Samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning

Denne delen presenterer statistikk om uteksaminerte og opptakstall i høyere utdanning de siste ti årene. Uteksaminerte kandidater viser utviklingen i tilførsel av kompetanse til samfunn og arbeidsliv, mens opptakstallene gir en indikasjon på aktuelle trender og tilførsel av kompetanse noen år fram. Først viser vi de overordnede fagfeltene, deretter ser vi mer detaljert på fagfeltene enkeltvis.

For alle tabellene gjelder det at tall der fagfeltet er ukjent, ikke vises. De er imidlertid med i alle summeringer. DBH er kilde for alle tabeller i kapittelet.

Tallet på uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger økte fra 2016 til 2023, men relativt svakt i siste del av perioden. Rekordhøye tall i 2023 må ses i sammenheng med høye opptak under pandemien. Tallet for 2024 var noe lavere enn de tre foregående årene. Forskjellige fagfelt har hatt ulik utvikling i perioden. Helse-, sosial- og idrettsfag har hatt en svak utvikling, og hadde i 2024 det laveste antall uteksaminerte siden 2017, og betydelig lavere enn de fem foregående årene. Nedgangen kommer på tross av høye opptakstall i 2021 og skyldes kraftig fall i gjennomføring. Sterkest vekst mellom 2016 og 2024 hadde utdanninger i samfunnsfag og juridiske fag, med hele 45 prosent,^[7] mens økonomisk-administrative fag økte med 32 prosent i samme periode. Også naturvitenskapelige og tekniske fag økte betydelig med 22 prosent.

Når vi ser på opptakstall for treårige bachelorutdanninger, hadde helse-, sosial- og idrettsfag den største økningen i 2025. Økonomisk-administrative fag har gått noe ned fra foregående år, men er fortsatt det største fagområdet sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. De to fagområdene hadde hver for seg om lag 25 prosent av studenter tatt opp til bachelorutdanninger. Lærerutdanninger og pedagogikk har hatt en nedgang i opptak de siste årene, fra litt under 4700 i 2016 til noe under 3400 i 2025. I dette ligger særlig store utfordringer for barnehagelærerutdanningen. Naturvitenskapelige og tekniske fag hadde en økning i opptakstallene i 2023, og har siden vært omtrent på dette nivået.

På grunn av endringene under pandemien er det vanskelig å bruke 2020 og de nærmeste årene etter som grunnlag for sammenlikning. Sammenlikner vi opptakstallene for 2025 med 2019, ser vi at opptaket til treårige bachelorstudier i lærerutdanning og pedagogikk har falt med hele 33 prosent. Dette fallet har så å si utelukkende kommet på barnehagelærerutdanningen. Også for humanistiske og estetiske fag har opptaket sunket siden 2019, med en nedgang på 6 prosent. På dette fagfeltet har det vært en stor vekst i nettbaserte utdanninger, men gjennomføringen på disse har vært svært lav. På ordinære (ikke-nettbaserte) studieprogrammer har det vært en stor nedgang på humanistiske og estetiske fag siden 2019, nærmere 20 prosent.

Tallet på uteksaminerte fra femårige mastergrader har økt mye de siste årene, hovedsakelig som følge av omleggingen av grunnskolelærerutdanningene. Ved siden av lærerutdanningene finnes slike femårige utdanningsløp primært innen teknologiske utdanninger, særlig ved NTNU, og i juridiske fag. Antall opptatte til femårige teknologiske utdanninger har hatt en betydelig økning de siste ti årene sett over ett, men har vært relativt stabile fra 2021 på et nivå noe under pandemiåret 2020.

Opptakstallene for femårige mastergrader vokste betydelig i 2025, først og fremst som følge av økt opptak til lærerutdanninger.

