Vi deler aldri opplysningene dine med andre. 

Les mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler.

 Gir oss innsikt i anonym bruk av nettsiden, slik at vi kan gjøre tjenesten bedre.

 For at nettsiden skal virke og fungere trygt. Disse må være på.

Informasjonskapsler på hkdir.no

HK-dir fikk i oktober 2025 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å sammenstille og tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og framtidige kompetansebehov. Kunnskapen skal være et grunnlag for dialogen mellom departementet og utdanningsinstitusjonene om nye utviklingsavtaler. HK-dir ble også bedt om å peke på utfordringer nasjonalt og regionalt på ulike fagområder. Oppdragsbrevet følger som vedlegg.

Denne rapporten og tilhørende statistikkvedlegg er HK-dirs svar på oppdraget. Vi presenterer kunnskapsgrunnlag om samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse i dag og på lengre sikt basert på relevante kilder. Statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser utdanningskapasitet og hvordan høyere utdanning bidrar med arbeidskraft og kompetanse.

Sannsynlig knapphet på arbeidskraft i fremtiden øker behovet for å prioritere tydeligere. Dette kunnskapsgrunnlaget er et bidrag til de vurderingene universiteter og høyskoler må gjøre framover i dimensjonering av studietilbudet. Det overordnede kunnskapsgrunnlaget vi presenterer her, må suppleres av mer detaljerte analyser og helhetlige, faglige vurderinger ved den enkelte institusjon og mellom institusjoner.

Dette er en start på et kunnskapsgrunnlag som må videreutvikles. Vi vil legge til rette for dialog om datagrunnlag og analysene som vi presenterer her gjennom dialogmøter og skriftlige innspill.

Forord

 Den demografiske utviklingen, med færre unge og økende knapphet på arbeidskraft, innebærer at udekte kompetansebehov ikke kan møtes gjennom generell vekst i høyere utdanning. Antallet studenter vil framover være begrenset av mindre ungdomskull og fordeling på ulike sektorer. Samtidig har tilbudet av kandidater fortsatt å øke på flere fagområder, også der dagens behov framstår som godt dekket og der det ikke er klare indikasjoner på økende behov framover. Dette tilsier at videre utvikling i opptak og kapasitet må baseres på tydelige prioriteringer framfor volumvekst. Kunnskapsgrunnlaget tilsier at en mer helhetlig og strategisk dimensjonering av høyere utdanning vil kunne bidra til at ressursene i større grad brukes der behovene er størst.

Det finnes en rekke kilder til kunnskap om og vurderinger av behov for arbeidskraft og kompetanse. Det er krevende for både utdanningsinstitusjoner og myndigheter å bruke disse i utviklingen av høyere utdanning. HK-dir legger derfor fram et sammenstilt kunnskapsgrunnlag som skal støtte institusjonenes arbeid og dialogen med Kunnskapsdepartementet. Institusjonene må supplere kunnskapsgrunnlaget med egne faglige vurderinger, herunder hvordan institusjonsvise utdanningstilbud bidrar i helheten av norsk høyere utdanning.

Utviklingen i videregående skole er viktig for rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning. Antall elever som fullfører med studiekompetanse har gått tydelig ned de siste årene, samtidig som andelen som velger yrkesfag har økt. Dette er i tråd med samfunnets behov for fagarbeidere, men vil redusere tilgangen på søkere til høyere utdanning. Prioritering innenfor høyere utdanning blir dermed viktigere.

Navs bedriftsundersøkelse viser betydelig mangel på høyt utdannet arbeidskraft, særlig innen helse- og omsorgsyrker, lærerutdanninger og teknologiske og IKT-relaterte yrker. Mangelen varierer regionalt. For de fleste andre fagområder i høyere utdanning tilsier resultatene fra undersøkelsen at arbeidslivet i liten grad mangler arbeidskraft. Noen mer avgrensede områder peker seg likevel ut, som for eksempel mangel på regnskapsførere og revisorer.

