Bruk av tolk i realkompetansevurdering i grunnopplæringen
Veileder for FOV og VOV2. Når må du bruke tolk i en realkompetansevurdering?
Dersom den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, skal fagpersonen vurdere om det er nødvendig å bruke tolk. Dette må ses i sammenheng med forvaltnings- loven § 17 der det står at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Det samme understrekes i Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen; resultatet av realkompetansevurderingen må bygge på et forsvarlig grunnlag. Et forsvarlig grunnlag innebærer blant annet at den voksne har fått en reell mulighet til å uttrykke fagkompetansen sin.
Et sentralt spørsmål for fagpersonen er:
Kommuniserer vi godt nok til at jeg kan vurdere den voksnes realkompetanse uten bruk av tolk?
Spørsmålet må vurderes konkret i den enkelte saken og gjerne drøftes med den voksne. Dersom kommunikasjonen ikke er god nok til å sikre et forsvarlig grunnlag for å fatte et enkeltvedtak, skal det brukes tolk. Vurderingen av om det er nødvendig å bruke tolk, bør dokumenteres.
Når det er nødvendig å bruke tolk, skal det benyttes kvalifisert tolk.
Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen slår fast at kommunen og fylkeskommunen har en skjerpet veiledningsplikt overfor søkere til opplæring for voksne, når det gjelder å tilby og informere om retten til realkompetansevurdering. Allerede i veiledningssituasjonen vil det være relevant å avklare behovet for tolk i realkompetansevurderingen.
2.1 Tolkeloven
§ 6 · § 7 · § 9
Offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal blant annet legges vekt på om partene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.
Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk, skal det brukes kvalifisert tolk.
Virksomheter som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk.
2.2 Opplæringsloven og opplæringsforskriften
§ 18-8 og § 15-5
Voksne med rett til opplæring har rett til å få realkompetansen vurdert og dokumentert. Vurderingen skal bygge på kompetansemålene og gjennomføres på forsvarlig grunnlag.
Kommunen og fylkeskommunen kan gjennomføre vurderingen på andre språk enn norsk og samisk.
2.3 Forvaltningsloven
§ 17 · § 24 · § 25
Den enkelte fagperson skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Enkeltvedtaket skal begrunnes, og begrunnelsen skal vise til reglene og de faktiske forholdene vedtaket bygger på.
Manglende bruk av tolk kan føre til at saken ikke blir tilstrekkelig opplyst. Ved en klage kan derfor realkompetansevurderingen måtte gjøres på nytt med tolk.
2.4 Likestillings- og diskrimineringsloven
§ 6 · § 7 · § 8
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, der språk inngår. Manglende bruk av tolk kan etter omstendighetene innebære at en person stilles dårligere enn andre i tilsvarende situasjon.
Resultatet av en realkompetansevurdering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kommunen eller fylkeskommunen skal fatte vedtak om resultatet av vurderingen. Ved godkjent realkompetanse i ett eller flere fag eller moduler, skal det i tillegg føres et kompetansebevis, eventuelt vitnemål der det er relevant.
For å fatte gode og gyldige enkeltvedtak er det viktig å være oppmerksom på flere sentrale lover. I tillegg til opplæringsloven og opplæringsforskriften, gjelder også bestemmelser i tolkeloven, forvaltningsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Tolkeloven
Formålet med tolkeloven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.
To paragrafer i tolkeloven er spesielt relevante for bruk av tolk i realkompetansevurdering:
- § 6.Ansvar for å bruke tolk
Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov. I tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.
Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.
Vurderingen av behovet for tolk må alltid gjøres konkret i den enkelte sak, med utgangspunkt i tolkeloven § 6 og kravet til forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt.
Kjernen i begrepet rettssikkerhet er å sikre at avgjørelser truffet av offentlige myndigheter er rettferdige, forutsigbare og bygger på et forsvarlig grunnlag. Kommuner og fylkeskommuner skal derfor ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk slik det står i tolkeloven § 9. Dette for å sikre at voksne i sammenlignbare situasjoner møtes på en mest mulig lik måte.
IMDi skriver i veileder til tolkeloven at hensynet til rettssikkerhet vil særlig begrunne bruk av tolk når utfallet av en sak kan ha stor betydning for den enkeltes rettigheter og plikter. En realkompetansevurdering kan ha stor påvirkning på den voksnes muligheter i arbeidslivet.
