Rekrutteringsutfordringer og mangel på arbeidskraft

I Bedriftsundersøkelsen estimerer Nav også mangel på arbeidskraft i ulike yrker. Ifølge deres estimater er det innen de tre yrkesgruppene helse, pleie og omsorg, industriarbeid, og bygg og anlegg det er størst mangler på arbeidskraft (Nav, 2025b). I yrkesgruppen helse, pleie og omsorg har Nav estimert mangelen til å være 10 900 personer i 2025. Innen industriarbeid er mangelen estimert til å være 7 300 personer, mens det i yrkesgruppen bygg og anlegg er estimert en mangel 4 050 personer i 2025 (Nav, 2025b).

I Figur 3‑4 presenterer vi de ti yrkene med størst estimert mangel på arbeidskraft. Som vi kan se, er halvparten av yrkene i yrkesgruppen helse, pleie og omsorg. Helsefagarbeidere troner øverst med en estimert mangel på 3 000 personer, mens andre helseyrker og sykepleiere følger etter med henholdsvis 2 150 og 2 100 personer i estimert mangel. Også elektrikere og renholdere i bedrifter har en estimert mangel på over 1 000 personer.

I de følgende delkapitlene tar vi for oss de tre yrkesgruppene der Nav har estimert størst mangel på arbeidskraft i 2025, og ser på utvikling i estimert mangel de siste ti årene. I tillegg har vi også tatt for oss undervisning, blant annet fordi problemer med lærerrekruttering lenge har vært kjent fra ulike undersøkelser, forskning og den offentlige debatten (Falch & Strøm, 2025; HK-dir, 2024b).

Helse, pleie og omsorg

Som vi så i forrige delkapittel, er de fem yrkene helsefagarbeidere, andre helseyrker, sykepleiere, spesialsykepleiere og legespesialister alle på topp ti listen over yrker med høyest estimert mangel på arbeidskraft. Yrkesgruppen helse, pleie og omsorg har likevel hatt en nedgang i estimert mangel fra 12 050 personer i 2024 til 10 900 i 2025 (Nav, 2024, 2025b).

Ifølge Nav kan nedgangen i estimert antall personer som mangler, delvis skyldes problemer med utvalget snarere enn en reell nedgang i mangelen. Utvalget til 2025-undersøkelsen inneholdt færre bedrifter i kommunal helse- og omsorgstjeneste enn året før – en gruppe som normalt rapporterer om mangel på arbeidskraft, og særlig på sykepleiere. Samtidig melder Nav at virksomhetene som har svart på undersøkelsen i år, rapporterte om lavere mangel innen helse, pleie og omsorg enn tidligere (Nav, 2025b). Utviklingen med nedgangen i mangel på sykepleiere bekreftes med nedgangen i utlyste stillinger, som følger samme trend. Ifølge statistikken fra SSB er antallet ledige stillinger i helsetjenester nesten halvert i 2024. Nedgangen har vært svakere for stillinger innen pleie- og omsorgstjenester (SSB, 2025h).

Figur 3‑5 viser at innenfor de siste ti årene nådde trenden med økt mangel på sykepleiere toppen i 2022. Etter 2022 startet en nedadgående trend i estimert mangel på sykepleiere, som varer til og med de nyeste tallene fra 2025. Selv om den store nedgangen i estimert mangel mellom 2024 og 2025 ifølge Nav delvis kan skyldes utvalget, er det likevel sannsynlig at det ville vært en nedgang basert på nedgangen i utlyste og ledige stillinger.

Ser vi på helsefagarbeidere, er trenden motsatt enn for sykepleiere. Det har vært en økning i estimert mangel på helsefagarbeidere de siste årene. Andre helseyrker har også økning i estimert mangel på arbeidskraft.

