Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Norskkonferansen 2025 er åpen for påmelding

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Erfaringssamling for veiledere i digitale ferdigheter

Norskkonferansen 2025

EØS-midlene: Fra europapolitikk til europeisk kunnskapssamarbeid, en livepodkast fra Det europeiske kvarter

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Søkerwebinar Erasmus+: Mobilitet innen grunnopplæring 

Søkerwebinar Erasmus+ samarbeidspartnerskap og småskalapartnerskap

Personvern i veilederrollen - hva må jeg tenke på?

Forskerseminar om PIAAC

Erasmus+: the Power of Non-Formal Education

Fremtidsrettede prosjekter

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Tilskot til studieforbund og vaksenopplæringsorganisasjonar 

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

De siste årene har det vært mer fokus på hvordan ansatte i voksenopplæringen kan legge til rette for 

. Mange spør seg hvordan de best skal rigge seg for å klare å tilby et fleksibelt undervisningsopplegg som passer kommunens behov. 

Larvik læringssenter er ett av VO-sentrene som var tidlig ute med å utforske digitale muligheter.
– Hvis andre kommuner kan dra nytte av noe av det vi har gjort og tilpasse til egne forhold, så er ingenting bedre enn det, sier lærer Seline Eskedal Amundsen.

– Nettbasert undervisning betyr ikke dårligere kvalitet

De siste ukene har Amundsen deltatt på høstens 

erfaringssamlinger om fleksibel og nettbasert norskopplæring

 i Oslo, Bergen og Trondheim, hvor hun har delt noen av erfaringene som Larvik kommune har gjort seg. Der snakket hun blant annet om hvordan nettbasert opplæring kan gi fleksibilitet, brukes i arbeidsretting og utvide tilbudet som særlig små kommuner kan gi.

 som startet opp i 2023, har Amundsen drevet heldigital fjernundervisning av flykninger i Fyresdal kommune, som ligger 170 kilometer unna Larvik. Deltakerklassen har sittet samlet og kun hatt undervisning på skolen, med hjelp fra en assistent på stedet.

Her kan du se video fra prosjektet (IMDi Vimeo).

Når Amundsen har vært på ett av sine jevnlige besøk hos klassen i Fyresdal, har de brukt tiden på sosiale sammenkomster utenfor klasserommet. Verktøyene og metodene som de har testet ut i prosjektet, kan være nyttig for andre kommuner å høre om, tror hun.

– Det finnes utrolig mange muligheter knyttet til digital undervisning. Lærere må tørre å utforske litt. De som gjør det, finner fort ut at det hverken er spesielt komplisert eller omveltende å legge om, sier hun.

– Det er jo lett for meg å si, som er relativt nyutdannet og ikke husker en hverdag som ikke var delvis digital. Jeg har stor forståelse for at lærere som har vært yrkesaktive lenge synes det kan være krevende å endre arbeidsmåte.

Hvor skoen trykker? Mange tror at kvaliteten på undervisningen blir dårligere når den er nettbasert, noe den absolutt ikke trenger å bli, ifølge Amundsen.

– Noen lærere føler seg kanskje tryggest og mest kompetent i den tradisjonelle klasseromsundervisningen. De trenger kanskje litt hjelp til å komme i gang, sier hun.

Før man lander undervisningsmetode, er det viktig å vurdere hvilken språklig og digital kompetanse kursdeltakerne har, ifølge Amundsen.

– Jeg ville for eksempel aldri anbefalt heldigital undervisning for en alfagruppe, sier hun.

et nasjonalt digitalt norskopplæringstilbud

, for å avhjelpe presset på voksenopplæringen som mange norske kommuner opplever. 
Her kan du lese om 

Det store antallet flyktninger fra Ukraina har ført til både kapasitets- og kompetanseutfordringer. Flere kommuner har problemer med å tilby norskopplæring til alle som har rett på det. Andre kommuner må etablere tilbud om norskopplæring for første gang, men mangler nødvendig kompetanse.