Framskrivningene av arbeidskraftsbehov viser i stor grad det samme mønsteret. Også disse peker særlig på at behovene innen helse- og omsorgsyrkene vil øke framover. Framskrivningene tilsier at etterspørselen etter arbeidskraft vil øke mer enn tilbudet, gitt stabil kandidatproduksjon. For lærerutdanninger tilsier framskrivingene at mangelen på kvalifiserte lærere kan reduseres framover. Samtidig er det viktig å minne om at framskrivningene ikke er prognoser. Endringer i søkning og opptak, nye former for arbeidsdeling eller andre tiltak – som dimensjonering av utdanning, vil kunne endre forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

For arbeidskraft med samfunnsvitenskapelige eller humanistiske utdanninger indikerer Navs estimater at det ikke foreligger noen vesentlig mangel i dagens arbeidsmarked. Framskrivninger indikerer at tilbudet av arbeidskraft med slike utdanninger framover vil kunne overstige etterspørsel. Humanistiske fag har hatt nedgang over tid, og det er flere fag med svært få studenter og små fagmiljø. Dette gjelder for eksempel for fremmedspråk ved de gamle breddeuniversitetene. Samfunnsvitenskap har hatt betydelig vekst de siste ti årene.

Innen økonomisk-administrative utdanninger har studenttallene vokst betydelig over tid. Både kandidatundersøkelser og registerdata indikerer at masterutdannede innen fagfeltet kommer godt ut i arbeidsmarkedet. Det er også tegn til noe udekket etterspørsel etter masterkompetanse. En betydelig andel av studentene på fagfeltet tar bachelorutdanning som høyeste nivå, og her har vi ikke like god kunnskap om arbeidsmarkedsutfall. Fagfeltet skiller seg ut ved at private institusjoner står for nesten 6 av 10 bachelorstudenter.

Realfag og teknologi vil spille en viktig rolle i omstillingsprosessene i samfunnet. Utviklingen i ungdomsskolen og videregående opplæring må følges tett. Siden 2020 har både antall og andel elever som velger realfag, gått klart ned. Denne utviklingen kan på sikt påvirke rekrutteringen til høyere utdanning innen disse fagområdene.

Kandidatundersøkelser og andre kilder viser i hovedsak at kandidater med høyere utdanning er godt tilpasset arbeidslivet. Registerdata ser ut til å støtte dette bildet. Samtidig finnes det tegn til at mistilpasningen har økt noe. Kandidatundersøkelsen fra 2023 viste at flere nyutdannede opplevde overgangen til arbeidsmarkedet som mer krevende enn tidligere.

Ansvaret for innretning og dimensjonering av studietilbudet ligger først og fremst på institusjonene, men det er også nødvendig med et helhetlig perspektiv på sektornivå. Behovet for samarbeid og koordinering mellom institusjonene er særlig tydelig for utdanninger med stor samfunnsmessig betydning og lav etterspørsel blant studentene. Dette gjelder blant annet for fremmedspråk. Spørsmålet om samarbeid og koordinering er også relevant for store utdanninger. I analysen peker vi på forholdet mellom statlige og private institusjoner. Dynamikken som kjennetegner noen av de private institusjonene og særskilt innenfor økonomiske og administrative fag, med rask og kraftig vekst. kan være en utfordring med tanke på en helhetlig og samfunnsmessig strategisk dimensjonering av høyere utdanning.

Sammendrag

Dimensjonering av høyere utdanning handler om hvordan universiteter og høyskoler fordeler, skalerer og utvikler sine studietilbud slik at de samlet sett bidrar til å dekke samfunnets kunnskaps- og kompetansebehov. Dette omfatter både omfanget av utdanning, fordelingen mellom fagfelt, geografisk plassering og hvordan tilbudene blir tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov. Dimensjonering er en sentral del av institusjonenes strategiske arbeid, der de må balansere hensyn til etterspørsel, faglig bærekraft, økonomiske rammer og sektorens brede samfunnsoppdrag. Nasjonale myndigheter har en viktig rolle gjennom politiske føringer, etatsstyringsdialog, økonomiske og juridiske rammebetingelser og tilrettelegging av kunnskapsgrunnlag.

Flere forhold tilsier behov for tydeligere prioriteringer i dimensjoneringen av studietilbudet i høyere utdanning framover. Den demografiske utviklingen er en sentral drivkraft, der balansen mellom yngre og eldre i befolkningen forskyves betydelig. Ungdomskullene vil i årene som kommer, bli mindre, samtidig som en økende andel av befolkningen vil være utenfor yrkesaktiv alder. Dette bidrar til økt knapphet på arbeidskraft, og stiller større krav til hvordan samfunnets samlede kompetanseressurser forvaltes.