Nedgangen i estimert mangel på sykepleiere kan delvis skyldes økt bruk og behov for helsefagarbeidere. Ifølge studier gjennomgått av Bråthen og Aspøy (2025) er det mange steder stor overlapp mellom arbeidsoppgavene til blant annet sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Rundt år 2020 begynte helsesektoren å tenke annerledes rundt ansvarsområdene og kompetansen til helsefagarbeidere, noe som blant annet har ført til oppgaveoverføring fra sykepleiere til helsefagarbeidere, og økt rekruttering av helsefagarbeidere til sykehusene. Dette kan forklare noe av endringene i de estimerte manglene på særlig sykepleiere og helsefarbeidere som vi kan se i Figur 3‑5. Også i Helsepersonellkommisjonens utredning Tid for handling var ett av tiltakene de foreslo, å utvide bruken av helsefagarbeidere for å redusere sykepleiermangelen (NOU 2023: 4). Det er også potensial for ytterligere arbeidsdeling. I rapporten Nye stillinger for ikke-faglærte i pleie- og omsorgstjenestene skriver Fafo at det er potensial for at nye stillinger på nivå under helsefagarbeidere kan bidra til å dekke noe av kompetansebehovet i helse- og omsorgstjenesten. De konkluderer med at flere av oppgavene i helse- og omsorgstjenesten kan organiseres i egne stillinger og utføres av ikke-faglærte, noe som vil frigjøre tid for helsefagarbeidere og sykepleiere til å gjøre oppgaver som krever helsefaglig kompetanse (Jordell et al., 2025).

På lengre sikt framskriver SSB at dersom det ikke blir iverksatt tiltak for å øke tilgangen på kvalifisert helsepersonell, vil det oppstå betydelig underskudd på arbeidskraft. Framskrivinger for ulike helse- og sosialpersonell (HELSEMOD) viser økende underskudd på helsefagarbeidere og helse- og tannhelsesekretærer. Samlet sett for disse to yrkesgruppene anslår SSB et underskudd på 29 000 personer i 2040. For sykepleiere framskriver SSB et underskudd på cirka 30 000 sykepleiere (SSB, 2023a).

En sentral forklaring på hvorfor framskrivingene viser et underskudd, er alderssammensetningen i yrkesgruppene. Dersom antallet som går av med pensjon, er større enn antallet som tilføres arbeidsstyrken, vil underskuddet øke. Tall fra SSB viser at om lag en tredjedel av helsefagarbeidere og helsesykepleiere var i aldersgruppen 62–75 år i 2019, mens den tilsvarende andelen blant sykepleiere var nesten en femtedel (SSB, 2023a). Dette tilsier høy avgang fra yrkene i årene framover.

Samtidig viser tilstandsrapporten for høyere utdanning fra HK-dir at det i 2024 ble uteksaminert om lag 824 færre kandidater innen helse- og sosialfag i høyere utdanning enn året før, hvorav nedgangen var størst blant sykepleiere, med 546 færre uteksaminerte (HK-dir, 2025c). Også for helsearbeiderfaget i videregående skole har det vært en nedgang i antallet elever. Fra 2020 til 2024 var det en nedgang i søkertall til helsearbeiderfag i Vg2 med 15,6 prosent. I tillegg går om lag halvparten av elevene videre til påbygg for å få generell studiekompetanse i stedet for å gå i lære (Helsedirektoratet, 2025). Blant voksne som søkte opptak til videregående opplæring skoleåret 2024–25, var imidlertid helsefagarbeiderfaget den klart mest søkte yrkesfaglige sluttkompetansen (Utdanningsdirektoratet, u.å.-b). Men selv om arbeidsdeling kan og må løse noe, indikerer kombinasjonen av høy forventet avgang og lavere tilførsel av nyutdannede likevel behov for å styrke utdanningskapasiteten og gjennomføringsgraden, særlig innen helsearbeiderfag og sykepleie, i årene som kommer. For opptak til sykepleierutdanningene ble karakterkravene i norsk og matematikk fjernet til opptaket i 2025, som et tiltak for å øke tilgangen på sykepleiere (Samordna opptak, 2025). Ifølge tall fra HK-dir har det aldri før startet så mange på sykepleierutdanningene som i 2025 (HK-dir, 2025d). Likevel er det for tidlig å si noe om hva slags virkninger tiltaket har på for gjennomføringsgrad og antall uteksaminerte kandidater.