Tallet på uteksaminerte fra toårige masterutdanninger har økt jevnt og sterkt gjennom de siste ti årene. Mens antall uteksaminerte fra treårige bachelorutdanninger steg med 19 prosent fra 2016 til 2024, økte uteksaminerte fra toårige masterprogram med 46 prosent. Alle fagfelt hadde vekst, men i varierende grad. Helse-, sosial- og idrettsfag hadde den klart sterkeste økningen, og mer enn doblet antallet uteksaminerte på toårig master fra 2026 til 2024. I faggruppene samfunnsfag og juridiske fag og naturvitenskapelige og tekniske fag økte antallet uteksaminerte fra toårige masterutdanninger med i underkant av 50 prosent fra 2016 til 2024. Humanistiske og estetiske fag hadde den svakeste veksten med 15 prosent.

Opptakstallene for 2025 indikerer at masterveksten fortsetter, men i ulik takt for de forskjellige fagområdene. Med unntak for humanistiske og estetiske fag hadde alle fagområder økt opptak til toårige mastere i 2025 sammenliknet med både 2019 og 2024. Antallet opptatte til helse-, sosial og idrettsfag var hele 15 prosent høyere i 2025 enn i 2024, og opptaket i 2025 var nesten dobbelt så høyt som i 2016. Også for naturvitenskapelige og tekniske utdanninger økte opptaket til toårige masterutdanninger mye i 2025 sammenliknet med året før, med 9 prosent. Men sett over flere år har veksten her vært moderat. For økonomisk-administrative fag har veksten vært sterk gjennom tiårsperioden fra 2016, 36 prosent. Veksten var tydelig også fra 2024 til 2025, med 7 prosent.

For humanistiske og estetiske fag var opptaket til toårige masterutdanninger lavere i 2025 enn i både 2019 og 2024.

Ingeniørutdanninger og andre naturvitenskapelige og tekniske fag

Det samlede kunnskapsgrunnlaget om framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse peker tydelig på at teknologi‑ og realfaglige utdanninger vil spille en sentral rolle i årene som kommer. Overgangen til et lavutslippssamfunn, økt digitalisering og sterkere behov for beredskap og samfunnssikkerhet forutsetter et betydelig tilfang av teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse. Kompetansebehovsutvalget vurderer at etterspørselen etter ingeniørkompetanse på tvers av sektorer vil øke, særlig innen energi, prosess‑ og industrivirksomhet, IKT og klima‑ og miljørelaterte teknologier (Kompetansebehovsutvalget, 2023). Samtidig understreker Utsynsmeldingen og EUs analyser at styrket STEM‑kompetanse er avgjørende for innovasjon, verdiskaping og omstilling.

Behovene omfatter både spesialisert teknologisk kompetanse og bred realfaglig forståelse. Ingeniører innen elektrofag, maskin og energi er sentrale for det grønne skiftet, mens IKT‑utdannede og personer med sikkerhetskompetanse blir stadig viktigere. Samtidig består fagfeltet av viktige disiplinfag som matematikk, fysikk, kjemi og andre realfag som grunnlag for forskning, teknologisk utvikling og profesjonsutdanningene. Kapittel 3 viser at mangelbildet for teknologisk kompetanse varierer regionalt, men ingeniører og IKT‑kompetanse er blant de mest etterspurte utdanningsgruppene i flere fylker, særlig i industriregioner som Vestland og Rogaland og i kunnskapsintensive arbeidsmarkeder som Oslo og Akershus.

Treårige ingeniørutdanninger

Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater fra ingeniørutdanningene svarer ikke på samfunnets kompetansebehov, slik det er beskrevet i kapittel 3. I 2024 ble det uteksaminert 2 536 ingeniører. Det er det laveste antallet på ti år, og hele 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for perioden 2016–2018.

Tabell 4.7 viser antallet uteksaminerte ingeniører siden 2016 og fordelingen på fagfelt. Hovedbildet er at informasjons- og datateknologi har økt mye i perioden, mens de fleste andre faggruppene har gått tilbake, til dels betydelig. For gruppen «elektrofag, mekaniske fag og maskinfag» var nedgangen samlet sett på 40 prosent fra 2016 til 2024. Innenfor «elektro» spesifikt gikk antallet ned fra 694 til 527, en nedgang på 24 prosent. Denne utviklingen står i kontrast til nåværende og forventet framtidig etterspørsel etter ingeniørkompetanse, spesielt innen elektrofag. I kapittel 3 peker vi på at behovet for ingeniører vil øke, og utdanningssystemet må møte disse behovene både nasjonalt og regionalt. Dette er et eksempel på en utvikling der det er interessant å få innspill fra fagmiljøene ved lærestedene på hvorfor det har vært en nedgang.

