Studiebarometeret for fagskoler 2026

Medvirkning kan skje både gjennom formelle organer og løpende tilbakemeldinger. NIFU (Slette et al., 2025) ser medvirkning i sammenheng med en bredere kvalitetskultur, der studentenes innspill bidrar til utvikling av utdanningene. En sentral del av fagskolestudentenes mulighet til faglig medvirkning, er gjennom å gi tilbakemeldinger på utdanningen direkte til fagskolen. Vi har derfor spurt studentene om hvor fornøyde de er med mulighetene for å gi tilbakemelding.

De fleste studentene er fornøyde med muligheten til å gi tilbakemeldinger

Figur 6‑1 viser at de aller fleste studentene er fornøyde med mulighetene for å gi tilbakemeldinger. Til sammen oppgir 72 prosent at de er fornøyde eller svært fornøyde, mens 8 prosent er misfornøyde. Gjennomsnittlig tilfredshet er 3,9 av 5, altså like under den overordnede tilfredsheten på 4,0 (se kapittel 4). Resultatene tyder på at de fleste studentene opplever at fagskolene har kanaler for studentmedvirkning og tilbakemeldinger.

Tilfredsheten varierer mellom ulike grupper av studenter, men forskjellene er gjennomgående små. Studenter på helt nettbaserte utdanninger er noe mer fornøyde (4,0) enn studenter på nettbaserte utdanninger med samlinger (3,9) og stedsbaserte utdanninger (3,8). Forskjellene er små også mellom deltids- og heltidsstudenter (henholdsvis 3,9 og 3,8), og det er tilnærmet ingen forskjell mellom private og offentlige fagskoler (begge 3,8). For de enkelte fagskolene varierer gjennomsnittet fra 3,4 til 4,6.

Tilfredshet med muligheten for tilbakemeldinger varierer mellom fagområdene

Studenter innen helse og velferd vurderer mulighetene for å gi tilbakemeldinger mest positivt (4,1), mens studenter innen tekniske fag og samferdsel er minst fornøyde (begge 3,7). Studenter innen økonomiske og administrative fag ligger noe over gjennomsnittet med 4,0. Også når det gjelder studentmedvirkning, følger resultatene i stor grad det samme mønsteret som vi har sett tidligere i rapporten, der helse- og velferdsutdanningene gjennomgående kommer godt ut, mens tekniske utdanninger skårer noe lavere.

Studentenes tilfredshet med muligheten for å gi tilbakemeldinger har mellom 2019 og 2024 variert mellom et gjennomsnitt på 3,6 og 3,8, og har over tid ligget noe lavere enn studentenes overordnede tilfredshet (NOKUT, 2024). Årets gjennomsnitt på 3,9 ligger litt over gjennomsnittet for det tilsvarende spørsmålet i tidligere studiebarometre, men fordi spørsmålsformuleringen og svaralternativene er endret litt i 2026, kan vi ikke konkludere med at tilfredsheten faktisk har økt^[11].

Studentene etterspør synlige og tilgjengelige kanaler for tilbakemeldinger

Studentene har også blitt spurt om hvordan fagskolene kan legge bedre til rette for å kunne gi tilbakemeldinger til fagskolen. Tabell 6-1 viser at de viktigste tiltakene er å informere bedre om kanalene for å gi tilbakemeldinger (46 prosent), legge til rette for anonyme tilbakemeldinger (42 prosent), i større grad lytte til innspillene studentene gir (33 prosent) og gjøre kanalene mer tilgjengelige (33 prosent). Betydelig færre studenter peker på styrking av studentrepresentasjonen som et viktig tiltak (18 prosent). Resultatene tyder dermed på at studentene først og fremst etterspør synlige, tilgjengelige og velfungerende tilbakemeldingssystemer, snarere enn flere formelle medvirkningsorganer. Tabellen viser at det er noen forskjeller mellom studentgruppene. Den største forskjellen finner vi i andelen som mener at fagskolene i større grad bør lytte til innspillene studentene gir. Dette er særlig studenter på stedsbaserte utdanninger (38 prosent) og heltidsstudenter (40 prosent) som er opptatt av dette.