Oppsummert ser vi at mangelen på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg fortsatt er stor, selv om det har vært en nedgang, særlig blant sykepleiere. Samtidig øker mangelen på helsefagarbeidere. Framover ventes det betydelige rekrutteringsutfordringer på grunn av høy avgang og lav tilførsel av nyutdannede, noe som krever tiltak for å sikre nok kvalifisert personell.

Industri

Kompetansebehovsutvalget peker i sin utredning om kompetansebehov for grønn omstilling på at knappheten på fagarbeidere innen industri- og håndverksfag i Norge og Europa trolig vil tilta, og at konkurranse fra olje- og gassnæringene kan forsterke utfordringene med å dekke kompetansebehovene i den grønne omstillingen (Kompetansebehovsutvalget, 2023). Som vi så i Figur 3‑5, er industriyrkene sveisere og anleggsmaskin- og industrimekanikere blant de ti yrkene med størst estimert mangel på arbeidskraft i 2025. Som vi skal se senere i delkapittelet, er det også stor estimert mangel eksempelvis i yrkene andre håndverkere, bilmekanikere og automatikere.

Som vist i Figur 3‑3 har mangelen på arbeidskraft i industriarbeid avtatt fra 2022 til 2024, før den igjen økte i 2025. Også data fra Norges Banks regionale nettverk viser at andelen bedrifter i industrien som oppgir at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen, har variert betydelig i perioden 2015–2025 – også i løpet av 2025, se Figur 3‑6. Svingningene i industrien har mange årsaker, men næringen er i stor grad konjunkturutsatt, og arbeidskraftmangelen blir særlig forsterket i høykonjunkturene. Mens deler av industrien er prosjekt- og sesongbasert, omtales andre deler som mer syklisk ved at eksempelvis vedlikehold må skje i en bestemt periode på året. I enkelte deler av bransjen må industribedriftene dokumentere at de har tilstrekkelig bemanning for å vinne konkurransen om prosjekter og oppdrag. Samtidig fører manglende tilgang på arbeidskraft til at næringen ofte må hente inn utenlandsk arbeidskraft (Kunnskapsdepartementet et al., 2023). Ifølge Norges Bank skyldes endringene den siste tiden blant annet utfordringer med lakselus i havbruksnæringen, usikkerhet knyttet til tollsatser, internasjonal handelspolitikk og sterkere konkurranse fra kinesiske produsenter i Europa, svakere etterspørsel i byggenæringen og oljenæringen og økt aktivitet i forsvarssektoren (Norges Bank, 2025b).

Andelen industribedrifter som rapporterte mangel på arbeidskraft, økte, ifølge Norges Banks regionale nettverk (2025b), markant fra 2020 til 2021, en periode preget av strenge pandemitiltak og begrenset mobilitet over landegrensene. Selv om knappheten i industrien, i likhet med andre næringer, har avtatt betydelig siden 2022, ligger nivået fortsatt høyere enn før pandemien. Dette kan indikere at deler av rekrutteringsutfordringene i industrien har et mer varig, strukturelt preg, som vist til over.

I figuren under ser vi utviklingen for estimerte mangler innen utvalgte industriyrker de siste ti årene (Figur 3‑7). Figuren viser en økning i estimerte mangler for samtlige utvalgte yrker i 2025 sammenliknet med 2015. Sammenlikner vi med Figur 3‑5, ser vi imidlertid at mangelen i industriyrkene generelt er lavere enn i helse, pleie og omsorg. Sveisere og anleggsmaskin- og industrimekanikere er yrkene der de estimerte manglene er størst i 2025, med henholdsvis 950 og 900 personer. Mellom 2024 og 2025 økte mangelen mest i de tre yrkene andre håndverkere, automatikere og slaktere, fiskehandlere mv., mens nedgangen var størst blant platearbeidere.

Det er stor og økende mangel på fagarbeidere i industrien, særlig som følge av grønn omstilling og konkurranse fra olje- og gassnæringen. Sveisere, anleggsmaskin- og industrimekanikere samt andre håndverkere har størst estimert mangel på arbeidskraft i 2025. Selv om knappheten har variert med konjunkturer og pandemitiltak, er nivået fortsatt høyere enn før pandemien, noe som tilsier at utfordringene er varige og krever målrettede tiltak.