Prosjektet Larvik kommune har jobbet med, er ikke knyttet til det nasjonale tilbudet. Men målet er det samme; nemlig å tilby en mer fleksibel norskopplæring til flere.

– Spesielt i de små kommunene, vil nettbaserte tilbud være nyttig. For mange kommuner vil det være en forutsetning for å kunne bosette flyktninger i det hele tatt, sier Amundsen.

– Det viktigste er å tørre å prøve!

Arbeidet med det nye digitale systemet for gjennomføring av norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven er i rute. Under årets lederkonferanse for voksenopplæring, sto Hanna Maria Krange og kollegaene hennes i HK-dir på stand for å treffe brukerne sine – nemlig de ansatte ved prøvestedene i norske kommuner.
– Det er de som administrerer prøvene som vet hvor skoen trykker, sier Krange.

Hun leder avdeling for prøveforvaltning i HK-dir, som har ansvar for å drifte og utvikle 

. I takt med utviklingen av nytt system i år har ansatte ved prøvestedene blitt involvert i både i utvikling og testing av den nye tjenesten.

– I dag jobbes det i et i et prøvesystem som går ut på dato. Vi er avhengige av å få på plass et system som er bedre tilpasset fremtiden. Derfor er vi takknemlige for å ha fått så mange gode og verdifulle innspill, sier hun.

Ivar Borud, undervisningsinspektør ved Oslo voksenopplæring (VO) Helsfyr, er en av de som har bidratt med innspill, både i en referansegruppe og i et brukerforum. Arbeidsplassen hans er en av de største opplæringsstedene for voksne innvandrere i Norge, med rundt 1800 deltakere fra hele spekteret av opplæring. Han forteller at de store ankomstene av flykninger de siste par årene har økt presset på opplæringsstedet.

– Slik det er nå, utnytter vi kapasiteten og plassen vi har til rådighet til det maksimale. Vi kunne vi ikke hatt noen flere klasser enn de vi har i dag, sier han.

Ønsker sikker innlogging og digitale prøvebeviser

Borud lister noen av innspillene som Oslo VO Helsfyr har bidratt med. For dem har det vært viktig at systemet er dimensjonert for å fungere godt også for de større prøvestedene. Et bedre og sikrere system for digital identifisering av kandidatene er også helt nødvendig.

– Vi må kunne være trygge på hvem personen som tar prøven er. Derfor håper vi at det blir valgt en innloggingsløsning knyttet til ID-porten eller Feide, sier han.

– Dessuten bør systemet ha bedre løsninger for muntlige prøver og mulighet for å gi kandidatene digitale prøvebevis.

Borud tror det har vært smart å ta prøvestedene med på råd i utviklingen av systemet.

– Det er jo vi som skal bruke det, sier han.

De som kanskje gruer seg til å sette seg inn i nok et nytt system, vil han gjerne berolige.

– Jeg tror det nye systemet vil kunne gjøre hverdagen enklere for de som jobber ved prøvestedene. Vi som er tett på utviklingen vil i alle fall gjøre vårt for å bidra til testing og simulering av prøvene i god tid før systemet tas i bruk, legger han til.

Samler innspill for fremtidens prøvesystem

Eggen er utredningsleder i KD og snakket til nærmere 400 ledere og lærere i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring da de 18. og 19. september var samlet på lederkonferansen.

Bakteppet for konferansen var den nye opplæringsloven, som kobler forberedende opplæring for voksne (FOV), videregående opplæring for voksne (VOV) og norskopplæring.

– Voksne har andre behov enn barn og unge

Voksenopplæringen har frem til nå fulgt de samme læreplanene som barn og unge. Det er det nå slutt på.

– Nå har vi laget læreplaner som er særskilt tilpasset voksnes liv og behov. Vi har også delt læreplanen opp i mindre enheter – eller moduler, for å gjøre opplæringen mer fleksibel og mulig å tilpasse til voksne og den realkompetansen de allerede har, sier Eggen.

