Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

NAV og fylkeskommunen: ny veileder for opplæringsløp

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2026 

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Informasjonsmøte om Erasmus+ for folkehøyskoler

Webinar for ledere om vurdering i FOV

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmus+ - Fostering basic skills in adulthood: building bridges to improved employability and active citizenship – TCA2613

Strategisk bruk av Erasmus+ på kommunenivå - TCA2602

Søkarwebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Akkrediterte institusjoner (KA121) 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Mobilitet innen grunnopplæring (KA122)

Tilskudd til kompetanseutvikling i SFO 2026 - 2029

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Tilskot til studieforbund og vaksenopplæringsorganisasjonar 

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

I løpet av fjoråret var det totalt 5973 personar på landsbasis som tok statsborgarprøva. Enkelte tok prøva meir enn éin gang, og det er variasjonar i resultata fylka og kommunane imellom. 

– Resultata på landsbasis held seg jamt over gode. Dette er ein positiv trend som viser at dei som tek prøva har opparbeidd seg kunnskap om det norske samfunnet, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, HK-dir. 

Frå 1. januar 2017 har det blitt stilt krav om at alle som søkjer om norsk statsborgarskap og er mellom 18 og 67 år må bestå statsborgarprøva. Det er HK-dir som utviklar prøva på oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Stortinget har bestemt at statsborgarprøva er ei prøve i samfunnskunnskap som skal måle kjennskap til grunnleggjande historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold i Noreg, og kjennskap til grunnleggjande plikter og rettigheiter. Prøva måler ikkje graden av integrering hos kandidatane. 

Statsborgarprøva er ei digital prøve som består av 32 poenggjevande oppgåver, der deltakarane må svare riktig på minst 24 av desse for å bestå. Kandidatane får 60 minutt til å gjennomføre prøva. 

Statsborgarprøva finnast på både bokmål og nynorsk. 1,3 prosent av kandidatane tok prøva på nynorsk i 2025. Kandidatane kan også høyre oppgåvene bli lest opp ved hjelp av lydfiler.  

Det er mogleg å få tilrettelagt statsborgarprøve. Tilrettelegging kan blant anna innebere ekstra tid og å sitte på et eige rom. I særskilte høve er det også mogleg å ta prøva munnleg.

– Syns- og høyrselshemming, dysleksi eller traumeproblematikk er døme på forhold som kan gi rett til tilrettelegging. Målet er at fleire skal få ei moglegheit til å gjennomføre prøva, seier Skule.

Ein av dei som gjennomførte statsborgarprøva med tilrettelegging i fjor, er Mousa Alibrahim. Han kom til Noreg som flyktning frå Syria i 2017 saman med kona og barna sine. For Alibrahim var det viktig å bli norsk statsborgar.

– Situasjonen i Syria er framleis vanskeleg. Eg har budd i Noreg i snart ti år, og heile livet mitt er her no. Barna mine går på skule, og eg driv min eigen restaurant i nærmiljøet. Det har vore ein draum for familien min å få tryggleik i Noreg, seier han.

I 2024 søkte Alibrahim om norsk statsborgarskap. På grunn av lite skulegang i heimlandet og helseutfordringar fekk han moglegheit til å ta statsborgarprøva munnleg.

– Å førebu seg til prøva var ein fin måte å lære om det norske samfunnet. Eg bestod på tredje forsøk. Det er viktig at folk får vite at det er mogleg å klare prøva, sjølv om ein ikkje har så mykje skulegang frå før. Livet kjennes tryggare no, seier Alibrahim.

Det er kommunane som har ansvar for gjennomføringa av statsborgarprøva. Pris blir bestemt av prøvestadane lokalt, men skal vere basert på sjølvkostprinsippet og varierer mellom 300 til 1800 kroner. Prisene for å ta prøva landet rundt finnast i 

påmeldingsportalen for statsborgarprøve på nettsidene våre. 