Bygg og anlegg

I bygg og anleggsyrkene kan vi se at det har vært store og brå svingninger i estimert mangel på arbeidskraft i løpet av den siste tiårsperioden, se Figur 3‑8. De største svingningene innenfor de siste ti årene finner vi for tømrere og snekkere, men det har også vært store svingninger for elektrikere og rørleggere og VVS-montører. Konjunktursvingninger påvirker etterspørselen etter arbeidskraft i denne sektoren i stor grad. Det har vært nedgangstider og lav aktivitet i byggenæringen de siste årene (Nav, 2025d; Norges Bank, 2025b). I Figur 3‑8 kan vi se at det er størst estimert mangel på elektrikere i 2025, med 1 050 personer. Kompetansebehovsutvalget peker på at mangelen på elektrikere trolig vil tilta framover, som et resultat av grønn omstilling (Kompetansebehovsutvalget, 2023). Etter elektrikere følger tømrere og snekkere, med en estimert mangel på 750 personer og rørleggere og VVS-montører, med en estimert mangel på 550. Nedgangen for tømrere og snekkere har vært betydelig siden 2022, da den estimerte mangelen var på 3 800 personer.

Ifølge Norges Banks regionale nettverk ser bygg- og anleggsbedriftene for seg fallende aktiviteter både i anleggsvirksomhet og oppføring av nye bygg framover. Samtidig melder bedriftene om vekst i vedlikehold og oppussing av eksisterende bygninger (Norges Bank, 2025b). Til tross for lav aktivitet i bygg- og anleggsbransjen har det vært en relativt liten økning i arbeidsledigheten, og i deler av bransjen er det fremdeles kamp om arbeidskraften. Årsakene er blant annet arbeidsgivere som holder på de ansatte i frykt for ikke å få ansatt nye når aktiviteten tar seg opp igjen, og på grunn av avhengigheten av ikke-bosatte arbeidstakere (Nav, 2025d).

Undervisning

Som nevnt innledningsvis i kapittel 3.1 har utfordringer knyttet til lærerrekruttering lenge har vært et tema i ulike undersøkelser, forskning og den offentlige debatten (Falch & Strøm, 2025; HK-dir, 2024b). I Figur 3‑9 ser vi utviklingen i estimert mangel på arbeidskraft i utvalgte yrker i undervisningssektoren de siste ti årene.

For grunnskolelærere kan vi se at det var en økning i estimert mangel i perioden 2015-2023, med unntak av i 2021. Økningen henger antagelig sammen med at det siden 2014 har vært en økning på 6 000 årsverk i undervisning i grunnskolen etter innføringen av norm for lærertetthet i grunnskolen (Utdanningsdirektoratet, u.å.-a)^[5]. Fra 2024 har det imidlertid vært en nedgang i estimert mangel på grunnskolelærere, og i 2025 var mangelen kun på 550 lærere. SSBs framskrivinger tilsier at denne trenden fortsetter i tiden framover. I rapporten LÆRERMOD 2024-2060 skriver de at tilbudet av grunnskolelærere vil overstige etterspørselen i hele framskrivingsperioden fram mot 2060, noe som kan føre til redusert mangel på grunnskolelærere (SSB, 2025b). Også Falch & Strøm (2025), som bruker andre prediksjonsmodeller enn SSB, konkluderer med at det er sannsynlig at lærermangelen i grunnskolen blir redusert i årene framover.

Når det gjelder estimert mangel på barnehagelærere, viser figuren at den estimerte mangelen har svingt mellom 200 og 600 barnehagelærere i perioden, og ligger på 350 personer i 2025. Ifølge LÆRERMOD-framskrivingene vil vi stå overfor en økende mangel på barnehagelærere i årene framover (SSB, 2025b). I de samme framskrivingene beregner SSB at det framover også vil mangle yrkesfaglærere. I 2025 er mangelen ifølge Navs beregninger på 200 lærere i yrkesfagene (Nav, 2025b). En viktig bemerkning knyttet til yrkesfaglærere er at i enkelte lærefag rekrutteres lærerne fra yrker der det allerede er mangel på arbeidskraft, noe som kan forsterke rekrutteringsutfordringene.