Til nå har norsk høyere utdanning kunnet vokse uten vesentlig bekymring for evnen til å dekke samfunnets samlede behov for arbeidskraft og kompetanse. Framover tilsier både demografiske framskrivinger og utviklingen i arbeidsmarkedet at denne situasjonen vil endre seg. Det ventes færre studenter i høyere utdanning, samtidig som behovene for arbeidskraft og kompetanse vil øke i flere deler av samfunnet, særlig innen helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det et mål for regjeringen å rekruttere bredere, fra flere befolkningsgrupper og sosiale lag. Hva dette innebærer, og hvordan det vil slå ut for dimensjonering i form av tilgang til søkere, nye studenter og kandidatproduksjon, er per i dag vanskelig å forutse.

I en situasjon preget av knapphet på menneskelige ressurser blir det stadig viktigere å sikre at utdanningssystemet samlet sett bidrar til å dekke store og samfunnskritiske behov. Dette understreker betydningen av en helhetlig og langsiktig tilnærming til dimensjonering av høyere utdanning der hensynet til framtidig arbeidskraftsbehov og bærekraften i velferdstjenestene tillegges stor vekt.

Til sammen utfordrer dette den søkerstyrte modellen som kjennetegner norsk høyere utdanning, og stiller nye krav til at universiteter og høyskoler i sterkere grad vurderer samfunnets behov i arbeidet med studieporteføljer og dimensjonering.

Om kunnskapsgrunnlaget

Bruk av kunnskapsgrunnlaget

Dimensjonering, kompetansebehov og kunnskapsberedskap 

Økt behov for prioritering

Her presenterer vi data og analyser om avgangselever fra videregående opplæring. Formålet er å gi universitetene og høyskolene bedre innsikt i rekrutteringsgrunnlaget. Universiteter og høyskoler rekrutterer også fra andre grupper, men i stor grad fra ungdomskullene. Utviklingen i videregående opplæring er relevant for å vurdere omfanget av mulige søkere. For å kunne si noe om uteksaminerte fra videregående opplæring med noen særskilte fagkombinasjoner presenterer vi følgende statistikk fra SSB for elever som har gått ut av videregående opplæring med studiekompetanse og vitnemål:

Nasjonal og fylkesvis utvikling for antall uteksaminerte med studiekompetanse sortert på programområde for skoleårene fra 2020/2021 til 2023/2024

Nasjonal og fylkesvis oversikt over antall uteksaminerte med studiekompetanse med ulike programfag i matematikk på vg2 og vg3

Nasjonal og fylkesvis oversikt over antall uteksaminerte med studiekompetanse med ulike programfag i fremmedspråk på vg2 og vg3

Nasjonal og fylkesvis oversikt over antall uteksaminerte med studiekompetanse sortert på valgfrie programfag

Nye studenter etter utdanningsinstitusjon og skolefylket der de hadde sin siste registrering av fullføring i videregående opplæring, nye studenter per 1. oktober 2023

Vedlegget inneholder også statistikk som viser fordelingen av nye studenter ved universiteter og høyskoler, fordelt på fylker etter hvor de har fullført videregående opplæring.

Statistikk om elevtall per fag i videregående opplæring er tilgjengelig også hos Utdanningsdirektoratet både nasjonalt og fylkesvis, men uten informasjon om oppnådd studiekompetanse (Utdanningsdirektoratet, 2026).

Tabell 2.1 Antall elever med vitnemål og studiekompetanse etter fylke og skoleår

Utvikling i antallet som fullfører med studiekompetanse

Tabell 2.2 Elever som mottok vitnemål med studiekompetanse i 2020–2024. Andelen med programområdet realfag

Tabell 2.3 Antall elever per fylke med programfag i matematikk i skoleåret 2023/2024

Figur 2.1 Andel elever med R2 matematikk per fylke

Programområdet realfag

Tabell 2.4 Antall elever med studiekompetanse i programfag innen språk, 2023/2024. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Programfag fremmedspråk

Rekrutteringsmønstre – fylker og institusjoner

Status og utviklingstrekk i videregående opplæring

Dette kapittelet presenterer tilgjengelig kunnskap om arbeidskraft- og kompetansebehov i samfunn og arbeidsliv, både på kort og lang sikt. Det gir en samlet framstilling av framskrivinger, politiske prioriteringer og dokumentert kompetansemangel nasjonalt og fylkesvis, og danner et felles kunnskapsgrunnlag til nytte for arbeidet med dimensjonering i høyere utdanning.