Utviklingen varierer betydelig mellom institusjonene, se Tabell 4.8. NTNU har økt antallet uteksaminerte ingeniører med nesten 20 prosent i denne perioden, mens OsloMet har holdt seg stabil. Samtidig har flere institusjoner opplevd kraftig nedgang: HVL har gått ned med 45 prosent, USN med 36, HiØ med 34, og både UiS og UiT har hatt en nedgang på over 25 prosent.

Tallene for opptak til ingeniørutdanninger var stabile mellom 2016 og 2023, med unntak for to topper i pandemiårene 2020 og 2021, se Tabell 4.9. At tallet på uteksaminerte har sunket i samme periode, henger sammen med en tydelig nedgang i gjennomføringen over tid.

De to siste årene viser opptaket til ingeniørutdanninger en positiv trend. Opptakstallene for 2025 er på nivå med rekordtallene under pandemien i 2020. Sammenliknet med gjennomsnittlig opptakstall for årene 2016 til 2018 var tallet for 2025 11 prosent høyere. Det er imidlertid store forskjeller mellom institusjonene. OsloMet, UiS, UiA og NTNU har betydelig vekst, mens HiØ og UiT har lavere tall enn tidligere. Ved HVL og USN er tallene omtrent uendret sammenliknet med gjennomsnittet for 2016-2018.

Tabell 4.10 viser hvordan opptatte ingeniørstudenter er fordelt på faggrupper. I 2025 hadde både bygg- og anleggsfag og elektrofag, mekaniske fag og maskinfag en tydelig vekst, mens informasjons- og datateknologi gikk noe tilbake. For elektrofag, mekaniske fag og maskinfag økte opptaket i 2025 med hele 35 prosent eller mer enn 560 studenter fra 2023 til 2025.

Tabell 4.11 viser opptaket til ingeniørutdanninger per region, definert som fylkesgrenser før endringene med regionreformen fra 2017. Blant regionene med mye ingeniørutdanning har særlig Nordland hatt svak utvikling i perioden.

Andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag

For bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag utenom treårige ingeniørutdanninger har det samlet sett vært en sterk vekst de siste ti årene. Veksten har vært på nesten 70 prosent. Det skyldes framfor alt en kraftig økning innen informasjons- og datateknologi. Disse utdanningene hadde mer enn 1000 flere uteksaminerte i 2024 enn i 2016. Denne faggruppen utgjør nå nesten 60 prosent av alle uteksaminerte på andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanninger.

Det har også vært betydelig vekst i biologiske fag. Samtidig har matematikk og statistikk hatt en nedgang de siste fire årene, og i 2026 var antallet uteksaminerte på sitt laveste siden 2016. Fysiske og kjemiske fag har samlet sett det laveste antallet uteksaminerte bachelorstudenter på ti år, og ligger betydelig lavere enn i årene før pandemien.

Opptakstallene gir en pekepinn på hvordan studentmassen i disse fagene vil fortone seg framover. Samlet sett har det vært en klar nedgang i siste år i opptak til andre bachelorutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag enn ingeniørutdanningene. Det er primært knyttet til nedgang i informasjons- og datateknologi sammenliknet med årene før. Nedgangen må ses i lys av den sterke veksten denne faggruppen har hatt. Det er også fortsatt nedgang i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Her var antallet opptatte det laveste registrerte siden før 2016.

Mastergradsutdanninger i naturvitenskapelige og tekniske fag

Teknologiske utdanninger er et område med relativt høy forekomst av femårige mastergradsprogrammer. Det er framfor alt NTNU som har disse programmene. Når man vurderer utviklingen i treårige ingeniørutdanninger, må også femårige programmer tas med i betraktningen. Tabell 4.14 viser at tallet på uteksaminerte fra femårige masterprogrammer i naturvitenskapelige og tekniske fag har vokst de siste årene.