En undersøkelse gjennomført av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i 2024 viser at de fleste nyutdannede lærerne kommer raskt i jobb, og at skolene stort sett klarer sett å rekruttere folk med rett fagkompetanse. Mindre skoler, de laveste trinnene og skoler i distriktene har likevel utfordringer, særlig innen språkfag, praktiske og estetiske fag og enkelte yrkesfag. Mange underviser uten tilstrekkelig fagkompetanse, men kartleggingen viser at andelene med tilstrekkelig fagkompetanse øker – en trend som trolig vil fortsette når flere lærere med mastergrad kommer i jobb (HK-dir, 2024b).

Oppsummert ser vi at det har vært utfordringer knyttet til mangel på lærere i undervisningssektoren de siste ti årene. Det har vært en økning i mangelen på grunnskolelærere som blant annet skyldes strengere krav til lærertetthet. Fra 2024 ser vi likevel en nedgang i estimert mangel. SSB forventer at tilbudet av grunnskolelærere vil være tilstrekkelig framover, mens det fortsatt vil være mangel på barnehagelærere og yrkesfaglærere i årene som kommer (SSB, 2025b).

Nav har i Bedriftsundersøkelsen 2025 for første gang kartlagt hvilken utdanningsbakgrunn arbeidsgivere vurderer som mest relevant i de yrkene hvor rekrutteringsforsøk har mislyktes. På denne måten kartlegger Nav både utdanningsnivå og fagfelt. Spørsmålet «Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere uten å få tak i rett eller ønsket kompetanse, hvilken utdanningsbakgrunn var mest relevant for stillingen(e), og hvor mange stillinger dreier det seg om?» gir et nytt og mer presist kunnskapsgrunnlag om utdanninger det er størst mangel på.

Tidligere bedriftsundersøkelser fra Nav har primært identifisert hvilke yrker det er mangel på, og i mange tilfeller samsvarer yrke og utdanning relativt godt. Samtidig er det flere yrker hvor arbeidsgivere rekrutterer fra ulike utdanninger, og hvor koblingen mellom yrke og utdanning er mindre entydig.^[6] Oversikten over hvilke utdanninger arbeidsgiverne etterspurte, når de ikke fikk tak i ønsket kompetanse, kan derfor være verdifullt for både utdanningssektoren og inkluderings- og integreringssektoren. Et eksempel på bruk av resultatene om mangel på ulike utdanninger er utforming av opplærings- og utdanningstiltak, arbeidsmarkedsinformasjon til arbeidssøkere og nyankomne innvandrere.

Figuren nedenfor viser fordelingen av de utdanningsnivåene det var størst mangel på i 2025. Blant bedriftene i Navs bedriftsundersøkelse som hadde mislyktes med rekruttering, var fagarbeidere med videregående fag- og yrkesopplæring den klart største gruppen. Også blant NHOs medlemsbedrifter er det størst behov for å rekruttere personer med yrkesutdanninger, både fra videregående nivå og høyere yrkesfaglig utdanning (NIFU, 2025b).

Samtidig som det er behov for arbeidskraft med utdanning på ulike utdanningsnivåer, er det også arbeidssøkere som har utdanning på de etterspurte nivåene. Figur 3‑11 viser en oversikt over utdanningsnivået blant de arbeidssøkerne som var registrert hos Nav i november 2025, og hvor stor andel arbeidssøkerne utgjorde av arbeidsstyrken. Selv om figuren ikke gir informasjon om hvilke fagfelt arbeidssøkerne er utdannet innenfor, eller hvor de er bosatt, gir den likevel et innblikk i hvilke utdanningsnivåer arbeidssøkere har, og som kan utgjøre et viktig uutnyttet potensial.

Figuren viser også variasjonen i arbeidsledighet blant ulike utdanningsgrupper. Den viser at andelen registrerte arbeidssøkere er høyest blant personer med grunnskoleutdanning (5 prosent), og at andelen er lavere blant personer med videregående og høyere utdanning. Dette tyder på at risikoen for å stå uten arbeid avtar med økende utdanningsnivå. Samtidig viser figuren at antallet arbeidssøkere med høyere utdanning til sammen utgjorde over 32 000 personer i november 2025.

