Kompetansepluss
Program/tilskuddsordning • Antall tilskudd: 3Kompetansepluss er en tilskuddsordning for arbeidslivet eller frivillige organisasjoner. Kompetansepluss skal bidra til at flere voksne, gjennom opplæring i grunnleggende ferdigheter, kan ta del i videre opplæring og utdanning og styrke sin deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
Hva er Kompetansepluss
Kompetansepluss gir midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere eller deltakere fra frivillige organisasjoner. Ordningen skal gi muligheter til relevant og praksisnær opplæring knyttet deltakernes arbeids- eller hverdagsliv.
Målet med ordningen er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i: lesing/skriving, muntlig, regning, samisk, norsk og digitale ferdigheter.
Opplæringen skal følge læringsmålene for grunnleggende ferdigheter og eventuelt læreplan i norsk for voksne innvandrere.
Opplæringen i Kompetansepluss består av kurs med moduler som angir antall timer med opplæring i en eller flere grunnleggende ferdigheter. Størrelse og sammensetning av modulene i et kurs må vurderes ut fra deltakernes behov. Det kan søkes om flere kurs i samme søknad.
Opplæring i norsk eller samisk består av både lesing/skriving og muntlige ferdigheter og kan derfor bare kombineres med regning eller grunnleggende digitale ferdigheter.
Kompetanseplussmidler lyses ut gjennom tre ulike typer tildelinger:
Kompetansepluss arbeid: tilskudd til kurs for arbeidstakere, ved at arbeidsplassen og en opplæringstilbyder går sammen og søker midler til opplæring rettet mot arbeidstakernes behov.
Kompetansepluss fagopplæring: tilskudd for å kunne tilby ufaglærte voksne arbeidstakere kurs som kombinerer opplæring i grunnleggende ferdigheter, norsk eller samisk med opplæring som forbereder deltakerne til å ta fagbrev som praksiskandidat.
Kompetansepluss frivillighet: tilskudd til kurs knyttet til aktiviteter i frivilligheten. Kompetansepluss frivillighet skal gi et tilbud til deltakere på en annen læringsarena enn arbeidsplassen.
Hvorfor søke Kompetansepluss?
Et sentralt mål med Kompetansepluss er å øke deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået for voksne. Arbeidslivet endrer seg raskt. For å håndtere omstillingene må folk få utvikle kompetansen sin samtidig som de er i jobb. De som står utenfor arbeidslivet må også få muligheten til å få styrket kompetansen sin, for å bedre mulighetene for å delta i arbeids- og samfunnsliv.
Over 100 000 arbeidstakere har fått opplæring på jobben gjennom ordningen. Det er dokumentert at den fører til færre feil, bedre rapportering og motiverte ansatte. I tillegg blir flere ansatte rustet for og motivert til å ta fagbrev.
Det er dokumentert at opplæringen fører mer motiverte og selvgående ansatte. Opplæring har gitt en bedre forståelse av instrukser og rutiner, smidigere drift og bedre kundeservice.
Målgruppen for Kompetansepluss er voksne som trenger å styrke sine grunnleggende ferdigheter, først og fremst de med lav formell utdanning.
Deltakere i Kompetansepluss Arbeid og Kompetansepluss Fagopplæring må ha tilknytning til arbeidslivet. I Kompetansepluss Frivillighet er det deltakere i frivilligheten som er hovedmålgruppe.
Tidligere utlysninger
Kompetansepluss Arbeid
Kompetansepluss Frivillighet
Kompetansepluss Fagopplæring
Kompetansepluss Arbeid
Kompetansepluss Frivillighet
Kompetansepluss Arbeid
Kompetansepluss Frivillighet
Tildelinger
Rapportering
Godkjente tilbydere av Kompetansepluss
Å være godkjent kurstilbyder i Kompetansepluss arbeid betyr at kurstilbyderen har benyttet tilskuddsordningen over noe tid og har vist at de tilfredsstiller visse krav til faglig og administrativ kvalitet. Både godkjente og andre kurstilbydere kan søke tilskudd og gi opplæring gjennom Kompetansepluss.
Se oversikt over godkjente kurstilbydere i ditt fylke.
Søk om å bli godkjent tilbyder av Kompetansepluss.
Hvem står bak
Tilskuddsordningen er etablert av Kunnskapsdepartementet i 2006 og er ett av flere tiltak i regjeringens kompetansereform "Lære hele livet" Stortingsmelding 14(2019/2020).
Retningslinjene tilknyttet Kompetansepluss-ordningen for Kompetansepluss Arbeid.
Retningslinjene tilknyttet Kompetansepluss-ordningen for Kompetansepluss Frivillighet.
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som har ansvaret for forvaltning av Kompetanseplussordningen og lyser ut tilskuddene.
Hvem kan søke tilskudd fra programmet
I Kompetansepluss Arbeid og Kompetansepluss Fagopplæring kan opplæringstilbydere, næringslivsorganisasjoner eller opplæringsmottakere (virksomheter med ansatte som har et kompetansebehov) stå som ansvarlig søker.
I Kompetansepluss Frivillighet må søker være en frivillig organisasjon (registrert i frivillighetsregisteret).
Tilskuddsordninger som inngår i programmet
I Kompetansepluss Arbeid kan du søke om tilskudd til kurs i grunnleggende lese-/skrive-, regne-, muntlig- og digitale ferdigheter, og opplæring i norsk og/eller samisk for voksne i arbeid. En søknad til Kompetansepluss Arbeid skal minimum være et samarbeid mellom en opplæringstilbyder og minst én opplæringsmottaker (privat eller offentlig virksomhet) med ansatte som skal delta. Eventuelt kan det være andre organisasjoner som er involvert i prosjektet, som en næringsforening eller en arbeidslivsorganisasjon.
Til forskjell fra Kompetansepluss arbeid eller vanlig teoriopplæring for praksiskandidater, skal disse kursene kombinere fagopplæring med opplæring i grunnleggende ferdigheter eller norsk/samisk. Det kan søkes om kurs på totalt fra 100 til 200 timer, avhengig av hvilket behov for opplæring deltakerne har. Kompetansepluss fagopplæring må, på samme måte som Kompetansepluss arbeid, være et samarbeid mellom opplæringstilbyder og opplæringsmottaker. Kursholder må ha erfaring fra opplæring for voksne rettet mot fagbrev.
I Kompetansepluss frivillighet kan du søke om tilskudd til kurs i grunnleggende lese-/skrive-, regne-, muntlig- og digitale ferdigheter og opplæring i norsk og/eller samisk. Ordningen skal primært være for deltakere med lav formell utdanning. En frivillig organisasjon kan søke i samarbeid med en opplæringstilbyder som er part i søknaden. Alternativt kan den frivillige organisasjonen selv fungere som tilbyder. Den frivillige organisasjonen trenger i så fall ikke søke med samarbeidspartnere, men må framlegge en plan for gjennomføring av tiltaket.