Nettbasert opplæring for lærere
Slik kommer du som lærer i gang med nettbasert opplæring.
Sist oppdatert : 19. mars 2024En lærer som underviser på nett er først og fremst faglærer, men i stor grad også veileder og rådgiver. Det krever at man er både fleksibel og strukturert. Hverdagen er ikke alltid forutsigbar, og læreren må kunne ta nye utfordringer når de kommer. Det krever også et ryddig hode å holde styr på enkeltindividene i et nettbasert kurs. Det aller viktigste er imidlertid engasjement og arbeidsglede, og et ønske om å kunne «møte» den enkelte deltaker individuelt.
Opplæring for lærere som skal undervise på nett
Før oppstart trenger læreren opplæring i bruk av aktuell nettressurs og valgt digital løsning. Læreren må få avsatt tid til å sette seg godt inn i både ressurser og nødvendige verktøy i forkant av kursoppstart.
De ulike forlagene arrangerer kurs i bruk av sine nettressurser. I tillegg kan det være nyttig å høre fra andre lærere som har erfaring med aktuell nettressurs og som har undervist digitalt tidligere. Fadderordninger der erfarne lærere er tilgjengelige for spørsmål fra nye, har vist seg å være bra når nye lærere skal i gang med nettbasert opplæring.
Den første opplæringen er viktig, men det er mye man ikke lærer før man faktisk går i gang. Det kan derfor være lurt å lære seg det aller mest nødvendige først, og så ta i bruk flere funksjoner og ulike ressurser etter hvert som man blir trygg i rollen og med gruppen.
Skap gode arenaer for samarbeid og erfaringsdeling
En lærer som underviser på nett vil ha behov for et faglig samarbeid både med andre norsklærere og med andre nettlærere. Selv om læreplanen er den samme, er det mye som er forskjellig fra ordinær klasseromsundervisning i undervisning på nett.
Be gjerne ledelsen om tid til samarbeid innenfor ordinær team-/møtetid, kanskje med jevnlige workshops der aktuelle tema tas opp og man kan dele erfaringer.
Det kan også være nyttig med et nettverk på tvers av kommuner og fylker
Muligheter ved nettbasert opplæring
Er det mulig å drive ren fjernundervisning?
For deltakere som ikke har mulighet til å være fysisk til stede på kurs, er det bra å tilby asynkrone nettbaserte kurs uten stedbaserte samlinger. Dette krever en god nettressurs og god og tett personlig veiledning fra en lærer. Flere sentre gir tilbud om nettbaserte kurs med individuell progresjon der deltakere forplikter seg til et visst antall timer per uke på nett, og de får personlig veiledning både direkte på oppgaver og på egen progresjon.
Erfaringen er imidlertid at opplæringen kan styrkes hvis man også har fysiske eller digitale møtepunkter. Man kan legge inn stedbaserte eller digitale samlinger en gang i måneden eller hyppigere etter behov. På en slik samling vil det ikke bli nivåbasert undervisning med fokus på individuelle samtaler, men heller teknisk veiledning, muntlige oppgaver på deltakernes nivå, forberedelse til norskprøver, uformell norsktrening osv.
Arbeidshverdagen for en nettlærer
Arbeidsdagen for en lærer på asynkrone nettbaserte kurs med få/ingen fysiske samlinger vil kunne være vesentlig forskjellig fra en vanlig norsklærers hverdag. Deltakeren kan jobbe når det passer best, og læreren kan jobbe når det passer ham/henne best. Men: læreren kan også jobbe til faste tider på dagtid.
For en lærer som underviser på et kombinert klasseroms- og asynkront nettkurs, kan nettveiledning legges til faste dager og tider i uken, men læreren har samme fleksibilitet på nett som han/hun har i forhold til for-/etterarbeid og kan selvfølgelig velge å gjøre noe av veiledningen når det måtte passe best. Asynkrone kurs kan altså tilby økt fleksibilitet både for lærer og deltaker.
Personlig veiledning på nett
Slik gir du personlig veiledning
Personlig veiledning må være forutsetningen for all nettbasert opplæring. Hvis en deltaker ikke får personlig veiledning, kan opplæring på nett ikke kvalitativt likestilles med opplæring i klasserommet.