Kompetansebehov på lengre sikt

Figur 3.1 Beregnet mangel på arbeidskraft i antall personer og andel virksomheter med rekrutteringsutfordringer (2015–2025)

Figur 3.2. Estimert mangel på arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning, fordelt på fagfelt. 2025 

Figur 3.3 Antall arbeidssøkere etter utdanningsnivå og andelen de utgjør av arbeidsstyrken innenfor utdanningsnivået. Antall og prosent. November 2025

Figur 3.4 Arbeidssøkere, ledige stillinger og antall arbeidssøker per ledig stilling. November 2025

Tabell 3.1 Utvalgte nøkkeltall fra Navs bedriftsundersøkelse 2025, fordelt på fylker.

Figur 3.5. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Østfold. 2025

Figur 3.6. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Akershus. 2025

Figur 3.7. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Oslo. 2025

Figur 3.8. Estimert mangel på arbeidskraft med høyere utdanning i Innlandet. 2025

Mangel på arbeidskraft og kompetanse – nasjonalt og fylkesvis

Hva sier kandidatundersøkelser om tilbud og etterspørsel av kompetanse?

Figur 3.20 Sysselsettingsstatus 1 og 2 år etter avlagt 2-årig mastergrad for uteksaminerte i 2020/2021 og 2021/2022 etter fagfelt

Figur 3.21 Sysselsettingsstatus 2 år etter avlagt 2-årig mastergrad for uteksaminerte i 2020/2021 og 2021/2022 etter faggruppe

Registerdata om etterspørsel

Etterspørsel og behov i samfunn og arbeidsmarked

Dette kapittelet undersøker hvordan dagens utdanningssystem svarer på samfunnets kompetansebehov. Her sammenstiller vi utdanningsstatistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) med vurderinger av etterspørsel, mangel og langsiktige behov omtalt i kapittel 3. Målet er å vurdere hvordan utdanningskapasiteten er innrettet sett i forhold til kunnskapsgrunnlaget om behov for arbeidskraft og kompetanse. Samtidig er dimensjonering og utvikling av studieportefølje en kompleks prosess der institusjonene må ta hensyn til en rekke ulike forhold og rammebetingelser. Det bildet vi presenterer her, basert på statistikk fra DBH, utgjør ett av flere sentrale kunnskapsgrunnlag som institusjonene må vurdere samlet i arbeidet med dimensjonering og utvikling av studieporteføljen.

Merknad: ONH kommer inn i statistikken i 2021. Dette gir særlig utslag for samfunnsfag og juridiske fag. Se omtale og tabeller i kapittel 4.1.4.

Tabell 4.1 Uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger per fagfelt, 2016–2024

Tabell 4.2 Studenter tatt opp til treårige bachelorutdanninger, 2016–2025

Tabell 4.3 Uteksaminerte fra femårige masterutdanninger per fagfelt, 2016–2024

Tabell 4.4 Studenter tatt opp til femårige masterutdanninger per fagfelt, 2016–2025

Tabell 4.5 Uteksaminerte fra toårige masterutdanninger per fagfelt, 2016–2024

Tabell 4.6 Studenter tatt opp til toårige masterutdanninger per fagfelt, 2016–2025

Tabell 4.7 Uteksaminerte i ingeniørutdanning, treårig bachelor, per faggruppe

Tabell 4.8 Studenter uteksaminert fra ingeniørutdanning, treårig bachelor, per institusjon, 2016--2024

Tabell 4.9 Studenter tatt opp til ingeniørutdanninger, treårig bachelor, 2016–2025

Tabell 4.10 Studenter tatt opp til treårig ingeniørutdanninger per faggruppe, 2016–2025

Tabell 4.11 Studenter tatt opp til treårig ingeniørutdanning etter 2016-fylker, 2016–2025

