Samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning

Nesten alle ungdommer begynner i videregående opplæring etter grunnskolen. Litt under halvparten søker seg til et studieforberedende utdanningsprogram, mens noe over halvparten søker seg til yrkesfaglige program (Utdanningsdirektoratet, 2025b). Det er flere studieforberedende utdanningsprogram, der studiespesialiserende er det største. Andre studieforberedende utdanningsprogram er idrett, medier og kommunikasjon, kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama. Fagstrukturen for de disse programmene er noe ulik. Studiespesialiserende har størst innslag av teoretiske fag, men alle de studieforberedende programmene leder til studiekompetanse. Utdanningsdirektoratet arbeider for tiden med å utvikle ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Dette arbeidet inkluderer også fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidet strekker seg mot 2030.

På nasjonalt nivå har det vært en nedgang i antallet avgangselever med vitnemål med studiekompetanse fra 40 653 i 2021 til 35 877 i 2024, se Tabell 2.1 . Dette utgjør en nedgang på 12 prosent. En av årsakene til dette er at en større andel begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram (Utdanningsdirektoratet, 2025b, 2025a).

Ifølge Utdanningsdirektoratet er fullføringsandelen på studieforberedende utdanningsprogram relativt stabil, men det har vært en midlertidig økning mot slutten og i etterkant av pandemien. Hovedårsaken til denne midlertidige veksten er at enkelte kull ikke fikk gjennomført eksamen.

Det er store forskjeller mellom fylkene i antallet som går ut med studiekompetanse. Dette følger i stor grad elevgrunnlag, men det er også klare forskjeller mellom fylkene når det gjelder elevenes valg av utdanningsprogram. Oslo og Akershus skiller seg klart ut, med en høyere andel elever som velger studieforberedende. I Finnmark er bildet motsatt, der en høy andel velger yrkesfag. I 2024 hadde Akershus flest med 5264, og Finnmark færrest med 316 samme år. I tillegg er det variasjoner mellom fylkene i utviklingen av antallet over tid. For årene fra 2021 til 2024 skiller Oslo, Akershus, Møre og Romsdal og Vestfold seg litt ut, med en økning for skoleåret 2023/2024 sammenlignet med 2022/2023. Hovedtrenden er at antallet har gått ned de siste tre årene fra 2021 til 2024.

Til skoleåret 2025/2026 søkte 54 prosent seg til yrkesfaglige utdanningsprogram, og det er den høyeste andelen noensinne. Dette inkluderer også voksne søkere. Hvis man ser bare på de som fyller 16 år i søkeråret, var andelen 48 prosent. I skoleåret 2024/2025 gikk 52 prosent av alle elevene på vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram, men dette varierer sterkt mellom fylker. Summen av sekstenåringer som søker studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram, utgjør totalt sett 80 prosent av søkerne til vg1 (Utdanningsdirektoratet, 2025b).

Noen av de som fullfører et yrkesfaglig utdanningsprogram, får studiekompetanse etter å ha tatt påbygg. Det kan elevene gjøre før de går ut i lære, etter vg2, eller etter at de har fått yrkeskompetanse. De fleste som tar påbygg, gjør det etter vg2. Disse utgjør også en del av rekrutteringsgrunnlaget for høyere utdanning, men med en lengre vei og en litt annen fagsammensetning. Elever med vitnemål fra påbygg er med i antallet elever med studiekompetanse som er vist i Tabell 2.1.

For en del høyere utdanninger har rekrutteringen til realfag i videregående opplæring stor betydning. NIFU publiserte i 2025 en studie av rekruttering til teknologi- og realfag i ungdomsskolen, i videregående opplæring og i høyere utdanning (Larsen & Ulvestad, 2025). Notatet viste fordelingen av elever på ulike programområder i videregående opplæring på nasjonalt nivå over tid. Fra skoleåret 2015/2016 til 2020/2021 var fordelingen mellom programområdene «realfag» og «språk, samfunnsfag og økonomi» på studiespesialiserende i vg2 stabil. I den perioden gikk noe over 40 prosent av elevene på realfag, og i underkant av 60 prosent på språk, samfunnsfag og økonomi. Deretter har andelen elever på realfag sunket fire år på rad til 34 prosent i 2024/2025. Andelen elever på språk, økonomi og samfunnsfag var 64 prosent i 2024/2025. Den relative nedgangen for realfag tilsvarer 24 prosent.