De digitale læremidlene legger til en viss grad opp til veiledning ved at det skal være kommunikasjon mellom nettlærer og den enkelte deltaker, men det er ikke tilstrekkelig at læreren svarer på meldinger og besvarelser som kommer i innboksen.
For å øke motivasjonen og fremme god språklæring, må læreren også bruke tid på å kommunisere mer generelt rundt deltakerens ønsker, mål, progresjon, behov for språket i hverdags-/arbeidsliv og tidsbruk. Meldingssystemet i den enkelte nettressurs, telefon, e-post og fysiske samlinger er egnet til dette.
For en lærer på et rent nettbasert kurs, uten fysiske samlinger, blir dette ekstra viktig, fordi nettet blir den eneste arenaen der læreren møter deltakerne sine. På et kombinert klasseroms- og nettkurs vil læreren også møte deltakerne sine fysisk eller digitalt i sanntid, men timene på nett bør likevel også inneholde personlig veiledning.
Når det gjelder asynkrone nettbaserte kurs, gir de deltakeren en unik mulighet til å ha en individuell progresjon, og det er derfor ikke faste periodeplaner på slike nettkurs. På kombinerte klasseroms- og nettkurs kan læreren derimot lage felles plan for klassens progresjon, men også gi mulighet for en viss individuell progresjon i arbeidet på nett.
Nettbasert opplæring gir læreren en god mulighet til å følge opp deltakernes progresjon. Det kan imidlertid være vanskelig å få en god oversikt dersom en deltaker jobber usystematisk og ikke følger lærerens råd og anbefalinger. Dersom en deltaker i nettbasert opplæring ikke viser en rimelig progresjon, bør man ta en runde på hvordan han/hun bruker programmet og eventuelt vurdere om det er hensiktsmessig at han/hun fortsetter med nettbasert opplæring (hvis senteret har andre tilbud som kan passe bedre).
Det er nødvendig med gode systemer i den nettressursen som brukes, slik at det er mulig å logge reell tid. Tid som deltakeren har brukt, holdt opp mot oppnådde resultater på kurset, kan gi læreren viktig informasjon om progresjon og om kurset er godt nok tilpasset deltakeren.
Ved fravær på nett følges samme rutiner som for timer i klasserommet. For introduksjonsdeltakere kan fravær medføre trekk i stønad, og for deltakere med rettigheter kan for høyt fravær føre til at de mister rett til gratis kurs. Noen sentre har også sett seg nødt til å ta deltakere ut av kurs på grunn av manglende egenaktivitet/produksjon, for eksempel hvis deltakere kun gjør automatiske oppgaver på nett og ikke følger råd/veiledning fra lærer. Dette er en sak som bør bli ivaretatt av administrasjonen etter henvendelse fra lærer.
I oppstarten kan det være lurt å være litt fleksibel slik at deltakere får tid til å finne ut av hvordan nettressursen virker før de får formelt fravær.
Det kan være en utfordring å følge med på hvor aktivt nettressursen blir brukt. De ulike nettressursene har ulik beregning av «aktiv tid», og deltakere jobber i svært forskjellig tempo, og med ulik motivasjon. Noen bruker lang tid på de enkelte oppgavene for å lære stoffet ekstra godt, mens andre jobber raskere med lærestoffet. De forskjellige nettressursene vil ha ulike tekniske løsninger til å logge «aktivitet» i kurs, og det kan være behov for å sjekke tid/resultater i nettressursen for å være sikker på at timene brukes effektivt.
På et kombinert klasseroms- og nettkurs vil en god sammenheng mellom klasserom og nett også bidra til at nettundervisningen blir relevant for å kunne følge kursets progresjon.
Undervisning – i klasserommet og på nett
Dette er viktig når du skal velge nettressurs/læreverk
For at arbeidet på nett skal være undervisning og ikke bare lekser/oppgaver, må nettressursen som brukes gi mulighet for personlig veiledning, innlevering av muntlige og skriftlige besvarelser og kommunikasjon med lærer. I tillegg bør ikke arbeidet deltakerne gjør på nett generere så mye lærerarbeid at lærerens tidsressurs ikke strekker til eller fører til store økonomiske kostnader.
