Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

Utvalgte studieretninger i Norge

De fleste av informantene som ble intervjuet er studieledere eller programansvarlige for studieretningen, som i tillegg til egen undervisning, har et overordnet ansvar for koordinering av studieprogrammet. Til tross for dette er det for de fleste vanskelig å svare presist på vegne av hele studieprogrammet, fordi den enkelte faglærer har stor autonomi og at de selv ikke har oversikt over hva hver enkelt faglærer tar i bruk av læremidler. Valg av læremidler og undervisningsformer er i stor grad opp til den enkelte faglærer, og varierer derfor mellom de emnene og fagretningene som inngår i studieprogrammet. Det gjelder både på tvers av og innad i fagretningene. De fleste informantene var imidlertid villige til å komme med anslag, og dele sine tanker om hva de tror er status for studieprogrammet som helhet, i tillegg til å svare mer presist på vegne av egne fagretninger og emner.

Utvalget av studieprogrammer innen bachelor i informasjons- og datateknologi er ganske heterogent. Det inkluderer både grunnleggende dataprogrammering med emner innen de mest brukte programmeringsspråkene, ulike systemer og metoder for databehandling og mer spesialiserte utdanninger innen administrasjon av IKT og spillteknologi. Variasjonen på studieretningene legger tydelige føringer for hvordan uu-kravene vil påvirke hver enkelt retning.

Et typisk skille, slik vi oppfatter det, går mellom studieretningene med grunnleggende dataprogrammering og studieretninger hvor studentene skal lære seg å bruke konkrete og visuelle dataverktøy. Innen grunnleggende dataprogrammering er mange av læringsmålene knyttet til å lære seg programmeringsspråk, hvor det handler om å forstå og beskrive hva ulike «objekter» er og gjør med programmeringsspråk. Dette gjøres på en slik måte at all programmeringsteksten markeres (tagges), og gjør at en leser kan orientere seg i teksten og få informasjon om funksjonen til alle objektene. Man kan i stor grad forstå arbeidsmetoden som å legge gode rammer for universell utforming fordi teknologien legger opp til at alt kan bli lest opp av et dataprogram. Når det er sagt, betyr ikke det at alt er universelt utformet, men at informasjonen er mulig å tilegne seg med digitale verktøy, f.eks. ved bruk av tekst til tale eller leselist. I motsatt ende har man spesialiserte studieprogrammer hvor det visuelle er helt grunnleggende, både for å kunne bruke verktøyene og for det man skal lære. Et eksempel er spillteknologi, hvor det er vanlig å basere seg på dataverktøy med komplekse brukergrensesnitt og hvor studentene skal lære seg å lage digitale animasjoner. Her oppfatter informantene at forutsetningene for uu av verktøyene i liten grad kan oppfylles, fordi det å kunne lære seg verktøyene i stor grad baseres på å kunne se. I tillegg er verktøyene eid av store globale og kommersielle aktører som er enerådende og hvor det er vanskelig for brukerne å stille krav om uu.

Grunnskolelærerutdanningen

Generelt er det liten eller ingen kjennskap til uu-kravene blant informantene, og deres vurderinger er også at de færreste faglærere og emneansvarlige har hørt om krav til universell utforming av digitale læremidler. To av informantene kjenner til at institusjonen har planer for implementering på overordnet nivå, og har utarbeidet veiledere for universell utforming av IKT, men påpeker at informasjon om dette foreløpig ikke har nådd ned til faglærere og emneansvarlige.

At informantene ikke har hørt om, eller kjenner lite til innholdet i kravene, betyr imidlertid ikke at de ikke er opptatt av universell utforming. Flere av informantene påpeker at universell utforming er et tema de generelt er opptatt av på lærerutdanningen, fordi de jo nettopp underviser i pedagogikk og spesialpedagogikk, og utdanner lærere som trenger slik kompetanse. En informant nevner for eksempel at han har hatt undervisning om universell utforming av IKT for studenter. De fleste av informantene fremstår også generelt som opptatt av å oppnå et best mulig pedagogisk utbytte av undervisningen for alle studenter. Flere har erfaring med studenter som har hatt behov for individuell tilrettelegging, og forteller om tilfeller hvor de selv har strekt seg langt for å gjøre individuelle tilpasninger for enkeltstudenter som har hatt behov for det. En av informantene forteller for eksempel om et tilfelle hvor han har kopiert opp store deler av det fysiske pensum i forstørret skrift. Flere av informantene nevner også at de kjenner bedre til krav til universell utforming av forelesningssaler og bygg, og har forståelse for hvorfor dette er viktig.

Bachelor i informasjons og datateknologi

Hovedinntrykket er at de aller færreste har vært klar over kravene om universell utforming. Det er imidlertid flere som forteller at de har kunnskap om og tekniske ferdigheter om universell utforming av IKT-løsninger, så de stiller seg positive til at de vil klare å etterleve kravene så lenge de blir litt bevisstgjort på det eller får pålegg fra institusjonen. En person stiller seg svært kritisk til hvordan man kan implementere universell utforming i vedkommendes fag, ettersom det i stor grad dreier seg om visuell dataanimasjon og visuelle brukergrensesnitt.

En person forteller at krav om uu har vært tatt opp på fagmøte, men at mange ikke har sett den praktiske anvendelsen eller konsekvensen av kravet, fordi de ikke har hatt god nok kunnskap om universell utforming. Vedkommende opplever at instituttet derfor har dyttet problemstillingen foran seg. Vedkommende opplever at tidspresset som akademisk ansatte opplever er såpass sterkt at nødmetoden, altså at man kun gjennomfører de mest prekære oppgavene til enhver tid, blir normen.

Bachelor i fysioterapi

Vedkommende har ikke kjennskap til kravet om universell utforming.

