Hopp til hovedinnhold

Om etikk

Etikk er læren om rett og galt. Etikk er tuftet på verdigrunnlaget vårt, og kommer til syne i våre handlinger. At en karriereveiledningstjeneste har en etisk forsvarlig praksis, er en forutsetning for god kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningen.

Sist oppdatert : 10. november 2023

Om etikk i karriereveiledning

Mange velger å beskrive etikk som et par briller som vi betrakter omverdenen med. Yrkesetikk kan sies å være de brillene vi setter på nesa når vi går på jobb, de som sier noe om hvordan vi som yrkesutøvere forholder oss til omverdenen vår. Det preger oss og de valgene vi tar.

De etiske retningslinjene er tverrsektorielle og utformet med tanke på at praksisen er av ulik karakter ut fra arbeidsplassens oppdrag. Modellen rammene for etisk praksis illustrerer at karriereveiledningen ikke foregår i et vakuum, men må sees i forhold til konteksten og de rammefaktorer som den foregår innenfor. 

Refleksjonsmodellen kan brukes til å strukturere den etiske refleksjonen i forkant, underveis eller i etterkant av en karriereveiledning.

Det etiske løftet retter seg til veisøkere. Intensjonen er at veisøkere blir gjort kjent med kjernen i de etiske retningslinjene for karriereveiledning, og dermed vet hva de kan forvente seg av veiledningen.

Faglig grunnlag – etikk og verdier

NOU 2016:7 slår fast at felles etiske retningslinjer er en del av en ønsket profesjonalisering av karriereveiledning. Det er en utfordring å lage etiske retningslinjer som er spesifikke for karriereveiledning, og som i sitt uttrykk ikke kan gjelde for hvilken som helst yrkesutøver som utfører sin jobb i møte med andre mennesker. Det har vært viktig å bevare fokus på karriereveiledning som et eget fagfelt, og tanken om at felles etiske retningslinjer kan ha en samlende effekt for utøvere i fagfeltet, samt å forsterke en profesjonsidentitet og profesjonsfelleskap. Samtidig vardet unaturlig at de verdiene og etiske retningslinjene for karriereveiledning, skulle skille seg betydelig fra andre retningslinjer som regulerer lignende eller tilsvarende praksis.

De etiske retningslinjene er laget med utgangspunkt i karriereveiledningspraksis i ulike sektorer. Gjennom arbeidet med retningslinjene kom viktige felles verdispørsmål til overflaten, og det framstod derfor som hensiktsmessig at de etiske retningslinjene ble utarbeidet i tråd med et verdigrunnlag for karriereveiledning. Likeledes er det viktig at utøvelsen av karriereveiledning er basert på et sett av grunnleggende verdier som karriereveilederne tilslutter seg. Disse verdiene bør være i samsvar med verdier som har oppslutning i et demokratisk samfunn, men samtidig gi grunnlag for at karriereveiledere fremmer og forsvarer verdiene når disse trues eller står på spill i samfunnet. Verdigrunnlaget legitimerer karriereveiledningsfagets samfunnsmandat og en rimelig profesjonell autonomi (Grimen, 2008, s. 71–86). Verdigrunnlaget skal også ligge til grunn for de normene og refleksjonene som må utøves i møte med etiske problemer og utfordringer (Lingås, 2019).

Et humanistisk menneskesyn

Det humanistiske menneskesynet bør normativt prege karriereveiledning. Ettersom mennesket settes i sentrum og opphøyes til et mål i seg selv, og ikke som et middel for formål utenfor seg selv. Et slikt syn har røtter tilbake til renessansehumanismens lansering av begrepet menneskeverd (Frost, 2013), dette synet ble videreført gjennom opplysningsfilosofiens humanisme, blant annet i filosofen Immanuel Kants kategoriske imperativ (Kant, 1999), og videre fram til utviklingen av universell menneskerettighetstenkning i oppgjøret med forbrytelsene mot menneskeheten under Andre verdenskrig.

