Rekrutteringsutfordringer og mangel på arbeidskraft
Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov4. Regionale kompetansebehov
Tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse er helt nødvendig for at bedrifter skal kunne bidra til verdiskaping over hele landet, og for at virksomheter i offentlig sektor skal kunne tilby gode tjenester til innbyggerne (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2025).
Det er store forskjeller i behov for arbeidskraft mellom de ulike regionene i Norge. I antall er den største estimerte mangelen på arbeidskraft i Vestland, Rogaland, Oslo og Akershus, mens den er lavest i Finnmark, Østfold og Telemark, se Figur 4‑1. Størst utfordringer med å rekruttere arbeidskraft finner vi likevel i de tre nordligste fylkene. Målt med Navs stramhetsindikator har Troms det strammeste arbeidsmarkedet, etterfulgt av Finnmark og Nordland. Vestland og Rogaland følger tett bak (Nav, 2025b). Av disse fylkene har stramheten i arbeidsmarkedet i Troms og Vestland økt sammenliknet med 2024, mens den er redusert i Nordland og Finnmark. I Rogaland er stramheten uendret (Nav, 2024, 2025b).
Kilde: Nav (2025b) Merknad: Tallene i figuren er avrundet til nærmeste 50. Navs bedriftsundersøkelse ble gjennomført i perioden 5. februar til 14. mars 2025. Det er virksomhetenes rekrutteringsutfordringer de siste tre månedene som utgjør grunnlaget for figuren.
Figur 4‑2 viser en oversikt over antall arbeidssøkere, ledige stillinger og overskudd av arbeidssøkere i desember 2025 i de ulike fylkene. Overskudd av arbeidssøkere er her målt som antall arbeidssøkere per ledige stilling. Vi ser at overskuddet av arbeidssøkere er klart høyest i Østfold og Akershus, med 6,3 og 6,2 arbeidsledige per ledige stilling. I den andre enden av skalaen finner vi Troms, med to arbeidsledige per ledige stilling. Sammenlikner vi overskuddet av arbeidssøkere med Navs stramhetsindikator i forrige figur (Figur 4‑1), kan vi se at de fem fylkene som har strammest arbeidsmarked, også er de fem fylkene med færrest arbeidssøkere per ledige stilling (Nav, 2025b).
Kilde: Nav (2026a, 2026b) Merknad: Ledige stillinger i figuren er målt som tilgang til ledige stilinger i desember 2025. Det betyr at tallene inkluderer alle nye stillinger i løpet av måneden, altså mellom de månedlige tidspunktene Nav oppdaterer statistikken (Nav, 2025h). Arbeidssøkere i figuren er summen av helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Arbeidssøkere er beholdningen ved utgangen av måneden, det vil si alle som er registrert som arbeidssøkere hos Nav (Nav, 2025g). Overskudd av arbeidssøkere er her definert som antall arbeidssøkere per ledige stilling.
Det at det er både ledige stillinger og arbeidssøkende samtidig, kan indikere en mismatch mellom den kompetansen arbeidssøkerne har, og den kompetansen arbeidsgiverne trenger. Arbeidssøkerne kan ha kompetanse som ikke er etterspurt i det lokale arbeidsmarkedet, eller de kan ha kompetanse som er attraktiv, men etterspurt i andre fylker og regioner enn der de selv er bosatt. Dette kan henge sammen med at sammensetningen av ulike næringer og utdanningsnivået til befolkningen varierer mellom ulike fylker (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2025; SSB, 2025f).
Figur 4‑3 viser regionale forskjeller i estimert mangel på arbeidskraft i yrker der mangelen er estimert til å være over tusen personer. Størst estimert mangel på helsefagarbeidere, med 650 personer, er det på Østlandet uten Oslo og Akershus. Også på Vestlandet er mangelen på helsefagarbeidere estimert til å være 600 personer. Blant alle regionene har Vestlandet også størst estimert mangel på personer i andre helseyrker og elektrikere. Mangelen på sykepleiere og renholdere i bedrifter er størst i Oslo og Akershus.
Kilde: Nav (2025b)
Andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren har økt de senere årene. Økningen er særlig tydelig i Nord-Norge. Regionen skiller seg ut med stor mangel på arbeidskraft, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene. Hele 25 prosent av de sysselsatte i Troms og 23 prosent i Finnmark jobber i helse- og sosialtjenestene. Til sammenligning utgjør sektoren 21 prosent av de sysselsatte nasjonalt (Nav, 2025c).
