Studiebarometeret for fagskoler 2026

Studiebarometeret for fagskoler 2026 viser hvordan studentene vurderer ulike sider av utdanningen sin. Til sammen svarte 10 458 studenter, noe som tilsvarer en svarandel på 36 prosent. Spørreskjemaet er vesentlig revidert til årets undersøkelse – det er kortere, mer spisset og bedre tilpasset høyere yrkesfaglig utdanning. Resultatene gir derfor først og fremst et bilde av situasjonen i 2026 og et nytt utgangspunkt for å følge utviklingen framover.

Fire av fem studenter er fornøyde med utdanningen

Studentene er gjennomgående fornøyde. Nesten fire av fem er fornøyde eller svært fornøyde når de vurderer utdanningen samlet, og gjennomsnittet for overordnet tilfredshet er 4,0 på en skala fra 1 til 5, der 4 tilsvarer «fornøyd».

Samtidig vurderes ulike sider av utdanningen forskjellig. Studentene er særlig positive til den faglige kjernen i utdanningene, som undervisernes faglige kompetanse og læringsaktiviteter som gir ny kunnskap og oppleves som relevante for kompetansen utdanningen skal gi. Studentene som har hatt obligatorisk praksisopplæring – 18 prosent av respondentene – vurderer denne mest positivt av alle sidene ved utdanningen.

Noen områder peker seg ut for forbedring

Andre sider vurderes noe lavere, selv om nivåene gjennomgående fortsatt er relativt høye. Dette gjelder blant annet tilbakemeldinger underveis, hvor godt eksamen og andre vurderinger treffer kompetansen arbeidslivet etterspør, tilgang til utstyr og opplæring i oppdatert teknologi. Når det gjelder informasjon og medvirkning, opplever de fleste at systemene er på plass, men flere etterspør å bli hørt og å få vite hva som skjer med innspillene de gir til fagskolen. En del etterspør også bedre informasjon om eksamen og sluttvurdering, læringsutbytte og forventet sluttkompetanse.

Individuell tilrettelegging peker seg også ut. 18 prosent av studentene oppgir at de har behov for individuell tilrettelegging. Blant disse svarer 43 prosent at behovet bare delvis eller ikke blir møtt. Blant studentene som ikke får behovet fullt ut møtt, mener over halvparten at fagskolen burde gitt bedre informasjon om mulighetene for tilrettelegging.

Studentenes egne vurderinger av utdanningen henger tettest sammen med tilfredsheten

Vi undersøker også hva som henger sammen med den overordnede tilfredsheten. Studentenes vurderinger ble samlet i tre brede kvalitetsområder – læring og vurdering, kultur og rammer og yrkestilknytning – og det ble kontrollert for en rekke bakgrunns- og strukturkjennetegn ved studentene og utdanningene.

Alle de tre kvalitetsområdene henger tydelig sammen med tilfredsheten, og sterkest med læring og vurdering. Der studentene vurderer læringen og vurderingen høyt, er de gjennomgående mer fornøyde med utdanningen samlet. Bakgrunn og struktur, som kjønn, alder, fagområde og studiepoengomfang, betyr til sammenligning lite når studentenes egne vurderinger tas med i analysen. Det er altså i større grad hvordan studentene opplever utdanningen heller enn hvem de er eller hvordan utdanningen er organisert, som henger sammen med den overordnede tilfredsheten. Sammenhengene sier ikke at det ene fører til det andre.

Tydelige forskjeller mellom fagområdene

Tilfredsheten varierer mellom fagområdene. Studenter innen helse og velferd er mest fornøyde med utdanningen samlet sett (89 prosent), fulgt av økonomiske og administrative fag (86 prosent). Lavest ligger tekniske fag (72 prosent), samferdsel (71 prosent) og data-IT (69 prosent). Det samme mønsteret går igjen på flere av områdene rapporten undersøker: studenter innen helse og velferd vurderer blant annet undervisere, læringsaktiviteter og yrkestilknytning relativt høyt, mens tekniske fag ligger lavere på flere av de samme punktene.

Forskjellene kan ikke uten videre tolkes som kvalitetsforskjeller mellom fagområdene. Fagområdene skiller seg i studentsammensetning, utdanningsform og omfang, og stiller ulike krav til læringsarenaer, utstyr og praksis. Forskjellene er likevel relevante å følge, selv om fagområde ikke skiller seg tydelig ut i den samlede analysen. De viser at studentene vurderer flere sider ved utdanningen ulikt på tvers av fagområdene. Forskjeller etter blant annet utdanningsform, eierskap og omfang er mindre og mindre entydige, og må dessuten tolkes i lys av at enkelte grupper er skjevt representert blant dem som svarte.

Hovedbildet er gjenkjennelig fra tidligere undersøkelser

Det reviderte spørreskjemaet gjør at vi ikke sammenligner resultatene for 2026 direkte med tidligere år. Hovedbildet er likevel gjenkjennelig: også tidligere har fagskolestudentene vært gjennomgående fornøyde, helse- og velferdsfag har ligget høyt og tekniske fag lavere, og praksisopplæringen har blitt vurdert positivt. Det samme gjelder sammenhengen mellom hvordan studentene vurderer ulike deler av utdanningen og hvor fornøyde de er samlet sett, som er i tråd med tidligere analyser (NOKUT, 2024).