Vi kjenner ikke til at det er gjort noen analyse av hva denne markante endringen skyldes. En norsk studie fra 2025 viser imidlertid en tendens til at elever bytter ut det de opplever som vanskeligere fag med enklere fag, for å oppnå bedre karakterer samlet sett (Duque et al., 2025). I første delrapport fra evaluering av realfagsstrategien «Tett på realfag» (2018) er noe av konklusjonen at de fleste elevene i videregående har bestemt seg for programområde allerede i grunnskolen (Siddiq et al., 2018). For elevene som hadde valgt realfag i videregående, var det i tillegg en større andel som hadde valgt programområde på bakgrunn av jobb- og studiemuligheter enn i andre grupper. Dette kan tyde på at slike valg tas tidlig, og at de da gjerne blir tatt når barn og unge ikke kjenner godt nok til bredden i mulighetene når det gjelder jobb og studier.

Vi ser den samme negative tendensen i tall for uteksaminerte med vitnemål innen programområdet realfag. Her sank antallet fra 9 660 i 2021 til 7 161 i 2024. Dette tilsvarer en nedgang på 26 prosent for disse årene. Tabell 2.2 viser andelen med programområdet realfag av de som fikk vitnemål med studiekompetanse, inkludert uteksaminerte med påbygg. Som tallene viser, synker andelen fra 2021 til 2024 med 4 prosentpoeng. Det gir en relativ nedgang på 17 prosent. Det representerer en betydelig reduksjon på kort tid. Vi har ikke statistikk som kan belyse hvilke konsekvenser nedgangen i videregående opplæring kan få for rekruttering til høyere utdanning. NIFU oppsummerer at det er en risiko for at mangelen på interesse for realfag og teknologiske fag på lavere nivå vil få konsekvenser for høyere utdanning i årene framover, og at det kan være behov for bedre kunnskap om utdanningsvalg (Larsen & Ulvestad, 2025) .

I vedlegget finnes tabell med antall uteksaminerte fra videregående opplæring med studiekompetanse med realfag per fylke for skoleårene 2020/2021 til 2023/2024.

NIFUs undersøkelse viser at den samlede nedgangen for realfag reflekterer noe ulik utvikling for de forskjellige fagene målt etter antall elever (Larsen & Ulvestad, 2025). For matematikk viser tallene at T-matematikk, det vil si teoretisk matematikk på vg1, går tilbake, mens R1 (vg2) har hatt en økning. For R2 (vg3) har tallene vært stabile de siste årene, men med nedgang før 2021. Kompetansebehovsutvalget (Kompetansebehovsutvalget, 2025) viser til nedgangen i sin siste rapport, og påpeker at det er over 1000 færre elever som valgte R2 i skoleåret 2024/2025 enn for ti år siden (figur V5.3, s. 144). Nedgangen i fysikk gjelder både Fysikk1 og Fysikk2. Det sistnevnte faget synker fra et lavt utgangspunkt, og bare 3 prosent av elevene hadde Fysikk2 i 2025. Kjemi viser markant nedgang, og særlig Kjemi2.

Noen utdanninger krever fordypning i de ulike programfagene i matematikk, som R-matematikk eller S-matematikk^[1]. Noen krever R-matematikk på vg3-nivå (R2), noen krever R-matematikk på vg2-nivå (R1), og noen krever S-matematikk på vg3-nivå (S2) dersom søkeren ikke har R-matematikk. På nasjonalt nivå gikk det skoleåret 2023/2024 ut 2671 elever med R1-, 5086 med R2- og 3046 med S2-matematikk som høyeste oppnådde kompetanse. Det betyr at 5086 elever var kvalifisert til blant annet ingeniørstudier og en rekke naturvitenskapelige disiplinstudier. Tabell 2.3 viser antallet elever med oppnådd studiekompetanse per fylke med programfag innenfor matematikk i skoleåret 2023/2024, mens Figur 2.1 under viser andelen per fylke som har R2.

Tall for Høgskolen i Østfold (HiØ) kan illustrere hvordan lav rekruttering til realfag i videregående opplæring kan være en utfordring. I 2024 var tilbudet av studieplasser innenfor ingeniørstudier rundt 250.^[2] HiØ rekrutterer over 60 prosent av sine studenter fra Østfold, og i 2024 var det 218 elever som gikk ut med vitnemål og studiekompetanse og R2, som kreves for opptak på ingeniørstudier.

