Hopp til hovedinnhold

Etisk refleksjonsmodell

Etisk refleksjon er en forutsetning for etisk bevissthet, og er derfor en vektlagt del i de etiske retningslinjene. Etiske refleksjonsmodeller kan brukes som en støtte for å gi refleksjonen en strukturert og systematisk form.

Sist oppdatert : 8. mai 2024

Ved å ta med oss erfaringer og opplevelser inn i det faglige fellesskapet, kan vi skape en kultur for etisk refleksjon på arbeidsplassen vår. Etisk refleksjon foregår både bevisst og ubevisst, på både uformelle og mer formelle arenaer, hos den enkelte og kolleger imellom. Vi ønsker her å fokusere på etisk refleksjon i fellesskap.

Modellen

1. Utfordringen

Det første skrittet i refleksjonsrunden er å ta stilling til den etiske utfordringen man står i, og å identifisere utfordringens karakter. Er det et dilemma, er det en annen type konflikt, eller utfordring? Hvem berøres av den? Dette kan være klargjørende. Å kunne gjenkjenne hver enkelt saks kjennetegn gjør at vi lettere lar være å handle etter vane (Lingås, 2019). Hva slags utfordring eller dilemma er det snakk om?

2. Ramme

Når man har identifisert den utfordringen man står i, kan det være hensiktsmessig å orientere seg i forhold til kontekst og rammefaktorer. I noen tilfeller kan det være av vesentlig betydning å utfordre de rammene som er satt, dersom disse skaper etiske utfordringer i karriereveiledningen. Andre ganger kan det være vel så viktig å legge fra seg fortvilelse over forhold man ikke har mulighet til å endre.

3. Plikter

Når det oppstår etisk utfordrende situasjoner, vil det i noen tilfeller være slik at lover og forskrifter eller lokale retningslinjer legger føringer for hva man skal eller bør gjøre. I noen tilfeller kan det skape utfordrende situasjoner fordi det man må eller bør kjennes feil i situasjonen. I andre tilfeller kan det være veldig fint å ha et regelverk å finne svar i, dette kan i beste fall gi støtte til å ta riktig avgjørelse.

4. Alternativer

De fleste etiske utfordringer og dilemmaer byr på ulike handlingsalternativer. Hvilke er disse? Det fjerde skrittet i refleksjonsmodellen handler om nettopp dette; kartlegging, sortering og identifisering av ulike alternativer for handling og valg.

5. Konsekvenser

De ulike handlingsalternativene følges av sine konsekvenser. Når en etisk utfordring skal løses, er det greit å vurdere hvilke konsekvenser de ulike handlingsalternativene kan ha, og for hvem.

6. Intuisjon

Noen ganger har vi en magefølelse som gir oss en pekepinn på hva som føles riktig. Vi ønsker å anerkjenne intuisjon som en del av ethvert valg, siden intuisjon bygger på både erfaring og kompetanse (Eneroth, 1990).

7. Støtte

Det er viktig å ikke undervurdere de anledningene man har til å søke hjelp eller støtte fra andre. Finnes det informasjon som kan være klargjørende og til hjelp? Er det noen man kan snakke med som kanskje kan bidra med nyttige refleksjoner? Er det andre instanser som kan mer om dette, og som derfor burde inviteres til tverrfaglig samarbeid?

8. Debrief

I etterkant av etisk utfordrende situasjoner kan det være nyttig med en etter-refleksjon sammen med andre. Noen situasjoner håndterer vi greit selv, mens andre påvirker oss mer, og vi kan ha behov for debrief.

Last ned plakater