Rekrutteringsutfordringer og mangel på arbeidskraft

Denne rapporten er den fjerde publikasjonen i HK-dirs serie om behov for arbeidskraft og kompetanse. Serien bygger videre på det omfattende kunnskapsgrunnlaget utviklet av Kompetansebehovsutvalget (KBU) i perioden 2017–2020.

De to første rapportene i serien handlet om kompetansebehov på kort og lang sikt, utdannings- og kompetansesammensetningen i befolkningen samt betydningen av migrasjon for kompetansetilgangen (HK-dir, 2022, 2024a). Den tredje rapporten handlet om rekrutteringsutfordringer og behov for arbeidskraft og utdanninger fram mot 2030 (HK-dir, 2025a).

Temaet for denne rapporten er den nasjonale mangelen på arbeidskraft og årsaker til mangelen. Vi presenterer oppdatert kunnskap om omfanget av mangelen på arbeidskraft i 2025 og vurderinger av hvordan etterspørselen kan utvikle seg framover. Analysene bygger på Navs bedriftsundersøkelse, register- og statistikkdata fra SSB og Nav samt prognoser og framskrivinger fra SSB, OECD og Cedefop.

Mangel på kompetent arbeidskraft har stått høyt på den politiske agendaen i Norge og mange europeiske land de siste årene (EU-kommisjonen, 2024; Meld. St. 31 (2023-2024), 2024). Selv om den samlede mangelen på arbeidskraft har avtatt betydelig siden 2022, er nivået fortsatt høyt. Nedgangen kan ses i sammenheng med endrede økonomiske forhold som har dempet etterspørselen etter arbeidskraft i enkelte næringer. Dette gjelder særlig bygg- og anleggsnæringen, hvor mangelen på arbeidskraft har gått markert ned i takt med lavere byggeaktivitet (Norges Bank, 2025b).

Norge står likevel overfor en vedvarende, og til dels økende, mangel på kvalifisert arbeidskraft i årene framover, særlig innen tekniske fag og helse- og omsorgsfag. OECD sine prognoser peker på at både yrker som krever yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, og enkelte yrker som forutsetter høyere utdanning, vil være blant de mest krevende å rekruttere til framover (OECD, 2025d).

Det samlede kunnskapsgrunnlaget, ulike politiske dokumenter og offentlige utredninger peker i samme retning: Mangelen på arbeidskraft innen helse-, omsorgs- og sosialtjenestene ventes å øke betydelig på lengre sikt dersom tiltak for å øke arbeidstilbudet, forbedret samsvar mellom tilbud og etterspørsel og dempet etterspørsel der det er mulig, ikke gir tilstrekkelig effekt (HK-dir, 2025; Kompetansebehovsutvalget, 2023; Meld. St. 14 (2022–2023); Meld. St. 31 (2023-2024); NOU 2023: 4).

Mangel på arbeidskraft kan ha flere og sammensatte årsaker. Tilgangen på arbeidskraft kan for eksempel bli påvirket av begrensninger i utdanningssystemet som lav kapasitet hos utdanningsinstitusjonene, svak rekruttering til enkelte fagområder, høyt frafall eller mangel på læreplasser. Eksempel på slike utdanninger er sykepleierutdanningen, der mangel på praksissteder og veiledningskapasitet er en utforing. Barnehagelærerutdanning er et eksempel på utdanning med svak rekruttering. I enkelte yrker er derimot utfordringene i større grad arbeidslivsrelaterte, som lav lønn, høyt sykefravær, utbredt deltidsarbeid og tidlig avgang fra yrket som for eksempel renholdere, kokker eller helsefagarbeidere. Årsakene til knapphet på arbeidskraft varierer mellom yrker og regioner, og tilsier at tiltak bør tilpasses både yrkesspesifikke og regionale forhold (NOU 2020: 2).