Studiebarometeret for fagskoler 2026

Årets undersøkelse ble gjennomført i perioden 8. april til 13. mai 2026. Den ble sendt ut til studenter ved de 59 fagskolene som per mars 2026 hadde fagskoleakkreditering fra NOKUT. Opplysninger om aktive studenter ble hentet fra Database for statistikk om høyere yrkesfaglig utdanning (DBH-HYU). Målgruppen var studenter som:

• var registrert på utdanningstilbud med mer 30 studiepoeng og var ferdig med første semester
• eller var registrert på utdanningstilbud med 30 studiepoeng

Undersøkelsen omfattet dermed ikke studenter på kortere utdanningstilbud eller studenter på lengre utdanninger som var i sitt første semester.

Totalt ble undersøkelsen sendt til 28 883 fagskolestudenter^[2]. 10 458 studenter svarte, noe som tilsvarer en svarprosent på 36 prosent^[3]. Respondentene i årets undersøkelse beskrives nærmere i kapittel 2.4. Detaljer om utvalg, gjennomføring og frafall beskrives i en egen dokumentasjonsrapport som følger som vedlegg.

Spørreskjemaet besto av 23 spørsmål fordelt på flere tema, samt tre åpne tekstfelt der studentene kunne gi utfyllende kommentarer. Flere av spørsmålene er matrisespørsmål med flere utsagn på samme skala, slik at studentene til sammen tok stilling til om lag 44 enkeltutsagn. Ett spørsmål om medvirkning, og hele temaet om oppdatert teknologisk kompetanse kunne den enkelte fagskole velge bort dersom de ikke var relevante for deres utdanninger. Skjemaet inneholdt i tillegg noen rutingspørsmål, som sørget for at studentene ikke fikk spørsmål som var irrelevante for dem.

På noen områder har vi gitt studentene muligheten til å gi tilbakemeldinger i fritekst. Formålet er at fagskolene skal kunne benytte svarene fra sine egne studenter i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid og fagskolene har fått dataene tilsendt. Fritekstsvarene egner seg ikke til å gjøre analyser på nasjonalt nivå, og vi har derfor i liten grad benyttet fritekstsvarene i rapporten. De er i stedet sendt til den enkelte fagskole, der de er nyttige i det lokale kvalitetsarbeidet^[4].

Skjevheter blant respondentene i årets undersøkelse

Svarene fra undersøkelsen fordeler seg ikke helt jevnt på tvers av studentgrupper, slik at det er noen skjevheter i dataene når respondentene sammenlignes med utvalget. Studenter på private fagskoler er underrepresentert ettersom de utgjør 53 prosent av utvalget, men kun 45 prosent av respondentene. Studenter på helt nettbaserte utdanninger er også underrepresentert, ettersom de utgjør 26 prosent av utvalget og 17 prosent av respondentene. Det er verdt å ha i mente ved tolkningen av resultatene, særlig for fagområder med en høy andel nettstudenter

Se dokumentasjonsrapporten (PDF) for en nærmere redegjørelse for representativitet og skjevheter i dataene i årets undersøkelse.

Spørreskjemaet er vesentlig revidert i 2026. Revideringen skyldtes særlig at det tidligere skjemaet var tett knyttet til Studiebarometeret for universiteter og høyskoler. Det fanget dermed i begrenset grad opp fagskolenes egenart som arbeidslivets utdanning, og ble av flere opplevd som for omfattende.

Revideringen er gjort i samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som på oppdrag fra HK-dir gjennomførte en systematisk vurdering og revidering av spørreskjemaet mellom september 2025 og februar 2026 (Daus et al., 2026). Det endelige skjemaet bygger på NIFUs forslag, innspill fra fagskolesektoren, Kunnskapsdepartementet og Studiebarometerets referansegruppe med representanter fra fagskolesektoren og NOKUT, samt HK-dirs samlede faglige vurderinger.

