Studiebarometeret for fagskoler 2026

79 prosent av studentene er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningen (figur 4‑1). 30 prosent oppgir at de er svært fornøyde, mens 49 prosent er fornøyde. 9 prosent er misfornøyde eller svært misfornøyde. Gjennomsnittet er 4,0 på en skala fra 1 til 5.

Den høye overordnede tilfredsheten gir et positivt bilde av høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig viser resultatene i de neste kapitlene at studentenes vurderinger varierer mellom ulike sider av utdanningen. Studentene er gjennomgående mer positive til enkelte sider av utdanningen, som undervisernes faglige kompetanse og læringsaktivitetenes relevans, enn de er til blant annet tilbakemeldinger, arbeidslivsrelevansen i vurderingene, opplæring i oppdatert teknologi og tilgang til utstyr.

Spørsmålet om overordnet tilfredshet ble endret i 2026^[5]. Resultatene fra 2026 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Likevel er det verdt å merke seg at gjennomsnittlig tilfredshet i 2026 er på samme nivå som i 2023 og 2024.

Overordnet tilfredshet varierer på tvers av ulike kjennetegn, slik som fagområde, utdanningsform og omfang. Dette ser vi nærmere på i dette delkapittelet. Selv om disse kjennetegnene ser ut til å påvirke tilfredsheten når vi ser på dem enkeltvis, har de ikke nødvendigvis en selvstendig sammenheng med tilfredsheten når andre forhold tas i betraktning. Statistiske sammenhenger undersøkes nærmere i delkapittel 4.4. I figurvedlegg 4-1 viser en oversikt over gjennomsnittlig tilfredshet ved hver enkelt fagskole.

Studenter på helse- og velferdsfag er mest førnøyde, mens de på tekniske fag, samferdsel og data-IT er minst fornøyde

Som vi ser i figur 4‑1 er det tydelige forskjeller i overordnet tilfredshet mellom fagområdene. Helse og velferd har den høyeste andelen fornøyde studenter, med 89 prosent. Økonomiske og administrative fag følger etter med 86 prosent. På tekniske fag er 72 prosent fornøyde, på samferdsel er 71 prosent fornøyde, mens andelen på data-IT er 69 prosent.

Forskjellene mellom fagområdene går igjen i flere av rapportens øvrige resultater. Studenter på helse- og velferdsfag vurderer blant annet undervisernes faglige kompetanse og formidlingsevne, læringsaktivitetene og utdanningens bidrag til yrkesutøvelse relativt positivt. Studenter på tekniske fag er mer kritiske til flere av de samme områdene. Data-IT-studentene har også lavere overordnet tilfredshet og vurderer enkelte sider ved yrkestilknytningen, blant annet muligheten til å kombinere utdanningen med relevant arbeid, mindre positivt.

Det er ikke mulig å fastslå ut fra disse resultatene hva som er årsaken til forskjellene mellom fagområdene. Fagområdene skiller seg fra hverandre både når det gjelder studentsammensetning, utdanningsform, utdanningens omfang og hvilke læringsarenaer og læringsressurser utdanningene krever. I delkapittel 4.4 undersøker vi derfor om fagområde fortsatt henger sammen med tilfredshet når slike forhold og studentenes vurderinger av utdanningen ses i sammenheng.

Forskjellene etter utdanningens omfang varierer mellom fagområdene

Studenter som tar høyere fagskolegrad er mindre tilfredse enn studenter som tar fagskolegrad eller korte utdanningstilbud. Andelen fornøyde er 72 prosent blant studenter på høyere fagskolegrad, sammenlignet med 86 prosent blant studenter på fagskolegrad og 85 prosent blant studenter på korte utdanningstilbud.

Når resultatene brytes ned etter både fagområde og utdanningens omfang, blir bildet mer sammensatt. Forskjellene er særlig tydelige innen tekniske fag, der studenter på korte utdanningstilbud skårer 4,2, mens studenter på høyere fagskolegrad skårer 3,7. Også på data-IT og samferdsel ligger tilfredsheten lavere blant studenter på høyere fagskolegrad. For enkelte kombinasjoner av fagområde og omfang er antallet svar relativt lavt, og resultatene bør derfor tolkes med noe varsomhet.

Resultatene tyder på at det ikke er utdanningens omfang i seg selv som forklarer tilfredsheten. Forskjellene varierer mellom fagområdene og kan henge sammen med andre kjennetegn ved utdanningene, for eksempel krav til læringsressurser, organisering, vurderingsformer og arbeidslivstilknytning.

Tilfredshet varierer mindre etter utdanningsform enn fagområde

Studenter på helt nettbaserte utdanninger er noe mer tilfredse enn studenter på stedsbaserte og nettbaserte utdanninger med samlinger. 82 prosent av studentene på helt nettbaserte utdanninger er fornøyde, sammenlignet med 79 prosent på de to andre utdanningsformene. Forskjellene mellom formene er dermed mindre enn forskjellene mellom fagområdene. Forskjellene er imidlertid små og må tolkes varsomt. Studenter på helt nettbaserte utdanninger er underrepresentert blant respondentene^[6].