Studentene har også hatt mulighet til å legge til egne forslag til hvordan fagskolen kan legge bedre til rette for tilbakemeldinger. Fritekstsvarene understøtter hovedbildet i tabellen. Særlig at fagskolene i større grad bør lytte til tilbakemeldingene de får, speiles av mange fritekstsvar. Mange studenter etterlyser også tydeligere informasjon om hvordan innspill faktisk blir fulgt opp, og flere peker også på behovet for respons på henvendelser. At studentene vurderer mulighetene for å gi tilbakemeldinger relativt positivt, betyr ikke nødvendigvis at de opplever å ha reell innflytelse på utdanningen. Reell medvirkning forutsetter også at studentene blir hørt og at innspill følges opp. Samtidig benytter mange fritekstfeltet til å uttrykke tilfredshet med dagens muligheter for å gi tilbakemeldinger og forsterker dermed inntrykket av at mulighetene for å gi tilbakemeldinger oppfattes som gode av mange.

Tilgang til god informasjon om utdanningen er en viktig forutsetning for studentmedvirkning og et velfungerende læringsmiljø. Samtidig skal digitale kommunikasjonsverktøy gjøre det enklere å følge opp studiene og holde kontakt med fagskolen. Informasjon og kommunikasjon er derfor en sentral del av kultur og rammer for kvalitet. For å belyse dette har vi spurt studentene hvor fornøyde de er med informasjonen de har fått totalt sett og fagskolens bruk av digitale kommunikasjonsverktøy. Dette gir et bilde av hvordan studentene vurderer sentrale informasjons- og kommunikasjonskanaler i utdanningen.

Studentenes tilgang til informasjon omfatter blant annet informasjon om studietilbudet, praktiske forhold, vurderinger og kommunikasjon mellom studenter og fagskolen gjennom studieløpet. I forrige delkapittel så vi også at mange studenter etterspør tydeligere informasjon om hvordan de kan gi tilbakemeldinger til fagskolen om utdanningen og hvordan innspill blir fulgt opp.

Studentene er fornøyde med informasjon og digitale kommunikasjonsverktøy

Studentene er gjennomgående fornøyde både med informasjonen de har fått og med fagskolens bruk av digitale kommunikasjonsverktøy (figur 6-2). Til sammen er 73 prosent fornøyde eller svært fornøyde med informasjonen de har fått, og en like stor andel er fornøyde med fagskolens bruk av digitale kommunikasjonsverktøy. For begge spørsmålene er gjennomsnittet 3,8 av 5. Resultatene tyder på at de fleste studentene opplever at fagskolene gir tilstrekkelig informasjon og benytter digitale verktøy på en hensiktsmessig måte. Samtidig ligger vurderingene noe lavere enn både den overordnede tilfredsheten i kapittel 4 og vurderingen av læringsaktivitetene i kapittel 5. Resultatene kan dermed tyde på at studentene er mer fornøyde med det faglige innholdet i utdanningen enn med enkelte av støttefunksjonene rundt læringen.

Funnene kan også ses i sammenheng med resultatene fra forrige delkapittel om tilbakemeldinger. Der etterspurte mange studenter tydeligere informasjon om hvordan de kan gi tilbakemeldinger og hvordan innspill blir fulgt opp. Selv om de fleste studentene er fornøyde med informasjonen de mottar, tyder resultatene på at det fortsatt finnes et forbedringspotensial når det gjelder synlighet, tilgjengelighet og kommunikasjon rundt kvalitetsarbeidet.

Forskjellene er store mellom fagområdene

Tabell 6-2 viser at studentenes vurderinger av informasjon og digitale kommunikasjonsverktøy varierer mellom ulike studentgrupper, men at forskjellene gjennomgående er relativt små, med unntak av for fagområder.

Studenter innen helse og velferd vurderer både informasjonen de har fått og bruken av digitale kommunikasjonsverktøy mest positivt (henholdsvis 4,0 og 4,1). Også studenter innen økonomiske og administrative fag vurderer disse forholdene positivt, med gjennomsnitt på henholdsvis 3,9 og 4,0. De laveste vurderingene finner vi blant studenter innen samferdsel og tekniske fag, som begge har et gjennomsnitt på 3,6 for både informasjon og digitale kommunikasjonsverktøy. Forskjellene mellom fagområdene er igjen likt mønsteret for overordnet tilfredshet, ettersom studenter innen helse og velferd vurderer flere sider ved kultur og rammer positivt, mens tekniske fag ligger lavere. Regresjonsanalysen for overordnet tilfredshet i kapittel 4 viste samtidig at fagområde ikke har en selvstendig signifikant sammenheng med overordnet tilfredshet når det tas hensyn til de øvrige variablene i modellen, inkludert hvordan studentene vurderer ulike sider ved utdanningen.

