Hopp til hovedinnhold

Retningslinjer for kommunal voksenopplæring

Informasjon og varsling mellom offentlige etater i saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

4. Retningslinjer

Rutinebeskrivelsene bør inneholde rutiner både i akuttsaker og ikke-akuttsaker og ved reiser utenlands. I arbeidet med rutinebeskrivelsene er det viktig å ta høyde både for saker der deltakere er ofre for vold og overgrep eller står i fare for å bli det, og saker der deltakere enten er eller fryktes å bli overgripere. Rutinebeskrivelsene bør også ta høyde for saker der voksenopplæringen får kjennskap til at overgrep, mishandling eller forsømmelse skjer i familien til en deltaker, også i tilfeller der den som er utsatt, ikke er deltaker ved voksenopplæringen.

4.1 Akuttsaker

Saker knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan være akutte. Personens frihet, liv og helse kan være truet. I akuttsaker bør rutinebeskrivelsen inneholde følgende:

  • En ansatt som får kontakt med en deltaker i en akutt krise, tar umiddelbart kontakt med rektor eller den rektor har gitt myndighet.
  • I akuttsaker løses den ansatte fra taushetsplikten, og saken skal umiddelbart meldes til politiet, samt til barnevernet når det gjelder barn under 18 år.
  • Rektor eller den rektor har gitt myndighet, har en samtale med deltakeren uten at andre kan se eller høre samtalen. Den som deltar i samtalen, må være en ansatt som deltakeren har tillit til. Det er viktig å stille spørsmål til deltakeren om hva hun/han frykter, og hva som konkret kan skje i møte med familie og andre, men det er politiet som skal foreta den formelle trusselvurderingen. Ved frykt for tvangsekteskap ved utenlandsreiser viser vi til Reiser utenlands på side 9. Man må være oppmerksom på at personer over 18 år har rett til innsyn i egen sak.
  • Rektor avklarer i hver enkelt sak hvem som har hovedansvaret for å følge opp saken videre, og hvem som skal ha kontakten med barnevernet og/eller politiet.
  • Rektor informerer internt på voksenopplæringssenteret etter avklaring med barnevernet og politiet.
  • Det bør understrekes at selv om rutinebeskrivelsen viser til at rektor eller den rektor har gitt myndighet, skal være den som har ansvar for å agere i akuttsaker, er alle ansatte omfattet av opplysnings-, melde- og avvergingsplikten, se side 9.

4.2 Ikke-akuttsaker

En deltaker kan ha behov for råd og bistand selv om saken ikke er akutt. I slike saker bør rutinebeskrivelsen inneholde følgende:

  • En ansatt som blir oppsøkt av en deltaker som opplever ulike former for sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller problematikk i forbindelse med tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse eller annen type vold i nære relasjoner, tar opp saken med rektor eller den rektor har gitt myndighet.
  • En ansatt som ser tegn som kan tyde på en slik problematikk, tar opp saken med rektor eller den rektor har gitt myndighet.
  • Rektor eller den rektor har gitt myndighet, har en kartleggingssamtale med deltakeren uten at andre kan se eller høre samtalen. Den som deltar i samtalen, må være en ansatt som deltakeren har tillit til.
  • Rektor eller den rektor har gitt myndighet, kan drøfte saken anonymt med barnevernet eller politiet, eventuelt med Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Man må være oppmerksom på at personer over 18 år har rett til innsyn i egen sak.

  • Rektor eller den rektor har gitt myndighet, avklarer hvem i hjelpeapparatet voksenopplæringssenteret kan samarbeide med for å følge opp deltakeren videre.
  • Rektor eller den rektor har gitt myndighet, avklarer hvem på voksenopplæringssenteret som skal informeres om saken.