– Dette vil forhåpentligvis gjøre at flere voksne enn i dag tar steget inn i eller tilbake til opplæring, og tar i bruk de nye mulighetene som opplæringsloven gir, som retten til å fullføre videregående og retten til å ta et fagbrev nummer to, legger hun til.

Den kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringen har mye nytt de nå skal sette seg inn i – ny opplæringslov, nye forskrifter og nye læreplaner.

– Man finner informasjon om regelverket på 

 For de kommunene som også har deltakere i introduksjonsprogrammet, så finner de mye viktig informasjon i 

 som skal hjelpe dere til å få til dette i praksis, sier Eggen.

– Norskferdigheter er inngangsbilletten

Toril Melander Stene, avdelingsdirektør, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), var også en av innlederne på lederkonferansen.

– Vi bør investere i norskferdigheter fordi det er inngangsbilletten til arbeidslivet. Vi vet at norsk er den største barrieren for å komme i jobb og for å få en varig tilknytning til arbeidslivet, sa hun.

Sveinung Skule, direktør i HK-dir, trakk blant annet frem perspektivmeldingen da han åpnet konferansen.

– Norge trenger flere folk i arbeid. De som jobber med voksenopplæring, spiller en utrolig viktig rolle i å få dette til. For vi vet at sysselsettingen øker når utdanningsnivået øker. Det er ikke så mange jobber lenger som ikke krever formell utdanning, sa han.

Mye nytt for ansatte i voksenopplæringen

Søstrand er rektor ved vaksenopplæringa i Vestvågøy i Nordland, ein av dei rundt 70 norske kommunane som har tatt i bruk digital norskopplæring som eit supplement til den ordinære undervisninga så langt. Han oppmodar fleire kommunar til å gjere det same.

– Opplæringstilbodet er både fleksibelt, tilpassa og engasjerande og ikkje minst gir det gode resultat. Det gjer kvardagen lettare for både lærarar og leiarar i norskopplæringa, seier han.

Gode norskkunnskapar er svært viktig for å få jobb i Noreg. Dei siste tre åra har norske kommunar busett meir enn 70.000 flyktningar – dei fleste fordrivne frå krigen i Ukraina. Kapasiteten i vaksenopplæringa i mange norske kommunar har naturleg nok vore pressa i møte med denne auken. Derfor fekk HK-dir ansvaret for å utvikle eit nasjonalt tilbod om digital norskopplæring. Tilbodet skal gjere norskopplæringa meir fleksibel og tilpassa både for arbeidsgivarar som skal tilsette, i tillegg til flyktningane sine behov og ulike livssituasjonar. 

– Tilbodet er eit viktig verkemiddel i integreringsarbeidet som vi håpar at enda fleire kommunar no tar i bruk, seier direktør i HK-dir, Sveinung Skule. 

– Viktig at undervisninga er lærarstyrt

Vestvågøy bruker det digitale tilbodet som supplement i klasseromsundervisninga. I oppstarten er dei som regel to eller fleire lærarar i klasserommet – etter kvart blir deltakarane tryggare på det digitale opplegget. Søstrand meiner det er bra at tilbodet er lærarstyrt.

– Interaksjonen mellom menneske, der deltakarene får høve til å bruka språket munnleg, er veldig viktig. 

Erfaringa deira er at elevane med kapasitet til rask læringsprogresjon har størst utbytte. Søstrand fortel om deltakarar som i løpet at eit halvt år har jobba seg gjennom så mange leksjonar at dei nærmar seg språkleg B2-nivå.

– Slik er det sjølvsagt ikkje for alle. Men utan det digitale supplementet hadde det vore nærmast umogleg, seier Søstrand.