Studenter på helt nettbaserte utdanninger vurderer både informasjonen de har fått (3,9) og fagskolens bruk av digitale kommunikasjonsverktøy (4,0) noe mer positivt enn studenter på stedsbaserte utdanninger (3,7 på begge spørsmålene). Mellom deltids- og heltidsstudenter er forskjellene enda mindre. Studenter ved private fagskoler er noe mer fornøyde med både informasjonen de har fått og bruken av digitale kommunikasjonsverktøy (3,9 på begge spørsmålene) enn studenter ved offentlige fagskoler (3,7 på begge spørsmålene). Forskjellene er imidlertid moderate. Tilfredsheten varierer mye mellom fagskoler, fra 3,1 til 4,5 i gjennomsnitt for informasjonen og fra 3,1 til 4,3 for bruken av digitale kommunikasjonsverktøy^[12].

Én av fire studenter ønsker bedre informasjon om vurdering og læringsutbytte

Vi har også spurt studentene om det er noe som fagskolen burde gitt bedre informasjon om. Tabell 6-3 viser at de fleste studentene opplever å få tilstrekkelig informasjon om sentrale sider ved utdanningen. En tredjedel av studentene (33 prosent) oppgir at de ikke savner informasjon om noen av de temaene de ble spurt om. Ingen av de enkelte temaene er valgt av mer enn 25 prosent av studentene, noe som betyr at minst tre av fire studenter opplever å ha fått tilstrekkelig informasjon på hvert enkelt område.

Samtidig peker resultatene på noen områder hvor det er behov for bedre informasjon. Om lag én av fire studenter mener at fagskolen burde gitt bedre informasjon om eksamen eller annen sluttvurdering (25 prosent), endringer i undervisningsplanen underveis (25 prosent) og utdanningens læringsutbytte eller forventede sluttkompetanse (24 prosent). Én av fem studenter (21 prosent) etterspør bedre informasjon om forventninger til obligatoriske aktiviteter og deltakelse.

Mønsteret er interessant i lys av funnene i kapittelet om læring og vurdering (kapittel 5). Der så vi at studentene gjennomgående vurderer læringsaktivitetene positivt, men er noe mindre tilfredse med tilbakemeldinger og vurderinger. Også her ser vi at informasjonsbehovet først og fremst knytter seg til vurdering, forventninger og læringsutbytte, snarere enn til de praktiske rammene rundt studiet. Resultatene kan dermed tyde på at studentene i større grad etterspør tydeligere informasjon om hva som forventes av dem og hvordan kompetansen deres skal vurderes. På tvers av kapittel 5 og 6 fremstår dermed koblingen mellom læring, forventinger og vurdering som et mulig forbedringsområde. Studentene vurderer selve læringsaktivitetene positivt, men er ikke like positive til tilbakemeldinger og enkelte sider ved vurderingen, samtidig som relativt mange etterspør tydeligere informasjon om hva som forventes av dem.

Studenter på nettbaserte utdanninger savner i minst grad informasjon

Det er også tydelige forskjeller mellom utdanningsformene. Studenter på helt nettbaserte utdanninger etterspør gjennomgående mindre informasjon enn studenter på samlingsbaserte og stedsbaserte utdanninger. Hele 42 prosent av nettstudentene oppgir at de ikke savner informasjon om noen av temaene i undersøkelsen, mot henholdsvis 32 og 30 prosent blant studenter på samlingsbaserte og stedsbaserte utdanninger. Nettstudentene etterspør også mindre informasjon på de fleste av de øvrige områdene. Dette samsvarer med funnene tidligere i kapitlet, der studenter på nettbaserte utdanninger gjennomgående vurderte både informasjonen de får og de digitale kommunikasjonsverktøyene noe mer positivt enn andre studenter.

Studenter på tekniske fag og samferdselsfag savner i størst grad informasjon

Forskjellene mellom fagområdene følger også et mønster vi har sett flere steder i rapporten. Nesten halvparten av studentene innen helse- og velferdsutdanninger (47 prosent) oppgir at de ikke savner informasjon om noen av temaene i undersøkelsen. Til sammenligning gjelder dette 21 prosent av studentene innen tekniske fag og 24 prosent av studentene innen samferdsel. Også når det gjelder informasjon, kommer dermed helse- og velferdsutdanningene bedre ut enn tekniske utdanninger og samferdsel. En nærmere oversikt over hvilke typer informasjon studentene innen de ulike fagområdene etterspør, finnes i vedlegg.