4.3 Reiser utenlands

Hvis en utenlandsreise innebærer frykt for å bli utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for vold i utlandet, er det viktig å prøve å forhindre at den unge faktisk reiser. Det samme gjelder ved frykt for ufrivillig utenlandsopphold. I slike tilfeller skal det sendes bekymringsmelding til barnevern/politi, jf. meldeplikt og opplys-ningsplikt til barnevernet etter barnevernloven § 13-2.

Ansatte og andre bør ta kontakt med Kompetanseteamet i denne typen saker.

Voksenopplæringen, politiet, barneverntjenesten (hvis personen er mindreårig) og annet hjelpeapparat må samarbeide aktivt for å hindre utreise fra Norge.

Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Bufdir utarbeidet veilederen Barn som ikke møter på skolen – for skoler og skoleeierefor å bidra til at kommuner har lik saksbehandling i saker med barn som ikke møter på skolen, og for å sikre at barn i opplæringspliktig alder får oppfylt sin rett og plikt til grunnskole.

Det anbefales å ha en kartleggingssamtale med den det gjelder.

Vi anbefaler at rutinebeskrivelsen inneholder informasjon som gjelder både viktige spørsmål i kartleggingssamta- len og hvem som skal gjennomføre den, samt råd før utreise, jf. Bufdirs retningslinjer om etterlatte barn i utlandet.

Kartleggingssamtalen

I samtale med deltakeren bør det informeres om følgende:

  • Det er svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe personer som blir holdt tilbake mot sin vilje i utlandet, og/eller som opplever negativ sosial kontroll eller tvangsekteskap og andre former for æresrelatert vold utenfor Norges grenser.
  • På grunn av sikkerhetssituasjonen og begrenset diplomatisk tilstedeværelse vil det være særlig vanskelig for ambassaden å hjelpe personer som oppholder seg i land som er underlagt offisielle reiseråd, se UDsreiseinformasjon.
  • Det er mulig å få hjelp og beskyttelse i Norge. Den unge bør få informasjon om politi, barnevern, familievern, krisesenter og særskilte botilbud. Vedkommende bør også få informasjon om at norske myndigheter har mye større muligheter for å hjelpe i Norge enn i utlandet. God informasjon finner man på Bufdirs nettside om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Råd før reise til utlandet

På Bufdirs nettside om å være etterlatt i utlandet i utlandet gis det konkrete råd før reise til utlandet. Rådene kan henges opp på opplæringssenteret, gis til deltakere og legges ut på voksenopplæringens nettside.

Rådene gir ingen garanti for at ambassaden eller andre norske myndigheter kan hjelpe personer i fare eller nød i et annet land. Dette er svært vanskelig og ofte ikke mulig. Norske lover og regler gjelder som hovedregel ikke i utlandet, og ambassaden må jobbe via landets myndigheter, som kan ha en helt annen tilnærming til barneoppdragelse og likestilling enn det norske myndigheter har.

Hvem gjør hva hvis deltakeren ikke kommer tilbake til Norge som forventet?

  1. Rektor eller den rektor gir myndighet, har ansvaret for å følge opp deltakeren ved å prøve å ta kontakt med deltakeren ved avtalt hjemkomst.
  2. Om deltakeren ikke har returnert som avtalt, har rektor ansvar for å kontakte barneverntjenesten i saker som omhandler deltakere under 18 år, eller politiet for deltakere over 18 år. Det vil da opprettes en undersøkelsessak.
  3. Ansvaret for videre tiltak ligger hos barneverntjenesten eller politiet.

Deltakere som uteblir ved skolestart

Hvis voksenopplæringssenteret er bekymret for at en deltaker holdes i utlandet mot sin vilje og er utsatt for tvangsekteskap, frihetsberøvelse eller andre overgrep, skal ledelsen ta kontakt med Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.Vi forutsetter ellers at voksenopplæringen har utarbeidet et eget fraværsreglement som tas i bruk i slike tilfeller. At deltakere som ikke møter til skolestart eller har lengre fravær, skal innkalles til en oppfølgingssamtale, bør inngå her.