– Målet vårt er å gi det beste språkopplæringstilbodet vi kan, for så mange som mogeleg. Her hjelper det digitale tilbodet oss langt på veg, legg han til.

Ifølge Søstrand er det ikkje berre språkferdigheitene til elevane som blir betre med når det digitale opplegget blir tatt i bruk.

– Den digitale kompetansen for alle involverte gjer og eit hopp – altså ikkje berre for deltakarane, men og for lærarar og opplæringsstaden, seier han.


– Digital undervisning gir betre norskopplæring

Det skal Erasmus+-prosjektet AI Literacy Network in Primary Education (AILIT) forsøke å finne ut av. Kort fortalt skal prosjektet utvikle en digital plattform som gir elever i 1.-7. klasse mulighet til å skrive til hverandre på tvers av landegrenser.

– Målet er å forbedre motivasjonen og leseferdighetene til unge elever, sier førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken.

Prosjektet har fått 400 000 euro fra Erasmus+ over tre år. Det er UiS som er koordinator for prosjektet, med partnere i Spania, Portugal, Nederland og Irland.

– Vi brukte den europeiske universitetsalliansen vi er med i, 

, til å finne partnere. Alle universitetene som er med, har med seg en skole. På den måten sikrer vi at forskningen er praksisnær, sier Bakken.

Les mer om prosjektet på Universitetet i Stavanger sine nettsider: 

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid | Universitetet i Stavanger (uis.no)

I Norge er det Fjelltun skole utenfor Stavanger som er med i prosjektet.

– Vi visste ikke helt hva vi sa ja til da vi ble med, innrømmer rektor Gerd Næss Barka.

Men etter svake resultater på nasjonale prøver i lesing, var hun likevel ikke vanskelig å be da prosjektleder Bakken banket på klasseromsdøren.

– Vi er ikke en stor kommune med mye ressurser til utviklingsarbeid. Derfor er vi veldig takknemlige for å få lov til å være med i dette prosjektet. Det er viktig at en aktør fra universitets- og høyskolesektoren er med på å løfte utviklingsarbeidet i skolen, mener hun.

Den digitale plattformen bruker elementer fra spillteknologi og kunstig intelligens, og gir barna mulighet til å skrive på tvers av landegrenser.

– Det er veldig gøy når du ser 6. klassinger som tidligere har slitt med motivasjonen, skrive brev til jevnaldrende elever i Spania, sier lærerne Lena Kristin Amdal Holmgren og Bente Fiskå.

De var blant dem som rakk opp hånden da rektor etterlyste interesserte til prosjektet. Det har de ikke angret på.

– Vi ser at det er en dalende interesse for skriving jo eldre elevene blir. Lesing og skriving henger tett sammen, og det å kunne bidra til en mer engasjerende lese- og skriveopplæring er veldig meningsfullt, sier de.

Prosjektet startet med en workshop i Aveiro i Portugal, og skal følges opp med en ny samling i Dublin i februar 2024. Det at elev- og lærerstemmen har vært med fra starten, har vært viktig.

– Det er vi som står i klasserommet hver dag og har direkte kontakt med elevene. Vi opplever at våre innspill blir tatt på alvor og at vår stemme betyr noe. Vi er likeverdige parter i prosjektet, sier lærerne.

– Det å bli med i prosjektet har vært et løft for både elever og lærere. Et internasjonalt samarbeid bringer nye aspekter til arbeidet og utfordrer tankesettet vårt. Det åpner verden, gir innsikt i praksis i andre land og gir oss tilgang til et verdifullt nettverk.

Jobber du innen barnehage, grunnskole og videregående opplæring? Sjekk dine muligheter for internasjonalt samarbeid i Erasmus+: 

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring | HK-dir (erasmuspluss.no)

Å skrive til en autentisk mottaker er kjent som en viktig motivasjonsfaktor i lese- og skriveopplæring. Ved Fjelltun startet elevene å skrive til sine spanske venner allerede før den digitale plattformen var ferdig utviklet.