Spørsmålet om informasjon om individuell tilrettelegging er først og fremst relevant for studenter med behov for slik tilrettelegging, og vi kommer derfor tilbake til dette temaet i kapittel 6.4.

Læringsmiljø er en sentral del av studentenes studiehverdag og omfatter både faglige, sosiale og organisatoriske forhold som påvirker læring og trivsel.

Et godt læringsmiljø trekkes av flere fram som en viktig del av kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Proba samfunnsanalyse (Busch og Hegstad, 2025) peker på at læringsmiljøet har betydning for studentenes trivsel, tilhørighet og læring, mens Fafo (Andresen og Breines, 2024) framhever betydningen av møteplasser og sosial tilknytning, særlig i nettbaserte utdanninger.

Vi har derfor spurt studentene hvor fornøyde de er med fagskolens arbeid med læringsmiljøet blant studentene. Vi undersøker studentenes vurdering av fagskolens arbeid med å ivareta og utvikle læringsmiljøet, ikke læringsmiljøet i seg selv. Målet er å fange opp forhold ved læringsmiljøet som fagskolen selv kan påvirke (Daus et al., 2026).

De fleste er fornøyde med fagskolenes arbeid med læringsmiljøet

De fleste studentene vurderer fagskolenes arbeid med læringsmiljøet positivt. Totalt oppgir 66 prosent at de er fornøyde eller svært fornøyde med fagskolens arbeid med læringsmiljøet blant studentene, mens 8 prosent er misfornøyde eller svært misfornøyde. Omtrent hver fjerde student (26 prosent) er verken fornøyd eller misfornøyd.

Den gjennomsnittlige tilfredsheten er 3,8 av 5, noe som er litt lavere enn den overordnede tilfredsheten på 4,0 (kapittel 4). Resultatet er samtidig på nivå med studentenes vurderinger av informasjon og digitale kommunikasjonsverktøy i kapittel 6.2.

Det er også verdt å merke seg at relativt mange studenter enten har svart «vet ikke» (5 prosent) eller ikke har besvart spørsmålet (12 prosent). Dette kan henge sammen med at spørsmålet gjelder fagskolens arbeid med læringsmiljøet, og ikke læringsmiljøet i seg selv. For noen studenter kan det derfor være vanskelig å vurdere hvor synlig eller omfattende dette arbeidet er.

Helt nettbaserte studenter vurderer arbeidet med læringsmiljø minst positivt

Figur 6-3 viser at studentenes vurderinger av fagskolens arbeid med læringsmiljøet varierer mellom utdanningsformene. Studenter på stedsbaserte utdanninger og nettbaserte utdanninger med samlinger vurderer fagskolenes arbeid med læringsmiljøet mest positivt (begge med gjennomsnitt på 3,8), mens studenter på helt nettbaserte utdanninger er noe mindre positive (3,6).

At studenter på nettbaserte utdanninger med samlinger vurderer læringsmiljøarbeidet mer positivt enn studenter på helt nettbaserte utdanninger, kan tyde på at møteplasser og kontakt mellom studenter har betydning for hvordan fagskolenes arbeid med læringsmiljøet oppleves. Den lavere andelen fornøyde blant de helt nettbaserte studentene ser ut til å handle om nøytralitet snarere enn om misnøye. Blant nettstudentene er det flere som svarer at de verken er fornøyde eller misfornøyde, mens andelen misfornøyde er relativt lav i alle gruppene. Dette kan tyde på at det er vanskeligere å observere eller vurdere fagskolens arbeid med læringsmiljøet når utdanningene gjennomføres uten fysiske møteplasser.

Supplerende analyser viser at nettstudentenes vurderinger av fagskolens arbeid med læringsmiljøet henger nært sammen med vurderingen av læringsaktivitetene, informasjonen de har fått og den digitale kommunikasjonen. Dette tyder på at opplevelsen av læringsmiljøet blant nettstudenter i stor grad er knyttet til kvaliteten på de lærings- og kommunikasjonsarenaene fagskolen tilbyr, snarere enn til utdanningsformen alene.