Tallet på uteksaminerte fra toårige mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag har økt betydelig over ti år, men har vært temmelig stabilt siste tre år. Også her er det informasjons- og datateknologi som både har flest studenter i 2024 og sterkest vekst over tid, men veksten er jevnere fordelt på ulike faggrupper. Mens antall uteksaminerte fra treårige ingeniørutdanninger har gått ned for de fleste andre faggruppene enn informasjons- og datateknologi, har de flest faggruppene fått flere uteksaminerte fra toårige masterutdanninger. Eksempelvis ser vi at både elektrofag, mekaniske fag og maskinfag, bygg- og anleggsfag og biologiske fag har vokst. Tradisjonelle disiplinfag som matematikk og statistikk og fysiske og kjemiske fag har stått mer stille, mens geofag har gått klart tilbake i perioden.

Utdanning og kompetansebehov

Sett i forhold til de estimerte behovene for arbeidskraft for 2025 og vurderinger av framtidige behov, viser statistikken for naturvitenskapelige og tekniske utdanninger både positive trekk og utfordringer. Den sterke veksten innen informasjons- og datateknologi vil bidra til å dekke sentrale kompetansebehov i arbeidslivet og samfunnet ellers knyttet til digitalisering og teknologisk utvikling. Samlet sett har også antall studenter som både tas opp til og uteksamineres fra matematisk‑naturvitenskapelige fag økt.

På bachelornivå er situasjonen utfordrende. Det siste tiåret har antallet uteksaminerte fra ingeniørutdanninger gått betydelig ned innen flere fagretninger der arbeidskraftbehovet er høyt ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Dette gjelder særlig elektrofag og mekaniske fag, hvor antallet kandidater er redusert fra om lag 1 500 i 2016 til rundt 900 i 2024. Også flere andre ingeniørutdanninger har hatt en markert nedgang i samme periode. Det er en viktig utfordring for de høyere utdanningsinstitusjonene framover å sikre samfunnet stilstrekkelig tilfang av ingeniørfaglig kompetanse og arbeidskraft framover. Opptakstallene for ingeniørutdanningene i 2025 viste positive tegn, og var klart høyere enn i årene før.

På masternivå er situasjonen en annen. Både femårige masterutdanninger innen naturvitenskapelige og tekniske fag og de toårige masterutdanningene har hatt vekst. Dette er i tråd med kompetansebehovene, ettersom det også på masternivå finnes udekkede behov og en etterspørsel etter høyere kompetanse. Veksten på masternivå tilfører arbeidslivet høyere kompetanse, men ifølge Navs bedriftsundersøkelse, som er omtalt i kapittel 3.2, er det udekkede behov på både bachelor- og mastergradsnivå.

De tradisjonelle disiplinfagene utgjør i dag en relativt liten andel av studentmassen innen matematisk-naturvitenskapelige og tekniske fag, og flere av disse fagene har hatt lavere opptakstall i 2025 enn i 2016. Opptaket til matematikk og statistikk samt fysiske fag var begge om lag 20 prosent lavere enn i 2016, og disse fagene utgjorde i 2025 om lag 2 prosent av det samlede opptaket til grunnutdanningene i fagfeltet i 2025. Kjemiske fag hadde en nedgang på fem prosent, og stod for rundt fire prosent av opptaket. Disiplinfagene er i mindre grad direkte etterspurt av arbeidslivet enn mer yrkesrettede utdanninger, noe som gjør dem mindre egnet for dimensjonering basert på kortsiktig etterspørsel. Utforming og omfang av studietilbudene må derfor baseres på helhetlige vurderinger som også ivaretar behovet for å opprettholde forskningsmiljøer og andre langsiktige hensyn.

Den totale andelen som hadde utdanning innenfor STEM-fag^[9] som førstevalg i 2025, var 17 prosent (Larsen & Ulvestad, 2025). OECDs Education at a Glance 2025 viste at Norge har relativt lav andel bachelorkandidater innen STEM-fag, men er på høyde med EU-landene når det gjelder studenter som fullfører mastergrad (OECD, 2025).