For å førebu seg til prøva, finner kandidatane tekstar som dekker kunnskapsgrunnlaget til statsborgarprøva (og samfunnskunnskapsprøva) på 

Her er resultata frå statsborgarprøva 2025 - sjå tal for fylker og kommunar

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Kateryna Stelmashchuk kom til Norge i februar 2022, kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet. Likevel fikk hun avslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) da hun rett etter ankomsten til Norge søkte om godkjenning for å jobbe som barnehagelærer i norsk barnehage.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier 34-åringen, som bor på Langhus i Nordre Follo kommunen.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Kateryna først på restaurant og senere i en åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager i Nordre Follo. Etter å ha jobbet i ett år i norsk barnehage sendte hun en ny søknad til HK-dir i mai 2023. 

I juni 2023 fikk hun godkjenning. To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage, som er en privat barnehage i Nordre Follo. 

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk en fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.

Katerynas erfaring er typisk for mange med utenlandsk barnehageutdanning. Tall fra HK-dir viser at siden 2022 har direktoratet behandlet 132 søknader fra personer med ukrainsk utdanning som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. 

Kun 16 av disse har fått godkjenning, mens hele 88 prosent, tilsvarende 116 av søkerne fra Ukraina, har fått avslag eller annet vedtak.

Tallene hos HK-dir viser at de siste et par årene har 

antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen og andre land som toppet listen tidligere

Ukrainske søkere utgjorde i 2024 og 2025 rundt 30 prosent av alle søknader om godkjenning til å jobbe som lærer i grunnskolen eller styrer og pedagogisk leder i barnehage i Norge.

Silje Molander, avdelingsdirektøren for yrkeskvalifikasjoner og opptak i HK-dir, sier at om lag 43 prosent av alle søkere får avslag uavhengig av nasjonalitet. 

Hun forklarer at en viktig årsak til avslag for dem som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende, er 

kravet om dokumentert kunnskap om barnehager i Norge

. Tidligere innebar dette at søkerne måtte ha ett års arbeidserfaring fra norsk barnehage.

– Kravet om kunnskap om norske barnehager har eksistert lenge og gjelder for alle som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Unntaket er søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk, finsk eller færøysk som førstespråk, sier Molander.

Hun sier at HK-dir har fått tilbakemeldinger om at kravet var vanskelig å oppfylle, særlig for personer som nylig har kommet til Norge og som må kombinere jobb, språkopplæring og familieliv. 

– I tillegg har regelverket for godkjenning endret seg litt, som åpnet for en ny vurdering rundt kravet, sier hun.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har HK-dir derfor endret regelverket:

Fra januar 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i full stilling.

Fra desember 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i minst 50 prosent stilling.

Avdelingsdirektøren i HK-dir sier at endringen fortsatt sikrer nødvendig kompetanse, men gjør det mulig å oppfylle kravet raskere og på en mer realistisk måte. Det vil også tilrettelegge for at flere med relevant utdanning fra utlandet lettere kan få brukt kompetansen sin i norske barnehager. 

– For å få godkjenning hos oss må du ha jobbet i norsk barnehage i minst seks måneder, og det er nå tilstrekkelig å ha jobbet i 50 prosent stilling i denne perioden. Du behøver ikke å jobbe som pedagogisk leder eller styrer. Det teller også dersom arbeidserfaringen er gjennom språkpraksis eller arbeidstrening i barnehage, sier Molander.

Hun sier at utenlandske søkere også kan oppfylle kravet hvis de har fullført og bestått studier eller kurs som gir kunnskap om barnehager i Norge.

Molander understreker at ikke alle avslag skyldes praksiskravet. Mange søkere med utenlandsk utdanning har lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som ikke er rettet mot barn i barnehagealder.

– Mange land har ikke en utdanning eller et yrke som tilsvarer pedagogisk leder eller styrer i norsk barnehage, sier Molander.

– Mange kan enten ta relevant videreutdanning eller opparbeide seg mer arbeidserfaring som gjør at de kan få godkjenning hvis de søker igjen senere. Det står i vedtakene hva som mangler for å få godkjenning, sier Molander.

Hun påpeker at som lærer i norsk grunnskole eller videregående skole, kan man jobbe i midlertidig stilling eller som vikar, selv om man ikke har godkjenning fra HK-dir.

– Hvis du er barnehagelærer, og vil jobbe i barnehagen, kan du for eksempel jobbe som barnehageassistent eller på dispensasjon fra utdanningskravet uten godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Dette er også noe du kan diskutere med arbeidsgiver i en søknadsprosess, sier hun.