I delkapitlene under tar vi for oss mangelen på arbeidskraft innen de ulike utdanningsnivåene i 2025.

Videregående fag- og yrkesopplæring

Om lag 40 prosent av knappheten på arbeidskraft i 2025 var knyttet til arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå. I 2025 var det særlig mangel på helsefagarbeidere, elektrikere, sveisere, kokker og anleggsmaskin- og industrimekanikere.

Som omtalt i kapittel 3.1 er helse, pleie og omsorg, industri, og bygg og anlegg de tre yrkesgruppene med størst mangel på arbeidskraft. Mange av jobbene i disse yrkesgruppene dekkes med arbeidskraft som har yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Figur 3‑12 viser mangelen på fagarbeidere etter fagområde i videregående opplæring. Mekaniske fag og maskinfag skiller seg særlig ut, med en estimert mangel på 4 050 personer. Også andre fag, bygg- og anleggsfag, pleie- og omsorgsfag og elektrofag har høye mangler.

Mangelen på fagarbeidere har vært betydelig over flere år. Figur 3‑13 viser utviklingen i estimert mangel på utvalgte yrker der de ansatte som regel har utdanning på videregående nivå eller lavere. Yrkene innen gruppene helse, pleie og omsorg, industri og bygg og anlegg er omtalt mer detaljert i kapitlene over, men oversikten viser også at det er stor estimert mangel på arbeidskraft også innen fagarbeideryrker som renholdere i bedrifter og kokker.

Ifølge SSB vil mangelen på arbeidskraft med fagutdanning fra videregående skole øke ytterligere i tiden framover dersom utviklingen får fortsette som i dag. Dette gjelder særlig innen industri, bygg og anlegg og helse, pleie og omsorg (SSB, 2024b).

Høyere yrkesfaglig utdanning

Nav anslår at arbeidslivet manglet om lag 2 450 arbeidstakere med høyere yrkesfaglig utdanning i 2025. Dette tilsvarer om lag 6 prosent av den samlede mangelen på arbeidskraft, se Figur 3‑10.

Ser vi på hvordan mangelen på arbeidstakere med høyere yrkesfaglig utdanning fordeler seg mellom ulike fagfelt, ser vi at pleie- og omsorgsfag står for rundt 45 prosent av den samlede mangelen på dette utdanningsnivået (Figur 314). Sammen med øvrige helse-, sosial- og idrettsfag utgjør disse fagfeltene i overkant av 60 prosent av den totale mangelen. I tillegg er det en betydelig mangel på arbeidskraft med naturvitenskapelige og tekniske fag.

Antall personer som tar høyere yrkesfaglig utdanning, har vokst betydelig de siste årene (HK-dir, 2025b). NHOs kompetansebarometer viser at behovet for å rekruttere personer med høyere yrkesfaglig utdanning er betydelig og økende i norsk arbeidsliv (NIFU, 2025b). I undersøkelsen som ble gjennomført i 2025, oppgav NHO-bedriftene et behov for om lag 9 000 nyansatte med fagskoleutdanning.

Høyere utdanning

I Figur 3‑10 så vi at Nav estimerte at mangelen på arbeidstakere med høyere utdanning utgjorde 39 prosent av den totale mangelen, og i kapittel 3.1 viste vi at blant de ti yrkene med størst estimert mangel på arbeidskraft i 2025 inngår sykepleiere, spesialsykepleiere og legespesialister.6F6F6F^[7] Dette er yrker med krav om høyere utdanning, og de representerer samtidig noen av de største rekrutterings-utfordringene i arbeidsmarkedet. Dette ser vi også i Tabell 3‑1, som viser en oversikt over antallet arbeidstakere virksomhetene mangler, fordelt på ulike fagområder på bachelor- og masternivå.