– Vi fikk god kontakt med de andre lærerne i de andre landene under den første samlingen, og var utålmodige etter å komme i gang med et samarbeid. Derfor startet vi å brevveksle med en klasse i Spania. På den måten ga prosjektet en umiddelbar effekt ute i skolene, sier de.

Prosjektleder Arild Michel Bakken skal koordinere arbeidet frem til avslutningskonferansen i Stavanger i august 2025. Planen er at den digitale plattformen skal være åpent tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk.

– Det er jo noen utfordringer når man skal få til felles møteplasser på tvers av så mange ulike organisasjoner og kulturer, men stort sett går det greit, sier han.

Det aller meste av de 400 000 euroene som er tildelt prosjektet, har gått til frikjøp av personer. For lærerne ved Fjelltun har det vært avgjørende å ha rektor som pådriver i ryggen.

– En av oss lærere har hatt en fleksibel timeplan som har gjort det lettere å jobbe med prosjektet. Men alt står og faller på at rektor er med på laget og ser merverdien av internasjonalt samarbeid i en travel hverdag. 

På denne siden finner du eksempler på hva andre har fått til gjennom Erasmus+. Er du med? Det starter nemlig med deg! 

https://erasmuspluss.no/det-starter-med-deg

Skal løfte elevers leseferdigheter gjennom internasjonalt samarbeid

 har undersøkt hvordan stipend og informasjon påvirker beslutningen om å ta mer utdanning blant 300 000 fagarbeidere.

Tilgang til både stipend og informasjon har en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere.

Undersøkelsen viser at 2,5 prosent av fagarbeiderne som ikke fikk noen form for insentiver, valgte å ta mer utdanning. Tilbud om både stipend og målrettet informasjon, økte opptaket til videreutdanning til 3 prosent. Kun målrettet informasjon om utdanningsvalg hadde også en positiv effekt, der 2,7 prosent deltok i utdanning.

– Samfunnet står overfor store kompetanseutfordringer, og løsningene er ikke åpenbare. Vi må derfor utforske ulike tiltak for å kvalifisere folk til arbeid og til å stå i jobbene sine. Selv om resultatene i dette forsøket viser en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere, er det fremdeles mye vi ikke vet. Vi vil nå vurdere om det er mulig å følge gruppene over lengre tid, for å se på effektene på blant annet gjennomføring av utdanning, sysselsetting, mobilitet og inntekt, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag.

Kvinnelige fagarbeidere søker oftere om videreutdanning enn menn. Kvinner som fikk stipend hadde 31 prosent større sannsynlighet for å ta mer utdanning, sammenlignet med 14 prosent for menn. Kvinner som kun fikk informasjon, lot seg også påvirke i større grad til å ta mer utdanning enn menn.

– Vi er ikke sikre på hvorfor kvinnelige fagarbeidere blir mer påvirket av stipend og informasjon enn menn. Dette kan henge sammen med kjønnssammensetningen i ulike yrker, for eksempel at det kan være mer vanlig å ta videreutdanning innen helsefag enn for håndverksfag. Vi vet også at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. Dette er spennende funn som kan være interessant å undersøke mer i fremtiden, sier Karen Evelyn Hauge, seniorforsker ved Frischsenteret.

Halvparten av de som fikk stipend, oppga at høyere lønn og muligheten til å gjøre en bedre jobb var viktige grunner for å ta mer utdanning. Mangel på interesse og penger var de største hindrene.


300 000 fagarbeidere i alderen 30-57 år deltok i forsøket.

Deltakerne hadde fullført yrkesfaglig utdanning på videregående nivå som høyeste utdanning.

Stipend kunne brukes til utdanning på videregående nivå, høyere yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning.

Deltakerne ble tilfeldig delt inn i tre grupper, stipend-, informasjon- og kontrollgruppe.