Silje Molander understreker at norskkunnskaper ikke inngår i vurderingen av yrkesgodkjenning hos HK-dir.

– Vi vurderer ikke norskkunnskaper når vi behandler søknader om godkjenning. Det er arbeidsgiver som skal vurdere dette i forbindelse med en ansettelse, sier hun.

For Kateryna har det å komme raskt i jobb vært avgjørende for språkutviklingen. I 2024 bestod hun norskprøven på B2-nivået muntlig, men har foreløpig B1 skriftlig.

– Jeg lærte norsk raskt fordi jeg begynte å jobbe med en gang etter ankomsten til Norge, før jeg fikk tilbud med kveldskurs i norsk fra kommunen. Først jobbet jeg på en restaurant, senere med barn og voksne i barnehage. Det har hjulpet meg veldig, sier hun. 

34-åringen peker samtidig på at språkkravene varierer.

– I offentlige barnehager i Nordre Follo er det krav om norskprøve på B2-nivået både muntlig og skriftlig, mens private barnehager ikke stiller slike krav, sier hun.

Kateryna mener de nye kravene vil gjøre en stor forskjell for andre i samme situasjon.

– Arbeidserfaring på seks måneder i 50 prosent stilling er mye lettere å få til enn ett år i full stilling. Hvis dette hadde gjeldt da jeg kom, kunne jeg fått godkjenning og fast jobb raskere, sier hun.

Nå blir det lettere å få godkjenning for å jobbe i norsk barnehage 

– Digitale norskkurs har gått fra å være en nødvendig kriseløsning til å bli en reell og varig mulighet, sier Marita Kristiansen, avdelingsdirektør i avdeling for læreplan i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Våren 2024 etablerte HK-dir et nasjonalt tilbud om digital, lærerstyrt norskopplæring. Målet var å gi kommunene økt kapasitet og mer fleksible løsninger i en presset situasjon. 

En følgeevaluering gjennomført av Proba samfunnsanalyse viser at ordningen i stor grad har nådd dette målet: Kommunene har fått enklere tilgang til digitale kurs og større mulighet til å skalere tilbudet opp og ned etter behov.

Evalueringen viser også at digitale kurs fungerer særlig godt for deltakere med gode digitale ferdigheter og høyere utdanning. Mange opplever det som en stor fordel å kunne kombinere norskopplæring med jobb, praksis eller andre aktiviteter.

Samtidig peker evalueringen på utfordringer. Når én hovedleverandør dominerer markedet, kan kommunene oppleve færre reelle valg. Det kan på sikt gå utover både kvalitet og utvikling av tilbudet. 

– Kommunene ønsker valgfrihet. Når dagens rammeavtaler utløper, anbefaler vi å legge bedre til rette for et bredere og mer variert tilbud, med flere erfarne aktører, både kommunale og private, sier Kristiansen.

Hun påpeker at dette også vil styrke beredskapen dersom Norge igjen skulle oppleve en rask økning i antall flyktninger.

Et tydelig funn i evalueringen er at digitale kurs forutsetter tett oppfølging. Noen kommuner har brukt asynkrone kurs uten å sette inn lærer, noe som ikke oppfyller kravene i integreringsloven.

– Opplæringen skal være lærerstyrt, uavhengig av om den er digital, hybrid eller fysisk. Når digitale kurs i praksis blir selvstudium, er det ikke akseptabelt, sier Kristiansen.

Hun sier at HK-dir vil fortsette å gi tydelig veiledning til kommunene om kravene som gjelder, og bidra til kompetanseheving for både lærere og ledere.

Flere kommuner har gode erfaringer med digitale norskkurs. I Rindal kommune i Trøndelag fylke er digitale løsninger nå en fast del av norskopplæringen for voksne innvandrere. Tidligere samarbeidet kommunen om dette med nabokommunen Surnadal, men færre bosettinger og endrede rammevilkår gjorde det vanskelig å videreføre et lokalt språktilbud. 

– Vi bosatte bare 15 flyktninger i fjor og skal bosette 15 i år. Da avtalen med Surnadal skulle reforhandles i fjor sommer, så vi på løsningen med digitale norskkurs, sier Olav Bergheim.

