyttet til mobilitet og samarbeid, er det nye forslaget mer politisk forankret. Overordnede mål handler nå om å styrke Europas konkurranseevne, demokrati og strategiske autonomi. Erasmus+ skal være et sentralt verktøy i oppbyggingen av en «

» med inkluderende og fleksible utdanningssystemer av høy kvalitet.

Ny struktur: Fra «Key Actions» til «Pillars»

Programmet får en ny struktur med to hovedpilarer:

: Omfatter mobilitet, frivillighet og nye stipendordninger innen strategiske fagfelt som STEM-fagene. Det er et mål å slå sammen de to mobilitetstiltakene for høyere utdanning (KA131 og KA171).

: Slår sammen dagens samarbeidstiltak og politikkutvikling (KA2 og KA3), og inkluderer blant annet partnerskap for innovasjon og småskalaprosjekter med lav terskel for deltakelse.

Inkludering og mangfold har fått et eget kapittel i forslaget. Det legges opp til bedre økonomisk støtte og forenklede søknadsprosesser for å nå nye og uerfarne aktører. Dette viderefører og forsterker dagens prioriteringer.

Viderefører den internasjonale dimensjonen

Programmet viderefører også sin internasjonale dimensjon, det vil si samarbeid med tredjeland. Budsjett og innretning på disse tiltakene vil bli klare på et senere tidspunkt.

Budsjettet foreslås økt med 50 prosent til 40,8 milliarder euro. Det innføres to budsjettlinjer: én for utdanning og opplæring, og én for ungdom og idrett.

Interessert i å høre mer om programforslaget? Under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2025 har vi en egen sesjon viet til dette.

Erasmus+ 2028–2034: Mer politisk forankret og med økt budsjett

Digital opplæring gir deltakerne større frihet til å følge undervisningen når det passer dem – på dagtid, kveldstid eller i helger. Da kan opplæringen i større grad kombineres med arbeid, praksis, omsorgsansvar eller andre aktiviteter.

Gjennom nasjonale rammeavtaler kan kommuner enkelt velge blant digitale opplæringstilbud i norsk for voksne innvandrere. Tilbudene varierer i innhold og omfang, og kan tilpasses både deltakernes behov og kommunens øvrige opplæringstilbud. 

Kursene kan kjøpes inn for enkeltdeltakere eller grupper, og for kortere eller lengre perioder – for eksempel som del av et ferieprogram.

Ett eksempel på et tilgjengelig tilbud er Lingus digitale ferieprogram. Her kombineres lærerstyrt undervisning i norsk med moduler i arbeidsnorsk og karrierelæring. Kurset gir tilgang til inntil 30 undervisningstimer per uke, med fleksible drop-in timer.

se Lingus webinar om ferieprogrammet 2025

Planlegger dere norskopplæring i sommer?

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

Voksenopplæring

Digitale norskkurs: Fra kriseløsning til varig mulighet

Kompetansepluss fagopplæring 2026

Husk påmelding til konferanse for ledere i kommunal og fylkeskommunal opplæring

Nå kan du se opptak fra Norskkonferansen 2025