Administrative støttefunksjoner

Informantene som jobber med tilrettelegging eller andre administrative støttefunksjoner knyttet til universell utforming har generelt sett langt større kunnskap om kravene om universell utforming og hvordan institusjonen sentralt jobber for å implementere systemer som kan imøtegå kravene. Hovedinntrykket fra intervjuene er at institusjonene så langt har jobbet administrativt og laget planer for innkjøp av teknisk infrastruktur som skal kunne legge til rette for uu. Det gjelder overordnede systemer som læringsplattform, pensumlistesystem, verktøy for digital eksamen, samt verktøy (Blackboard ally) for å gjøre innholdet som blir lagt på læringsplattformen Canvas mer tilgjengelig. Enkelte systemer er på plass, mens andre, som Blackboard ally, ennå ikke er kommet i drift.

De fleste informantene som innehar støttefunksjoner kjenner til kravet om uu godt. Flere har deltatt i samarbeidsforumet for UH-sektoren i forbindelse med innkjøpet av Canvas.

Flere forteller at de er i gang med å spre informasjonen ut til organisasjonen, men de oppfatter at dette er en stor jobb og at de er langt unna målet. Utfordringene for å heve kompetansen blant de fagansatte gjelder ulike forhold, både pedagogisk, juridisk og teknisk.

Flere fremhever at kravene om uu kommer samtidig med implementering av nye systemer, omorganiseringer og andre krav som de må oppfylle, som til sammen blir en organisatorisk og ressursmessig utfordring. Flere forteller at de har vært i kontakt med Universell eller NLB i forbindelse med prosjekter, opplæring eller konkrete spørsmål.

Enkelte forteller at de har handlingsplan for uu og tilrettelegging og de oppfatter at det er bevissthet om uu på sentralt hold i institusjonen.

Grunnskolelærerutdanningen

Dette spørsmålet var vanskelig å svare på for informantene som ikke har kjennskap til kravene. To av informantene kjente til at institusjonen nylig har publisert en egen veileder for universell utforming av IKT, som ligger tilgjengelig på institusjonens intranett. Den ene informanten forklarte:

«Det er en egen veileder for universell utforming av IKT og digitalisering av læremidler. Der er det masse eksempler som ligger ute. Det er instruksjoner for hvordan vi kan gjøre det, men det er krevende å sette seg inn i, og det er ikke lett å lage eksempler som er relevante for alle faglærerne.»

Bachelor informasjons- og datateknologi

Ingen av studieretningene hadde iverksatt planer eller konkrete tiltak for å møte forskriftens krav. Mange av de vi har intervjuet har en forståelse av at planene for å imøtekomme krav om uu først vil rulles ut i organisasjonen etter at de overordnende systemene er på plass og at institusjonen sentralt har utarbeidet hvordan implementeringen nede i organisasjonen kan gjøres.

Informantenes erfaringer fra lignende prosesser, er at slike prosesser implementeres ved at de ulike fagene, disiplinene eller instituttene får en pakke fra den sentrale administrasjonen som de må forholde seg til, gjerne i form av håndbøker eller kurs.

Generelt sett etterlyses det planer fra sentralt hold.

«Vi trenger strategi og handlingsplan på institusjonsnivå».

Bachelor i fysioterapi

Vedkommende hadde ikke kjennskap til noen planer eller tiltak for å møte forskriftens krav, og oppfatter ikke at det er en bevissthet blant de andre fagansatte om kravet.

Administrative støttefunksjoner

Planer og konkrete tiltak for uu har til nå stort sett være på systemnivå. Det gjelder innkjøp av tjenester, for eksempel læringsplattform og andre systemer som har funksjoner som tilfredsstiller wcag.

Enkelte har også utviklet nettkurs i uu for ansatte. Det gjelder Høyskolen Kristiania og Høgskolen på Innlandet. I kursene gjennomgås formater, som word, pdf og hva som må gjøres med videoer og enkelte systemer. Kurset fra Høgskolen på Innlandet ligger tilgjengelig for alle på nett. Ansvarlige for kursene forteller at det er vanskelig å få fagansatte til å delta.

Andre forteller at de har arrangert fagdag om uu, men med dårlig oppmøte.

Når det gjelder forbedringer av hjemmesiden til institusjoner er inntrykket at det jobbes mot å forbedre uu-kvaliteter, men at det til en viss grad varierer mellom institusjoner. Noen har nye nettløsning, mens andre jobber med å forbedre gamle.

Informantene fikk spørsmål om hvordan de ser for seg at studieretningen eller institusjonen kan imøtekomme kravene. Fordi få av informantene hadde kjennskap til kravene på forhånd, var dette ett spørsmål de hadde vanskelig for å svare på.

Grunnskolelærerutdanningen

Det generelle inntrykket fra denne delen av intervjuene, er at de fleste av informantene i intervjusituasjonen forsøker å finne løsninger som ikke vil innebære endringer fra dagens praksis. De fleste svarer at de ikke tror kravene vil få store konsekvenser for dem. Noe av bakgrunnen for dette er at hovedvekten av pensum som benyttes på lærerutdanningen i dag er fysiske bøker, som ikke omfattes av de nye kravene. Samtidig er det liten bevissthet om argumentasjonen for at digitale læremidler bør være universelt utformet blant informantene, og flere ser ikke behovet for universell utforming, fordi studenter som har behov for individuell tilrettelegging uansett blir godt ivaretatt. En sier:

(...) akkurat på dette studiet, så tror jeg ikke det vil ha veldig store konsekvenser egentlig. Stort sett så har de som trenger det tilrettelagte læremidler. Studentgruppen får det de trenger, og lærerne er fleksible på å tilpasse materiell, for eksempel ved å forstørre skriften. Lærerne bryr seg veldig mye om studentene, så de gjør veldig mye for å sørge for at de får med seg pensum.