Tabell 4.12 Uteksaminerte fra andre bachelorutdanninger enn ingeniørutdanninger innenfor naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag

Tabell 4.13 Opptak til treårig bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag unntatt treårige ingeniørutdanninger

Tabell 4.14 Uteksaminerte fra naturvitenskapelige og tekniske fag, 5-årige masterutdanninger, 2016–2024

Tabell 4.15 Uteksaminerte fra bachelor i sykepleieutdanning 2016–2024 per institusjon

Tabell 4.16 Opptatte til bachelor i sykepleieutdanning 2016–2025 per institusjon

Tabell 4.17 Opptatte til bachelor i sykepleierutdanning 2016–2025 etter 2016-fylker

Tabell 4.18 Uteksaminerte fra bachelor i vernepleierutdanning 2016–2024 per institusjon

Tabell 4.19 Opptatte til bachelor i vernepleierutdanning 2016–2025 per institusjon

Tabell 4.20 Uteksaminerte fra bachelor i barnevern 2016–2024 per institusjon

Tabell 4.21 Opptatte til bachelor i barnevern 2016–2025 per institusjon

Status, trender og utviklingstrekk i høyere utdanning

Kompetansebehov og dimensjonering

Analyse og vurderinger

På tvers av kildegrunnlag og over tid er hovedbildet at norsk høyere utdanning treffer behovene i arbeidsmarkedet godt. Kandidatundersøkelsen viser at de fleste utdanninger har lav mistilpasning, og registerdata viser at arbeidsledigheten er lav for personer med høyere utdanning. Det er viktig å understreke dette positive hovedbildet over tid. Imidlertid viser den siste ordinære kandidatundersøkelsen fra 2023 at flere nyutdannede opplever overgangen til arbeidsmarkedet som mer krevende enn tidligere. Det er noe høyere mistilpasning for en del utdanninger, og særlig for realfag, samfunnsvitere og humanistiske og estetiske fag (Ballo et al., 2024).

I NIFUs spesialundersøkelse i 2025 undersøkes status for kandidater med 6–7 års arbeidserfaring (Wiborg et al., 2025). Analysene viser at mistilpasning er lavere noen år etter uteksaminering sammenlignet med halvtårsundersøkelsen. Lav grad av mistilpasning og høy sysselsetting er konsistent på tvers av fagfelt. Overutdanning er den mest utbredte formen for mistilpasning med 18 prosent, fulgt av innholdsmisforhold, som 8 prosent av respondentene har opplevd. Det er en tendens til at andelen som har erfart denne typen mistilpasning, er høyere innen humanistiske og estetiske fag. Realistene klarer seg relativt god sammenlignet med andre fag, og opp mot realistene som ble spurt kort tid etter uteksaminering.

Demografiske endringer, forventet knapphet på arbeidskraft og andre utviklingstrekk stiller nye krav til dimensjoneringen av høyere utdanning. Målet for dimensjonering kan ikke være fravær av arbeidsledighet alene, men at samfunnet i størst mulig grad får dekket sine behov for arbeidskraft og kompetanse. Dette tilsier at fagområder der det er tydelige og dokumentert mangel på kvalifisert arbeidskraft, bør prioriteres i dimensjoneringen.

Samsvar mellom utdanning og behov for kompetanse og arbeidskraft

Videre kunnskapsbehov

Samlet vurdering

Statistikk fra Database om høyere utdanning (DBH)

Last ned datasett om opptatte studenter i perioden 2016-2025 (excel)

Last ned datasett om uteksaminerte studenter i perioden 2016-2024 (excel) 

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå om sysselsetting for uteksaminerte

Last ned datasett fra Statistisk sentralbyrå om uteksaminertes sysselsetting (excel)

Se digitalt vedlegg med statistikk om avgangselever med vitnemål fra videregående opplæring med fordeling på programområder og programfag.