I vår sammenheng skal et humanistisk menneskesyn ikke kobles til humaniora eller livssynshumanisme, men forstås som et felles humanistisk syn på mennesket. Slik brukes også begrepet i humanistisk psykologi av Abraham Maslow (1970) og Carl Rogers (1961), og i pedagogikken av blant andre John Dewey (2005). Et humanistisk menneskesyn innebærer dermed at veisøkere er i sentrum for arbeidet, at veisøkere oppfattes som subjekter i sine liv, at de besitter en fri vilje som de kan utøve under ansvar for seg selv og andre, og at de har et iboende menneskeverd som ikke kan rokkes av ytre egenskaper som kjønn, alder, hudfarge eller funksjonsnivå, eller indre kjennetegn som tro, livsanskuelse, språk, seksuell legning eller andre kriterier for kategorisering som kan medføre usaklig forskjellsbehandling.

Respekt for veisøkers egenverd og autonomi

Det humanistiske menneskesynet hevder alles iboende menneskeverd og derigjennom egenverd. Dette egenverdet gir rett til selvbestemmelse eller autonomi, så lenge en slik autonomi ikke rammer andres rett til det samme. I karriereveiledning betyr det at veisøkere selv har rett til å gjøre sine grunnleggende livsvalg og karrierevalg innenfor gitte samfunnsmessige rammer. Motsatsen til slik selvbestemmelse er tvang, undertrykking og slaveri. For karriereveiledningen blir den sentrale normen som springer ut av denne verdien, kravet til å respektere veisøkerne. Respekt kommer av det latinske ordet respectare, som betyr både å se igjen/tilbake og å se en gang til. Verdien av å vise respekt ligger altså i å møte den andre uten å neglisjere eller overse vedkommende, og uten å møte den andre med fordommer og fastlåst førforståelse.

Profesjonalitet og etisk kompetanse

Kravet til profesjonalitet i karriereveiledning uttrykker det verdifulle i at karriereveiledere kjenner sitt fag og dets grenser. Profesjonalitet handler om å kunne det man gjør, og å gjøre det man kan. Et sentralt krav til god profesjonalitet og kvalitet på arbeidet er kravet til etisk kompetanse56. Med andre ord må den enkelte arbeide med å utvikle sin bevissthet og sin dømmekraft i møtet med alle de utfordringene og spenningene som ligger i å utøve karriereveiledning. De etiske retningslinjene som er utformet i det nasjonale kvalitetsrammeverket, inneholder forpliktende normer som best kan innfris når karriereveiledere har verdibevisstheten og normbevisstheten «under huden», og evner å omsette denne bevisstheten i reflekterte vurderinger av hva som bør gjøres når man står overfor vanskelige valg.

Likeverd og sosial rettferdighet

Kravet til likeverd er en viktig verdi, og både forutsetning og mål for god karriereveiledning. Likeverdskravet skal bidra til å motvirke diskriminering eller forskjellsbehandling uten saklig grunn. Det er selvsagt ikke til hinder for at karriereveiledning i praksis må gjøre prioriteringer som kan oppleves som utfordrende for et slikt mål. Nok til noen eller litt til alle, er jo et evig dilemma.

I arbeidet med de etiske retningslinjene har også målet om at karriereveiledning kan bidra til sosial rettferdighet vært viktig. Sosial rettferdighet som et av målene med karriereveiledning må omsettes til praktisk arbeid og tiltak der resultatene kan oppleves som rettferdig eller urettferdig. Rettferdighet kan i denne sammenheng forstås som lik behandling uavhengig av sosial posisjon, slik filosofen John Rawls i hovedsak går inn for i sin såkalte kontraktsteori (Rawls, 1978), og det kan forstås som rettferdighet som resultat av sosial utjamning og omfordeling av goder, slik konsekvensetikeren John Stuart Mill gikk inn for (Storheim, 1970).

Innenfor karriereveiledningsfeltet har arbeidet for sosial rettferdighet hatt sterke røster, blant andre Sultana, som går inn for at karriereveiledning finner tilnærminger som er «kritiske, kampvillige og frigjørende i formål og omfang» (Sultana, 2018, s. 50).