Nytt skjema bedre tilpasset fagskolesektoren

De viktigste endringene er at skjemaet er kortere, mer spisset, og bedre tilpasset fagskolesektoren. Flere tema fra tidligere år er videreført, men med endringer i omfang og formuleringer. Noen tema er fjernet, og antall spørsmål innenfor samme tema er redusert. Svarskalaene er også endret for bedre å fange opp variasjon i studentenes oppfatninger. For temaene læringsaktiviteter og praksisopplæring beregnes det i tillegg et gjennomsnitt på tvers av spørsmålene, en såkalt indeks, som gir et samlet mål på studentenes oppfatning av temaet. For de øvrige temaene presenteres resultatene på spørsmålsnivå. En nærmere redegjørelse finnes i HK-dirs notat om revideringen (HK-dir, 2026a) og i NIFUs dokumentasjonsnotat om videreutviklingen (Daus et al., 2026).

I tidligere rapporter har utviklingen over tid stått sentralt. Fordi spørsmålene er endret i årets spørreskjema, er vi forsiktige i omtalen av endringer fra tidligere år i denne rapporten.

Resultater for fagskoler, utdanningstilbud og utdanningskategorier vises bare for enheter som oppfyller fastsatte krav til antall svar og svarprosent. Svarprosenten beregnes som andelen studenter i den aktuelle gruppen som har besvart undersøkelsen. Resultater vises dersom minst 10 studenter har svart og svarprosenten er over 19,5 prosent, eller dersom mellom 6 og 9 studenter har svart og svarprosenten er over 49,5 prosent. Kravene er vurdert for den enkelte fagskole, det enkelte utdanningstilbud og den enkelte utdanningskategori som helhet, og ikke separat for hvert spørsmål som presenteres i rapporten. I denne rapporten benyttes i tillegg et minstekrav på 10 svarende i figurer og tabeller der den enkelte fagskolen vises.

Resultatene i rapporten vises som gjennomsnittsverdier og svarfordelinger. De fleste spørsmålene besvares på en femdelt skala fra 1 til 5, der 1 er det minst positive og 5 det mest positive svaret. Ordlyden på endepunktene varierer med spørsmålstypen: noen spørsmål går fra «svært misfornøyd» til «svært fornøyd», andre fra «helt uenig» til «helt enig», og andre fra «ikke i det hele tatt» til «i svært stor grad». De som svarer 4 eller 5, omtales i teksten som «fornøyde» eller «enige», mens de som svarer 1 eller 2, omtales som «misfornøyde» eller «uenige». Svaralternativ 3 er et midtpunkt. På grunn av avrunding kan prosentandelene i figurene summere til noe mer eller mindre enn 100 prosent. Summerte andeler i teksten kan derfor også avvike noe fra det man får ved å legge sammen prosentandelene som vises i figurene. På flere spørsmål er det også mulig å svare «vet ikke» eller «ikke relevant». Disse svarene er holdt utenfor gjennomsnittene og svarfordelingene, men andelen kommenteres der den er høy.

Resultatene presenteres på nasjonalt nivå og brutt ned på ulike grupper. Noen av bakgrunnsopplysningene som brukes i nedbrytingene, henter vi fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH-HYU), mens andre er oppgitt av studentene selv i spørreskjemaet. Vi bryter blant annet resultatene ned på utdanningsform – nett-, sted- og samlingsbaserte utdanninger – og på fagområde. Fagområde følger inndelingen i utdanningskategorier i det felles klassifiseringssystemet for fagskoleutdanning (FKF). I enkelte tilfeller bryter vi også ned på fagskolenivå, for spørsmål der dette er relevant. Når vi i rapporten omtaler andeler av fagskolestudenter, omtaler vi andelen av studentene som har besvart undersøkelsen, med mindre noe annet er spesifisert.

Rapporten følger studentene fra deres faglige bakgrunn og motivasjon til vurderingene av ulike sider ved utdanningen og den overordnede tilfredsheten. Resultatene er organisert rundt tre brede kvalitetsområder: læring og vurdering, kultur og rammer og yrkestilknytning. Disse områdene kan ses som ulike, men sammenhengende sider av utdanningskvaliteten.