Bruk av tolk i realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Formålet med tolkeloven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.

To paragrafer i tolkeloven er spesielt relevante for bruk av tolk i realkompetansevurdering:

Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.

Vurderingen av behovet for tolk må alltid gjøres konkret i den enkelte sak, med utgangspunkt i tolkeloven § 6 og kravet til forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt.

Kjernen i begrepet rettssikkerhet er å sikre at avgjørelser truffet av offentlige myndigheter er rettferdige, forutsigbare og bygger på et forsvarlig grunnlag. Kommuner og fylkeskommuner skal derfor ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk slik det står i tolkeloven § 9. Dette for å sikre at voksne i sammenlignbare situasjoner møtes på en mest mulig lik måte.

IMDi skriver i veileder til tolkeloven at hensynet til rettssikkerhet vil særlig begrunne bruk av tolk når utfallet av en sak kan ha stor betydning for den enkeltes rettigheter og plikter. En realkompetansevurdering kan ha stor påvirkning på den voksnes muligheter i arbeidslivet.

Kravet om å bruke kvalifisert tolk i første ledd kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.

Med kvalifisert tolk menes en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Opplæringsloven slår fast at forberedende og videregående opplæring for voksne skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har. Loven angir retten til realkompetansevurdering:

Retten til realkompetansevurdering er altså en egen selvstendig rettighet, som ikke nødvendigvis henger sammen med påfølgende opplæring.

Opplæringsforskriften utdyper hva en realkompetansevurdering er, og kommunens og fylkeskommunens ansvar for at den blir utført på et forsvarlig grunnlag:

Et forsvarlig grunnlag betyr at vurderingen bygger på tilstrekkelig og relevant informasjon til å gi et riktig bilde av den voksnes kompetanse og at den voksne har fått en reell mulighet til å vise fagkompetansen sin.

At kommunen og fylkeskommunen kan velge å gjennomføre vurderingen på andre språk enn norsk og samisk, betyr at dersom fagpersonen og den voksne har et annet felles språk, så kan de bruke det i realkompetansevurderingen.

Hvis fagpersonen og den voksne ikke har et felles språk som kan benyttes i vurderingen, foretas real- kompetansevurderingen på norsk. Da må fagpersonen vurdere om det er nødvendig å bruke tolk for å sikre at vurderingen gjennomføres på et forsvarlig grunnlag og etter tolkelovens bestemmelser.

Forvaltningsloven er loven som gir regler om behandlingsmåten i den offentlige forvaltning, inkludert i realkompetansevurderinger. Loven inneholder mange relevante bestemmelser:

Resultatet av en realkompetansevurdering skal dokumenteres i et enkeltvedtak. Kommunen og fylkeskommunen skal påse at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. Tolk skal benyttes ved vurderingen dersom det er grunnlag for det i henhold til tolkelovens bestemmelser.

En medvirkende årsak til at en realkompetansevurdering skal munne ut i et enkeltvedtak er den voksnes mulighet til å klage på vedtaket. En deltaker har mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen, noe som følger av opplæringsforskriften §16-5.

Det finnes tilfeller der realkompetansevurderingen er gjennomført uten tolk, og den voksne ikke har hatt tilstrekkelige norskferdigheter til å uttrykke sin kompetanse. Da er manglende bruk av tolk et moment ved vurderingen av om saken har vært tilstrekkelig opplyst og om enkeltvedtaket er fattet på et forsvarlig grunnlag. Dersom vedtaket ikke er fattet på et forsvarlig grunnlag, må det gjennomføres en ny realkompetansevurdering.

Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 6–8 forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, hvor språk er ett element. Dersom manglende bruk av tolk fører til at en person stiller dårligere enn andre i tilsvarende situasjoner, kan dette etter omstendighetene utgjøre indirekte diskriminering. Det- te kan få betydning for vurderingen av behovet for tolk i den konkrete saken.

I høringsnotatet i forbindelse med innføringen av en ny bestemmelse i integreringsloven § 15 i 2024, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet at «bruk av tolk vil være et egnet verktøy/hjelpemiddel for å øke bruken av realkompetansevurdering, og at tolk skal brukes når det er nødvendig for at real- kompetansevurderingen skal kunne gjennomføres på en god måte».