En annen sier:

«Virker litt byråkratisk at vi ikke kan legge ut ting til studentene som alle kan lese, hvis vi ikke har noen studenter som har behov for slik tilrettelegging, men så kan vi likevel ikke bruke den beste kilden faglig sett, fordi det ikke er riktig format.»

De fleste informantene er i intervjusituasjonen mest opptatt av hvordan de kan komme innenfor regelverket uten å gjøre større endringer i valg av læremidler, for eksempel ved å opprettholde, og eventuelt utvide, bruken av fysiske bøker og fysiske kompendier. Informantene formidler også at de uansett ikke anser at det er de som fagpersoner som har ansvar for at institusjonen imøtekommer kravene.

Bachelor informasjons- og datateknologi

Det er stort sett positive holdninger til å imøtekomme kravene. Det er imidlertid noen viktige unntak hvor uu-krav fremstår som grunnleggende problemer som det er vanskelig å oppfylle.

Den mest positive av informantene, oppfatter at det er minimalt studieprogrammet må gjøre for at de skal kunne oppfylle lovkravene, og opplever at for det meste av læremidlene som studentene får tilgang til via studieprogrammet er universelt utformet i dag, i hvert fall for de mest grunnleggende Wcag-kravene. De bruker for eksempel tekstbehandlingsprogrammer, som forøvrig også benyttes på mange av studieprogrammene i naturfaglige studieretninger i Norge, hvor fremhevninger og markeringer er en sentral del av programmeringen. Når de legger ut PDF’er laget med slike tekstbehandlingsverktøy er PDF’ene godt maskinlesbare.

Andre fremhever at institusjonen har rutiner for krav som kommer ovenfra, og at det blir orientert på instituttmøte hvor faglærere får beskjed om hva de skal forholde seg til og hvordan man unngår at kravene medfører negative konsekvenser for studenter.

«Vi får gjøre så godt vi kan. Vi har lover og de gjelder.»

Andre fremhever man vil måtte basere seg på en dialog med studenter om hvordan man praktisk skal møte kravene, for eksempel at man må prioritere hva som skal gjøres universelt utformet etter ressurshensyn og at man i noen grad må basere seg på «klager» fra studenter.

En del av informantene foreslår at hvis kravene medfører merarbeid for ansatte for eksempel ved at læremidler må bli mer tilrettelagt, er det en mulighet til å bruke studentansatte for å oppnå universell utforming. En annen løsning som foreslås er at det settes av mer tid til tilrettelegging og at fagansatte får fastsatt mer tid når man tidsberegner hva de skal bruke av tid på ulike aktiviteter.

Når det gjelder studieprogrammer hvor sentrale verktøy i liten grad er universelt utformet, oppleves krav om universell utforming som lite relevante og til dels frustrerende. En viktig forutsetning er at enkelte studieprogrammer baserer seg på verktøy med komplekse brukergrensesnitt, hvor det visuelle er avgjørende for å kunne ta i bruk verktøyet og hvor det i liten grad er alternative verktøy med høy kvalitet. Et eksempel kan være å animere i Photoshop. I slike tilfeller oppfatter informantene at krav om universell utforming ikke kan møtes på en hensiktsmessig måte. Faglærere er heller ikke ansvarlige for hvilke systemer og tjenester institusjonen velger å kjøpe inn, og opplever at de har liten innflytelse på hvilken kvalitet tjenestene de kjøper har.

En tilleggsutfordring som nevnes i ikt-utdanninger er at man gjerne jobber i flere ulike brukergrensesnitt samtidig, og hvor man er nødt til å navigere frem og tilbake i ulike vinduer og felter.

Bachelor i fysioterapi

Vedkommende etterlyser informasjon om hvilke verktøy som vil tilfredsstille kravet og kunnskap om tema.

Administrative støttefunksjoner

De fleste løsningene som foreslås baserer seg på et samspill og forankring mellom systemansvar sentralt og faglig ansvar for innhold hos faglærere. Enkelte foreslår at det bør organiseres nettverk for uu eller administrative enheter med formelt ansvar.

Inntrykket fra intervjuene er at institusjonene så langt har jobbet systematisk på systemnivå knyttet til sentrale verktøy, og at man i så måte ennå ikke har kommet til punktet hvor uu skal rulles ut nede i organisasjonen. Flere fremhever at de skal utarbeide planer for å jobbe mot ansatte når de har på plass et system som kan lese innholdet som lastes opp på læringsplattformen.

Mange fremhever utfordringer med systematisert kompetanseheving, blant annet fordi det er utfordrende å få fagansatte til å delta på kurs. Selv om det er krevende å få ansatte til å delta på kurs, har enkelt en oppfatning av at nettkurs er en fornuftig måte å gjøre det på fordi det er fleksibelt og ressursbesparende. En erfaring er å frikjøpe ansatte med utviklingsmidler, slik at man kan prioritere opplæring.

Flere oppfatter at studentene er veldig opptatt av uu og kan være pådrivere overfor ansatte. Inntrykket er at faglærere i stor grad er opptatt av hva studentene synes, og hvis man bygger en kultur for at studenter melder i fra om stoff som ikke er tilgjengelig, vil faglærere strekke seg for å oppfylle studentenes ønsker.

En informant forteller at institusjonen har et pedagogisk utviklingssenter som er i gang med å ansette personer med kompetanse universell utforming, og som skal ha ansvar for uu-krav.

De minst optimistiske stemmene knyttet til implementering av krav blant faglærere har tro på at tilsyn og eventuelle sanksjoner vil få effekt.

Underveis i intervjuet, når informantene hadde fått en viss kjennskap til innholdet i kravene, fikk de spørsmål om hvordan de tenker at en kan imøtekomme kravene, og hvilke konsekvenser de tror at kravene kan få for deres studieprogram.