Samtidig kan matematisk-naturvitenskapelige og tekniske utdanninger stå overfor større rekrutteringsutfordringer. Andelen og antallet elever som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse i realfag, har gått ned de siste årene, noe som reduserer antallet som er kvalifisert til å søke realfagsstudier i høyere utdanning. Det er viktig å følge med på hvordan dette eventuelt påvirker søkningen til høyere utdanning.

Helse- og sosialfaglige utdanninger

Helse- og sosialtjenester er den sektoren som har størst mangel på arbeidskraft, og sykepleiere utgjør en stor del av dette underskuddet. For eksempel estimerer Nav en mangel på 175 sykepleiere i Troms og 300 i Vestland. Det er tilsvarende tall i andre fylker. Framskrivinger av langsiktige behov viser at det er nødvendig å opprettholde et høyt nivå på sykepleieutdanningen framover (NOU 2023: 4).

Tallet på uteksaminerte sykepleiere økte jevnt fram mot 2022–2023, men gikk markant ned i 2024. Antallet uteksaminerte i 2024 var det laveste siden 2016 (se Tabell 4.15). Flere institusjoner hadde stor nedgang sammenlignet med både året før og gjennomsnitt av tidligere år. Denne nedgangen henger sammen med en nedgang i gjennomføringsgraden for kullet som ble tatt opp på sykepleieutdanningen i 2021 , og ikke en nedgang i antall opptatte studenter (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2025b). Et unntak her er OsloMet, som hadde et fall i opptakstall i 2021. Det lave samlede opptaket i 2023 kan ellers ventes å føre til et lavt antall uteksaminerte i 2026, men i 2024 og 2025 har opptaket økt kraftig, og antallet opptatte i 2025 er det høyeste som er registrert.

Alle fylker har sykepleierutdanning av et visst omfang. I Tabell 4.17 viser vi opptak til bachelor i sykepleie etter gammel fylkesstruktur for å gi et mer detaljert geografisk bilde. Her ser vi at enkelte fylker, som Hordaland, Hedmark og Østfold, har hatt en kraftig økning i antall opptatte studenter fra 2016 til 2025. I Nordland har det vært en nedgang, mens det i for eksempel Sogn og Fjordane har variert mye de siste årene.

Vernepleie er den nest største av helse- og sosialutdanningene på bachelornivå, og også for denne yrkesgruppen er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Navs bedriftsundersøkelse estimerer en mangel på 300 vernepleiere, og i for eksempel Vestland fylke mangler det 50. Framskrivinger fra SSB tilsier et økende underskudd, gitt at antallet nyutdannede ikke blir liggende på et høyere nivå enn i 2019. Antallet uteksaminerte har ligget over 2019-nivået i årene etter, med unntak av 2024, der antallet var marginalt lavere. Også for vernepleierutdanningen henger denne nedgangen sammen med en nedgang i gjennomføring og økning i frafall for kullet som ble tatt opp i 2021, og ikke en nedgang i antallet opptatte. Antallet opptatte økte tvert om betydelig i 2021, og har fortsatt å øke etter det.

På bachelorgrad i sosialt arbeid/sosionomutdanning er hovedbildet en svak økning over tid, både målt i antall uteksaminerte og antall opptatte. Det meldes ikke om en mangel på arbeidskraft for denne yrkesgruppen.

Antall uteksaminerte med bachelorgrad i barnevern har variert fra år til år, men er i 2024 på sitt laveste siden 2017. Antall opptatte er noe høyere i 2025 enn de to foregående årene, men likevel lavt sammenlignet med de fleste av de foregående årene. En tydelig tendens er at opptaket går ned ved flere små studiesteder som Volda (HVO), Sogndal (HVL), Alta og Harstad (UiT), i tillegg til Bodø (NU). Se ellers Excel-vedlegg for tabeller som også inneholder campus.

