Hopp til hovedinnhold

Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

4. Rammevilkår og aktører

I dette kapitlet vil vi kort redegjøre for en del forhold som er viktige for forståelse både av dagens situasjon når det gjelder universell utforming av digitale læremidler i høyere utdanning.

4.1 Definisjoner

I rapporten blir ulike begreper knyttet til tilgjengeliggjøring av læremidler brukt, være seg universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging.

Tilgjengelighet er et sentralt begrep innenfor universell utforming, og handler om å utforme eller endre læremidler slik at det blir mulig for flere å tilegne seg innholdet. Det kan innebærer både pedagogiske og tekniske grep. Man kan forstå tilgjengeliggjøring som å innebære to hovedtyper av strategier, enten universell utforming eller tilrettelegging for et individ eller en begrenset målgruppe. Disse skiller seg fra hverandre ettersom universell utforming er rettet mot alle, mens tilrettelegging er rettet mot enkeltpersoner eller mindre grupper.

Universell utforming handler om å utforme læremidler etter prinsipper om at flest mulig, på tvers av behov, har muligheter til å tilegne seg læremiddelet, uten behov for individuell tilrettelegging. Sentrale prinsipper for universell utforming digitale læremidler er at det skal være et forståelig språk, at det skal være funksjoner for å orientere seg og navigere i læremiddelet og at alt innhold skal kunne leses av elektroniske verktøy. Sistnevnte prinsipp er særlig viktig for personer som bruker dataverktøy, for eksempel leselist eller tekst-til-tale, for å tilegne seg innholdet. Man har utviklet en internasjonal teknisk standard for universell utforming av webinnhold som heter WCAG 2.0, som definerer en rekke kriterier for å oppnå universell utforming av digitale læremidler .

Tilrettelegging av læremidler handler om å tilpasse læremidler til enkeltindividers behov. Det kan for eksempel være utforming av punktskrift eller lydfiler av tekster slik at svaksynte kan tilegne seg innholdet.

Det vil være grenseganger mellom universell utforming og individuell tilrettelegging av digitale læremidler som kan være utforende å operasjonalisere på en enkel og praktisk måte for UH-sektoren. Som et illustrerende eksempel, vil en tolkning av krav om uu om at alle elektroniske tekstfiler skal inneha innleste lydfiler ligne på individuell tilrettelegging. Kvalitet på universell utforming bør forstås langs en skala, hvor et minimumsnivå innebærer at læremiddelet blir gjort tilgjengelig for flest mulig basert på forholdvis standardiserte pedagogiske og tekniske løsninger. Når kvaliteten på uu blir såpass høy at bare en marginal del av befolkningen ikke kan tilegne seg læremiddelet, er det fornuftig å tenke seg at individuell tilpasning etter behov kommer inn.

4.2 Om oppdragsgiver

Universell

Universell har siden 2003 hatt som mandat å være en nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning. I tillegg til å være en pådriver for gjennomføring av tiltak skal Universell være rådgiver og samarbeidspartner for KD, være en kunnskapsutvikler og formidler, samt nettverksbygger for ansatte i UH-sektoren innen sitt virkeområde.

Universell gjennomfører prosjekter og utredninger, organiserer møteplasser som konferanser og forum og formidler kunnskap gjennom foredragsvirksomhet, opplæring/kurs og dialog på konkrete saksområder. Universell bistår også læresteder tilrettelegging.

Mandatet er gitt av Kunnskapsdepartementet (KD). Universell er tilknyttet NTNU.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek

Det er NLB som har det nasjonale ansvaret for å produsere og distribuere tilrettelagt studielitteratur til studenter som på grunn av en funksjonsnedsettelse ikke kan tilegne seg det litterære eller vitenskapelige verket på en vanlig måte. Kun studenter som er blinde eller har en sterk synsnedsettelse blir i dag innvilget produksjonsrett, som innebærer rett til å bestille nye produksjoner. Studenter med dysleksi og lignende vansker med å lese trykt tekst kan få lånerett, som gir adgang til lån av eksisterende tilrettelagt litteratur i NLBs bokbase. Det medfører at en student med dysleksi bare vil få tilgang at det skal foreligge en tilrettelagt utgave hvis en synshemmet har brukt læremiddelet først.

Spesialbibliotekets oppdrag er gitt gjennom tildelingsbrev fra Kulturdepartementet, og er innarbeidet i åndsverksloven med forskrifter. Eksemplarer kan fremstilles i form av punktskrift, elektronisk skrift eller som lydbøker, og kan lånes ut til målgruppen for en bestemt periode.