Grunnskolelærerutdanningen

Konsekvenser som nevnes av informantene kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Bedre læringsutbytte for alle

De informantene som fremstår mest positive til kravene, påpeker at de kan føre til at tilgjengelighet og kvaliteten på digitale læremidler blir bedre for alle. En informant sier:

«At vi må følge disse nye kravene vil føre til bedre læringsutbytte for alle studenter, og kan gi oss nye muligheter som vi ikke helt ser ennå. Kravene kan også føre til at vi må gjøre endringer til det bedre, som vi egentlig skulle gjort for lenge siden.»

2. Redusert bruk av nettundervisning, video og flipped classroom

Informanter ved læresteder som tilbyr nettundervisning ved hjelp av video, og der hvor det er satsing på bruk av Flipped classroom, frykter at bruk av video i verste fall må opphøre, dersom det ikke etableres løsninger for teksting som er teknisk og økonomisk gjennomførbare. Ingen av informantene ser det imidlertid som sin oppgave som fagperson å ha ansvar for teknisk tilrettelegging av videofilmer. De påpeker at å imøtekomme kravene derfor krever etablerte løsninger for den tekniske tilretteleggingen. Informantene anser dette som et ansvar som ligger på institusjonsnivå, og ikke hos dem selv som fagpersoner. Flere påpeker imidlertid at personer med behov for individuell tilrettelegging ofte kan ha stort utbytte av nettundervisning, bruk av video og visuelle virkemidler, og utrykker bekymring for at uu-kravene vil virke mot sin hensikt dersom de medfører at studieretningen må slutte å bruke disse visuelle virkemidlene. En informant oppsummerer det slik:

«I forhold til nettforelesninger, så er det helt avhengig av datateknisk bistand med teksting og tilrettelegging. Hvis ikke vil vi ikke ha mulighet for å legge dette ut. Konsekvensen kan eventuelt bli at vi ikke legger det ut i det hele tatt. Dette krever bistand fra teknisk personell. Der må en ha en diskusjon på institusjonen om hvordan dette skal løses. Må få mer datateknisk bistand for å gjøre det tilgjengelig for studentene, hvis ikke kan vi da ikke legge det ut lenger.»

3. Redusert tilgang til forelesningsnotater for studentene

Ved de alle fleste studiestedene legges det ut elektroniske forelesningsnotater til studentene. De fleste av informantene antar at disse oppfyller kravene til uu per i dag, men siden de ikke kjenner til de tekniske kravene er de samtidig usikre på om dette stemmer, og usikre på hvordan de kan gå frem for å utforme forelesningsnotater i riktige formater. Noen av informantene frykter at kravene i verste fall kan føre til redusert tilgang til forelesningsnotater for studentene. En informant sier:

«Jeg tenker: er det en risiko for at foreleser ikke vil legge ut forelesningsnotatene da. (...) for eksempel hvis vi har med bilder i ppt-en, og vi har en bildetekst, så vet jeg ikke om dette er kodet riktig sånn at det kan bli forstått av et program som skal lese det opp.»

En annen sier:

«Kan føre til at forelesere ikke legger ut forelesningsnotater, i verste fall. Hvis vi ikke får info om dette og hvordan det kan gjøres på en enkel måte, så kan noen tenke «dette gidder jeg ikke», så legger de ikke ut noe i det hele tatt. Dette vil jo være veldig negativt for studentene i så fall.»

4. Endring av det faglige innholdet i pensum

Informanter ved studiesteder hvor det i dag brukes scannene fotokopier som deler av pensum eller som anbefalt tilleggslitteratur, påpeker at dette vil måtte opphøre for å imøtekomme kravene, og at dette kan føre til at det må foretas endringer i det faglige innholdet i pensumlisten. En informant sier:

«Det kan ha en del konsekvenser at vi ikke kan ta fotokopier av bøker lenger. Hvis det er sånn at scannede kapitler ikke kan brukes lenger uten av det medfører betydelig bearbeiding som vi som fagpersoner ikke har kompetanse til, så kan det medføre at vi må vurdere hensiktsmessigheten av å bruke det i det hele tatt. Det er synd hvis det vi faglig sett vurderer som den beste kilden ikke blir brukt av praktiske årsaker. Tror det vil medføre større terskel for å nyttiggjøre seg av slike ressurser.»

En annen sier:

«Jeg ser at det vil være krevende å søke opp hva som finnes i riktig format for å lage kompendier. Sånn som i dag så bruker vi jo bøker vi har på kontoret, som er av eldre dato (...). I en omleggingsperiode så vil det kreve at man bruker mer tid på å finne litteratur som tilfredsstiller kravene. Kan føre til at vi må kutte ut å bruke enkelte bøker man har liggende på kontoret, som da ikke finnes i elektronisk format.»

5. Redusert digitalisering av pensumlitteratur

Informanter ved læresteder hvor det er en del bruk av kompendier som både distribueres fysisk og elektronisk, påpeker at dersom det ikke lenger blir mulig å benytte fotokopierte utdrag fra bøker elektronisk, så kan det løses ved at kompendier kun distribueres til studentene i fysisk format, og ikke legges ut som pdf-er. Informanten sier:

«Kan være at man bare bestiller fysiske kompendier, og ikke legger de ut som pdf-er i canvas. Nå er det jo frivillig om de henter det fra canvas, eller om de henter det fysisk.»

En annen sier:

«Sånne ting som går på innskannende kapitler, det vet jeg ikke hvordan kan løses. Det må være å ikke bruke det i det hele tatt, eller å sette opp hele den fysiske boken på pensum, så må studentene kjøpe boken, eller skaffe seg utdraget selv.»