På bachelornivå er det pleie- og omsorgsfag som skiller seg tydeligst ut, med en estimert mangel på om lag 4 500 arbeidstakere. Den største andelen innen dette fagområdet utgjøres av sykepleiere og vernepleiere, samt en samlekategori for andre helseyrker. Ingeniørfag er det nest største fagområdet, med betydelig mangel på bachelornivå, og omfatter blant annet elektronikkingeniører samt bygnings- og maskiningeniører. Innen lærerutdanninger og pedagogiske fag er det særlig en mangel på barnehagelærere. Til tross for at det har vært en betydelig økning i antallet kandidater med utdanning innen økonomi og administrasjon de siste årene, rapporterer virksomhetene fortsatt mangel på arbeidskraft med denne typen kompetanse (HK-dir, 2025c). Mangelen er særlig konsentrert i yrker som regnskapsførere, forsikringsmedarbeidere og ulike stillinger innen finanssektoren.

På masternivå er medisin det fagområdet som har størst mangel på arbeidskraft, etterfulgt av helse-, sosial- og idrettsfag, og ingeniørfag. Yrker med størst estimert mangel på dette utdanningsnivået inkluderer legespesialister, psykologer og spesialsykepleiere, men også ulike typer ingeniører. Samlet sett viser tabellen at mangelen på arbeidskraft i stor grad er konsentrert i fagområder innen helse- og omsorgsfag og tekniske fag.

Forskerkompetanse

Tall fra Forskningsrådets indikatorrapport viser at antallet avlagte doktorgrader har økt betydelig fra 723 i 2003 til om lag 1 850 i 2023 (Forskningsrådet, 2025). Videre viser Statistisk sentralbyrås forskerrekrutteringsmonitor at av de rundt 22 000 kandidatene som ble tatt opp på en doktorgradsutdanning etter 2005, og som hadde disputert innen 2024, var 48 prosent sysselsatt i akademia i 2024. Dette omfatter stillinger ved universiteter og høgskoler, i instituttsektoren og ved helseforetak. Samtidig var 32 prosent sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, mens om lag 20 prosent ikke var sysselsatt i Norge (SSB, 2025j).

I Navs bedriftsundersøkelse rapporterer virksomhetene at mangelen på arbeidstakere med doktorgradskompetanse utgjorde om lag 50 personer i 2025, hovedsakelig innen fagområdene andre naturvitenskapelige og tekniske fag. Det må imidlertid understrekes at resultatene i Navs bedriftsundersøkelse er avrundet til nærmeste 50, og at mangler under dette nivået ikke synliggjøres. Dette innebærer at undersøkelsen gir begrenset grunnlag for å anslå omfanget av mangel på arbeidskraft i små utdanningsgrupper som doktorgradsutdannede.

I takt med svakere økonomisk vekst, høy inflasjon og økte renter har mangelen på arbeidskraft i Norge avtatt siden 2022. Denne utviklingen ser vi i Navs bedriftsundersøkelse, Norges Banks regionale nettverk og statistikk over ledige stillinger fra SSB. Samtidig er antallet utlyste stillinger fortsatt høyere enn før pandemien, og mange virksomheter rapporterer om rekrutteringsutfordringer. Dette indikerer at det foreligger underliggende utfordringer med å effektivt matche disponibel arbeidskraft med de ledige jobbene.

Gjennomgangen indikerer at nedgangen i den samlede mangelen i hovedsak er drevet av konjunkturer som lavere økonomisk vekst, men at de strukturelle utfordringene knyttet til kompetansesammensetning, yrkesstruktur og demografisk utvikling vedvarer.

Analysene viser at knappheten på arbeidskraft i stor grad gjelder yrkesfaglig kompetanse og utvalgte fagområder i høyere utdanning. Fagarbeidere med videregående yrkesfaglig utdanning utgjør om lag 40 prosent av den totale mangelen i 2025. Det er også etterspørsel etter høyere yrkesfaglig utdanning, særlig innen helse-, sosial- og tekniske fag, selv om omfanget er beheftet med usikkerhet. Innen høyere utdanning er mangelen hovedsakelig konsentrert i helse- og omsorgsfag og tekniske fag.

På lengre sikt, fram mot 2050, peker framskrivinger i retning av økende mangel på faglært arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og håndverksfag, blant annet som følge av en varig vridning i etterspørselen fra ufaglært til faglært arbeidskraft. SSB framskriver også at mangel på helsepersonell vil fortsette å øke dersom treffende tiltak ikke blir iverksatt.