Fullverdige læremidler på nett kan være et fornuftig valg, fordi denne type nettressurs kan gi læreren mer tid til undervisning og veiledning og ikke til produksjon av faglig innhold.
På et kombinert klasseroms- og nettkurs er det ideelt sett best med ett læreverk som kan brukes både i klasserommet og på nett. En del VO- sentre har prøvd ut kurs med to læreverk, et "ordinært" læreverk i klasserommet og et digitalt læreverk som brukes på nett. Dette har vist seg å være utfordrende. Temaene følger sjelden hverandre, og grammatikken presenteres kanskje på forskjellige måter i de respektive verkene. Ofte må man da velge hvilket verk som skal være det styrende, og det som ikke er det styrende, blir ofte nedprioritert. Det optimale vil være et læreverk som både har materiell til bruk i klasserommet og samtidig er et fullverdig læreverk på nett.
Deltakernes digitale kompetanse
Noen deltakere har manglende digitale ferdigheter når de starter på et norskkurs. De bør få opplæring både i grunnleggende digitale ferdigheter og i hvordan de skal jobbe med norsk på nett, før de skal lære norsk gjennom nettbasert opplæring.
Sammenheng mellom det som skjer i klasserommet og på nett
På et kombinert klasseroms- og nettkurs bør det som gjennomgås i klasserommet samsvare med det som gjøres på nett – og omvendt. Asynkron nettbasert opplæring er også undervisning, ikke bare lekser eller ekstraoppgaver. Det er en viktig del av kurset. Det kan være lurt å vise nettressursen på tavla i klasserommet. Da kan man ta opp felles utfordringer med nettressursen, eller med spesifikke oppgaver, eller gå gjennom en konkret oppgave/tema som alle skal jobbe med den uka.
Det kan være lurt å ta så mye som mulig av den personlige kommunikasjonen med deltakerne via nettressursen, slik at det blir den naturlige kommunikasjonskanalen utenfor klasserommet. Læreren kan også sende ukentlig melding med relevant informasjon, eller sende ukeplaner/terminplaner via nettressursen.
Hvordan kan man knytte det faglige innholdet i klasserom og nett sammen på en god måte?
«Undervisning i klasserom» kan, som vi tidligere har sett, bety både undervisning i et fysisk klasserom og undervisning i et digitalt klasserom, f.eks. med Teams, Zoom e.l. Når vi i det videre snakker om «klasserom», menes altså begge deler.
Arbeid som gjøres i et klasserom (fysisk eller digitalt) kan følges opp i den asynkrone nettundervisningen, og stoff deltakere har jobbet med individuelt på nettet kan tas med inn i klasseromsundervisningen.
Her er noen generelle tips:
Ting som er gjennomgått i klasserommet kan repeteres i nettressursen. Det kan være alt fra drill-oppgaver i grammatikk, vokabular-oppgaver, lytteforståelse, leseforståelse eller sammendrag (type oppgaver avhenger av nivå). Men oppgavene fungerer som repetisjon av det som er lært i klasserommet.
Lesetekster, lytteforståelse, eller andre oppgaver i nettressursen gir deltakeren anledning til å utvide det de allerede har lært i klasserommet.
Oppgaver på nett gjøres som en forberedelse til noe som skal gjennomgås eller gjøres i klasserommet senere. Det kan være alt fra å se på videosnutter til å jobbe med lesetekster eller lytteoppgaver.
Teorien gjennomgås i nettressursen, og så gjør man oppgaver, diskuterer og/eller produserer videre i klasserommet. Det kan for eksempel være grammatisk teori, nytt tema eller skriveteori. Hvordan dette gjøres avhenger av hvilket læreverk og hvilken nettressurs som brukes.
Dette er kanskje mest aktuelt for deltakere som allerede kan en del norsk. Forberedelser til skriftlige tekster kan gjøres i klasserommet. Det kan for eksempel være å lese modelltekster, finne ord og uttrykk i fellesskap eller å skrive førsteutkast. Deretter arbeider deltakerne videre med teksten individuelt på nettressursen.
Slik legger du opp undervisning i klasserommet
I et fysisk klasserom er det mulig at flere snakker samtidig uten at det forstyrrer opplæringen, mens i et digitalt klasserom er det viktig med klare kjøreregler om muntlig aktivitet, bl.a. er det mest hensiktsmessig at én person snakker om gangen.