Funnet kan ses i lys av Fafo-rapporten Fagskoler i en brytningstid (Andresen & Breines, 2024), som framhever kombinasjonen av nettundervisning og regelmessige fysiske samlinger som en viktig faktor for å utvikle et godt læringsmiljø. Resultatene i Studiebarometeret peker i samme retning ved at studenter på nettbaserte utdanninger med samlinger vurderer fagskolenes arbeid med læringsmiljøet mer positivt enn studenter på helt nettbaserte utdanninger.

De samme forskjellene mellom fagområdene går igjen i vurderingen av læringsmiljøet

Figur 6-3 viser at forskjellene mellom fagområdene følger et mønster vi har sett flere steder i rapporten. Studenter innen helse- og velferdsutdanninger vurderer fagskolenes arbeid med læringsmiljøet mest positivt (4,0), sammen med studenter innen økonomiske og administrative fag (3,9). De laveste vurderingene finner vi blant studenter innen data-IT (3,4), samferdsel (3,6) og tekniske fag (3,7).

Mønsteret samsvarer med funnene fra Proba samfunnsanalyse (Busch og Hegstad, 2025), som på oppdrag fra HK-dir kartla læringsmiljøet i fagskolene. Der fant forskerne at studenter innen tekniske fag gjennomgående er mindre tilfredse med læringsmiljøet enn studenter innen helse- og velferdsfag og økonomisk-administrative fag, også når det kontrolleres for andre forhold.

Forskjellene følger også utdanningenes omfang. Studenter på korte utdanningstilbud (30–59 studiepoeng) og fagskolegrader (60–119 studiepoeng) vurderer fagskolenes arbeid med læringsmiljøet mer positivt (begge 3,9) enn studenter på høyere fagskolegrader (120–180 studiepoeng), som har et gjennomsnitt på 3,6. At studenter på kortere utdanninger er mer tilfredse med læringsmiljøet enn studenter på lengre utdanninger, ble funnet av Proba samfunnsanalyse (Busch og Hegstad, 2025).

Forskjellene mellom deltids- og heltidsstudenter og mellom private og offentlige fagskoler er derimot små. Gjennomsnittsskårene varierer mellom 3,7 og 3,8, noe som tyder på at disse forholdene har mindre betydning for studentenes vurdering av læringsmiljøarbeidet enn utdanningsform, fagområde og utdanningens omfang.

For å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, har studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, jf. fagskoleloven § 15^[13]. Figur 6‑4 viser at 18 prosent av fagskolestudentene i Studiebarometeret oppgir at de har behov for individuell tilrettelegging^[14]. I dette delkapitlet ser vi nærmere på i hvilken grad disse studentene opplever at behovene blir møtt, og hvordan de vurderer informasjonen om mulighetene for tilrettelegging.

Behov for individuell tilrettelegging blir ikke alltid møtt

Blant studentene som oppgir å ha behov for individuell tilrettelegging, svarer 15 prosent at behovene ikke blir møtt, 28 prosent at behovene delvis blir møtt og 57 prosent at behovene blir møtt. Selv om flertallet opplever at behovene blir ivaretatt, innebærer resultatene at 43 prosent av studentene som har oppgitt behov for individuell tilrettelegging ikke opplever at tilretteleggingen fungerer fullt ut. Resultatene tilsier dermed at individuell tilrettelegging er et av områdene hvor de berørte studentene i størst grad rapporterer utfordringer knyttet til oppfølging og støtte gjennom studieløpet. Sammen med funnene om medvirkning, informasjon og læringsmiljø understreker dette betydningen av støttefunksjonene rundt læringen.

Som vi ser av figur 6‑5, er forskjellene mellom utdanningsformene relativt små. Studenter på helt nettbaserte utdanninger rapporterer i noe større grad at behovene ikke blir møtt enn studenter på stedsbaserte utdanninger, men hovedbildet er at utfordringer med tilrettelegging finnes på tvers av utdanningsformene. Forskjellene mellom deltids- og heltidsstudenter og private og offentlige fagskoler er små.

Mange studenter med behov savner informasjon om individuell tilrettelegging

Som vi så tidligere i kapittelet, har vi spurt studentene om fagskolen burde gitt bedre informasjon om ulike tema, inkludert mulighet for individuell tilrettelegging for særskilte behov. Når vi kun ser på respondentene som oppgir å ha særskilte behov, er det omtrent 35 prosent som har krysset for at fagskolen burde gitt bedre informasjon om individuell tilrettelegging. Blant dem med behov som ikke blir møtt eller bare delvis blir møtt, øker andelen til 54 prosent.

