Studiebarometeret for fagskoler 2026
Hovedtendenser3. Fagskolestudentene i undersøkelsen
Dette kapittelet beskriver hvem fagskolestudentene i undersøkelsen er – utdanningene de går på, tidligere utdannings- eller yrkeserfaring og motivasjon for å ta utdanningen. Fagskolestudentene er en sammensatt gruppe, og kjennskap til studentsammensetningen er nyttig når resultatene i rapporten skal leses.
Se dokumentasjonsrapporten (vedlegg) for mer informasjon om respondentene, inkludert aldersfordeling.
3.1 Utdanningenes kjønnsfordeling, omfang og utdanningsform
Store kjønnsforskjeller mellom fagområdene
Fagområdene skiller seg tydelig fra hverandre i kjønnssammensetning. Nesten ni av ti respondenter er menn i tekniske fag og samferdsel, og to av tre er menn i data-IT. I de øvrige fagområdene er kvinner i flertall, i varierende grad. Kjønnsfordelingen speiler studentmassen i sektoren for øvrig (HK-dir, 2026b).
De fleste studentene studerer på deltid og de fleste tar en fagskolegrad
74 prosent av respondentene i undersøkelsen er deltidsstudenter.Nesten halvparten av respondentene (47 prosent) tok en høyere fagskolegrad. 42 prosent tok en fagskolegrad, mens 12 prosent tok et kort utdanningstilbud (som nevnt i kapittel 2, er studenter på kortere utdanningstilbud ikke inkludert i undersøkelsen).
Store forskjeller i utdanningsform mellom fagområdene
I samferdsel og kreative fag er de aller fleste studentene på stedsbaserte utdanninger, mens tyngdepunktet i tekniske fag, helse og velferd og fagområdet «annet» ligger på nettbaserte utdanninger med samlinger. Data-IT er det eneste fagområdet der de fleste følger helt nettbaserte utdanninger uten samlinger. I økonomisk-administrative fag er studentene jevnere fordelt mellom de tre formene.
Denne fordelingen henger sammen med den sterke veksten i nett- og samlingsbaserte tilbud de siste årene, der et flertall av fagskolestudentene nå følger utdanninger som helt eller delvis er nettbaserte (HK-dir, 2026b). Flere av resultatene senere i rapporten brytes ned på utdanningsform, og forskjeller mellom fagområder og utdanningsformer må derfor ses i sammenheng.
3.2 Relevant utdanning eller arbeidserfaring
De fleste fagskolestudentene har allerede en tilknytning til fagfeltet
De fleste fagskolestudentene i undersøkelsen (71 prosent) har allerede utdanning eller arbeidserfaring innen samme fagfelt som utdanningen, mens ytterligere 15 prosent delvis har det (se Figur 3‑3). 14 prosent har ikke slik erfaring. Spørsmålet kombinerer to former for tilknytning til fagfeltet, og sier ikke nødvendigvis noe om hvor omfattende eller nylig denne erfaringen er.
Andelen varierer betydelig mellom fagområdene. I tekniske fag (85 prosent) og helse og velferd (82 prosent) har de aller fleste relevant bakgrunn, mens andelen er langt lavere i data-IT (29 prosent) og kreative fag (33 prosent).
Disse forskjellene gjenspeiler at noen fagområder i hovedsak er videreutdanninger, der studentene bygger videre på en yrkeskompetanse de allerede har – ofte med fagbrev eller videregående fagutdanning som grunnlag – mens andre i større grad er grunnutdanninger som gir en vei inn i et nytt fagfelt (HK-dir, 2026b). Dette kommer tydelig fram av opptaksgrunnlaget for de ulike fagområdene.
Opptaksgrunnlag varierer betydelig mellom fagområdene
I noen fagområder er det ett opptaksgrunnlag som dominerer, mens studentene i andre fagområder er tatt opp på mer variert grunnlag. I tekniske fag, samferdsel og helse og velferd er yrkesfaglig kompetanse det klart vanligste opptaksgrunnlaget – i tekniske fag gjelder det nærmere ni av ti studenter. I data-IT og kreative fag er bildet motsatt: her er yrkesfaglig kompetanse et lite mindretall, og de fleste er tatt opp på realkompetanse eller generell studiekompetanse. Kreative fag skiller seg ut ved at en firedel av studentene er tatt opp på spesielle opptakskrav.
3.3 Studentenes motivasjoner for å starte på utdanningen
Studentene ble bedt om å ta stilling til elleve mulige motivasjoner til å begynne på fagskoleutdanningen. Faglig utvikling er den motivasjonen som klart flest kjenner seg igjen i, etterfulgt av bedre muligheter på arbeidsmarkedet, høyere lønn og det å kvalifisere seg til en høyere stilling.
Studentenes motivasjoner henger sammen med studentenes erfaring
Studenter som allerede har erfaring fra fagfeltet, legger større vekt på å avansere innenfor et yrke de kjenner – mer ansvar, høyere stilling og høyere lønn. Studenter uten slik bakgrunn legger på sin side mer vekt på å omskolere seg og lære et nytt fagområde. Fagskolestudentene går altså inn i utdanningene med ulike utgangspunkt: for noen handler det om å videreutvikle en kompetanse de har, for andre om å komme inn i noe nytt.
3.4 Studentene har ulike utgangspunkt
Fagskolestudentene i undersøkelsen er en sammensatt gruppe. Noen studenter er godt voksne. De fleste tar en fagskolegrad eller en høyere fagskolegrad, men noen tar et kort utdanningstilbud. Mange gjennomfører deltidsstudier ved siden av jobb, gjerne nettbasert med eller uten fysiske samlinger, mens andre kan være heltidsstudenter på stedsbaserte utdanninger. De fleste, men ikke alle, har allerede erfaringer fra det aktuelle fagfeltet. Studentenes motivasjon varierer, og deres erfaringer henger sammen med hva de ønsker å oppnå gjennom utdanningen. For mange handler utdanningen først og fremst om faglig utvikling eller avansement innenfor et etablert yrkesfelt, mens noen bruker fagskolen til omskolering eller for å komme inn i et nytt fagområde.
Dette innebærer at fagskolestudentene går inn i utdanningene med svært ulike utgangspunkt, noe som kan påvirke hvordan de vurderer utdanningen sin. Samtidig kan det være helt andre faktorer som forklarer hvor tilfredse studentene er med utdanningen. Kapittel 4 ser derfor nærmere på hva som henger sammen med studentenes overordnede tilfredshet, og retter oppmerksomheten mot studentenes egne vurderinger av utdanningen.