Bioingeniører er en av yrkesgruppene det kan bli underskudd på de kommende årene, ifølge framskrivinger fra SSB. I Navs bedriftsundersøkelse fra 2025 (Skjøstad et al., 2025) estimeres en mangel på 200 på landsbasis. Mangelen er størst i Vestland (50) og Rogaland (25). På tross av et nyopprettet studium ved INN der første kull ble uteksaminert i 2024, er det samlede antallet uteksaminerte lavere enn gjennomsnittet for perioden 2018 til 2022. Antallet opptatte har på den andre siden gått opp de siste årene, og det høyeste antallet opptatte finner vi i 2025.

Navs bedriftsundersøkelse for 2025 melder ikke om en mangel på ergoterapeuter, men ifølge SSBs framskrivinger kan det bli et underskudd på denne yrkesgruppen. Antallet uteksaminerte fra bachelor i ergoterapi var i 2024 det laveste siden 2017, og antallet opptatte var i 2025 det laveste siden 2012. Også i 2023 og 2024 var opptaket det laveste siden 2012. NTNUs bachelorutdanning på Gjøvik er besluttet nedlagt, og hadde siste opptaksår i 2023. OsloMet har på sin side hatt en økning i opptaket i 2024 og 2025.

Ett av yrkene med størst mangel på arbeidskraft er spesialsykepleier, der det ifølge Navs bedriftsundersøkelse er et underskudd på 950 (Skjøstad et al., 2025). Antallet uteksaminerte med toårig mastergrad innen helse- og sosialfaglige utdanninger har økt kraftig de siste 10 årene, og særlig fra 2023 til 2024. Noe av økningen kan skyldes at flere av de tidligere videreutdanningene innen sykepleie med et omfang på 90 studiepoeng er gjort om til mastergrader. Nesten alle institusjoner har økt antallet uteksaminerte, men 43 prosent av økningen har kommet ved OsloMet og HVL. Økningen har vært særlig sterk innen sykepleiefag, fra under 300 i 2016 til over 900 i 2024. Bare siden 2023 har det vært en økning på nesten 350. Antallet opptatte på toårig master har fortsatt å øke de siste årene, og man kan derfor se for seg en videre økning også i antall uteksaminerte. Ikke minst gjelder dette for sykepleiefag, der opptakstallene har økt fra 854 i 2021 til 1833 i 2025.

Utdanning og kompetansebehov – oppsummering

Når vi ser utviklingen innen helse- og sosialfaglige utdanninger i lys av samfunnets for arbeidskraft og kompetanse, kommer noen positive og enkelte negative trekk til syne. For den utdanningen der etterspørselen har vært klart størst, sykepleierutdanningen, kan gjennomføringsandelen de neste årene bli avgjørende for hvor høyt antall uteksaminerte man greier å holde. Gjennomføringen har falt for kullene som ble tatt opp i 2020 og særlig i 2021, noe som gav utslag i et kraftig fall i antall uteksaminerte i 2024. I 2026 blir det trolig uansett et lavt antall uteksaminerte på grunn av særlig lave opptakstall i 2023. I 2024 og 2025 steg imidlertid opptakstallene kraftig, og antallet opptatte i 2025 var det høyeste vi har registrert. Utsiktene for høye antall uteksaminerte i 2027, og særlig 2028, er slik sett forholdsvis gode, men gjennomføringsandelen vil ha mye å si.

Også spesialsykepleiere er en yrkesgruppe det har blitt rapportert om mangel på. Her ser vi en positiv utvikling i antall utdannede. På masternivå innen helse- og sosialfag har nemlig antall opptatte og uteksaminerte økt kraftig de siste årene, og økningen er særlig sterk på sykepleiefag.

For vernepleiere blir det rapportert om stor mangel, og her er det en lignende situasjon som for sykepleiere når det gjelder trendene i utdanningen. Gjennomføringen har falt kraftig, noe som førte til et fall i antall uteksaminerte enn årene før. Antall opptatte har økt noe, men også på denne utdanningen kan utviklingen i gjennomføringsandelen bli avgjørende for om det blir utdannet tilstrekkelig mange. Også for mindre utdanninger som bioingeniør og ergoterapi er det en eksisterende eller framskrevet mulig mangel. Av disse har bioingeniør hatt en positiv utvikling i antall opptatte de siste årene.