Når det er sagt, kan digitale klasserom tilby samhandling på flere måter samtidig enn det et fysisk klasserom kan tilby; lærer og deltakere kan delta både muntlig og skriftlig samtidig, f.eks. ved å benytte chat, meldingsfunksjon osv. underveis i timen, samtidig som lærer underviser eller klassen samtaler om et tema.
Et overordnet didaktisk spørsmål er; hvilke læringsaktiviteter passer best i et klasserom og hvilke passer best når man jobber individuelt med en asynkron nettressurs? I klasserommet vil man kanskje fokusere mest på gruppebaserte og muntlige aktiviteter, mens deltakerne på asynkrone nettkurs jobber mer individuelt og selvstendig.
Asynkron nettbasert opplæring kan tilby deltakerne mer individuell veiledning og hjelp til ulike språklige utfordringer de har, uten at det «stjeler» av klasseromsundervisningen. Dette kan for eksempel være deltakere som har uttaleproblemer. Deltakeren kan f.eks. lytte til ulike innleste lyder, tekster og dialoger og disse kan spilles av så mange ganger som nødvendig. Deltakeren kan øve og gjenta så mange ganger han/hun trenger og deretter lese inn egne talemeldinger og sende til læreren. Læreren kan lytte uforstyrret og gi tilbakemeldinger og veilede den enkelte.
Andre deltakere kan ha utbytte av å få mer mengdetrening i f.eks. lesing og lytting. Læreren kan gi deltakere ekstra lesetekster og lytteoppgaver med tilhørende oppgaver, og deltakeren kan øve så mye han/hun ønsker og trenger. Deltakere i samme klasse kan ha behov for å jobbe med ulike ferdigheter. Asynkron nettbasert opplæring gir god mulighet for å tildele ulike oppgaver til ulike deltakere.
Deltakere som sliter med skriftlig produksjon, kan få den individuelle veiledningen de trenger på nett. Lærer og deltaker kan sende tekster fram og tilbake via nettressursen uten å måtte vente til de møtes i klasserommet.
Her finnes det ingen fasitsvar. Det er flere måter å gjøre det på. Man kan for eksempel sende fellesmeldinger til hele klassen (både skriftlige og muntlige) eller personlige meldinger til den enkelte deltaker. Det kan også være nyttig å gi deltakere korte, mindre oppgaver som de skal sende til læreren sin, en oppgave som ikke allerede ligger i nettressursen, men noe som læreren «personlig» gir deltakerne.
Det er ikke meningen at man skal være tilgjengelig på nett 24/7. Men en lærer bør bruke deler av tiden til å kommunisere med deltakerne også på nett. Mange er allerede vant til å kommunisere digitalt. Læreren bør vise deltakerne at han/hun som lærer er til stede for dem og at de ikke «bare» jobber alene foran en datamaskin. På den måten blir nettundervisningen vel så levende som klasseromsundervisningen.
Akkurat som med læreverk i papir, er det noen oppgaver som treffer bedre enn andre. Noen oppgaver passer bedre til visse deltakergrupper. Som lærer har man mulighet til å velge ut hvilke temaer og oppgaver man vil at deltakeren skal bruke mest tid på. Læreplanen og deltakerens behov vil styre disse valgene.
Det vil alltid være en styrke å møtes, enten ansikt til ansikt eller på en digital flate. Det er ikke alltid mulig for alle, men erfaringer viser at det gir en positiv effekt både for læringsutbyttet og det sosiale aspektet å legge til rette for noen møter også på asynkrone nettkurs. På slike samlinger er det viktig å konsentrere seg om muntlig trening og kommunikasjon fordi dette ikke er så lett å få til på asynkrone nettkurs alene. Deltakere på samlinger – fysiske eller digitale - knytter kontakter og kan motivere og oppmuntre hverandre, noe som også kan forebygge isolasjon og ensomhet.