Lenker til statistikk

•	Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

•	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

•	OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)

•	Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT)

•	Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

•	Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM)

•	Sámi allaskuvla / Samisk høgskole (SH)

•	Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

•	MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (MF)

•	Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH)

•	Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH)

•	Høgskulen for grøn utvikling (HGUT)

•	Høyskolen for ledelse og teologi (HLT)

•	Lillehammer Institute of Music Production Industries (LIMPI)

•	Lovisenberg diakonale høgskole (LDH)

Nordland kunst- og filmhøgskole er overført fra Nordland fylkeskommune til Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen er fra 01.09.2019 fusjonert med Høyskolen Kristiania (HK). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon, men før 2017 inngår kun deler av virksomheten i datagrunnlaget. For tidligere Westerdals Oslo ACT inngår kun data for NITH før 2012. For Høyskolen Kristiania inngår kun data for Markedshøyskolen før 2015. I perioden 2015–17 ble rapportering fra HK utvidet til å gjelde hele virksomheten (studentdata f.o.m. 2015, personaldata f.o.m 2016 og økonomidata f.o.m. 2017).

Westerdals Oslo ACT er fra 01.08.2018 fusjonert med Høyskolen Kristiania (HK). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon, men før 2017 inngår kun deler av virksomheten i datagrunnlaget (se over).

Høgskolen i Sørøst-Norge er fra 04.05.2018 gitt universitetsstatus. Nytt navn er Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Høgskolen i Oslo og Akershus er fra 12.01.2018 gitt universitetsstatus. Nytt navn er OsloMet – storbyuniversitetet.

Kunsthøgskolen i Oslo er fra 12.01.2018 gitt status som vitenskapelig høyskole.

Høyskolen Diakonova er fra 01.01.2018 fusjonert med VID vitenskapelige høgskole (VID). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen organiseres fra 01.01.2017 som ett universitet med navnet Universitetet i Bergen (UiB). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund organiseres fra 01.01.2017 som én høyskole med navnet Høgskulen på Vestlandet (HVL). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark organiseres fra 01.01.2017 som én høyskole med navnet Høgskolen i Innlandet (HINN). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Nord universitet (NU). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark var fra 01.01.2016 til 2018 én institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Høgskolen i Innlandet gitt universitetsstatus av Kongen i statsråd 8. november 2024. Nytt navn er Universitetet i Innlandet (INN). Resultater for kalenderåret 2024 er innrapportert og vist under navnet Høgskolen i Innlandet i DBH.

Bergen Arkitekthøgskole gitt status som akkreditert høyskole av Kongen i statsråd 13. desember 2024.

Se også oversikt på nettsiden: https://dbh.hkdir.no/datainnhold/institusjoner/institusjonsendringer

Oversikt over institusjoner og organisasjonsendringer

Kunnskapsdepartementets oppdrag til HK-dir: Kunnskapsgrunnlag om samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av utdanningene (PDF)

Vedlegg

Ballo, J. G., Wiers-Jenssen, J., Kjærnes, T. & Bergene, A. C. (2024). 

Masterutdannedes overgang til arbeidsliv og tilfredshet med utdanning og jobb: Hovedrapport fra Kandidatundersøkelsen 2023

 (Rapport 2024: 15). NIFU. https://nva.sikt.no/registration/0198cc51342e-3e2c5074-7e08-4387-b39b-232ae9f2fff8

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). 

Fremtidens digitale Norge Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030

. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c499c3b6c93740bd989c43d886f65924/no/pdfs/nasjonal-digitaliseringsstrategi_ny.pdf

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2025a). 

Små helseutdanninger – tydelige samfunnsbehov​. En utredning om audiograf-, optiker-, ortopediingeniør- og tannteknikerutdanningene.

 (07/2025). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/sma-helseutdanninger-tydelige-samfunnsbehov-en-utredning-om-audiograf-optiker-ortopediingenior-og-tannteknikerutdanningene

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2025b). 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

 (06/2025). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/tilstandsrapport-for-hoyere-utdanning-2025

Elevenes valg av fremmedspråk i videregående opplæring i 2024-2025

. Fremmedspråksenteret. https://www.hiof.no/fss/sprakvalg/fagvalgstatistikk/2024-25-notat-vgs.pdf

Fremmedspråkene under press i ungdomsskolen Fransk, spansk og tysk mister elever 3l arbeidslivsfaget

. Fremmedspråksenteret. https://www.hiof.no/fss/om/aktuelt/aktuelle-saker/26-1-notat-ungdomsskole.pdf

Duque, D., Hirshman, S. D., Salvanes, K. G. & Willén, A. (2025). 