- § 7.Krav om å bruke kvalifisert tolk
Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk etter § 6 første ledd andre punktum, skal det brukes kvalifisert tolk. Det samme gjelder når plikten til å bruke tolk er regulert i annen lov, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, jf. § 6 første ledd tredje punktum.
Kravet om å bruke kvalifisert tolk i første ledd kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.
Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister.
Opplæringsloven
Opplæringsloven slår fast at forberedende og videregående opplæring for voksne skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har. Loven angir retten til realkompetansevurdering:
- § 18-8.Realkompetansevurdering
Dei som har rett til opplæring for vaksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert.
Dei som ikkje har rett til opplæring for vaksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert dersom kommunen eller Arbeids- og velferdsetaten tilrår det.
Retten til realkompetansevurdering er altså en egen selvstendig rettighet, som ikke nødvendigvis henger sammen med påfølgende opplæring.
Opplæringsforskriften
Opplæringsforskriften utdyper hva en realkompetansevurdering er, og kommunens og fylkeskommunens ansvar for at den blir utført på et forsvarlig grunnlag:
- § 15-5.Realkompetansevurdering
Med realkompetansevurdering skal ein utan bruk av tradisjonelle prøveordningar avgjere om realkompetansen til ein vaksen deltakar kan reknast som likeverdig med den kompetansen ein får gjennom grunnopplæringa. Realkompetansen skal vurderast ut frå kompetansemåla i læreplanane i faga eller modulane.
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at realkompetansevurderinga blir gjennomført på forsvarleg grunnlag og så snart som mogleg. Kommunen og fylkeskommunen kan velje å gjennomføre vurderinga på andre språk enn norsk og samisk.
Et forsvarlig grunnlag betyr at vurderingen bygger på tilstrekkelig og relevant informasjon til å gi et riktig bilde av den voksnes kompetanse og at den voksne har fått en reell mulighet til å vise fagkompetansen sin.
At kommunen og fylkeskommunen kan velge å gjennomføre vurderingen på andre språk enn norsk og samisk, betyr at dersom fagpersonen og den voksne har et annet felles språk, så kan de bruke det i realkompetansevurderingen.
Hvis fagpersonen og den voksne ikke har et felles språk som kan benyttes i vurderingen, foretas realkompetansevurderingen på norsk. Da må fagpersonen vurdere om det er nødvendig å bruke tolk for å sikre at vurderingen gjennomføres på et forsvarlig grunnlag og etter tolkelovens bestemmelser.
Forvaltningsloven
Forvaltningsloven er loven som gir regler om behandlingsmåten i den offentlige forvaltning, inkludert i realkompetansevurderinger. Loven inneholder mange relevante bestemmelser:
- § 17 forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
- § 24 når enkeltvedtak skal grunngis
Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.
- § 25 begrunnelsens innhold
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene.
I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på.
Resultatet av en realkompetansevurdering skal dokumenteres i et enkeltvedtak. Kommunen og fylkeskommunen skal påse at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. Tolk skal benyttes ved vurderingen dersom det er grunnlag for det i henhold til tolkelovens bestemmelser.
En medvirkende årsak til at en realkompetansevurdering skal munne ut i et enkeltvedtak er den voksnes mulighet til å klage på vedtaket. En deltaker har mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen, noe som følger av opplæringsforskriften §16-5.
Det finnes tilfeller der realkompetansevurderingen er gjennomført uten tolk, og den voksne ikke har hatt tilstrekkelige norskferdigheter til å uttrykke sin kompetanse. Da er manglende bruk av tolk et moment ved vurderingen av om saken har vært tilstrekkelig opplyst og om enkeltvedtaket er fattet på et forsvarlig grunnlag. Dersom vedtaket ikke er fattet på et forsvarlig grunnlag, må det gjennomføres en ny realkompetansevurdering.
Andre lover
Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 6–8 forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, hvor språk er ett element. Dersom manglende bruk av tolk fører til at en person stiller dårligere enn andre i tilsvarende situasjoner, kan dette etter omstendighetene utgjøre indirekte diskriminering. Dette kan få betydning for vurderingen av behovet for tolk i den konkrete saken.