Studiebarometeret for fagskoler 2026

Studiebarometeret 2026 tegner samlet sett et positivt bilde av studentenes erfaringer med høyere yrkesfaglig utdanning. Fire av fem studenter er fornøyde med utdanningen når de vurderer den alt i alt. Bak dette overordnede resultatet finnes det tydelige forskjeller i tilfredshet mellom ulike sider av utdanningen. Styrker og forbedringsområder varierer mellom de tre kvalitetsområdene vi har sett på. Samtidig viser resultatene at ulike studenter vurderer ulike sider av utdanningen forskjellig.

Den faglige kjernen er en klar styrke

Den faglige kjernen i utdanningene framstår gjennomgående som en klar styrke. Studentene har stor tillit til undervisernes faglige kompetanse, og et stort flertall opplever læringsaktivitetene som relevante for kompetansen som utdanningen skal gi. Studenter som har hatt obligatorisk praksisopplæring, vurderer også denne svært positivt. Analysen av overordnet tilfredshet peker i samme retning: Studentenes vurderinger av konkrete sider ved utdanningen henger sterkere sammen med hvor fornøyde de er samlet sett, enn kjennetegn som fagområde og utdanningsform.

Studiebarometeret for fagskoler synliggjør forbedringspotensial på flere områder

Samtidig går det igjen et mønster der flere av leddene som skal støtte, binde sammen og tydeliggjøre læringen og den faglige kjernen, vurderes mindre positivt. Studentene er mindre positive til kvaliteten på tilbakemeldinger underveis, enkelte sider av vurderingspraksisen, informasjon og oppfølging, tilrettelegging og deler av koblingen til arbeidslivet. Et viktig spørsmål for videre kvalitetsarbeid er derfor ikke bare hva studentene lærer, men hvordan læringsprosessene følges opp og hvordan sammenheng mellom læringsaktiviteter, forventinger, tilbakemeldinger og vurdering gjøres tydelig for studentene.

Også når det gjelder arbeidslivsrelevans er bildet sammensatt. Yrkestilknytningen framstår i hovedsak som en styrke, særlig gjennom praksisopplæring og muligheten til å kombinere utdanningen med relevant arbeid. Samtidig opplever studentene i større grad at eksamen og andre vurderinger tester kompetansen de har oppnådd gjennom utdanningen, enn at de tester kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Opplæring i oppdatert teknologi og bruk av eksterne representanter fra fagfeltet peker også på et mulig utviklingsrom. Samlet sett reiser dette spørsmål om hvordan arbeidslivets praksiser, teknologi og kompetansebehov kan og bør integreres enda tydeligere i læringsaktivitetene og vurderingsformene. Dette kan også ses i sammenheng med profesjonelle læringsfellesskap.

Et gjennomgående funn er også at studentenes vurderinger varierer mellom fagområdene. Helse- og velferdsfag ligger relativt høyt på flere områder, mens særlig tekniske fag ligger lavere på en rekke områder. Slike forskjeller kan ikke tolkes som en rangering av kvaliteten mellom fagområdene. Studiebarometeret måler studentenes vurderinger, og fagområdene skiller seg fra hverandre på en rekke forhold.

Studiebarometeret gir ett viktig perspektiv på kvalitet

Studiebarometeret gir ett viktig perspektiv på kvalitet, men ikke hele bildet. Studentenes erfaringer bør ses sammen med annen kunnskap om sektoren, blant annet om gjennomføring, resultater, utvikling i studentmassen og kandidatundersøkelser. Samtidig gir det reviderte Studiebarometeret et mer fagskolespesifikt grunnlag for å undersøke hvor studentene opplever sterke og svake forbindelser i utdanningen. Resultatene peker særlig på behov for mer kunnskap om forskjellene mellom fagområder, koblingen mellom læring, vurdering og arbeidsliv og hva som bidrar til god oppfølging av ulike studentgrupper.