Det er stor variasjon mellom fylkene i andelen av de med studiekompetanse som har R2, se Figur 2.1. Oslo, Finnmark og Akershus har de høyeste andelene, rundt 16–18 prosent. Nordland og Møre og Romsdal ligger lavest, med under 11 prosent. I tillegg til å ha en høy andel elever med R2 er Finnmark det fylket med lavest andel som velger studieforberedende utdanningsprogram, med rundt 30 prosent. En mulig forklaring på at Finnmark skiller seg ut med høy andel R2-elever, er at de som velger studieforberedende utdanningsprogram i dette fylket, er en mer selektert gruppe enn i mange andre fylker.

Det er en rekke fremmedspråk som blir tilbudt som programfag i videregående opplæring. De vanligste er spansk, fransk og tysk. Andre fremmedspråk som blir tilbudt ved enkelte skoler, er blant annet italiensk, kinesisk, russisk og samiske språk. Skoleåret 2023/2024 var det i alt 3 577 elever med programfag i fremmedspråk, av totalt 35 877 elever som oppnådde studiekompetanse og vitnemål. Dette utgjør rundt 10 prosent. Antallet er mer enn dobbelt så høyt for spansk sammenlignet med tysk og fransk.

Tabellvedlegget viser tall på fylkesnivå, men for flere av fylkene og språkene er tallene så lave at resultatene er prikket fra SSB.^[3] Andelen med programfag fremmedspråk på vitnemålet for skoleåret 2023/2024 varierer mellom fylkene, og er høyest for Oslo, med litt over 20 prosent. Brorparten av fylkene ligger rundt 6–7 prosent.

Utviklingen for fremmedspråkene har vært negativ over flere år, dette gjelder både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Å lære et fremmedspråk i tillegg til engelsk er valgfritt i grunnskolen. Det er en trend at stadig færre elever velger et andre fremmedspråk, og spesielt fransk og tysk har synkende popularitet. Spansk har over mange år styrket sin stilling, og er klart størst. Relevante kilder for beskrivelse og vurdering av situasjonen for fremmedspråkene i skolen og høyere utdanning er et notat fra Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret om elevenes valg av fremmedspråk i videregående opplæring i 2024/2025 (Doetjes), og et notat om fremmedspråkene på ungdomstrinnet (Doetjes). En annen relevant kilde som ser på situasjonen for fremmedspråkene både i høyere utdanning og i skolen, er en rapport fra Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO (Universitetet i Oslo). Disse publikasjonene peker på en krevende situasjon for fremmedspråkene i skolen. Det er en negativ utvikling i elevenes valg, og som konsekvens av det, for fagtilbudet i skolen. Redusert tilbud skyldes både elevenes interesse og tilgang på kvalifiserte lærere. I en rapport fra 2024 peker HK-dir på at det er lave kandidattall for tysk og fransk både i lektorutdanningene og for PPU (HK-dir, 2024).

Utviklingen i videregående opplæring er en viktig forutsetning for dimensjonering i høyere utdanning. Antallet elever som oppnår studiekompetanse, hvilke programområder de velger, og deres faglige fordypninger påvirker direkte rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning. Det gjelder særlig for realfag, matematikk og fremmedspråkene.

Vedleggstabell 3 fra SSB viser institusjonenes geografiske rekrutteringsmønster for nye studenter ved universiteter og høyskoler etter fylket der de fullførte videregående opplæring.

Det er tre institusjoner som rekrutterer 50 prosent eller mer av de nye studentene fra eget fylke. Dette gjelder HiØ, HVL og Universitetet i Stavanger(UiS). De fleste institusjonene rekrutterer 50 prosent eller mer fra 2–3 fylker til sammen. Generelt sett rekrutterer de store breddeinstitusjonene i større grad fra hele landet. Institusjoner med høy andel profesjonsutdanning rekrutterer i større grad lokalt. Det er også slik at noen store utdanninger ved enkelte spesialiserte institusjoner rekrutterer i større grad fra noen fylker. Hvilke fylker institusjonene rekrutterer fra, fra kan variere mellom fagfelt og gjerne spesifikke studier. Institusjonene har ulike rekrutteringsmønstre, noe som blant annet henger sammen med institusjonstype og studietilbud. Noen institusjoner rekrutterer bredt fra hele landet, slik som UiO, og andre rekrutterer hovedsakelig fra ett fylke, slik som HiØ.