Undersøkelsen er utført av Frischsenteret og Fafo.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse står bak prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Lånekassen og SSB.


Stipend øker opptak til videreutdanning 

Sviland skule var en av de norske skolene som fikk muligheten til å søke om eTwinning School Label, et kvalitetsstempel som tildeles skoler for deres engasjement, samarbeid og gode praksis i eTwinning.

- Det var en søknadsprosess som krevde en del arbeid, men jobben vi la ned i å dokumentere vårt arbeid med eTwinning var også nyttig for oss og gjorde oss mer bevisste på hva vi gjør og hvordan vi jobber internasjonalt som skole. Og så vil innsatsen gjøre det enklere å søke neste ved neste korsvei om vi skulle ønske det.

Det er 10 år siden Furenes og Sviland skule begynte å engasjere seg internasjonalt, og skolen har i årenes løp ikke bare vært aktive innenfor eTwinning, men også deltatt i flere Erasmus+-prosjekter.

- Vi liker å kombinere de to ordningene. Gjennom Erasmus+ kan vi både sende ut og ta imot elever og lærere i prosjektene våre, og i eTwinning kan vi involvere alle som vil i aktivitetene som foregår online i prosjektrommet, også dem som ikke får anledning til å reise fysisk.

Det var nettopp et slikt kombinasjonsprosjekt som stakk av med prisen for beste nasjonale eTwinning-prosjekt: Et gavekort på 5000 kroner. Prosjektet «Where is beauty» hadde som mål å hjelpe barn med å oppdage skjønnheten i naturen, sport, kunst, musikk, språk og mat. Og ikke minst i seg selv.

- Gjennom arbeid med de ulike temaene prøvde vi å finne det vakre rundt oss. Elevene fikk en tydeligere bevissthet om sin egen kultur og om seg selv ved å lære om hvor og hvordan andre barn lever. Og så oppdaget vi at vi tross mange ulikheter faktisk er ganske så like.

Får pris for sitt internasjonale arbeid

Totalbudsjettet for tiltakene innen utdanning og opplæring er på rundt 3,26 milliarder euro.

Av disse skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dele ut rundt 39,8 millioner euro til norske søkere. Norske aktører kan i tillegg også søke på midler som tildeles direkte fra Europakommisjonen.

Her finner du en oversikt over de nye utlysningene.

– Den viktigste nyheten i denne utlysningen er at det innføres reisestipend for studenter i høyere utdanning på lik linje med de andre sektorene. Dette vil bidra til å gjøre et Erasmus-opphold både mer attraktivt og mer tilgjengelig, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Kommisjonen øker også satsene for såkalte grønne reiser for alle sektorer for dermed å oppmuntre til økt bruk av miljøvennlig transport. En annen viktig nyhet er at det åpnes opp for gruppemobilitet i fag- og yrkesopplæringen på lik linje med i skolesektoren.

Inkludering, digitalisering og bærekraft er overordnede prioriteringer som skal prege aktivitetene i perioden 2021-2027. Et viktig mål er å nå ut til mindre erfarne søkere og senke terskelen for å delta.

– Inkludering er et av nøkkelordene i denne programperioden. Det skal være enkelt å søke midler gjennom Erasmus+. Vi har store ambisjoner for norsk deltakelse og håper som alltid at norske aktører benytter seg av de mange mulighetene i programmet, og at den positive trenden vi har sett de siste årene, fortsetter, sier Pedersen.

Les pressemeldingen fra Europakommisjonen.

Erasmus+ 2024: Ekstra reisestipend til studenter

Som et av flere tiltak for å bidra til at fordrevne og øvrige flyktninger skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet, foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til etablering av et nasjonalt tilbud om lærerstyrt digital norskopplæring. Målet er å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring der deltakerne kan kombinere opplæringen med jobb på dagtid.