Bachelor i informasjons- og datateknologi

Når det gjelder informantene i fra informasjons- og datateknologi er de fleste positive til at loven skal implementeres slik at det stilles tydelige krav og som gjør at faglærere blir bevisst på tema. Flere tror at en konsekvens av loven vil være flere digitale læremidler blir universelt utformet.

«Tror universell utforming blir veldig lett for oss, men det må være oppmerksom om det.»

For mange av læremidlene ser ikke Informantene at vil innebære store negative konsekvenser. Flere forteller at de har hatt personer med tilretteleggingsbehov og hvor de har tilrettelagt læremidler uten store utfordringer. Samtidig oppfatter flere at det har vært et reelt behov for tilrettelegging, og at uu-kravene sånn sett vil være positivt.

Flere er tydelige på at selv om læreboka fortsatt er det viktigste læremiddelet på pensum går man i retning av at studenter i større og større grad baserer seg på alternative kilder, spesielt stoff på internett og i læringsplattformen.

Læreboka blir et tilleggsverktøy. Unge i dag leser på en annen måte. Det å lese fra perm til perm er kanskje ikke like vanlig. Man ønsker heller å klikke seg fram og tilbake."

Hovedutfordringen som ofte nevnes er teksting av videoer. I noen av fagene er videoer et viktig læremiddel, hvor faglærere har laget timelange videoer hvor de veileder studentene igjennom ulik programvare. Det oppfattes som såpass ressurskrevende å skulle tekste dette manuelt, og som vil være en barriere for mange. En negativ konsekvens av krav om teksting, uten at det foreligger automatiserte metoder, kan være at man lar være å legge ut videoer. Enkelte oppfattet at institusjonen allerede i dag har funksjonelle verktøy som vil håndtere krav om teksting av videoer. En annen barriere for opptak av videoer som flere nevner, er krav om å innhente samtykke fra studentene.

Hovedinntrykket er allikevel at en holdning om å la være å legge ut digitale læremidler for å slippe unna kravet om uu er forholdvis lite utbredt. Flere forteller allikevel at de oppfatter at det vil være individuelle forskjeller i hvor fleksible fagansatte vil være. Det er en gjengs oppfatning at man ønsker tydelige retningslinjer for hva kravene gjelder og hva som vil være konsekvenser hvis man ikke klarer å oppfylle dem. Et eksempel hvor det etterlyses veiledning er hvordan man skal utforme forklaringstekst til illustrasjoner.

Enkelte fremhever at de som institusjon er i prosesser hvor de blir evaluert og i så måte er opptatt av kvalitet. Hvis uu i så måte blir et kvalitetskrav så vil man strekke seg langt i administrasjonen og ledelsen.

Når det gjelder fotokopier av utdrag, så oppfattes ikke dette som et vesentlig problem, først og fremst fordi det er lite utbredt i faget. Et sentralt poeng som går igjen er at institusjonene trenger tid på å implementere kravene. Det er en vanlig oppfatning at kravene om uu kommer på toppen av mange andre krav som institusjonene må forholde seg til. Mange opplever at de har lite tid tilgjengelig og for harde virkemidler for å implementere kravene vil virke negativt.

Et eksempel som en informant forteller om, er krav om universelt utformede nettsider. For nettsider har kravene om universell utforming vært gjeldende siden årsskiftet 2017/18, men vedkommende oppfatter ikke at man er kommet i mål.

Flere nevner at uu av nettsider, læringssystemer og verktøy vil gjøre det langt lettere å orientere seg.

Bachelor i fysioterapi

Vedkommende tror kravene vil føre til merarbeid og at man vil måtte få mer ressurser til undervisning. Han ser imidlertid ikke for seg hvilke mekanismer som vil tre i kraft, og etterlyser ressurser fra sentralt hold på institusjonen.

Administrative støttefunksjoner

Mye av det som i dag blir lastet opp på læringsplattformer, som word-filer og pdf’er, oppfatter de fleste at institusjonene vil håndtere greit. Utfordringer vil være knyttet til videoer, bilder og annet ikke-skriftlig innhold.

Flere er bekymret for at det faktisk er en reell problemstilling om at man ikke ønsker å legge ut videoer for å unngå å bryte kravet. Slik vi oppfatter det, er det allikevel en gjengs holdning at institusjonene ønsker å finne konstruktive løsninger.

Flere er også bevisste på utfordringer knyttet til åndsverksrettigheter og det å bearbeide beskyttet materiale. Et eksempel er nettstudier, hvor man har løst problemet med å henvise til bøkene og lagt ved kommentarer til teksten som en egen fil på læringsplattformen. Den vedlagte teksten skal forstås som lærerstemmen sammen med forelesningene.

Informantene har inntrykk av at fotokopier i varierende grad blir brukt, men at det i enkelte studieretninger og emner fortsatt er vanlig. Her vil det måtte gjøres en god del arbeid for å tilrettelegge. De positive sidene vil være økt tilgjengelighet, men det vil innebærer kostnader.

Grunnskolelærerutdanningen

Informantene opplever ikke at de har ressurser til å etterleve kravene per i dag. Flere uttrykker at det er krevende å finne tid til å sette seg inn i nye tekniske løsninger og verktøy, at det er lite hjelp å få til dette, og at kompetansen hos faglærere til å håndtere slike tekniske løsninger og krav er svært varierende. Flere påpeker at resultatet ofte kan bli at man kun benytter et minimum av standardfunksjoner i Canvas for å få gjennomført den mest nødvendige kommunikasjonen med, og formidlingen til studentene. En sier:

«Med bruk av canvas, så har vi allerede problemer med opplæring. Vi har ikke nok ressurser til å gi fagpersoner opplæring i funksjonene i Canvas. Det blir til at folk bruker minimumsfunksjoner, og ikke tar i bruk funksjoner de ikke kjenner til. Gjør bare det som er absolutt nødvendig i Canvas. Det er veldig krevende å holde seg oppdatert på utvikling her.»