Åpenhet, nysgjerrighet og undring

Normene som blir uttrykt i kategorien Relasjon og samarbeid i de etiske retningslinjene, stiller krav til at karriereveiledning utøves med åpenhet og ydmykhet overfor veisøkere. Filosofen Søren Kierkegaard uttrykte dette i sitt prinsipp om ydmykhet overfor den man vil hjelpe (Kierkegaard, 1962, bind 18 s. 97f). Det handler om at all god karriereveiledning må starte der den andre er. Verdien forutsetter at karriereveiledere som utgangspunkt for veiledningen evner å møte veisøkere uten forutinntatte holdninger, utøve aktiv lytting og å se verdien av å forstå veisøkernes forståelse av seg selv og sin egen situasjon. Evne til å være nysgjerrig og undrende blir da «dyder av nødvendighet» i bestrebelsene på å realisere denne verdien.

Etisk skjønn og refleksjon

Utøvelsen av god etisk praksis er kontekstavhengig og etikk og etiske retningslinjer kan bare forstås innenfor, og sett i lys av et bestemt samfunn til en bestemt tid (Henriksen & Vetlesen, 2006, s. 21ff). Det etiske ansvaret som ligger i utøvelsen av karriereveiledning er konkretisert gjennom de etiske retningslinjene for karriereveiledning. Retningslinjene forholder seg normativt til tre ulike perspektiver ved karriereveiledningsutøvelsen; kompetanse, relasjon og samarbeid, og refleksjon. Med utgangspunkt i de tre perspektivene oppretter retningslinjene en forbindelse mellom handling og generelle trekk ved situasjonen på den ene siden, og en viss etisk egenskap på den andre siden (Vaags, 2004, s. 25). Ettersom ingen situasjoner er helt like vil retningslinjene derfor ta forbehold om kontekst og kun peke på det som kan sies å være felles generelle trekk ved situasjonen. De etiske retningslinjene for karriereveiledning gir rom for, og forutsetter, at hver enkelt karriereveiledningsutøver utøver skjønn i situasjoner der etiske utfordringer og dilemma oppstår. Skjønnsutøvelsen baserer seg på kompetanse og erfaring, og skjønnet utøves i den gråsonen som ligger mellom lovverk og hver enkelts autonomi.

De etiske retningslinjene for karriereveiledning får først verdi når de kommer til uttrykk i handling i praksisfeltet. Etikk er et fag som kommer til sin rett om personen virkelig ønsker å gjøre det som er rett og reflekterer bevisst i forhold til dette (Vaags, 2004, s. 16). Refleksjon er en forutsetning for at etikken blir en del av hver enkelt karriereveileders handlinger og arbeid. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er etisk rett i karriereveiledning. Man kan benytte ulike perspektiver og teorier for å vurdere hva som er rett eller godt i møte med veisøker. De etiske retningslinjene som presenteres i det nasjonale kvalitetsrammeverket rommer flere perspektiver, og refleksjonsmodellen oppfordrer bevisst til å se etiske utfordringer fra ulike perspektiver, for å vurdere hva som er en rett eller god handling.

Verdigrunnlag

På bakgrunn av disse refleksjonene har vi formulert et forslag til et verdigrunnlag som ligger til grunn for de etiske retningslinjene:

Karriereveiledning legger et humanistisk menneskesyn til grunn. Veisøker møtes med respekt for sitt egenverd og sin autonomi. Profesjonelle aktører innehar etisk bevissthet og dømmekraft, og handler i tråd med etiske retningslinjer for karriereveiledning. Karriereveiledning skal fremme likeverd og sosial rettferdighet. Karriereveiledning kjennetegnes av en åpen, nysgjerrig og undrende holdning til veisøker og veisøkers livssituasjon, slik veisøker oppfatter den.

Arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen som har jobbet med oppdraget Etikk – prinsipper og retningslinjer for god praksis i det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning, var satt sammen av fagpersoner med bred erfaring og tung kompetanse innen karriereveiledning og etikk.

Faglig ledelse av arbeidsgruppen og forfattere av rapportteksten har vært:

  • Anne Holm-Nordhagen (fagekspert og grafisk fasilitator), universitetslektor, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge
  • Lars Gunnar Lingås, Dosent Emeritus, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge
  • Line Wiktoria Engh (leder), tidligere seniorrådgiver i Kompetanse Norge.