. https://danielduque.github.io/MyWebsite/Allocation_of_talent_Manuscript_vf.pdf

COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS A STEM Education Strategic Plan: Skills for competitiveness and innovation

. https://education.ec.europa.eu/sites/default/files/2025-03/STEM_Education_Strategic_Plan_COM_2025_89_1_EN_0.pdf

Gunnes, T., Bennetzen, J., Ekren, R., Gilje, S. J. & Knudsen, P. (2025). 

LÆRERMOD 2024-2060 Vil lærermangelen reduseres framover?

 [2025/30]. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/laerermod-2024-2060

Kartlegging av utvikling i opptak, gjennomføring, kandidatproduksjon og praksisplasser for sykepleieutdanninger

 (Notat 3/2023). https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/kartlegging-av-utvikling-i-opptak-gjennomforing-kandidatproduksjon-og-praksisplasser-for-sykepleieutdanninger

Får skolene den fagkompetansen de trenger? En kartlegging av de skolerettede lærerutdanningene

 (13/2024). https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/far-skolene-den-fagkompetansen-de-trenger-en-kartlegging-av-de-skolerettede-laererutdanningene

 (Notat 2/2025). HK-dir. https://hkdirweb-prod.azurewebsites.net/rapporter-undersokelser-og-statistikk/studenter-i-hoyere-utdanning-hvor-mange-studerer-og-hvilke-utdanninger-tas-studentene-opp-pa

Utviklingsavtaler – et strategisk styringsverktøy? Kunnskapsgrunnlag for revisjon av rammeverk og avtaler

 (08/2025). HK-dir. https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/utviklingsavtaler-et-strategisk-styringsverktoy-kunnskapsgrunnlag-for-revisjon-av-rammeverk-og-avtaler

Hovdhaugen, E., Korseberg, L. & Aamodt, P. O. (2025). Dimensjonering av høyere utdanning – mellom beregnet arbeidskraftsbehov og søkerstyrt system. I 

Endringer og spenninger i høyere utdanning

Høst, H., Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E. & Lyby, L. (2019). 

Styrt eller søkerstyrt? En undersøkelse av hvordan universiteter og høyskoler dimensjonerer sine studietilbud

 (NIFU-rapport 2019:15; Nummer NIFU-rapport 2019:15). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2608250/NIFUrapport2019-15.pdf

Jia, Z., Kornstad, T., Stølen, N. M. & Hjemås, G. (2023). 

Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040

Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet

 (1/2023). https://www.kompetansebehovsutvalget.no/uploads/TArfQKaf/KBU-temarapport-2023.pdf

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling?

 https://www.kompetansebehovsutvalget.no/uploads/ryOX1yAG/Kompetansebehovsutvalget_rapport_digitalversjon.pdf

Arbeidsgruppe om dimensjonering for framtidens kompetansebehov. Endelig rapport fra arbeidsgruppen

Tildelingsbrev til universiteter og høyskoler 2026

. Kunnskapsdepartemenet. https://www.regjeringen.no/contentassets/bd39e5357ca74704a531e63be939a233/tildelingsbrev-2026-nord-universitet.pdf

Vil ha tydelegare prioriteringar frå universitet og høgskular

. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-ha-tydelegare-prioriteringar-fra-universitet-og-hogskular/id3142842/

Rekruttering til teknologi og realfag Utviklingen i ungdomsskolen, i videregående skole og i høyere utdanning

 (2025:24; Arbeidsnotat). NIFU. https://www.nifu.no/faerre-velger-teknologi-og-realfag/

Sysselsetting etter fleksibel velferdsutdanning

. https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/sysselsetting-etter-fleksibel-velferdsutdanning

Markussen, S., Røed, K. & Nareklishvili, M. (2024). 

 (16798; IZA Discussion Paper). https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4727223

Totalberedskapsmeldingen Forberedt på kriser og krig

. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/

. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20222023/id2967608/

Styring av statlige universiteter og høyskoler

. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20202021/id2839431/?ch=1

Profesjonsnære utdanningar over heile landet

. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20232024/id3032273/

. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20162017/id2545646/

. Finansdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290

. https://menon.no/uploads/images/2025-35-Eksportmeldingen-2025-v2.pdf

Samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning

Last ned statistikk

Om dimensjonering og institusjonenes behov for kunnskapsgrunnlag

Delta på arrangement