Hovedinntrykket er at informantene heller ikke anser det ikke som sin oppgave å bruke mye tid på teknisk tilrettelegging eller å sette seg inn i bruk av nye digitale verktøy.

Bachelor i informasjons- og datateknologi

Det er stor variasjon på hvilke ressurser informantene opplever at de har for å kunne etterleve kravene. Som vi har vært inne på, opplever enkelte av de mest grunnleggende programmeringsretningene at det er lite som må gjøres for å nærme seg universelt utformede digitale læremidler, mens andre og mer spesialiserte retninger opplever dette som en stor byrde. Siden de færreste har hørt om kravene og ingen av informantene har fått retningslinjer fra sentralt hold, er det heller ikke mange som har grunnlag for å reflektere rundt ressurssituasjonen.

Ressursmessig, oppfatter de fleste at videoer vil være en utfordring. For verktøy som institusjonen har kjøpt inn, og som det i liten grad finnes relevante alternativer for, oppfatter enkelte at det ikke går an å nærme seg uu uten at man klarer å påvirke leverandørene for tjenestene.

Det foreslås at faglærere som blir pålagt merarbeid for universell utforming, vil måtte kompenseres i timeregnskapet, altså at de får flere timer satt av til universell utforming.

Bachelor fysioterapi

Vedkommende oppfatter ikke at studieprogrammet har ressurser i dag, og de vil måtte få ekstra ressurser for å kunne utføre merarbeider som han tror uu-kravene vil medføre seg.

Administrative støttefunksjoner

Informantene en mest bekymret for ressurser som må settes av til teksting av videoer. Flere har satt av betydelige ressurser til dette allerede og har kjøpt inn tjenester for teksting.

Grunnskolelærerutdanningen

De fleste av informantene har liten eller ingen kjennskap til innholdet i kravene, og vurderer derfor at de har liten kompetanse til å etterleve dem. Flere påpeker at den generelle digitale kompetansen hos fagpersoner varierer veldig fra faglærer til faglærer, og derfor at den enkelte faglæreres kompetanse til å lage eget materiale som tilfredsstiller kravene også vil være svært varierende.

De fleste informantene nevner de samme momentene når de får spørsmål om hva de trenger for å kunne møte kravene. Det de opplever at de har behov for, er bevisstgjøring/opplæring om de nye kravene og eksistensen av dem, god informasjon om hva kravene konkret innebærer for dem. En informant nevner for eksempel at det hadde vært nyttig med gode eksempler/maler, og opplæring i bruk av disse, og mener det i tillegg er behov bevisstgjøring på hvorfor kravene skal innføres, og hvorfor de er viktige. Informanten mener dette er nødvendig for at fagpersoner skal se nytten i å gjennomføre endringer i utforming av undervisningsmateriell og valg av læremidler. Informantene ønsker seg også informasjon om hva og hvilke læremidler som er godkjent uu, fordi det er vanskelig å gjøre denne vurderingen selv for hver enkelt faglærer. Noen informanter ønsker seg også teknisk bistand, og veiledning fysisk av personer som har kompetanse. Informanten påpeker at:

«Det finnes et vell av webinarer, og linker til veilere, men for de som ikke har spisskompetanse på IKT og digitalisering, så møter en veldig ofte for store barrierer, og det blir for tidkrevende. Viktig at det ikke forventes at man skal klare dette selv.»

Bachelor i informasjons- og datateknologi

Kompetansen på uu blant informantene og oppfatningen de har av kompetansen blant andre faglig ansatte er varierende. Selv om flere forteller at de faktisk har kompetanse på universell utforming og også har studiepoeng om tema, er mange likevel usikre på hva de må gjøre for å etterleve uu-kravene i dag. Det kan for eksempel være spørsmål om hvilke formater som kan legges ut, om kravene gjelder alle typer læremidler og dataprogrammer. Hva gjør man med illustrasjoner og hvilke krav er det til navigasjonsfunksjoner?

Enkelte oppfatter at de kun trenger en bevisstgjøring og at så lenge det er tydelige retningslinjer for hva som må gjøres, vil de ansatte ha den tekniske kompetansen til å gjøre læremidler uu.

Det er en gjengs oppfatning at ulike former for veiledere ville vært nyttig.

Informantene opplever at de trenger opplæring i prinsipper, lover og regler, og hva kravene innebærer rent teknisk. Flere har forståelsen av at uu også handler om noe mer enn bare å forstørre tekst og at en maskin skal forstå innholdet, og at man derfor trenger en strategi og handlingsplan på institusjonsnivå som er grunnleggende. Opplæringen bør ikke bare være for fagansatte men også for støttefunksjoner som administrativt og teknisk ansatte.

Flere fremhever at det trengs prioriteringer av ressurser.

Bachelor fysioterapi

Vedkommende ser utfordringer med kompetanse om uu først og fremst som en opplæringsutfordring og at man må bevisstgjøre ansatte. Vedkommende oppfatter selv at han har liten kunnskap om tema, men forteller at han har vært borti tema enkelte ganger og blitt bevisstgjort på utfordringer som enkelte studenter har. Dette har gjort inntrykk på vedkommende.

Administrative støttefunksjoner

Hovedinntrykket er at kravene om uu er lite kjent og at fagansatte har begrenset kompetanse på området, men at det er store forskjeller mellom fag og enkeltpersoner. Det nasjonale samarbeidet oppfattes som utviklende på kompetansen. Enkelte trekker paralleller til tidligere uvilje mot å legge ut for eksempel forelesningsnotater eller videoer, og som de oppfatter ikke lenger er en spesiell utfordring. Mange er derfor positive til at man over tid vil ta et langt skritt mot uu.