Det kan være utfordrende å ha en felles nivåbasert opplæring for alle på en slik samling, fordi deltakerne vil ha svært ulike faglige behov og befinne seg på ulike språklige nivåer, men en samling kan likevel være en viktig møteplass. Innhold på en slik samling kan bl.a. være:
- samtaler og muntlig trening
- teknisk veiledning
- forberedelse til norskprøver
- mer uformell norsktrening
Mangel på synkron kontakt kan være en svakhet ved ren asynkron nettbasert norskopplæring. Men det er mulig å ta i bruk ulike verktøy for å legge til rette for noe kontakt mellom deltaker og lærer, for eksempel samtaler på Skype, Teams, Zoom, Live Room, Hangout, webinar og lignende.
Innhold i en video-samtale mellom lærer og deltaker kan være uttaletrening, norskprøveforberedelser, konkret veiledning i nettressursen, samtale om avtalte tema, gjennomgang av besvarelser, grammatikkspørsmål eller veiledning om læreplan, progresjon eller lignende. Mye av dette kan også gjøres på andre måter, men Skype eller andre synkrone verktøy kan være nyttige.
Språkferdigheter og nettundervisning
De digitale læremidlene har som mål å ivareta alle språkferdigheter, men det er naturlig nok noen ferdigheter som er lettere å tilegne seg og jobbe med på nett.
Når det gjelder skriftlig produksjon, gir asynkron nettbasert opplæring nærmest ubegrensede muligheter. Deltakeren og læreren kan jobbe prosessorientert, gi/få fortløpende tilbakemeldinger, lage gode eksempelsvar og modelltekster, jobbe med tekster relatert til den enkelte deltakers hverdag osv. Lærere bør oppfordre deltakerne til å bruke denne muligheten til å øve opp sine skriftlige ferdigheter. Da kan det også brukes mindre tid på skriveopplæring når man møtes i klasserommet.
Når det gjelder lesing og lytting, gir et asynkront nettbasert kurs gode muligheter til å øve opp disse ferdighetene, fordi man får tilgang til veldig mye godt materiale på nett. Noen kan trenge spesiell hjelp til å jobbe systematisk med nettopp disse ferdighetene, og noen kan ha behov for ekstra lese- og lytteoppgaver, både på nett og i klasserommet. Men det er viktig å huske på at når deltakere jobber i eget tempo på nett, får de ofte ikke trent nok på å lese og lytte på kort tid. Å øve opp lese- og lyttehastighet er også viktig før norskprøvene, så dette trenger mange veiledning i.
Det å bruke språket muntlig er naturlig nok den største utfordringen på et asynkront, nettbasert kurs med få eller ingen fysiske samlinger. Da kan bruk av for eksempel Skype eller andre videotjenester være gode for å øve og bruke språket muntlig. Lærere kan også oppfordre deltakerne til å bruke språket aktivt utenom kurset, men dette er det vanskelig å ha kontroll på. Det å bruke muntlige innsendinger og talemeldinger kan gi svært gode muligheter til å forbedre uttale, jobbe med prosodi, forstå dialekter osv., men det trengs muntlig mengdetrening for å greie å øve opp og automatisere fri, muntlig språkbruk.
En kombinasjon av klasserom og asynkront nettkurs vil med tanke på muntlige ferdigheter sannsynligvis være bedre enn både rene klasseromskurs og rene asynkrone nettkurs, nettopp fordi man da både kan jobbe konkret med den enkeltes uttale, samt få bedre tid til muntlig aktivitet og ferdighetstrening i klasserommet fordi mye av «det formelle» ivaretas på nett.
Arbeidsretting av norskopplæringen
Arbeidsretting av norskopplæringen er viktig for å kvalifisere deltakere til å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. Utfordringen er ofte at deltakere i en klasse ikke nødvendigvis skal kvalifiseres til samme type arbeid. Deltakerne kan også ha praksis på ulike praksisplasser.
Ved å ta i bruk nett kan opplæringen tilpasses mer til den enkelte deltakers arbeids-/praksishverdag. I klasserommet kan læreren drive med generell arbeidsretting som er nyttig for alle (arbeidsmiljø, HMS, kultur på arbeidsplassen osv.), mens deltakerne på nett kan få mer spesifikk arbeidsretting (faguttrykk og lignende).
Det finnes nettressurser med faglig innhold og mulighet til kommunikasjon mellom lærer og deltaker, og disse kan være til hjelp for lærere som ikke nødvendigvis har fagkunnskap knyttet til det aktuelle yrket en deltaker skal kvalifiseres til.