I dagens ordning er det avgjørende at en blind person eller en med sterkt nedsatt syn har tatt faget før en person med dysleksi, for at sistnevnte skal ha tilgang til tilrettelagt litteratur. Begrensningen i retten til å få produsert tilrettelagt studielitteratur er knyttet til de økonomiske rammene for ordningen.

4.3 Om rett til utdanning og universell utforming

Kravet om universell utforming av digitale læremidler plasserer seg i en større sammenheng om krav knyttet til tilrettelegging i UH-sektoren.

En stor del av arbeidet med å gjøre læremidler tilgjengelige for studenter som har hatt rett på tilrettelegging har historisk ligget hos NLB. Med de nye kravene må en langt større andel av læremidler utformes universelt, og ansvaret for at digitale læremidler er universelt utformet ligger hos lærestedene selv. Det innebærer at man har tatt steget videre fra behovsprøvd tilrettelegging rettet mot enkeltindivider til universell utforming rettet mot alle. Det nye kravet til digitale læremidler betyr at universell utforming skal være hovedløsningen, og retten til individuell tilrettelegging skal kun fungere som et supplement der hvor universell utforming ikke er mulig eller hensiktsmessig. Lærestedene er ikke forpliktet til universell utforming av læremidler som ikke er digitale, herunder papirbøker. Tilrettelegging av slike læremidler vil fortsatt være NLBs ansvar.

Gjeldende lovkrav

Studentenes rettigheter og utdanningsinstitusjonenes plikter til universell utforming og individuell tilrettelegging stadfestes i :

  • universitets- og høgskoleloven (UHL) § 4-3 Læringsmiljø
  • Kunnskapsdepartementets krav til lærestedene

UHL § 4-3 er rundt formulert, og gir institusjonene rammebetingelser og et generelt ansvar for å ivareta studenter med særskilte behov. Det er ingen forskrift til denne delen av § 4-3, slik at ambisjonsnivå, konkret innhold og avgrensninger bestemmes lokalt på lærestedene, noe som medfører ulik praksis både mellom og innad på lærestedene. Det er spesielt to deler av UHL § 4-3 som er relevante:

  • Det fysiske læringsmiljøet, herunder IKT og digitale læremidler, skal utformes etter prinsipper om universell utforming (UHL § 4-3, tredje ledd)
  • Studiesituasjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legges til rette for studenter med særskilte behov (UHL § 4-3, femte ledd)

Likestillings- og diskrimineringsloven skal bidra til nedbygging av funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes . Lovens §21 spesifiserer at studenter med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Kunnskapsdepartementet stiller også krav til institusjonene om å utnevne kontaktpersoner som skal ha oversikt over lærestedets tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne og krav til å utvikle en handlingsplan for et inkluderende læringsmiljø for studenter med tilretteleggingsbehov. Departementet krever dessuten at utdanningsinstitusjonene skal sørge for kvalitetssikring av tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne, ut fra studentenes reelle behov. Dette kom frem i dialogbrev fra Kunnskapsdepartementet til utdanningsinstitusjonene, sektormål 3: God tilgang til utdanning, i 2015.

Ut over disse overordnede formuleringene er det ingen konkrete retningslinjer innen tema som for eksempel tilgjengeliggjøring av studielitteratur og studiemateriell, eller hvordan man som utdanningsinstitusjon skal bistå studenter som har problemer med trykt tekst. Det er altså opp til utdanningsinstitusjonene å selv definere ambisjonsnivå og fremgangsmåte for tilbudet som gis studentene. I 2018 sendte Kunnskapsdepartementet ut et høringsnotat hvor det ble foreslått en klarere rett til tilrettelegging for studenter. Saken er til behandling i departementet.

I Norge står Kunnskapsdepartementet (KD) ansvarlig for hele skoleløpet, også høyere utdanning. Tilsyn med læringsmiljøparagrafen (UHL § 4-3) utføres av Arbeidstilsynet, mens likestillings- og inkluderingsombudet (LDO) er klageinstans på diskrimineringslovgivningen (DTL § 17). Difi fører tilsyn med universell utforming av IKT, inkludert digitale læremidler. Det finnes imidlertid ikke noen instans som fører tilsyn og kontrollerer at studentene får den tilretteleggingen de har krav på.