Når det gjelder hva man trenger for å imøtekomme kravet, fremhever flere klare retningslinjer, kurs og tester, veiledere og maler som kan spres mellom UH-institusjoner.

Grunnskolelærerutdanningen

De fleste informantene har ikke oversikt over om det eksisterer noen fellesressurser, og de fleste svarer at de ikke tror det finnes. Enkelte svarer at de vet at det finnes linker og veiledere på nett, men at de ikke tror mange av faglærerne kjenner til eller bruker disse. De fleste nevner at de har standardiserte maler for ppt-presentasjoner, og eventuelt word-dokumenter som utformes til undervisningsformål, med kjenner ikke til om disse malene oppfyller krav til universell utforming eller ikke.

Bachelor i informasjons- og datateknologi

På spørsmål om lærestedet har etablert fellesressurser for universell utforming er de færreste av informantene klare over om det finnes eller ikke. Det gjelder retningslinjer, veiledere, sjekklister eller maler for uu. En informant fra UiB forteller at de har gode læringsressurser for digital læring og digitale verktøy og at det ligger mye veiledningsressurser tilgjengelig.

Flere av informantene er klar over at det finnes en tilretteleggingstjeneste ved institusjonen, men vet ikke hvilke ressurser de har om universell utforming.

Bachelor fysioterapi

Vedkommende oppfatter at det er et generelt behov for opplæring, og han tror det kan være litt motstand blant faglærere fordi det er en knapphet på tid. Vedkommende er også noe bekymret for at dette vil medføre store ressurser.

Administrative støttefunksjoner

Informantene har i varierende grad innsikt i om det i dag finnes fellesressurser som for ansatte. Enkelte institusjoner har derimot kommet langt i utarbeiding av maler, veiledninger, kurs og andre ressurser for ansatte. Enkelte har arbeider også for å få uu inn i studieplaner som fagbegrep, med støtte fra Universell.

De fleste er klar over at det finnes tilretteleggingsfunksjoner ved institusjonene som hjelper studenter med behov.

Vi spurte informantene om hvordan arbeidet med å oppfylle uu bør organiseres.

Grunnskolelærerutdanningen

De fleste informantene svarte ikke på dette spørsmålet. De ser det som et overordnet ansvar på institusjonsnivå å oppfylle kravene til uu, inkludert å sørge for en hensiktsmessig organisering, og henviser til ansatte på høyere nivåer i organisasjonen.

Bachelor i informasjons- og datateknologi

Informantene fremhever at det er nødt til å komme retningslinjer for hvordan man skal etterleve kravet om uu fra sentralt hold på institusjonen. Det innebærer både pedagogiske, juridiske og tekniske retningslinjer. Flere er opptatt av at det ikke kan være opp til hvert enkelt studieprogram å finne ut hvordan man skal etterleve kravene. Flere tror at faglærere til syvende og sist må gjøre en del tilrettelegging, men rutiner og ressurser bør komme fra sentralt hold. Begrunnelse for at faglærere også må være involvert er knyttet til bearbeiding av kildene, og det vil være av såpass faglig karakter at f.eks. administrasjon eller andre støttefunksjoner ikke kan gjøre det alene.

Et eksempel som trekkes frem er at institusjonene i første omgang etablerer systemer eller rutiner for å kartlegge hvilke læremidler som må endres på, evt. også sier hva som er feil, og så kan fagpersonalet gjøre endringene.

En utfordring for institusjonene er at det ofte vil være mange ulike funksjoner ved institusjonene som har ansvar for ulike systemer og læremidler. For eksempel kan noen ha ansvar for medieinnhold, mens andre har ansvar for at administrering av Kopinor-avtalen, biblioteket har ansvar for litteratur osv. På enkelte institusjoner er også mye ansvar og autonomi lagt til hver enkelt faglærer. Dette betyr at det kan være vanskelig å samordne og koordinere funksjonene med ansvar, og enkelte foreslår derfor at man er nødt til å etablere en organisatorisk enhet som har et overordnet ansvar og kompetanse.

Bachelor fysioterapi

Vedkommende oppfatter at ansvaret for konkret utforming av innhold kan ligge hos fagene, men at ansvaret for systemer, verktøy og maler ligger sentralt hos institusjonen. Han forteller at de i dag bruker flipped classroom hvor de legger ut masse materiale, og at ingenting av dette er uu i dag.

Administrative støttefunksjoner

Hovedinntrykket blant informantene som har administrative støttefunksjoner hos lærestedene er at implementering av uu vil være krevende på mange områder, både for å organisere, koordinere og fordele ansvar, på tvers av akademiske, administrative og tekniske funksjoner. For at implementeringen skal skje på en god måte har informantene inntrykk av at en rekke aktører må ta eierskap og være ressurspersoner for uu, og som kan følge opp faglig ansatte.

Vi spurte om informantene kjente til om deres institusjon hadde inngått samarbeid med andre om oppfyllelse av krav om uu.

Grunnskolelærerutdanningen

Ingen av informantene kjente til samarbeid på dette feltet i dag.

Bachelor i informasjons- og datateknologi

Ingen av informantene visste om lærestedet har inngått samarbeid med andre UH-institusjoner om å oppfylle kravet om uu.

Informantene har god kjennskap til samarbeidet om læringsplattform/Canvas og enkelte har også fått med seg at det foregår et samarbeid om MOOC, hvor man oppfatter at det er en målsetning om å dele kunnskap og informasjon på tvers av institusjoner. Informantene som har kjennskap til dette samarbeidet oppfatter likevel ikke at samarbeidet om MOOC er implementert nede i organisasjonen og hvor deling av informasjon er systematisk.