Resultatene tyder på utfordringene med individuell tilrettelegging ikke bare handler om selve tiltakene, og at informasjon om rettigheter, muligheter for tilrettelegging og hvordan studentene går fram for å få hjelp, er et viktig forbedringsområde. Dette understreker betydningen av at støtteordninger ikke bare finnes, men også er kjent, tilgjengelige og fungerer i praksis.

Funn fra Proba samfunnsanalyse (Busch & Hegstad, 2025) viser også at en del studenter med tilretteleggingsbehov oppgir at de ikke får tiltak. I studentenes egne tilbakemeldinger trekkes manglende kjennskap til retten til tilrettelegging og hvordan man går fram, fram som noe av forklaringen. Enkelte er ikke selv klar over at de kan be om tilrettelegging, og får dermed heller ikke informasjon om hvilke tiltak som kan være aktuelle. Proba-undersøkelsen bygger på et annet utvalg og en noe smalere målgruppe enn Studiebarometeret, men også der pekes informasjon ut som et av områdene der fagskolene kan styrke arbeidet med tilrettelegging.

Den analytiske modellen/regresjonsanalysen presentert i kapittel 4 viste at studentenes vurdering av kultur og rammer for kvalitet har en sammenheng med den overordnede tilfredsheten. Resultatene i dette kapitlet utdyper dette ved å vise at studentene gjennomgående vurderer de overordnede rammene positivt, samtidig som det finnes svakere områder når det gjelder hvordan studentene opplever at de blir informert, fulgt opp og ivaretatt gjennom studieløpet.

Studentene er i hovedsak fornøyde med mulighetene til å gi til å gi tilbakemeldinger, informasjonen de får, bruken av digitale kommunikasjonsverktøy og fagskolenes arbeid med læringsmiljøet. Samtidig viser resultatene at ikke alle studentene opplever oppfølgingen som god selv om strukturene er til stede. Mange etterspør tydelig informasjon om hvordan tilbakemeldinger blir fulgt opp, og resultatene peker særlig på behov for bedre informasjon om vurdering, læringsutbytte og forventninger i utdanningen. Resultatene indikerer at det er forskjeller mellom det å ha tilgjengelige systemer og det å oppleve at systemene fungerer godt i praksis.

Informasjon om og gjennomføring av individuell tilrettelegging peker seg ut som et tydelig forbedringsområde. Selv om flertallet av studenter som oppgir behov for særskilt tilrettelegging forteller at behovet blir møtt, svarer 43 prosent at behovet eller behovene ikke blir fullt ut møtt. Mange av studentene med tilretteleggingsbehov etterspør også bedre informasjon om mulighetene for tilrettelegging. For de enkelte fagskolene kan det være nyttig å gå gjennom egne resultater, og vurdere tiltak for å tilrettelegge bedre dersom de ser at de har studenter som har særskilte behov som ikke blir møtt.

Selv om studentene i hovedsak er fornøyde med rammene, er vurderingene noe mindre positive enn for flere av de faglige sidene ved utdanningen, som vi undersøkte i kapittel 5. Det tegner det seg et bilde av studenter som gjennomgående er mer positive til selve læringen og det faglige innholdet enn til enkelte av strukturene som skal støtte læringen. Forbedringspotensialet synes altså særlig å være knyttet til støttefunksjonene rundt læringen, som informasjon og kommunikasjon, medvirkning og tilbakemeldinger, oppfølging og tilrettelegging.

Ulike studenter vurderer rammene for utdanningene ulikt

Fagområdene skiller seg fra hverandre også når det gjelder kultur og rammer for kvalitet. Studentene innen helse og velferd gir gjennomgående mer positive vurderinger, mens resultatene er svakere for tekniske fag, samferdsel og på enkelte områder data-IT. Som omtalt i kapittel 4 kan ikke nødvendigvis forskjellene forstås som utslag av fagområdene i seg selv.

Helt nettbaserte studenter er mer positive til informasjon og digitale kommunikasjonsverktøy, men mindre positive til skolenes arbeid med læringsmiljø. På dette området er studentene på stedsbaserte utdanninger mest positive. Resultatene viser dermed at vurderingene varierer mellom utdanningsformene på ulike områder. Samtidig viste regresjonsanalysen i kapittel 4 at utdanningsform ikke hadde en selvstendig sammenheng med studentenes overordnede tilfredshet når det ble tatt hensyn til de øvrige forholdene i modellen, inkludert studentenes vurderinger på de ulike kvalitetsområdene.