– Mange flyktninger har høyere utdanning og andre former for kompetanse, og det er et mål at de kommer raskt i arbeid, samtidig som de får norskopplæring. Mye av dagsens norskopplæring er organisert som fysisk opplæring på dagtid, og er vanskelig å kombinere med jobb. I lys av dette er digitale og fleksible tilbud om språkopplæring et godt virkemiddel, sier direktør Sveinung Skule.

Videre foreslår regjeringen å styrke arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning med 2 millioner kroner.

– Avdeling for godkjenning av utenlandsk utdanning har opplevd en betydelig økning i saksmengden knyttet til godkjenning i 2023. Avdelingen ligger an til å få inn 25–30 prosent flere søknader enn i 2022. Når vi nå får to millioner til styrking av godkjenningsordningene, bidrar det til raskere godkjenning, og raskere svar på søknaden for den enkelte, forteller Skule.

Storsatsing på fullføring og ordningen Fagbrev på jobb

Regjeringen foreslår 320 millioner kroner til å innføre fullføringsretten som trer i kraft fra høsten 2024. Det er en videreføring av tilskuddsnivået for 2023 for at voksne som ikke har rett til videregående opplæring skal få mulighet til det. Fullføringsretten innebærer at alle har rett til å fullføre og bestå videregående opplæring.

Regjeringen foreslår 83,2 millioner kroner for å få flere til å ta Fagbrev på jobb i 2024. Det er en økning på 23,2 millioner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.

– Det er et stort behov for faglært arbeidskraft i dagens arbeidsmarked. Samtidig er det mange som mangler fagbrev. Dette er en viktig og riktig satsning som vil bidra til at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev og dermed også styrke tilknytningen til arbeidslivet, understreker Skule.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til 500 nye studieplasser til fagskolene. I tillegg er det foreslått å styrke driftsmidlene til fagskolene med 21,6 millioner kroner. Videre foreslår regjeringen å øke de søkbare utviklingsmidlene til fagskolene med om lag 35 prosent, til totalt 70 millioner kroner.

– Vi ser at forslaget til statsbudsjett svarer tydelig på tilbakemeldingene fra sektoren om for lav grunnbevilgning og behov for nye studieplasser. Økningen som hittil har kommet i studieplasser har blitt godt brukt. Det er positivt at det er en stabil økning på feltet, sier Skule.

Regjeringen vil styrke den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten og foreslår derfor å samle alle karriereveilederne til HK-dir. Dette betyr at fra høsten 2025 vil alle karriereveiledere som drifter den nasjonale tjenesten være samlet og ansatt i HK-dir i Tromsø. Det er en omorganisering fra en modell der rundt halvparten av karriereveilederne var ansatt i tre ulike fylkeskommuner. Med ny modell får alle veilederne én og samme arbeidsgiver.

– En slik kraftsamling vil bidra til å styrke fagmiljøet og effektivisere driften av den digitale karriereveiledningstjenesten, karriereveiledning.no, sier Skule.

I samarbeid med NORAD har HK-dir fått i oppdrag å utforme et stipendprogram for mastergradsstudenter. Målgruppen for stipendprogrammet er studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland).

Ordningen skal dekke inntil 200 studenter per år for toårige masterprogram.

– Vi ser fram til et godt samarbeid med Norad om å utforme en ordning som møter de bistandspolititiske målene og samtidig vil være tjenlig for utdanningssektoren. Vi vil så langt det er mulig involvere sektoren i det videre arbeidet og planlegger en innspillsrunde i nærmeste framtid, sier Sveinung Skule.

Regjeringen flytter 338,8 millioner kroner fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir over til universitetene og høyskolene.

Se egen sak om endringene i tilskuddsordninger

Statsbudsjettet 2024: Flere satsinger innen høyere utdanning og kompetanse

– Det er gledelig å se at det er så stor interesse og høyt aktivtetsnivå i programmet. Og de som ikke nådde opp i årets tildeling, får flere muligheter. Det er nye søknadsfrister hvert år, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Årets utlysninger er ventet i midten av november, med søknadsfrister i februar/mars 2024 for mobilitets- og samarbeidsprosjekter.