Lovgrunnlag for produksjon og lån av tilrettelagt litteratur

Åndsverksloven gjelder for læremidler. Loven definerer bl.a. eierskap og forbud mot (uautorisert) kopiering samt forbud mot å endre verket. Kopinor-avtalen sikrer at utdanningssektoren kan bruke kopier i undervisningen, innenfor rammene av avtalen. Avtalen er inngått mellom organisasjoner for rettighetshavere til åndsverk og utdanningssektoren og andre brukere av åndsverk på den andre. Avtalen regulerer bruk av kopier av verk eller utdrag av verk og vederlag til rettighetshaverne ved kopiering. Kopinor er en organisasjon som også forvalter tilsvarende rettigheter for utenlandske organisasjoner slik at utdanningsinstitusjonene – mot vederlag og innenfor visse begrensinger – kan distribuere kopier av deler av læremidler med utenlandsk rettighetshaver.

Kopinor-avtalen gir ikke unntak fra forbudet mot å endre et åndsverk. NLB har et særlig unntak for å tilrettelegge litteratur for synshemmede.

Åndsverkloven: § 55 og § 56

  • § 55. Fri bruk for personer med nedsatt funksjonsevne
  • § 56. Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for personer med nedsatt funksjonsevne

Forskrift til åndsverksloven:

  • § 1-11. Eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshemmede

Paragrafene gir NLB rett til å produsere tilrettelagte eksemplarer av studielitteratur til syns- og lesehemmede, hørsels- og talehemmede, personer med nedsatt førlighet og andre som på grunn av funksjonshemming ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte. Eksemplarer kan fremstilles i form av punktskrift, elektronisk skrift eller som lydbøker, og kan lånes ut til målgruppen for en bestemt periode.

4.4 The European Accessibility Act

Det foreligger et forslag til EU-direktiv som vil stille nye krav til tilgjengelighet. Direktivet vil gjelde EØS-landene og det omfatter bl.a. e-bøker. EU-kommisjonen skriver på sin hjemmeside at de forventer at direktivet vedtas i april 2019. Når direktivet har trådt i kraft, må e-bøker utformes universelt.

4.5 Annet internasjonalt

Gjennom avtalen Accessible Books Consortium (ABC) kan man utveksle litteratur mellom land. Det betyr at en bok som er produsert i en tilrettelagt versjon i ett land kan benyttes i et annet land. Avtalen bygger på at det er rettighetshaverne som må klarere at en tittel kan utveksles. Rettighetshaverne kan uten begrunnelse si nei til utveksling. Prosessen kan ta så lang tid at NLB må produsere en egen utgave for at studenten skal få en bok i tide.

Det er nå enighet om en ny internasjonal avtale for å løse dette: Marrakesh-traktaten. Traktaten sikrer at en organisasjon, bemyndiget av staten, skal unntas vanlige opphavsrettsregler, slik at organisasjonen, uten vederlag til opphavsrettshaver, skal kunne både få tilgang til utgivers originaler av åndsverket, for direkte tilrettelegging, eller slik at den bemyndigede organisasjonen selv kan produsere en tilpasset form av materialet. Deretter skal organisasjonen, enten direkte eller gjennom tilsvarende bemyndigede organisasjoner i andre land, kunne distribuere disse tilpassede utgavene til bruk for personer som staten anser som ikke dyktige til å bruke den opprinnelige originale utgivelsen.

EU har ratifisert traktaten, og den ble iverksatt i EU 1. januar 2019. I følge nettstedet til «the World Intellectual Property Organization» - som forvalter avtalen – har verken Norge eller USA foreløpig (i februar 2019) ratifisert avtalen, men intervjuene tyder på at begge disse og de fleste andre land vil ratifisere avtalen om relativt kort tid.

4.6 Oppsummering åndsverksbeskyttelse

I utgangspunktet skal ikke åndsverk, herunder bøker og andre læremidler, videreformidles uten ettertrykkelig avtale. Dessuten skal ikke verket endres av andre enn rettighetshaverne.

Kopinor-avtalen sørger for at studenter og ansatte kan ta digitale kopier fra utgitt materiale, uten å måtte oppspore rettighetshavere og innhente nødvendig tillatelse. Vilkårene er fremforhandlet av Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Avtalen omfatter ikke lyd og levende bilder, datamaskinprogrammer og – spill eller originaleksempler av billedkunst og fotografier.

Tilrettelegging innebærer visse endringer i verket. I enkelte tilfeller kan endringene være av rent teknisk karakter (filformat, «tagging», linjeavstand, marger, mv.), men eventuell lyd skal tekstes/beskrives. Videre skal illustrasjoner beskrives med tekst. NLB (se 3.2.2) og Statped (for grunnskole og videregående skole) har med hjemmel i §55 i Åndsverkloven fått unntak slik at disse institusjonene kan «fremstille, importere og utveksle eksemplar av utgitt litterært verk, herunder lydopptak, som er tilrettelagt for bruk for blinde, syns- og lesehemmede, til berettigede enkeltpersoner og til nærmere angitt organisasjon i et annet land, herunder overføring av tilpasset åndsverk slik at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket». UH-institusjonene har ikke et tilsvarende unntak.

4.7 Aktører

Unit

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning – ble etablert i 2018 gjennom en sammenslåing av tre ulike institusjoner med oppgaver knyttet til databaser og IKT-utvikling. Direktoratet har oppgaver knyttet til fellesfunksjoner innenfor høyere utdanning. Nedenfor beskriver vi noen prosesser Unit er med på som er relevant for universell utforming av digitale læremidler.

Innkjøp av læringsplattform

Unit har administrert anbudsprosessen om felles innkjøp om læringsplattform (LMS) i UH-sektorene og sitter med ansvaret for å levere læringsplattformen Canvas til norske universiteter og høyskoler.

Institusjonene har siden våren 2017 hatt et tett samarbeid om tekniske løsninger og Canvas systemadministrasjon. Unit har koordinert samarbeidet.

Unit samarbeider med institusjonene om å teste ut moduler (bl.a. Blackboard Ally og Udoit) som kan lese opp innhold og opplastede filer samt skannet innhold. De arbeider også med funksjoner for opplesning for svaksynte og automatisk teksting av forelesningsopptak/videoer. Unit har vært i kontakt med en leverandør om manuell teksting, men det ble vurdert som for dyrt. Det gis en felles gjennomgang for UH-institusjonene for å kvalitetssikre alle tjenester som leveres og integreres i Canvas.

Canvas er systemet som berører flest faglig ansatte og studenter og skal oppfylle WCAG-kravene. Krav om uu var inngangskriterium for valg av Canvas, men dette kravet gjaldt selve plattformen, ikke dokumenter og annet som gjøres tilgjengelig via plattformen. Hovedinntrykket fra informantene er at Canvas fungerer bra. Utfordringen videre er å integrere andre systemer og funksjoner i Canvas, blant annet en egen uu-løsning som skanner og leser innhold for å vurdere kvaliteten på uu, både tekstdokumenter og andre og sammensatte læremidler. Det foregår en prosess med vurdering av tilbydere og et fellesinnkjøp.

Canvas har førøvrig også en delingsfunksjon som gjør det mulig å dele metadata eller innhold innad og på tvers av institusjoner.

NTNU, UiB samt BI og en rekke andre private høyskoler står utenfor samarbeidet. NTNU har Blackboard Learn som LMS og har allerede Blackboard Ally som uu-løsning. UiB har en Canvas-versjon som er basert på åpen kildekode og driver Canvas selv. BI har itslearning.

DLR – digitale læringsressurser

Unit har utviklet et digitalt arkivsystem eller et læringsressurslager som gjør det mulig å lagre, dele, endre og gjenbruke læremidler på tvers av utdanningsinstitusjoner . Systemet kan integreres med utdanningsinstitusjonenes læringsplattform.

Systemet er laget som et Learning Object Repository (LOR) som kan være en samlende tjeneste, hvor ressurser kan lagres, søkes opp og (gjen-)brukes på tvers av institusjon og brukerplattform. Det inkluderer muligheter for video, lyd og tekst. Det er de som laster opp innhold som definerer brukerrettigheter til læringsressursene. Slik systemet fungerer i dag, er det kun noen få institusjoner som bruker det, og mye av materialet ligger ikke tilgjengelig for alle fordi institusjonene har valgt å definere en lisens som kun gir egne studenter eller ansatte tilgang til læremidlene.

DLR tilbyr løsninger som er tilpasset uu, blant annet at man kan legge lyd, video og bildefiler som ulike ressurser sammen eller hver for seg. Det betyr for eksempel at en person med dysleksi kan velge å benytte seg av tilleggsressurser som lyd, så lenge det er lagt inn i læringsressursen.

Bibliotekstjenester

Unit bibliotekstjenester arbeider med at innholdet som finnes skal gjøres tilgjengelig via pensumlister og søkesystemer. De har stilt krav om uu for nye anskaffelser og skal sette i gang et arbeid om å se på avvik fra uu for systemer som er anskaffet.

Digital eksamen

Digital eksamen er en annet digital løsning som berører mange studenter og ansatte. Unit har i dag to systemer (Inspera og Wiseflow) fra 2016 som de vil gi universell utforming.

Kopinor

Kopiering og videreformidling av utdrag av fagbøker og artikler er og har vært vanlig i UH-sektoren. Grunnen til at det kopieres er at studenter skal slippe å kjøpe hele utgaver av bøker når kun en mindre del av boken, f.eks. et kapittel, er på pensum.

Åndsverkloven gir i utgangspunktet ikke rett til å kopiere og spre utgitt materiale som er rettighetsbeskyttet. Kopinor-avtalen mellom Universitets- og høgskolerådet og Kopinor gir studenter og ansatte rett til, innenfor nærmere angitte rammer, å kopiere og dele utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale (slik at de slipper å måtte oppspore rettighetshaverne og innhente tillatelse hver gang de skal kopiere). Kopinor forvalter rettigheter til kopiering og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale på vegne av opphavere og utgivere i inn- og utland. Avtalen gir bl.a. rett til å kopiere inntil 15 prosent av sidetallet av bøker og inntil én artikkel fra et enkelt nummer av et vitenskapelig tidsskrift. Tilgang til tidsskrift via UH-institusjonens abonnementstjenester eller lisensavtaler har egne vilkår.

UH-institusjonene betaler et årlig vederlag til Kopinor som igjen formidler vederlag til opphavere og utgivere via sine 22 medlemsorganisasjoner og utenlandske organisasjoner. Den samlede kollektive utbetalingen til medlemsorganisasjonene var i 2018 på 225 millioner kroner. Kopinor betaler også ut en mindre sum som individuelle vederlag.

Avtalen gjelder kopiering til intern bruk. Tradisjonelt har Kopinor-avtalen kun gitt adgang til å kopiere til papir, men i dag gir avtalene også tillatelse til digital kopiering og bruk. Kopinor-avtalen gir i utgangspunktet ikke brukerne anledning til kopiering som har forlagsmessig preg, slik som det å lage kompendier, men etter UH-avtalen er det likevel tillatt å lage kompendier. Etter avtalen skal pensum og annet nødvendig lærestoff i form av bokutdrag (som kopieres og gjøres tilgjengelig for studenter og kursdeltakere) registreres for klarering i Kopinors tjeneste Bolk. Bokutdrag som er registrert i Bolk kan benyttes av studenter og kursdeltakere på det aktuelle emnet eller kurset.

Bolk

Pensumtjenesten Bolk er Kopinors nettbaserte tjeneste for UH-institusjonenes registrering av bokutdrag som kopieres i medhold av avtalen (inntil 15 prosent). Bolk inneholder digitale filer av en rekke utgivelser, og ved registrering av bokutdrag følger filen med dersom den er tilgjengelig i Bolk. Bolk er også en tjeneste for å klarere kopiering av mer enn 15 prosent.

Læresteder registrerer hvilke bokutdrag som skal brukes, legger inn sidetallet og hvor mange studenter som skal ta kurset. Tjenesten gir brukere anledning til å registrere, laste opp materiale eller hente digitalt innhold fra Bolk. Brukere kan velge å få utdragene de ønsker å benytte seg av samlet som kompendier eller som enkeltstående utdrag. Lærestedet kan ikke lagre filer levert fra Bolk i egne databaser.

Status universell utforming

Utgivelsene som ligger i Bolk er i dag ikke universelt uformet. Kopinor får filene fra forlagene og endrer dem ikke. Kopinor forteller også at de har vært i kontakt med NLB om tilrettelegging og er ikke avvisende til å bidra på dette feltet. Kopinor er tydelig på at det ikke er de, men lærestedene, som har ansvar for universell utforming.

Deling og gjenbruk

Avtalen sier i dag at det ikke kan foregå spredning av rettighetsbeskyttet materiale mellom institusjoner. Hvis et lærested tilrettelegger et læremiddel for sine studenter, sier avtalen at en annen institusjon ikke kan gjenbruke den tilrettelagte utgaven. Informantene i Kopinor oppfatter følgelig at eventuell spredning av uu-bearbeidet materiale mellom institusjoner vil være et problem.

Deling av metadata oppfattes derimot som greit så lenge institusjonens egen kopiering og bruk av bokutdrag registreres i Bolk. Informantene er positive til å bruke Bolk som infrastruktur for felles tilgang til verk som er uu.

Kopinor og UHR jobber med en løsning for integrasjon mellom Bolk og pensumlistesystemer (som f.eks. Leganto).

Bokbasen

Bokbasen eies av de største aktørene i det norske bokmarkedet, de første forlagene, distribusjonssentralene og de største aktørene innenfor bokhandel, og har et register over alle bokutgivelser i Norge - Den norske Bokdatabasen.

Bokbasen ble opprettet i 2007 for å holde oversikt over alle utgivelser. Registeret inneholder metadata om alle utgivelser. Bokbasen har også utviklet en digital distribusjonssentral for e-bøker for grunnskole og høyere utdanning. Tjenestene inkluderer både metadataflyt og flyt av filer.

Bokbasen har utviklet en leseapplikasjon rettet mot UH-sektoren, Allvit, som skal lanseres studieåret 2019/2020. I app’en kan man søke opp litteratur, låne, kjøpe og lese akademiske e-bøker på norsk. Lån gjøres via studentenes tilknyttede bibliotek. Applikasjonen tillater søk i innhold og enkel markering og notat-funksjon som kan lagres og deles. Allvit-appen vil også kunne forstørre bilder.

App’en skal inneholde alle norske akademiske utgivelser fra de store forlagene på tvers av fag. Også mindre forlag og selvpubliserende forfattere som ikke er en del av Bokbasen vil få anledning til å publisere. Ifølge Bokbasen, vil nesten alt akademisk materiale på norsk være tilgjengelig.

Universell utforming i Allvit

Mye av materialet som er tilgjengelig i Allvit vil være universelt utformet. Allvit har innført visse minstekrav til formatet på filer som registreres der. Minstekravene oppfyller ikke uu. Men i tillegg til minstekravene er anbefalinger om formater. Anbefalingene oppfyller uu.

Eldre utgivelser er levert fra forlagene i PDF, men en stor del av nye utgivelser vil bli publisert i epub3-format, som følger krav til uu. Filene vil bli levert i epub fra forlagene. Epub-filene i Allvit vil for eksempel inneholde tagger for navigering og forklarende elementer for illustrasjoner og tabeller. Allvit har ambisjon om også å publisere gammelt materiale i epub-format etterhvert.

I forbindelse med utviklingen av Allvit har Bokbasen utarbeidet en guide for beste praksis innen uu.

Applikasjonen vil ved oppstart kun inneholde hele utgivelser.

Åndsverkrettigheter

Alle rettigheter i forbindelse med e-bokutgivelser i Allvit vil klareres med forfattere av forlagene før de leveres i applikasjonen.

Samarbeid, gjenbruk og deling

Bokbasen samarbeider med UH-bibliotekene om integrasjon, lisensmodeller og hvordan dette skal bli tilgjengelig for studentene. Bokbasen forteller at alt som publiseres i pdf, epub2 eller epub3 vil gjøres tilgjengelig i Allvit.

Bokbasen stiller seg også positive til å fungere som et nasjonalt register over uu-utgivelser, hvor institusjoner kan sende inn og registrere utgivelsen.

Bokbasen leverer i dag metadata til Bolk. Bokbasen leverer også e-bokfiler til NLB i forbindelse med produksjon av lydbokfiler, men dette har til nå ikke omfattet studielitteratur.

Universitets- og høgskolerådet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. UHR skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører.

Vi har ikke inntrykket av at UHR har tatt en stor rolle om implementeringen av uu-kravene.

Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT

Difi har flere oppgaver knyttet til IKT, men i forbindelse med dette prosjektet er det oppgaven som tilsynsmyndighet for universell utforming av IKT som er mest relevant. Blant virkemidlene til Difi er inspeksjoner og bøter.

7

Se Direktoratet for forvaltning og ikt, WCAG-standarden.

8

Teksten er i stor grad hentet fra NLB og Universell (2017).

9

Stortinget har vedtatt en felles diskrimineringslov, Likestillings- og diskrimineringsloven, hvor formålsparagrafen og paragrafer om universell utforming og individuell tilrettelegging i hovedsak videreføres fra eksisterende lovgivning. Den viktigste endringen for opplæring og utdanning er at sektoren skal omfattes av IKT-forskriften (ny § 18).

https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1202

Beskrivelsen er kopiert fra Wikipedia.

www.dlr.unit.no