Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

Vi oppfatter at de aller fleste aktørene er dårlig forberedt på krav om universell utforming av digitale læremidler.

For det første ser det ut til at regelverket er til dels uklart og ukjent også for aktører i sentrale posisjoner. Vi har fått presentert ganske ulike tolkninger av hvor vidtrekkende forpliktelsen om universell utforming er.

• Etter at kravet trer i kraft, kan lærestedene sende ut linker til læremidler som ikke oppfyller kravene?
• Må kravene oppfylles selv om man ikke har studenter med behov for tilrettelegging?

Videre har vi fått forståelse av at det ikke er klart om lærestedene kan tilrettelegge læremidler som i utgangspunktet ikke er uu. Enkelte av informantene har klare, men til dels motstridende, oppfatninger om regelverket.

Blant personer med særlig ansvar for tilrettelegging, er det bevissthet om at krav om uu kommer, men institusjonene har i svært begrenset grad laget systemer for å oppfylle kravene eller sørget for at ansatte som har ansvar for å velge læremidler har kunnskap om kravene.

Med dette bakteppet, kan man som et «worst case» se for seg en utvikling hvor institusjonene forblir dårlig forberedt og der internkontroll, tilsynsmyndigheter eller andre identifiserer mange avvik som må rettes raskt. I et slikt scenario kan resultatet bli at institusjonene må redusere bruk av digitale læremidler betydelig for å unngå å bryte loven. Hvis de går over til bare å bruke papirboka som læremiddel, bryter de ingen regler, men de skaper betydelige vanskeligheter for mange studenter.

Vi mener det er et behov for at myndighetene (KD og Difi) bidrar til at alle har samme forståelse for de mest sentrale reglene, dvs. hvilke læremidler som omfattes av kravet om uu, hva som skal til for å få unntak fra forpliktelsen samt om UH-institusjonene kan tilpasse rettighetsbeskyttede læremidler til uu-standard. De reglene som (foreløpig) er vedtatt forplikter ikke forlagene og andre produsenter av læremidler til uu, men det er viktig at produsentene forstår at UH-institusjonene ikke har lov til å bruke digitale læremidler som ikke oppfyller kravene.

I tillegg til samarbeidsforumet om innkjøp av læringsplattform, finnes det et løselig sammensatt nettverk av personer med særlig ansvar for tilrettelegging ved UH-institusjonene. Så vidt vi kjenner til, har det ikke vært noe diskusjon i samarbeidsforumet for innkjøp av læringsplattform om hvilke fellestiltak som kan være hensiktsmessige i forbindelse med krav om uu av digitale læremidler. Inntrykket er imidlertid at slike temaer har vært drøftet i nettverket av personer som jobber med tilrettelegging ved lærestedene. Enkeltpersoner i disse nettverkene har dessuten laget ressurser i form av nettkurs, veiledninger og maler, men disse er ikke kjent på tvers av institusjoner.

Vi har registrert at flere institusjoner er bekymret for om de vil kunne oppfylle kravene om uu av videoer av forelesninger og at flere institusjoner mener de er på vei til å få til ganske effektive løsninger for teksting av videoer. Det er naturligvis vanskelig å anslå hvor lang tid tilfredsstillende løsninger for automatisk teksting vil ta, men enkelte informanter tror at løsninger vil foreligge innen to til tre år. Institusjonene og Unit samarbeider godt på dette området. Det samme gjelder utforming av maler for ppt’er og word-dokumenter som oppfyller krav til uu samt opplæringsmateriell for personer med ansvar for distribusjon og utforming av digitale læremidler. Vi tror at sektoren vil være tjent med å gjennomføre enkelte fellestiltak.

Vi har også vurdert om det kan være hensiktsmessig å legge til rette for deling av universelt utformede læremidler, enten dette er originalt materiale fra institusjonene eller tilrettelagt materiale fra andre produsenter av læremidler. Av flere grunner ser det ut til at systemer for deling foreløpig ikke bør prioriteres. For det første sier at mange at det ikke er veldig vanlig at de samme læremidlene brukes ved flere institusjoner. For det andre er adgangen til tilrettelegging av andres læremidler uklart samtidig som de som velger læremidler ikke er særlig interessert i å bruke læremidler produsert ved andre UH-institusjoner.