Oversikt over aktive utlysninger finner du her.

God norsk deltakelse i sentraliserte tiltak

– Det er også gledelig å se at norske aktører gjør det bra i de sentraliserte tiltakene som forvaltes direkte fra Europakommisjonen, sier Vidar Pedersen. Han viser blant annet til følgende nyheter:

I år deltar norske utdanningsinstitusjoner i hele 11 nye Innovasjonsallianser.

Innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning er Nord universitet koordinator for et nytt prosjekt.

Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet koordinerer to nye Erasmus Mundus Design Measures.

– Vi gratulerer også Norges musikkhøgskole som er blitt med i den første europeiske universitetsalliansen innen musikk: IN.TUNE.

Lurer på på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Over 400 millioner kroner tildelt i Erasmus+

I Kompetansepluss Arbeid og Kompetansepluss Fagopplæring kan opplæringstilbydere, næringslivsorganisasjoner eller opplæringsmottakere (virksomheter med ansatte som har et kompetansebehov) stå som ansvarlig søker.

I Kompetansepluss Frivillighet må søker være en frivillig organisasjon (registrert i frivillighetsregisteret).

Kompetansepluss Arbeid

Kompetansepluss Fagopplæring

Kompetansepluss Frivillighet

Tilskuddsordninger som inngår i programmet

Kompetansepluss

Kompetansepluss gir midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere eller deltakere fra frivillige organisasjoner. Ordningen skal gi muligheter til relevant og praksisnær opplæring knyttet deltakernes arbeids- eller hverdagsliv.

Målet med ordningen er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i: lesing/skriving, muntlig, regning, samisk, norsk og digitale ferdigheter.

Gjør deg kjent med de grunnleggende ferdighetene.

Opplæringen skal følge læringsmålene for grunnleggende ferdigheter og eventuelt 

læreplan i norsk for voksne innvandrere.

Opplæringen i Kompetansepluss består av kurs med moduler som angir antall timer med opplæring i en eller flere grunnleggende ferdigheter. Størrelse og sammensetning av modulene i et kurs må vurderes ut fra deltakernes behov. Det kan søkes om flere kurs i samme søknad.

Opplæring i norsk eller samisk består av både lesing/skriving og muntlige ferdigheter og kan derfor bare kombineres med regning eller grunnleggende digitale ferdigheter.

Kompetanseplussmidler lyses ut gjennom tre ulike typer tildelinger:

: tilskudd til kurs for arbeidstakere, ved at arbeidsplassen og en opplæringstilbyder går sammen og søker midler til opplæring rettet mot arbeidstakernes behov.

: tilskudd for å kunne tilby ufaglærte voksne arbeidstakere kurs som kombinerer opplæring i grunnleggende ferdigheter, norsk eller samisk med opplæring som forbereder deltakerne til å ta fagbrev som praksiskandidat.

: tilskudd til kurs knyttet til aktiviteter i frivilligheten. Kompetansepluss frivillighet skal gi et tilbud til deltakere på en annen læringsarena enn arbeidsplassen.

Et sentralt mål med Kompetansepluss er å øke deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået for voksne. Arbeidslivet endrer seg raskt. For å håndtere omstillingene må folk få utvikle kompetansen sin samtidig som de er i jobb. De som står utenfor arbeidslivet må også få muligheten til å få styrket kompetansen sin, for å bedre mulighetene for å delta i arbeids- og samfunnsliv.

Over 100 000 arbeidstakere har fått opplæring på jobben gjennom ordningen. Det er dokumentert at den fører til færre feil, bedre rapportering og motiverte ansatte. I tillegg blir flere ansatte rustet for og motivert til å ta fagbrev.

Voksenopplæring

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Norskkonferansen 2025 er åpen for påmelding

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel