Studiebarometeret for fagskoler 2026

I Studiebarometeret kartlegger vi fagskolestudentenes vurderinger av kvaliteten i utdanningen sin. Formålet med undersøkelsen er å støtte fagskolenes arbeid med kvalitetsutvikling og å styrke det nasjonale kunnskapsgrunnlaget om kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning. Et godt kunnskapsgrunnlag gir fagskolene, myndighetene og sektoren for øvrig et felles utgangspunkt for å vurdere og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Resultatene fra undersøkelsen er også en kilde til informasjon for studenter og studiesøkere som ønsker å orientere seg om studietilbudet.

Studiebarometeret for fagskolestudenter ble gjennomført som pilotundersøkelse første gang i 2017, og som fullskalaundersøkelse fra 2018. NOKUT hadde ansvaret for undersøkelsen til og med 2024, før Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) overtok i 2025. Etter en faglig gjennomgang av undersøkelsen vurderte HK-dir at spørreskjemaet kunne forbedres, blant annet når det gjaldt relevans, lengde og begrepsbruk. Innspill fra fagskolesektoren inngikk i denne vurderingen. Studiebarometeret for fagskoler ble derfor ikke gjennomført i 2025. I stedet ble undersøkelsen videreutviklet, blant annet gjennom en pilotundersøkelse som NIFU gjennomførte ved årsskiftet 2025–2026. Årets undersøkelse er dermed den første som gjennomføres av HK-dir, og den første med det reviderte spørreskjemaet. Hvordan undersøkelsen ble gjennomført og hvordan resultatene skal leses, beskriver vi nærmere i kapittel 2.

Studiebarometeret måler hvordan studentene opplever utdanningen sin. Det er en viktig side ved kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning, men ikke et fullstendig mål på den. Studentenes tilfredshet sier for eksempel ikke i seg selv noe om gjennomføring, karakterer eller læringsutbytte, og resultatene bør derfor leses sammen med annen kunnskap om sektoren, blant annet Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning (HK-dir, 2026b). Undersøkelsen gir først og fremst et systematisk bilde av studentenes egne vurderinger - et perspektiv som utfyller, men ikke erstatter, andre kilder til kunnskap om kvalitet.

Resultatene for hvert utdanningstilbud publiseres på hkdir.no 24. september 2026.

Høyere yrkesfaglig utdanning har noen særtrekk som er nyttige å ha med seg gjennom rapporten. Utdanningene er yrkesrettede og tett koblet til arbeidslivet, og fagskolene samarbeider tett med arbeids- og næringslivet. Fagskoleloven fastsetter at utdanningene skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak, og at de skal være praksisnære og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft (§ 4).

Fagskolenes studietilbud varierer fra korte tilbud på 30–59 studiepoeng til fagskolegrad (60–119 studiepoeng) og høyere fagskolegrad (120–180 studiepoeng, tilsvarende to år eller mer på fulltid). I 2025 var det aktivitet ved 188 studiesteder (HK-dir, 2026b).

Sektoren spenner også over svært ulike fagområder, som skiller seg fra hverandre på flere måter. De syv fagområdene er tekniske fag, helse og velferd, økonomiske og administrative fag, kreative fag, samferdsel, IT-fag og annet^[1]. Tekniske fag, helse og velferd og økonomi og administrasjon er de tre største fagområdene og utgjør 77 prosent av studentene. Vi vektlegger derfor disse fagområdene i rapporten. Det er også disse tre fagområdene som har hatt den største økningen i antall studenter de siste fem årene. Veksten i helse- og velferdsfag og tekniske fag er i tråd med et økende kompetansebehov og politisk prioritering av disse fagområdene (Meld. St. 14 (2022-2023), Prop. 1 S (2025-2026)).

Studentsammensetningen varierer en god del mellom fagområdene. Det samme gjør hva slags bakgrunn studentene tas opp på. Fagskoleutdanningene kan i hovedsak forstås som enten videreutdanninger, der studentene bygger videre på en yrkeskompetanse de allerede har, eller grunnutdanninger, der utdanningen gir en vei inn i et nytt yrke eller fagområde. NIFUs kandidatundersøkelse viser at studenter med fagbrev som opptaksgrunnlag normalt tar fagskoleutdanning som videreutdanning mens de allerede er i arbeid, mens studenter med studiekompetanse som opptaksgrunnlag oftere sikter mot nye yrker (Lyckander et al., 2025).

Fagskolestudentene er i gjennomsnitt eldre enn studentene i høyere utdanning, og en stor andel tar utdanningen som videreutdanning med solid faglig bakgrunn og yrkeserfaring fra før. Mange fagskoleutdanninger er fleksible og de fleste kombinerer utdanning med arbeid: tre av fire studerte på deltid i 2025 (HK-dir, 2026b). Utdanning og arbeid foregår dermed ofte parallelt, slik at arbeidsplassen i mange tilfeller også fungerer som en læringsarena. Innen noen fagområder står obligatorisk praksisopplæring sentralt, mens den er lite utbredt i andre.

Mange fagskoleutdanninger kan også gjennomføres på nett, enten med eller uten fysiske samlinger. Det har vært en kraftig vekst i nett- og samlingsbaserte tilbud. 77 prosent av alle fagskolestudenter i Norge gikk per høsten 2025 på nettbaserte utdanninger med eller uten samling (HK-dir, 2026b).

Sektoren er også sammensatt av både offentlige og private fagskoler, som til dels tilbyr ulike typer utdanninger.

Rapporten er bygget opp rundt studentenes overordnede tilfredshet med utdanningen og tre tematiske kvalitetsområder: læring og vurdering, kultur og rammer og yrkestilknytning. Områdene dekker ulike, men beslektede sider ved utdanningen.

Spørreskjemaet inneholder mange spørsmål om ulike deler av utdanningen. For å gjøre resultatene mer oversiktlige har vi samlet spørsmål som tematisk hører sammen i de tre kvalitetsområdene. Inndelingen gjør det lettere å se resultatene i sammenheng og å identifisere områder der studentene vurderer utdanningen mer eller mindre positivt. Den kan dermed også gjøre det lettere å se hvilke områder som kan være relevante å følge opp i kvalitetsarbeidet. De enkelte spørsmålene presenteres fortsatt hver for seg i rapporten.

Rapportens struktur er vist i figuren: