Hopp til hovedinnhold

Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

6. Status - bruk og utforming av digitale læremidler

I dette kapitlet går vi igjennom status på bruk og universell utforming av digitale læremidler.

6.1 Valg av læremidler

UH-institusjonene er preget av idealer om akademisk frihet. Dette innebærer bl.a. at verken myndigheter utenfor institusjonene eller den sentrale ledelsen ved institusjonene bestemmer hvilke læremidler som skal brukes i undervisningen. Valg av læremidler er i praksis overlatt til leder for det enkelte kurs, studieprogram, institutt eller fakultet. I den grad studieadministrative funksjoner er involvert, er vårt inntrykk at det er knyttet til formelle prosesser på overordnet nivå. Så vidt vi kan se, er det ingen av institusjonene i dag som har noen form for kontroll på sentralt hold av valg av læremidler. Det eneste eksempelet vi har fått beskrevet som ligner på kvalitetskontroll, er knyttet til bruk av pensumlistesystem, hvor en institusjon har innført nye rutiner hvor biblioteket har fått ansvar for kvaliteten på læremidlene som formidles via pensumlistesystemet. For å sikre overholdelse av krav om universell utforming av læremidler må man derfor enten sikre at de som velger læremidler har kompetanse og annen kapasitet til at kravet overholdes eller så må man endre organiseringen av denne prosessen.

Boken er i dag det klart viktigste læremiddelet for studenter i Norge. I følge NIFUs kartlegging i 2013 bestod 75 prosent av alle titlene på pensum og 95 prosent av alle sidene på pensum av bøker . Artikler utgjorde i 2014 et begrenset antall pensumsider og disse er i hovedsak på engelsk.

Tidligere leverte norske forlag svært få digitale læremidler til høyere utdanning . Dette er i ferd med å endres radikalt. Som nevnt i avsnitt 3.8.4 har de største forlagene i Norge bestemt at de vil utgi alle lærebøker for høyere utdanning i elektronisk versjon, som epub-format. De vil også lage digitale utgaver av mange av de eksisterende verkene.

Grunnskolelærerutdanningen

Alle informantene som representerer grunnskoleutdanningen beskriver prosessen med valg av læremidler forholdsvis likt. De enkelte emneansvarlige tar utgangspunkt i emnebeskrivelser, læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål, og velger ut pensum og tilleggslitteratur/supplerende litteratur som er egnet til å svare opp disse. Av og til kan det være én emneansvarlig som gjør dette alene, og av og til drøftes pensumvalg med andre fagpersoner, for eksempel på samme fagseksjon. Inntrykket er at emneansvarlige i stor grad tar utgangspunkt i litteratur som er tilgjengelig gjennom fysiske bøker for å legge opp pensum. I tillegg brukes i ulik grad enkeltkapitler fra bøker, elektroniske tidsskriftsartikler og andre læremidler som supplerende litteratur eller som forslag til tilleggslitteratur for videre fordypning i utvalgte temaer som dekkes mer overfladisk i de valgte pensumbøkene. Ferdige pensumlister publiseres som ordinære tekstfiler på noen av lærestedene, mens andre læresteder benytter et digitalt pensumlistesystem (Leganto). Elektroniske artikler distribueres til studentene via lenker til tidsskriftet, eller som pdf-filer som lastes opp i læringsplattformen (Canvas eller Blackboard). Eventuelle elektroniske utdrag fra bøker sendes til BOLK for godkjenning, og distribueres til studentene som opplastede pdf-filer, sammensatte elektroniske kompendier, eller fysiske kompendier. Det er liten bevissthet rundt formatet på slike utdrag, og det er ofte skannede fotokopier dersom slike utdrag er i bruk. En informant beskriver dette:

«For å velge ut litteratur, så prøver man å finne 2-3 lærebøker per 15 poengs- fag, som dekker kjerneområdene i faget, og velger ut så mange kapitler i bøkene at man regner det som forsvarlig at studentene må kjøpe bøkene. I tillegg, så har vi noen læringsutbyttebeskrivelser som en ønsker å nå med å legge til rette for enkeltkapitler fra bøker, nettsteder eller tidsskrifter. Her brukes kompendium hvor det gjøres et utvalg av artikler og bokutdrag. Dette sendes til BOLK, også legges dette ut som et kompendium i Canvas. Dette er i pdf-format.»

De fleste informantene beskriver at det er mer bruk av tidsskriftsartikler og internasjonal litteratur i emner på høyere nivå, og mer bruk av lærebøker og norsk litteratur på lavere nivå, men at fysiske lærebøker likevel utgjør hovedvekten av pensumlitteraturen i de aller fleste emner.

De enkelte emneansvarlige tar altså gjerne utgangspunkt i hva som er tilgjengelig av fysiske bøker, og supplerer med andre kilder. Vurderinger som gjøres i valg av pensum beskrives i stor grad som å være basert på egne erfaringer med hvilken litteratur som passer, og dekker kravene til emnet. Valg av pensum er derfor i stor grad opp til den enkelte emneansvarlige, som velger ut det pensum som vedkommende selv har best erfaring med. Dette innebærer også at pensum legges opp forskjellig av ulike fagpersoner med ansvar for samme emne, inkludert valg av litterære kilder og læremidler.

En informant beskriver prosessen slik:

«Mitt fag er pedagogikkfaget. Jeg søker i litteratur fra ulike kilder og forfattere, og bruker den erfaringen jeg har med meg fra tidligere om hvilken litteratur som passer/dekker kravene. Så diskuterer vi innad mellom oss faglærere, og mellom faglærere for samme fag (...). De kan være ulikt pensum i pedagogikk på ulike læresteder, det er faglærer som velger ut, og de velger det de selv har best erfaring med, og kjenner til selv.»

Inntrykket fra intervjuene er at hensyn til universell utforming ikke påvirker faglæreres valg av læremidler eller prosessen med hvordan pensum legges opp ved grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. Fagpersoner gjør sine valg basert på vurderinger av det faglige innholdet i tilgjengelig litteratur og læremidler. I sine valg av pensum og læremidler gjør de vurderinger av:

  • Hvilke fysiske bøker som er tilgjengelige, og hva som eventuelt er nødvendig som supplement til disse (artikler og utdrag).
  • I hvilken grad det faglige innholdet dekker emnebeskrivelser og læringsmål
  • I hvilken grad pensum er tilpasset studentenes faglige nivå (lavere versus høyere nivå gir ulik bruk av bøker versus tidsskriftsartikler, og norsk versus internasjonal litteratur)
  • I hvilken grad de selv kjenner til det faglige innholdet i kildene, og har gode erfaringer fra tidligere bruk i undervisning.
  • I hvilken grad de selv kjenner til ulike typer av læremidler, og har gode erfaringer med bruken av dem i undervisning.

Bachelor i informasjons og datateknologi

Selv om studieretningene innen informasjons- og datateknologi kan være forholdsvis forskjellige, er prosessen med å legge opp pensum ganske likt mellom institusjonene. Læringsmålene og kvaliteten på litteraturen er i stor grad førende på pensumet som velges. Det pedagogiske er også en sentral faktor som vektlegges ved siden av hensyn til hva bransjen bruker. Vi har ikke inntrykket av at kriterier for universell utforming legger føringer i noen særlig grad. I praksis benytter man seg vanligvis av en lærebok som hovedpensum, og supplerer denne med andre læremidler og programvare. Enkelte forteller at de har som ambisjon at bøkene skal finnes som elektroniske utgaver. Inntrykket fra intervjuene er at engelsk litteratur er mye brukt.

Pensum endres ofte lite fra år til år, men hver faglærer har anledning til å gjennomgå kurset og endre pensum med stor grad av autonomi. En person valgte å kalle det «anarki». På enkelte andre institusjoner er prosessen mer strømlinjeformet og hvor det foregår en kvalitetssikring av pensumet på ulike faglige nivåer og hvor den endelige formelle avgjørelsen for valg av pensumet tas administrativt.

En av fagrepresentantene vi snakket med fortalte at undervisningen i programmering endres mer og mer i retning av praktisk oppgaveløsning, og hvor mye av undervisningen fungerer som gruppetimer hvor man løser programmeringsoppgaver. Faglærer og høyere grads studenter leder gjerne seminarer eller gruppetimer. Andre legger også ut betydelig mange oppgaver som studentene selv må jobbe med ut over undervisningen.

Med innføringen av Canvas som læringsplattform og pensumlistesystem (Leganto) opplever enkelte at institusjoner har innført kvalitetsprosesser for valg av pensum, og hvor for eksempel biblioteket har fått en rolle for å kvalitetssikre.

Studieretninger innen informasjons- og datateknologi bruker et bredt spekter av digitale læremidler. Selv om vi har inntrykket at hovedpensum fortsatt er bøker, benyttes det i stor grad supplerende elektroniske læremidler. Det kan for eksempel være uformelle kilder som nettsider med eksempler, beskrivelser, diskusjonstråder, veiledning og videoer som enten ligger åpent eller som man kjøper tilgang til. Den praktiske undervisningen baserer seg også gjerne på en gjennomgang av kodeeksempler via en tekstbehandler, hvor studenter og faglærere skriver kode og visualiserer sammen.

Bachelor i fysioterapi

Informanten som representerer et studieprogram i fysioterapi fremhevet at faglærer i stor grad har autonomi til selv å bestemme valg av læremidler og at han i liten grad har inntrykket av at uu vektlegges av faglærere i dag. Lærebøker på norsk brukes mest og suppleres med artikler og utdrag i kompendier både på norsk og engelsk.

Administrative støttefunksjoner

Mange av intervjuene gjort med administrative støttefunksjoner har dreid seg rundt UH-samarbeidet om felles innkjøp av læringsplattformen, Canvas. Mange fremhever at studenter i økende grad er opptatt av å benytte seg av ulike og parallelle læremidler.

6.2 Digitale læremidler

E-bok

E-bøker er foreløpig lite brukt i UH-sektoren, men økning i tilbudet vil kunne endre bildet. Foreløpig foretrekker de fleste studentene papir. NIFU (2016) fant at 25 prosent av pensum var mulig å fremskaffe digitalt. E-bøker kan normalt leses av verktøy for syntetisk tale, noe som kan være nyttig bl.a. for synshemmede og personer dysleksi og andre former for lese- og skrivevansker. Men e-bøker er ikke nødvendigvis universelt utformet. Universell utforming innebærer også krav til grafisk utforming, «tag’er» og beskrivelse av illustrasjoner.

NLB og Universell (2017) fant at:

  • Kostnadene ved å kjøpe inn e-bøker til utlån er for høye. De fleste bibliotekene kjøper såkalte enbrukerlisens på e-bøker. Flerbrukerlisenser vil påføre for høye kostnader.
  • Enkelte internasjonale forlag, som Springer, tilbyr e-bøker i flerbruksversjoner, som blir brukt som pensumlitteratur.
  • Mange forlag bruker såkalte aggregatorplattformer, hvor flerbruksversjoner er vanligere. Dette er systemer som sikrer bedre tilgang til litteratur, men forlagene følger nøye med på nedlastningshyppighet, og trekker populære titler fra disse plattformene. Noen har begrensninger for hvor mange sider man kan skrive ut, og andre tilbyr ren forskningslitteratur som ikke er aktuelt som pensum.
  • E-bøker har ofte DRM-beskyttelse som begrenser utskrift og muligheten til å benytte seg av hjelpemiddelteknologi.
  • Noen e-bøker er tilgjengelige til bruk som PDF, men har begrensninger når det gjelder kopiering av tekst og videre behandling. NTNU Universitetsbiblioteket har etter forespørsel fra NLB testet noen e-bøker fra store internasjonale forlag. Resultatene viser at noe kan kopieres som tekst inn i for eksempel en Word-fil, mens annet kan brukes direkte i Adobe Reader (også til opplesning). Andre deler av materialet er det ikke mulig å benytte i det hele tatt.
Bokbasen og Allvit

Vi viser til omtale i avsnitt 3.8.4.

Når mange av forlagene i Norge samtidig har begynt å produsere e-bøker både av alle nye og en del eksisterende utgivelser og mange av disse e-bøkene har en utforming som helt eller delvis oppfyller kravene til universell utforming, innebærer dette en stor endring i tilgjengeligheten for digitale læremidler.

I forbindelse med prosjektet intervjuet vi ett forlag. Deres erfaring er at det er svært ressurskrevende å lage universelt utformede utgaver av eksisterende bøker i epub3. Informanten sa at selv om nye titler skal leveres i epub3 vil de ikke lese inn tekster til bilder og figurer for alle elektroniske utgivelser. Informanten er tydelig på at man fra forlaget side må prioritere innenfor uu-kravene og at noen kriterier er viktigere og enn andre. Innlest forklaring til figur og tabell oppfattes som ressurskrevende, og faglig utfordrende. Informanten mente at det bør ligge en rimelighetsvurdering bak hva som prioriteres. Dette begrunnes også i at et gjennomsnittlig opplag av norsk fagbøker er på omlag 800, og at det derfor er små økonomiske marginer .

All produksjon av digitale utgivelser må klareres med opphavsperson, som gir forlaget førsterett til å publisere digital versjon. Det finnes foreløpig ikke standardkontrakter på utgivelser som vil være i Allvit, og forlagene må derfor kontakte hver enkelt forfatter.

Informanten forteller at satsingen på Allvit og epub-formatet blant annet bygger på en erkjennelse av at langt flere enn personer med funksjonsnedsettelser ønsker uu-materiale. For forlaget ville det være vanskelig å stille seg utenfor en slik satsing.

Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for e-bøker og e-tidsskrift fra 1. juli 2019 . Forlaget oppfatter at dette vil ha stor betydning.

Grunnskolelærerutdanningen

Alle informantene svarer at det er stor overvekt av fysiske bøker som pensum. Noen svarer at pensum dekkes hundre prosent av fysiske bøker, og at andre læremidler kun benyttes som supplement. Generelt anslår de fleste at fysiske bøker utgjør minst halvparten av pensum, og gjerne opp til 80-90 prosent i de fleste emner. I emner på lavere nivå/innføringsfag er det gjerne bruk av noen få lærebøker som kan være mer eller mindre tilpasset det enkelte emnet. Trolig reduseres bruken av fysiske bøker til fordel for tidsskriftsartikler i emner på høyere nivå.

Det brukes både norske og internasjonale bøker. De fleste informantene benytter norske bøker dersom det finnes tilgjengelig, men flere beskriver at dette ikke alltid er tilfellet. Internasjonale/engelskspråklige bøker benyttes gjerne dersom det ikke finnes norske bøker som faglærer vurderer som en passende pensumbok for emnet (nivå, faglig innhold, dekning).

Ingen av informantene har selv brukt elektroniske bøker, og de fleste svarer at de ikke kjenner til at dette har vært i bruk ved studieprogrammet som helhet. To informanter svarer at de tror elektroniske bøker kan være i bruk på enkelte emner, men at de ikke vet dette sikkert. Én informant svarer at dette er svært lite brukt, men at det brukes i emnet «IKT for lærere». Vårt inntrykk er at informantene ikke er godt kjent med elektroniske bøker som format.

Informasjons- og datateknologi

E-bøker er forholdsvis vanlig å benytte seg av, men det varierer noe mellom institusjonene. Flere velger fysiske bøker som hovedløsning og hvor det foreligger en elektronisk versjon som pdf-fil.

Et problem som enkelte opplever med e-bøker er såkalt DRM-beskyttelse, altså at det er begrensninger på bruken, for eksempel ved at studentene må være logget inn via lærestedets plattform for å ha tilgang uten mulighet for å laste ned.

Andre forteller at tilgjengeligheten på gode e-lærebøker er såpass god at det oppfattes nærmest som gratis for studenter.

Administrative støttefunksjoner

Få av informantene har innsikt i uu-kvaliteten på det som ligger tilgjengelig av e-bøker på biblioteket.

Utdrag – kompendier og digitale kopier

Det har over lang tid vært tradisjon for å bruke utdrag av bøker eller enkeltartikler fra samlinger i UH-sektoren . Det har vært vanlig å samle utdrag for enkeltemner i kompendier. Kompendier lages trolig primært for at studentene skal slippe å betale for hele bøker når kun utdrag av bøker er på pensum, og for å samle relevante pensumartikler i et hefte.

Enkelte utdanningsinstitusjoner digitaliserer kompendier. En vanlig metode er å skanne inn kompendier uten tekstgjenkjenning (OCR-behandling) eller restrukturering av dokumentet med tanke på navigasjon og opplesning av teksten. Kompendiet blir digitalisert og man kan koble til talesyntese, men kompendiet blir ikke universelt utformet (NLB 2017: 18-19).

Tilgang til kompendier reguleres av en avtale mellom Kopinor og UH-sektoren. I henhold til Kopinor-avtalen skal pensum og annet nødvendig lærestoff i form av bokutdrag som skal kopieres og gjøres tilgjengelig for studenter eller kursdeltakere, digitalt eller i trykt form, registreres i systemet Bolk.

NTNU Universitetsbiblioteket og Grafisk senter (som har ansvaret for digitalisering av kompendier) har i et prosjekt gått sammen for å gjøre kompendier universelt utformet. Prosjektet har tatt utgangspunkt i tre ulike kompendier for å se hvor omfattende arbeid det er å digitalisere disse ut fra enkle kriterier for uu av IKT (blant annet tekstgjenkjenning, definerte overskrifter og leserekkefølge). Så langt har de erfart at det er utfordrende å gjøre kompendiene universelt utformede fordi kvalitetene på kompendiene i utgangspunktet er så dårlig.

En informant i et forlag opplyste om at forlagene er i dialog med Bolk om at Bolk kan få epub-filer fra forlagene. Det er et problem at forlagene har rettigheter til å gi ut bøker, men ikke til å dele dem opp i utgaver. Allvit-appen vil imidlertid legge opp til tidsbegrensede lånelisenser som vil kunne være et alternativ til utdrag.

Informanten var opptatt av at ulike aktører må samarbeide om tilrettelegging, for eksempel at NLB og forlagene ikke skal gjøre den samme jobben.

Informanten er klar over at Unit har en plan for deling via DLR, og er tydelig på at alt må være innenfor lovverket.

Informanten mente også at det er ganske få læremidler som brukes av flere læresteder. Deling av tilrettelagte utgaver vil derfor uansett ikke få noe stort omfang, selv om man skulle løse rettighetsproblemene.

Pensumlistesystem

Flere institusjoner i sektoren har nå gått til anskaffelse av digitale pensumlistesystemer. Et digitalt pensumlistesystem er en portal som gir oversikt over samtlige pensumlister og innhold på listene, med mulighet for navigering, og har funksjoner for utstrakt høsting/kopiering av bibliografiske data og lenkeelementer fra autoriserte kilder. Pensumlistesystemer vil kunne integreres i institusjonenes læringsplattform. Det er flere tilbydere på det digitale pensumlistesystem-markedet. De to rådende systemene som er tatt i bruk i Norge er Ex Libris’ system Leganto, og Talis’ reading list system (Hentet fra notat om pensumlistesystem, UiO).

Bruk av pensumlistesystemer har gjort at nedslagsfeltet til de nye IKT-kravene har økt. Systemet innebærer at man samler all digital pensumlitteratur på ett sted for nedlastning. IKT-kravene betyr at systemet i seg selv og de digitale læremidlene som ikke går via tredjepart, må være universelt utformet.

Grunnskolelærerutdanningen

Alle informantene svarer at det er noe bruk av digitale utdrag/kopier/fotokopier, men hvor utstrakt dette er, varierer veldig mellom både studiesteder, fagretninger og enkeltemner. De fleste svarer at dette i noen grad er i bruk, men at det som regel er som supplerende litteratur. Dersom det brukes som en sentral del av pensum i et emne, er det fordi det ikke finnes fysiske bøker som dekker behovet. En informant sier:

«Hvis vi ikke finner en lærebok som beskriver det vi ønsker, så velger faglæreren heller å samle egen litteratur, bokkapitler etc, for å sette det sammen, og gjøre det mere presist for det vi skal undervise.»

Utdrag fra bøker som settes på pensum godkjennes for bruk i BOLK, og distribueres på ulike måter til studentene. Enkelte benytter trykte kompendier i kombinasjon med elektroniske kompendier i pdf-format som lastet opp via læringsplattformen. Enkelte har sluttet helt med kompendier, og benytter kun lenker til elektroniske artikler. Det generelle inntrykket er at bruken av kompendier er redusert de siste årene. Flere nevner imidlertid at mange faglærere også laster opp det som beskrives som fotokopier av heller dårlig kvalitet, som de selv har scannet fra egne bøker, og at BOLK i praksis fungerer som et system for ettergodkjenning i mange tilfeller.

Informasjons- og datateknologi

Bruk av digitale utdrag og kopier benyttes i varierende grad, og er i stor grad knyttet opp til faglærers egne rutiner og fagets egenart. Enkelte bruker det forholdsvis hyppig, mens andre i liten grad gjør det. Enkelte forteller også at de opplever at kopierte utdrag brukes i mindre og mindre grad.

Det varierer også hvordan man kopierer digitalt. På enkelte institusjoner er dette overlatt til den enkelte faglærer som gjerne laster opp fotokopier, mens andre læresteder har sentrale funksjoner som scanner inn alt materiale og ocr-leser det slik at det blir mulig for digitale verktøy å lese teksten. Det er imidlertid ingen vi har vært i kontakt med som går inn og endrer verket, for eksempel vet å markere overskrifter, figurer og tabeller, eller ved å legge til forklaringstekst på illustrasjoner.

Administrative støttefunksjoner

Det er store variasjon i hvordan institusjonene håndtere digitale utdrag. Enkelte institusjoner, som OsloMet, har organisert dette sentralt, ved at alle fysiske utdrag skannes med en bokskanner, OCR-behandles i Adobe Acrobat med litt korrektur, før det lastes opp på læringsplattformen. Det blir ikke lagt til bokmerker eller markert overskrifter. Matematiske uttrykk oppfattes også som problematisk og ressurskrevende. Dokumentet blir tilgjengelig for leselist og skjermleser, men det blir ikke navigasjonsmuligheter. Fra oppstart i 2016/2017 til i februar 2019 har Universitetsbiblioteket OsloMet digitalisert 1 570 tekstutdrag fra bøker, 184 tidsskriftsartikler, 16 dokumenter som kommer fra faglærer/gamle kompendier som ikke finnes på biblioteket.

Vi har ikke et inntrykk av at OsloMet er representativ på dette området. Det vanlige er at arbeidet med å lage kopier eller utdrag overlates til faglærer. Flere etterlyser digitale utgaver fra forlagene.

Digitale tidsskrift

NIFU fant at kun 2 prosent av det samlede sideantallet på pensum bestod av artikler (2014).

NTNU universitetsbiblioteket har undersøkt kvaliteten på 10 artikler fra store internasjonale forlag, og finner at kvaliteten er svært varierende (NLB 2017).

Open Access (OA)

Utvalget av OA-artikler er begrenset. Undersøkelse av NLB viser at kvaliteten på tilgjengelighet er forholdsvis god, dvs. at de ofte oppfyller de fleste kravene til uu. Bruken av OA blant aktørene vi har vært i kontakt med har vært forholdsvis marginal.

Grunnskolelærerutdanningen

Hovedinntrykket fra intervjuene er at det ikke er utstrakt bruk av elektroniske tidsskriftsartikler som pensum på grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. De fleste opplyser at dette er noe brukt, men da som en liten del av pensum, eller som supplementer til de fysiske pensumbøkene. Artikler brukes forholdsvis lite på emner på lavere nivåer, men mer i emnene på masternivå. Artiklene gjøres tilgjengelig for studentene på ulike måter. Enten via lenker i pensumlisten, ved referanse i pensumlisten, eller ved at artikkelen lastes opp som PDF i Canvas/Blackboard.

Informasjons- og datateknologi

Digitale tidsskrift er hovedsakelig ikke hovedpensum for lavere grad, men benyttes som supplerende litteratur. Dette går gjerne igjennom store internasjonale eller amerikanske forlag og forlag, som institusjonen har lisenser til via biblioteket.

Administrative støttefunksjoner

Få av institusjonene har arbeidet direkte med eller har refleksjoner knyttet til digitale tidsskrift.

Egenproduserte digitale læremidler

Egenproduserte digitale læremidler kan være forelesningsnotater/PowerPoint, upubliserte tekster, oppgaver, mv, men også videoer av forelesninger. Dette kan distribueres til studentene gjennom e-læringsplattformer, nettsider, i kompendier eller pensumlistesystemer, på forelesninger og seminarer osv.

Grunnskolelærerutdanningen

Ved alle lærestedene benyttes det egenproduserte læremidler i forbindelse med undervisningen, og det er den enkelte faglærer som har ansvar for å lage dette materiellet. Det vanligste er at det publiseres forelesningsnotater i ppt-format i Canvas/Blackboard. Slike notater kan være av svært ulik karakter, avhengig av det enkelte emnet, og fagpersonen som utformer notatene. De fleste lærestedene har en standardmal for forelesningsnotater som faglærere benytter når de utformer notatene til forelesninger, men disse malene er som regel begrenset til å inneholde institusjonens logo og formateringer for overskrifter, punktlister og annen tekst. Inntrykket fra informantene er at de i svært liten grad har et bevisst forhold til i hvilken grad egenproduserte læremidler er universelt utformet. Disse ppt-ene kan for eksempel inneholde predefinerte stilark i form av overskrifter, tekstbaserte punktlister, bilder, figurer, tabeller, videosnutter, henvisninger til pensumlitteratur, lenker til andre nettsteder m.m. Informantene tror det er svært varierende i hvilken grad den enkelte faglærer benytter formateringskoder som vil gjøre slike notater universelt utformet. Vårt inntrykk er at de færreste faglærere har kompetanse til å vurdere dette per i dag.

Flere av lærestedene eksperimenterer med «Flipped classroom» som innebærer at alle instruksjoner og forelesninger gjøres tilgjengelig digitalt, mens tiden i klasserommet brukes til oppgaveløsning og veiledning. Her nevnes det bruk av podcast fra forelesninger, videoer av forelesninger, samt at faglærer lager videoer som beskriver det som kommer på neste forelesning, i kombinasjon med ppt-notater. Noen eksperimenterer med nettbrett som man skriver på, samtidig som man filmer seg selv, som supplement til annen undervisning. Det nevnes også eksempler hvor faglærere benytter dataspill til å lage små egenproduserte videoer, som grunnlag for diskusjoner i undervisning. En informant forklarer at:

«Vi bruker ganske mye av det som finnes digitalt, både videoer, lyd, bilder, musikk. For eksempel i engelskundervisningen, så kan det legges ut sanger på engelsk, som skal brukes. Så vi bruker alle versjoner av digitale muligheter og verktøy.»

Informasjons- og datateknologi

Egenproduserte digitale læremidler benyttes i stor grad som supplerende kilder, og fagrepresentanter sier at dette benyttes mye av studentene. Det er forelesningsnotater i PowerPoint, Word, pdf’er, smartscreen, videoer, og læringsoppgaver som legges ut på institusjonens læringsplattform, typisk Canvas. Også Nearpod blir brukt.

Mange forteller at de legger ut videoer av forelesninger, både via institusjonens verktøy og egne verktøy som fagansatte har ønsket å benytte seg av, for eksempel i et åpent videoformat. Enkelte legger også ut bilder av forelesninger eller instruksjonsmateriale, og legger til tale hvor avanserte programmer gjør om til video.

Mange studenter verdsetter videoer og inntrykket er at ansatte mange steder har brukt mye tid for å legge til rette for dette. Andre institusjoner har strømlinjet opptak videoforelesninger slik at dette kan gjøre ganske enkelt.

Flere institusjoner har flere campus med studenter som sitter på forskjellig steder. Det finnes en rekke ulike verktøy for dette, for eksempel Adobe Connect, hvor forelesningen fungerer som et webinar som blir lagt ut på Canvas. Dette gjøre det også mulig for studentene å repetere stoffet og spole seg igjennom forelesninger.

Bachelor i fysioterapi

Digitale læremidler som tas i bruk i fysioterapi er i stor grad egenproduserte læremidler som legges ut på Canvas. Det er forelesningsnotater i PowerPoint, instruksjonsvideoer av ferdighetsteknikker og bilder. Programmet benytter seg i liten grad av e-bøker, men digitale artikler på nett er en god del brukt. De tar i bruk digital eksamen via Wiseflow og har et e-læringskurs i masterutdanningen. Han forteller at de i dag bruker flipped classroom hvor de legger ut masse materiale, og at ingenting av dette er uu i dag.

Administrative støttefunksjoner

Videoer fremstår som den største ressursmessige barrieren for mange av informantene. Enkelte institusjoner forteller at de legger ut store mengder videoer og noen har integrerte løsninger i forelesningssalen som gjør at foreleser enkelt kan starte filming av forelesningen.

Ingen av informantene opplever at institusjonene i dag har på plass systemer som er egnet til automatisk teksting av videoer. Flere har gått til innkjøp av tjenester som tekster deler av videomaterialet manuelt, mens andre institusjoner har egne ressurser som har valgt å tekste et utvalg videoer av begrenset lengde. Enkelte informanter beskriver at institusjonen allerede ligger over minstekravet til uu om teksting av videoer. En institusjon forteller at de behandler videoer med verktøy for tale-til-tekst. Videoene lastes opp i mediasite og man kan da søke i videospilleren.

Mange fremhever den store ressursmessige kostnaden med krav om teksting av videoer. Spesielt læresteder som har mange studenter som følger nettstudier, opplever dette som utfordrende. Flere forteller at UH-institusjonene samarbeider for å lage automatiske tekstingsverktøy av videoer på norsk. Enkelte planlegger å søke fritak for teksting av videoer i UH-sektorene til en tilfredsstillende løsning er på plass.

Universitetet i Agder har beregnet at det vil koste dem en million kroner per uke å tekste alle videoer som legges ut med løsningene som foreligger i dag. Hvis kravet om uu vil håndheves strengt, frykter flere at den eneste løsningen, før evt. automatiske løsninger er på plass, er å slutte å legge ut videoer. Dette vil være negativt for svært mange studenter som er aktive brukere av videoer, for eksempel dyslektikere, og flere av informantene er tydelige på en at situasjon helt uten videoer rammer langt flere enn en situasjon der videoer ikke er tekstet.

En informant forteller at institusjonen er i kontakt med en leverandør om automatisk teksting som sies vil være rundt 80 prosent korrekt. Planen er at de må kunne gjøre manuell teksting for de resterende 20 prosentene.

Enkelte vurderer å laste opp manus ved siden av video. Dette vil være tilfredsstillende for uu.

Enkelte institusjoner har også utfordringer med at videoer er lastet opp på ulike servere med ulik funksjonalitet, bl.a. med begrensede muligheter for å gå inn å gjøre endringer.

Flere institusjoner strømmer også undervisning. Informantene har en forståelse av at strømming i klasserom er fritatt fra uu-kravene, altså at man ikke trenger å tekste strømmetjenester.

Når det gjelder andre egenproduserte læremidler, forteller enkelte at det finnes uu-maler for PowerPoint som skal brukes i undervisningen og for opplasting i læringsplattformen. Det er imidlertid ingen systemer på plass for å vurdere om innhold som lastes opp er uu i dag.

Flere oppfatter også at uu er utfordrende når det gjelder tabeller og illustrasjoner. Enkelte oppfatter også at det dominerende tekstbehandlingsprogrammet, Word, er lite pedagogisk når det gjelder hvordan man skal formatere uu. En annen utfordring er klarspråk, for eksempel å gi instruksjoner om bruk av passive setninger.

E-læringsplattformer

Ved alle institusjonene hvor vi har gjennomført intervjuer benyttes Canvas som e-læringsplattform/LMS, med unntak av på NTNU – som benytter Blackboard. UiB benytter en egen variant av Canvas, Mitt UiB, som er basert på åpen kildekodeversjonen av Canvas.

Informasjons og datateknologi

Alle vi har snakket med bruker Canvas som læringsplattform. Også UiB som har stått utenfor institusjonssamarbeidet om felles innkjøp av Canvas, bruker en versjon av Canvas som ligger tilgjengelig som åpen kildekode.

E-læringsplattformen blir benyttes som hovedplattformen for kommunikasjons med studenter utenfor klasserommet. Her legges det også opp innhold og ulik informasjon til studentene.

Administrative støttefunksjoner

Mange oppfatter at læringsplattformen er det viktigste verktøyet for kommunikasjon med og distribusjon av innhold til studenter. Det er her den daglige kontakten skjer, hvor undervisningsmateriell som oppgaver, tester og informasjon legges ut. Mange oppfatter at Canvas er eller vil bli et viktig verktøy for universell utforming.

Flere av informantene har vært direkte involvert i UH-samarbeidet om felles innkjøp av Canvas. Mange har også god innsikt i anbudsprosessen av tjenesten Blackboard ally, som skal kunne integreres med Canvas, og som skal kunne gi informasjon om innholdet i Canvas tilfredsstiller wcag-kravene. Ingen vi har vært i kontakt med har testet systemet, og har derfor ingen kjennskap til hvordan dette vil se ut, men dett oppleves som et viktig verktøy for å møte uu-kravene. Enkelte forteller at de skal starte arbeidet med å teste ut funksjonaliteten til Blackboard ally for skanning av innhold i Canvas. Først etter at man ser resultatene fra skanningen, skal man vurdere hvordan man angriper bearbeiding av læremidler. En problemstilling som flere allerede stiller seg er hvem som har eierrettighetene til materialet og hvordan man skal gå frem for å håndtere dette.

Noen av institusjonene tar allerede i bruk Canvas, mens andre jobber med å få det på plass og har som mål at alt skal være klart i løpet av året. En av grunnene for å flytte over på Canvas har vært at det skal tilfredsstille kravene til uu, blant annet med funksjoner som «read speaker» og at andre programmer kan integreres i Canvas.

En utfordring knyttet til Canvas, er at oversettingen fra engelsk er såpass svak at studenter og ansatte ofte kan ha vanskeligheter med å skjønne hva ulike funksjoner betyr. Forståelig språk er sentralt for at læremidler er universelt utformet, og vedkommende etterlyser hyppigere oppdateringer, og forteller at ansvaret for dette skal ligge hos Unit.

E-læringskurs

Flere norsk institusjoner har e-læringskurs for oppmeldte studenter eller såkalte MOOC-kurs, som er åpent tilgjengelig for alle.

Enkelte av institusjonene har utviklet MOOC og samarbeider med andre institusjoner om MOOC. Unit har et portal over MOOC-kurs i Norge .

Grunnskolelærerutdanningen

Ved tre av institusjonene tilbys det nettundervisning som en del av grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn, enten som en del av grunnutdanningen, eller som videreutdanningstilbud. Her er store deler av undervisningen i utvalgte emner digital, og de brukes ulike verktøy for å tilgjengeliggjøre undervisningen for studentene. Av verktøy som benyttes nevnes Adobe connect, Skype og OmniJoin. En informant forklarer:

«Her gis det blant annet undervisning via nettet i sanntid, via systemet OmniJoin. Den undervisningen som vises i sanntid gjøres det opptak av, og gjøres tilgjengelig for studentene også i ettertid. Videoene blir ikke tekstet i ettertid, når de skal legges ut.»

En annen beskriver at den nettbaserte undervisningen som tilbys har sterkt fokus på universell utforming:

«Vi har noen IKT-studietilbud, som drives av en som er veldig opptatt av uu. Der finnes alt på lydbøker, podcast, alternative tekster til bilder, alt som legges ut der er uu. De er veldig langt fremme på uu. Dette er en pedagogisk modul som vi har liggende på nettet, men er ikke en del av grunnutdanningen. Dette tas stort sett som etterutdanning. Men har i tillegg IKT for lærere som eget fag i grunnutdanningen.»

