Bruk av tolk i realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Veileder for FOV og VOV

1. Bruk av tolk og realkompetansevurdering på andre språk enn norsk og samisk

Formålet med en realkompetansevurdering er å vurdere og verdsette den voksnes kompetanse. For at dette skal være mulig, må den voksne få en reell mulighet til å vise kompetansen sin. Det innebærer å få uttrykke og demonstrere kompetansen på et språk hen behersker.

Ifølge tolkeloven § 6 har offentlige virksomheter, som kommuner og fylkeskommuner, plikt til å bruke tolk dersom det er nødvendig for at den voksne skal sikres forsvarlige tjenester. Tolkeloven regulerer offentlige organers plikter, og gir som sådan ikke innbyggerne en individuell rett til tolk. Det betyr at den voksne ikke har rett til bruk av tolk, men at kommunen og fylkeskommunen har en plikt til å tilby tolk dersom det er behov for det.

Opplæringsforskriften §15-5 åpner for at en realkompetansevurdering kan gjøres på andre språk enn norsk og samisk. Dette betyr at dersom fagpersonen og den voksne har et annet felles språk de kan kommunisere på, så kan realkompetansevurderingen gjennomføres på det språket. Fagpersonen er den personen som er kvalifisert til å gjennomføre en realkompetansevurdering.

Dersom fagpersonen og den voksne ikke kan kommunisere på et annet felles språk, foregår realkom- petansevurderingen på norsk eller samisk. Da har fagpersonen plikt til å vurdere om det er nødvendig å bruke tolk. Dette er understreket i Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen, der det står at:

Dersom kommunen eller fylkeskommunen velger å tilby realkompetansevurdering på et annet språk enn norsk eller samisk og fagpersonen ikke behersker dette språket, inkludert fagterminologien, må det benyttes tolk.

Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Noen kommuner og fylkeskommuner benytter to/flerspråklige ansatte som ikke er kvalifisert som fagpersoner i realkompetansevurderingen. Dersom denne personen oversetter mellom fagpersonen og den voksne, vil vedkommende i praksis fungere som tolk. Da må fagpersonen vurdere om slik bruk av to/flerspråklige ansatte er forenlig med bestemmelsene i tolkeloven. Hovedregelen er at når det er nødvendig å bruke tolk, skal det benyttes kvalifisert tolk.

To/flerspråklige ansatte kan oppfordres til å undersøke muligheten for å kvalifisere seg som tolk. For mer informasjon se IMDis nettside Hvordan bli tolk.

1.1 Fagkompetanse vs. språkkompetanse

Realkompetansevurdering handler om at fagpersoner godkjenner kompetanser den voksne har, som er likeverdig med kompetansemålene i læreplanene. Dette fordi det ikke er hensiktsmessig å lære noe en allerede kan. Det innebærer at det er fagkompetansen som skal kartlegges og vurderes, og at norsk- ferdigheter bare skal inngå i vurderingen i den grad norskferdigheter er en del kompetansen som skal vurderes etter læreplanen. Om den voksne får godkjent mye fagkompetanse, men ikke behersker norsk språk, er det en pedagogisk utfordring som håndteres av dem som skal tilrettelegge videre opplæring.

At en voksen ikke kan snakke om kompetansen sin på norsk, betyr ikke uten videre at hen ikke har kompetansen. I en realkompetansevurdering er utgangspunktet at den voksne skal få vurdert og verdsatt sin kompetanse. At et fag eksempelvis innebærer kommunikasjon, betyr ikke nødvendigvis at kommunikasjonen må foregå på norsk. Med tolk kan den voksne ofte få vist ferdigheter innen faglig kommunikasjon og samhandling, for eksempel ved å forklare valg, beskrive betydningen av egen ad- ferd og formidle observasjoner. Det er først dersom det forutsetter kommunikasjon på norsk i læreplanen, at det kan være grunnlag for å skille mellom fagkompetanse og norskkompetanse.

Å få anerkjent sin fagkompetanse kan være en sterk motivasjon for å lære norsk. Det å bli sett som en person med kompetanse kan styrke den voksnes faglige selvtillit og motivasjon for videre opplæring og arbeid.

Dersom språk er en barriere for at den voksne får uttrykt sin kompetanse, og for at fagpersonen kan forstå og vurdere denne kompetansen, kan det være nødvendig å bruke tolk. Manglende norsk- ferdigheter skal ikke være til hinder for at den voksne får kompetansen sin vurdert.

Samtidig er det viktig å informere om at norskferdigheter kan ha stor betydning for kommunikasjon i arbeidslivet og gjennomføring av fag- eller svenneprøve. Voksne som vurderes i yrkesfag i videregående opplæring for voksne, må gjennomføre fagprøven etter gjeldende vurderingsordning, der norsk språk i praksis vil være en forutsetning for å fagbrev.