Når utdanningsform og fagområde ses i sammenheng (figur 4‑2), er bildet mindre entydig. Helt nettbaserte utdanninger har høyest tilfredshet innenfor kun ett fagområde, nemlig tekniske fag. Tekniske fag er samtidig den største respondentgruppen blant studentene på helt nettbaserte utdanninger, og innenfor dette fagområdet er nettstudentene mer tilfredse enn studentene på de andre utdanningsformene. Dette kan bidra til den noe høyere tilfredsheten blant nettstudentene når alle fagområdene ses samlet.

Alt i alt viser resultatene i dette delkapittelet at tilfredsheten varierer mellom flere grupper av studenter og utdanninger, men at mønstrene ikke er entydige. Forskjeller etter blant annet omfang og utdanningsform varierer mellom fagområdene. Det gjør det vanskelig å peke på enkeltkjennetegn ved studentene eller utdanningene som forklaring på variasjonen i tilfredshet. I delkapittel 4.4 undersøker vi disse sammenhengene nærmere ved hjelp av en statistisk analyse der flere forhold ses i sammenheng.

De foregående delkapitlene viser at overordnet tilfredshet varierer mellom blant annet fagområder og utdanningsformer. Slike forskjeller kan imidlertid henge sammen med flere forhold samtidig. For å undersøke hvilke forhold som har en selvstendig sammenheng med overordnet tilfredshet, har vi gjennomført en analyse med en lineær blandet effekt-modell^[7].

I modellen er utvalgte spørsmål om studentenes vurderinger samlet i tre kvalitetsområder som omhandler kultur og rammer, læring og vurdering og yrkestilknytning. Kvalitetsområdene omfatter ikke alle spørsmålene som behandles i de tre temakapitlene. En oversikt over hvilke spørsmål som inngår, og hvordan kvalitetsområdene er satt sammen, finnes i dokumentasjonsrapportens kapittel 7. Modellen inkluderer i tillegg kjønn, alder, eierskap, utdanningsform, deltid/heltid, studieomfang, relevant erfaring, og fagområde.

Figur 4‑3 viser at alle de tre kvalitetsområdene har tydelige sammenhenger med overordnet tilfredshet, og at vi finner den sterkeste sammenhengen for læring og vurdering, etterfulgt av kultur og rammer og deretter yrkestilknytning^[8].

Kvinner er samlet sett mer fornøyde enn menn, med en gjennomsnittsskår på 4,2 mot 3,8. Forskjellen er imidlertid langt mindre innenfor de enkelte fagområdene, noe som tyder på at noe av den samlede kjønnsforskjellen henger sammen med at kvinner og menn er ulikt fordelt mellom fagområdene. I regresjonsanalysen har kjønn ingen statistisk signifikant selvstendig sammenheng med tilfredshet. Heller ikke de andre bakgrunns- og strukturvariablene, som eierskap, utdanningsform, deltid/heltid, studieomfang, relevant erfaring og fagområde har statistisk signifikante sammenhenger med tilfredshet når det tas hensyn til studentenes vurderinger av de tre kvalitetsområdene. Alder skiller seg noe ut, med en liten positiv sammenheng med tilfredshet: For hvert tiende år øker tilfredsheten i gjennomsnitt med 0,02 poeng på fempunktsskalaen. Se dokumentasjonsrapporten for mer informasjon om modellen og funnene.

Resultatene bør tolkes som sammenhenger, ikke årsaksforhold. Modellen viser ikke at bedre læring og vurdering nødvendigvis fører til høyere tilfredshet. Den viser at studenter som vurderer disse områdene mer positivt, også gjennomgående er mer tilfredse med utdanningen samlet sett. Modellen gir likevel et viktig perspektiv på forskjellene som er presentert tidligere i kapittelet. Helse og velferd og tekniske fag skiller seg fra hverandre i overordnet tilfredshet, men fagområde har ikke en selvstendig statistisk signifikant sammenheng med tilfredshet når studentenes vurderinger av læring, kultur og yrkestilknytning inngår i modellen. Dette kan tyde på at forskjeller mellom fagområdene i stor grad henger sammen med hvordan studentene opplever konkrete sider ved utdanningene.

Fagskolestudentene er i hovedsak fornøyde med utdanningene sine. Samtidig varierer tilfredsheten tydelig mellom fagområder. Helse og velferd og økonomiske og administrative fag har høyest overordnet tilfredshet, mens samferdsel, tekniske fag og data-IT ligger lavest.

Forskjellene mellom utdanningsformer er mindre og må tolkes i lys av ulik studentsammensetning (vi må også ta forbehold om skjevheter i svarprosenten). Det samme gjelder forskjeller etter kjønn, eierskap, deltid/heltid og relevant bakgrunn.

Et sentralt funn er at studentenes vurderinger av læring og vurdering, kultur og rammer og yrkestilknytning alle har tydelige sammenhenger med overordnet tilfredshet. Sammenhengen er sterkest for læring og vurdering. Bakgrunns- og strukturvariablene har gjennomgående svakere selvstendige sammenhenger når disse studentvurderte forholdene inngår i modellen.

Resultatene peker dermed mot at forskjeller i overordnet tilfredshet ikke bare handler om hvilken type utdanning studentene går på, men også om hvordan de opplever konkrete sider ved utdanningen. Dette støtter tidligere funn fra NOKUT (NOKUT, 2024). I de neste tre kapitlene ser vi nærmere på nettopp disse områdene, først læring og vurdering (kapittel 5), deretter kultur og rammer for kvalitet (kapittel 6) og til slutt yrkestilknytning og arbeidslivsrelevans (kapittel 7).