Administrative støttefunksjoner

Det eneste samarbeidet mellom institusjoner om problemstillinger knyttet til uu som vi har fått innsikt i, er først og fremst samarbeidsforumet for UH-sektorene ifm. innkjøp av læringsplattform. Dette samarbeidet fremheves som svært positivt hos mange og vil legge et godt grunnlag for videre utvikling av uu på institusjonene.

Ellers er inntrykket av at det ikke er noen systematisk kontakt og deling av informasjon og ressurser mellom institusjoner knyttet til uu. Enkelte nevner at det har vært enkeltstående initiativ, som konferanser, men at det i liten grad finnes møteplasser hvor man kan dele erfaringer.

Enkelte fremhever positive sider ved at Universell har vært en nasjonal pådriver, og at de har oppdrag fra KD.

Flere institusjoner fremhever utfordringer med hvordan de kan påvirke leverandører av tjenester. Institusjonssamarbeidet i forbindelse med innkjøp av Canvas er et eksempel der man samlet jobber for å påvirke tjenesten man ønsker å få levert. Inntrykket er allikevel at er vanskelig påvirke store internasjonale tjenesteleverandører til å være tilpasset krav og behov, hver for seg eller samlet. For mindre tjenesteleverandører oppfatter institusjonene at de har større påvirkningskraft.

UHR har møteplasser for sektoren og innhenter og gir informasjon i og via sine enheter, tilknyttet utdanning, prorektorer og bibliotek, hvor også Universell er sitter.

Vi spurte om egenproduserte eller tilpassede læremidler deles i dag og om informantene mente økt deling kan være nyttig.

Grunnskolelærerutdanningen

Det generelle inntrykket fra intervjuene med fagpersoner på lærerutdanningen 1. – 7. trinn er at de aller fleste synes det ville vært nyttig å ha tilgang til egenproduserte digitale læremidler på tvers av institusjoner. Flere nevner at dette ville hatt gevinst både faglig og pedagogisk - det ville vært faglig interessant å se hvilke kilder og momenter andre fagpersoner vektlegger i undervisningen, og pedagogisk interessant å se hvordan pensum formidles, og hvilke pedagogiske virkemidler og læremidler som brukes.

På spørsmål om de ville brukt materiale som andre har laget, er svarene mer blandede. Generelt er inntrykket at valget om å ta i bruk læremidler gjøres etter vurdering av den innholdsmessige kvaliteten i hvert enkelt tilfelle, og at flere kunne brukt egenproduserte læremidler laget av andre dersom de selv vurderte dette som å ha tilstrekkelig kvalitet og relevans for egen undervisning. Noen svarer imidlertid også at de er skeptiske til å ta i bruk andres materiale. En informant sier for eksempel:

«Tror de fleste vil ønske å lage sitt eget materiale, fordi det handler om eierskap til det man foreleser om. Men kan bruke det som referansegrunnlag, inspirasjon for eget materiale. Men det er klart, finner man materiale som ligger under creative commons som det er muligheter for å endre på, så er man glade for det.»

Bachelor i data- og informasjonsteknologi

Inntrykket er at de aller fleste er svært positive til deling av materiale på tvers av institusjoner, og svarer at de selv ville vurdert å bruke materiale fra andre og ville ikke hatt betenkninger med å dele eget materiale. Flere løfter frem at det i dag foreligger så mye relevant stoff på nett og at utviklingen går mot mer og mer deling, og det oppfattes av enkelte som umoderne og bakstreversk å ikke delta i den delingen. Mange oppfatter at det produseres mye stoff som er relevant for andre, og som ikke blir tatt i bruk.

Utfordringene som trekkes frem er at materiale som skal deles vil måtte kvalitetssikres på en mer omfattende måte enn materialet som distribueres studentene, hvor flere oppfatter at man har anledning til å oppklare feil og mangler. En slik kvalitetssikring vil innebærer at man må få tilført ressurser.

Flere oppfatter også at det vil være utfordringer knyttet til rettighetene på delt materiale. Hver enkelt som legger ut stoff må ta stilling til om man skal ha opphavsretten på materialet eller om andre skal få bruke det fritt. Dette er også noe institusjonene sentralt må ta stilling til. En spør, «hvem skal eie materialet som skal deles?»

Enkelte fremhever at institusjonenes og fagansvarliges autonomi er såpass stor og egenarten ved studiene er såpass viktig at spredning av materiale mellom institusjoner ikke vil være spesielt nyttig. Mange ønsker å sette sitt personlige preg på det som lages, slik at man i liten grad bare vil kopiere det andre har lagt. Vedkommende oppfatter at en bank med undervisningsmateriale vil være mer nyttig for lavere grads studier enn for master og phd.

Bachelor i fysioterapi

Vedkommende forteller at det er liten tradisjon og samarbeid for gjenbruk. Han forteller at det er vanlig at de går inn og ser hva andre institusjoner har på pensum og har inntrykk av at en del går igjen.

Administrative støttefunksjoner

Selv om mange er positive til deling, er enkelte av den oppfatning at det har vært mange ulike initiativ over lang tid, blant annet i kjølvannet av utvikling av MOOC og etter eksempler fra store amerikanske institusjoner, men at initiativene har fått liten effekt.

Deling er en god tanke, men det ser helt umulig ut. Det er blitt en stor spøk i sektoren.

Enkelte fremhever allikevel at etableringen av Canvas som en felles læringsplattform kan legge bedre rammer for deling. Det henvises til en funksjon i Canvas, Canvas commons, som er en løsning for deling innad og på tvers av institusjoner. Vi sitter imidlertid igjen med et inntrykk av det ikke er alle institusjoner som er klar over at det faktisk finnes en mulighet for deling.

Deling og gjenbruk av læremidler må settes i system og innebærer at man er nødt til å klargjøre en politikk for rettighetsbeskyttelse og hvordan materiale kan bli brukt, samt rutiner for kvalitetssikring. Deling av administrative ressurser vil trolig være enklere.