En er misfornøyd med e-læringskurset:

«Når vi startet med dette, så fikk vi veldig mye datateknisk bistand. Men i dag så er den enkelte lærer i stor grad overlatt til seg selv på dette, og jeg har for eksempel ikke tid eller kompetanse til å tilrettelegge for nettbasert undervisning selv. Dette er et redskap jeg trenger, men jeg har ikke mulighet for å fordype meg tilstrekkelig i dette, med tanke på tilrettelegging. Jeg er veldig misfornøyd med de mulighetene vi får til datateknisk bistand. Vi får mange lenker og linker til diverse veiledere, men dette er veldig tidkrevende. Det er alltid noe som ikke fungerer med IT. Dette er ressurskrevende, og vi har behov for mere bistand fra folk som har kompetanse på dette.»

Informasjons og datateknologi

De færreste av studieretningene i bachelor i informasjons- og datateknologi har egne e-læringskurs.

En representant forteller at de tidligere har hatt nettstudier hvor studenter fulgte via studiesenter.no. Det er nå lagt ned.

Administrative støttefunksjoner

Enkelte av institusjonene har mange studenter som gjennomfører nettstudier. Kravene om uu av digitale læremidler vil være spesielt relevant her, hvor det er store mengder innhold som må gjøre universelt utformet. Enkelte har deltatt i høringen ifm. den nye loven og gitt innspill om innhold og formater. Innspillene har i stor grad dreid seg om hvordan man skal håndtere multimedia-innhold, blant annet videoer som stille krav til teksting.

Eksamensplattform

Flere tar i bruk elektroniske eksamensplattformer, f.eks. WISEflow eller Inspera. Plattformene skal være inneholde funksjoner som vil kunne oppfylle kriterier om WCAG-standard.

Pensumlistesystem

Ved 5 av lærestedene i grunnskolelærerutdanningen brukes Leganto. Tre bruker ordinære pensumlister.

De fleste av studiestedene med bachelor i informasjons og datateknologi bruker Leganto eller er i ferd med å innføre det. Det er allikevel flere som forteller at studentene ønsker stoffet rett fra foreleser og at alt legges ut i Canvas selv om lærestedet bruker Leganto. En person oppfatter at spesielt digitale utdrag via et pensumlistesystem vil bli mindre aktuelt fremover.

Institusjonen med bachelor i fysioterapi bruke Leganto som leverandør av pensumlistesystem.

Leganto skal kunne kobles mot Canvas og biblioteksystemet, men dette er ikke på plass hos alle ennå.

Andre verktøy

Andre verktøy som blir nevnt er ibook og Adobe reader som har avanserte funksjoner for å bedre tilgjengeligheten.

Flere av institusjonene bruker også andre systemer og nettsider for opplasting multimediemateriale, for eksempel Youtube eller mediasite, eller som har funksjoner ansatte eller studenter må forholde seg til.

6.3 Oppsummering digitale læremidler

Selv om hovedpensum som regel er fysiske bøker, er inntrykket vårt at digitale læremidler har en sentral plass hos institusjonene, og vil få større plass fremover. Særlig vil de store norske forlagenes satsing på å lage epub3-versjoner av alle nye og de fleste eksisterende lærebøker bli viktig. De fleste av disse digitale bøkene vil oppfylle mange eller av kravene til uu.

Faglærere har i stor grad ansvar og autonomi for valgt av læremidler for sine emner, og universell utforming er i liten grad et kriterium som vektlegges.

Til nå har institusjonene fokusert på å få på plass læringsplattformer som vil tilfredsstille krav til universell utforming, men universell utforming av innholdet i læringsplattformene gjenstår i stor grad.

Schwach, Vera og Mæsel, Elin: Pensum i høyere utdanning – hvilke læremidler brukes? Kartlegging av praksis i ulike fag. NIFU-rapport 29/2013. Undersøkelsen tar for seg 7 fag og 53 studieprogram (herav 13 masterprogram), og 263 emner tilbudt på 19 ulike læresteder. Undersøkelsen må̊ således sies å være representativ for sektoren.

Jf. Proba-rapport 2016-02

Vi tolker følgende tekst i epost av 21.2.2019 fra Difi som at informantens synspunkt ikke samsvarer med lovverket: Når det gjelder unntaksbestemmelsen i forskriftens formålsbestemmelse omhandler denne «uforholdsmessig byrde for virksomheten». Det ligger ingen kost-nytte vurdering knyttet til kravene slik at man kan «vente» til noen etterspør universell utforming. Universell utforming er, som vi vet, noe helt annet enn individuell tilrettelegging.

Virksomhetenes plikt til universell utforming av IKT er ikke eksplisitt avgrenset mot tiltak som medfører en uforholdsmessig byrde. Det fremgår av forarbeidene til loven at hensynet til at virksomhetene ikke skal påføres uforholdsmessige byrder er ivaretatt gjennom avgrensningen av virkeområdet i forskriftens § 2, i kravene som oppstilles i § 4 gjennom angivelse av konkrete standarder, i tidsfristene for gjennomføring av kravene og i adgangen til å dispensere fra tidsfristene i lovens § 14 andre ledd siste setning. Det finnes altså ikke noe generelt unntak fra kravene, men det må gjøres en konkret vurdering av aktuelle tilfelle. Terskelen for å anse noe som en uforholdsmessig byrde er forholdvis høy.

NIFU finner at upublisert materiale og manuskripter forekommer sjelden (2013).