Han har jobbet med bosetting og opplæring av flyktninger siden 1994, og i dag har han ansvar for voksenopplæringen i Rindal.

Gjennom HK-dir ble Rindal kjent med Lingu og startet dialog om digitale norskkurs fra Lingu kombinert med lokal oppfølging. Sammen med to andre kommuner, Lavangen og Vestvågøy, etablerte Rindal et digitalt team som i dag står for voksenopplæringen.

– Mange var skeptiske til digitale norskkurs, men det viste seg å være det beste alternativet for både kommunen og flyktningene. Det er også rimeligere enn avtalen vi tidligere hadde med Surnadal. Med nettundervisning kan vi tilpasse språkopplæringen til deltakernes praksis, arbeid og hverdag. Løsningen fungerer godt og gir oss stor fleksibilitet, selv med få deltakere. De kan følge undervisningen uansett hvor de bor, noe som gir høy motivasjon, sier Bergheim.

Evalueringen peker også på at digitale norskkurs kan være relevante for flere grupper. HK-dir vurderer at arbeidsinnvandrere og deres familier dersom de får rett til norskopplæring, og eventuelt Navs brukere, kan være aktuelle målgrupper i framtiden.

– Digitale løsninger passer ikke for alle, men for dem som har de rette forutsetningene og ønsker det, bør dette være et reelt alternativ, sier Kristiansen.

HK-dir vil nå bruke erfaringene og kunnskapen fra evalueringen i det videre arbeidet med norskopplæring.

– Ved å løfte frem kommuner og tilbydere som lykkes, og ved å dele kunnskap i sektoren, kan vi sikre høy kvalitet og større tillit til digitale løsninger. Digitale norskkurs er ikke en erstatning for ordinær opplæring, men et verdifullt supplement, understreker Kristiansen.

Hun sier at med mer fleksible løsninger og tydelige kvalitetskrav kan flere få mulighet til å lære norsk, uansett hvor de bor og hvordan livssituasjonen deres ser ut.

Om evalueringen av nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring

Evalueringen er gjennomført av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra HK-dir.

Det nasjonale tilbudet ble etablert som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina og stort press på kommunenes norskopplæring.

Tilbudet er en innkjøpsordning som skal gjøre det enklere for kommunene å kjøpe digitale norskkurs.

Målet er å øke kapasiteten og fleksibiliteten i norskopplæringen.

Digitale kurs skal gjøre det mulig å kombinere norskopplæring med arbeid eller annen opplæring, blant annet gjennom undervisning på kvelder, i helger og i ferier.

Evalueringen viser at tilbudet i stor grad har nådd målet, og at både kommuner og deltakere er fornøyde.

De fleste kommuner har kjøpt asynkrone kurs uten lærer fra leverandør, der kommunen selv skal stille med lærer. Evalueringen viser at noen kommuner bruker disse kursene som selvstudium, i strid med intensjonen.

Digitale norskkurs: Fra kriseløsning til varig mulighet

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

For å løfte frem de mange mulighetene i Erasmus+, deler EU-kommisjonen hvert år ut priser til institusjoner som har utmerket seg gjennom sitt arbeid.

Årets priser viser hvordan norske skoler bruker Erasmus+ til å skape inkluderende læringsmiljøer, styrke demokratisk kompetanse og fremme språk og kulturforståelse – og hvordan utdanning kan være en drivkraft for et mer verdibevisst og demokratisk Europa.

Under årets utdeling ble tre norske skoler hedret.

Kuben videregående skole: – En kraftfull drivkraft for sosial inkludering

 for sitt prosjekt som har styrket elevenes kompetanse innen demokrati og medborgerskap. Sammen med partnerskoler i Sverige og Danmark har Kuben utviklet inkluderende undervisningsmetoder som motvirker utenforskap og radikalisering.

– Prosjektet har ført til positive endringer, både på egen skole og i de to partnerskolene – og viser hvordan skolen kan være en kraftfull drivkraft for sosial inkludering og aktivt medborgerskap, sa direktør i HK-dir, Sveinung Skule, under prisutdelingen.

Voksenopplæring

NAV og fylkeskommunen: ny veileder for opplæringsløp

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2026