Andre store næringer i Troms og Finnmark er varehandel, undervisning, bygg og anleggsvirksomhet og offentlig administrasjon. Det er store forskjellene mellom næringene når det gjelder tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft i regionen. I helse og omsorgtjenestene i Troms er det 7 ledige stillinger for hver registret ledig, mens i bygg og anlegg og i industrien er situasjonen omvendt, med flere arbeidssøkere per ledig stilling (Nav, 2025d).
4.1 Rekrutteringsutfordringer
I Figur 4‑4Figur 4‑4 ser vi andelen virksomheter som i Navs bedriftsundersøkelse har rapportert om rekrutteringsutfordringer de siste tre månedene før undersøkelsen ble gjennomført. Ser vi på hele landet samlet, oppga 12 prosent at de ikke fikk ansatt noen, mens 9 prosent oppga at de ansatte noen med lavere formell kompetanse enn det de så etter. Altså var det 21 prosent av virksomhetene som oppga at de hadde rekrutteringsutfordringer. De resterende 79 prosentene rapporterte ikke om rekrutteringsutfordringer (Nav, 2025b).
Fylkene i Nord-Norge, på Vestlandet samt Rogaland er de fylkene der størst andel av virksomhetene melder om rekrutteringsutfordringer (Nav, 2025b). I Troms finner vi størst andel virksomheter som oppgir at de ikke fikk ansatt noen, med 22 prosent. Vestland har størst andel virksomheter som ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de så etter (14 prosent).
Lavest andel virksomheter som rapporterer om rekrutteringsutfordringer, finner vi i Vestfold, Agder og Buskerud.
I NHOs kompetansebarometer er også rekrutteringsutfordringer en tematikk. Blant NHOs medlemsbedrifter oppgir hele 62 prosent at de har udekkede kompetansebehov (NIFU, 2025b). Resultatene fra NHOs kompetansebarometer og Navs bedriftsundersøkelse er vel å merke ikke sammenliknbare . Figuren under, Figur 4‑5, viser NHO-virksomheter som har et udekket kompetansebehov, og som har forsøkt å rekruttere det siste året uten hell. Andelen som ikke fikk ansatt noen, er høyest i NHO Agder og NHO Innlandet, med 58 prosent. Høyest andel virksomheter som ansatte noen med lavere formell kompetanse enn de søkte etter, finner vi i de to NHO-regionene Møre og Romsdal, og Viken og Oslo, med 46 prosent. Flere virksomheter har også ansatt noen med en annen fagkompetanse, mens en liten andel i de ulike regionene har endt opp med å ansette noen med høyere formell kompetanse enn det de etterspurte.
Kilde: NIFU (2025b)
4.2 Oppsummering
Tilgangen på arbeidskraft med riktig kompetanse varierer betydelig mellom ulike regioner i Norge. Vestland, Rogaland, Oslo og Akershus har størst mangel i antall, mens Nord-Norge har størst rekrutteringsutfordringer. Samtidig har Oslo og Akershus størst overskudd av arbeidssøkere, mens Nord-Norge har minst. Disse ulikhetene understreker de regionale forskjellene i arbeidsmarkedet.
Regionale forskjeller kommer også til uttrykk i variasjonen i hvilke yrker det er størst mangel på, i de ulike landsdelene. Mens mangelen på helsefagarbeidere er størst på Østlandet uten Oslo og Akershus, er Vestlandet landsdelen med størst mangel på andre helseyrker. Oslo og Akershus er regionen med størst mangel på sykepleiere sammenliknet med de andre landsdelene. Virksomheter i Nord-Norge, Vestlandet og Rogaland rapporterer hyppigst om rekrutteringsutfordringer, mens Vestfold, Agder og Buskerud har lavest andel virksomheter med slike utfordringer.
Mismatch mellom arbeidssøkernes kompetanse og arbeidsgivernes behov, samt begrenset mobilitet og lange avstander, bidrar til at ledige stillinger ikke alltid fylles effektivt. Dette understreker behovet for målrettede tiltak som kan styrke kvalifisering og omstilling av arbeidskraft regionalt.
Navs stramhetsindikator er forholdstallet mellom mangel på arbeidskraft og ønsket sysselsetting. Ønsket sysselsetting er i denne sammenhengen faktisk sysselsetting pluss mangelen på arbeidskraft (Nav, 2025b).
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. februar til 14. mars 2025.
Vestlandet er fylkene Vestland og Møre og Romsdal.
Det er kun NHOs medlemsbedrifter som er kartlagt i NHOs kompetansebarometer. Nav sin bedriftsundersøkelse dekker hele arbeidsmarkedet. Utvalgene i de to undersøkelsene er altså ulike. Undersøkelsene dekker også ulike tidsperioder og ulike deler av arbeidsmarkedet, og spørsmålsstillingene er ulike.