Profesjonsutdanninger innen helse er noen av de utdanningene der det estimeres størst nåværende og framtidig underskudd. For disse utdanningene ser vi litt ulike tendenser og svingninger, særlig når det gjelder opptakstall. Helse- og sosialfaglige utdanninger har fremdeles en høy gjennomføringsandel sammenlignet med andre fagfelt, men nedgangen i gjennomføring de siste årene har vært klart størst på dette fagfeltet. Dette har påvirket antallet uteksaminerte i negativ retning.

Humanistiske og estetiske utdanninger

I Navs bedriftsundersøkelse rapporteres det i liten grad om mangel på arbeidskraft knyttet til dette fagfeltet. Det må likevel bemerkes at humanistiske og estetiske fag er en svært sammensatt kategori med en rekke små og noen større utdanninger. Behovet for spesifikke humanistiske utdanninger fanges ikke nødvendigvis opp i store behovsundersøkelser og framskrivinger. Eksempler på dette er utdanninger i ulike fremmedspråk, der antallet opptatte og uteksaminerte har vært svært lavt de siste årene. Ellers peker Humaniorameldingen på klima- og miljøendringer, migrasjon og teknologiske endringer som områder der humanistisk kunnskap og kompetanse vil være nødvendig for å håndtere eksisterende og kommende utfordringer (Meld. St. 25 (2016–2017), s. 97). De siste årene har sikkerhetsspørsmål kommet høyere på agendaen, og også i den sammenheng vil det være behov for humanistisk kompetanse. For eksempel sies det eksplisitt i den nasjonale sikkerhetsstrategien at Norge skal ha høy kompetanse på russiske forhold (Statsministerens kontor, 2025, s. 19).

Antall uteksaminerte med bachelorgrad fra humanistiske og estetiske fag er høyere i 2024 enn i 2016, men har gått noe ned fra en topp i 2020 (Tabell 4.29). Når det gjelder opptatte studenter, må det bemerkes at andelen nettstudenter har vokst svært mye, fra 3 prosent i 2016 til 11 prosent i 2024, og videre til 15 prosent (eller nærmere 800 studenter) i 2025. De nettbaserte studieprogrammene utmerker seg videre med svært lav gjennomføring og høyt frafall. For kullet som ble tatt opp i 2021 og hadde normert gjennomføring i 2024, har 14 prosent gjennomført og 58 prosent falt fra. Når antallet opptatte til nettstudier vokser, kan vi med andre ord ikke regne med en tilsvarende framtidig vekst i antall uteksaminerte. På grunn av dette inkluderer vi to tabeller for opptatte til bachelorgrad i humanistiske fag, én med alle opptatte (Tabell 4.28) og én der nettstudenter er utelatt (Tabell 4.31). Overordnet har vi de siste årene sett en betydelig nedgang i antall opptatte studenter på ordinære studieprogrammer.

Svært mange institusjoner har utdanninger innen humanistiske og estetiske fag, men fagfeltet er dominert av UiO, UiB og NTNU, som har høyest antall studenter og faglig ansatte, og som tilbyr en rekke ulike utdanninger på fagfeltet. Nedgangen i antall opptatte studenter til bachelorgrader er særlig stor ved nettopp disse institusjonene. Dersom vi ser bort fra nettstudenter, har det vært en samlet nedgang i antall opptatte studenter på 990 fra 2016 til 2025. Det aller meste av denne nedgangen har kommet ved UiO, UiB og NTNU, som har 722 færre opptatte studenter i 2025 enn i 2016. Dette innebærer en nedgang på 26 prosent opptatte studenter for disse institusjonene. Samlet for alle institusjonene ser vi at antallet opptatte har ligget lavere i perioden 2022 til 2025, også når nettstudenter er inkludert.

På grunn av en særlig utfordrende datasituasjon på dette fagfeltet er det ikke rom for å gå inn på alle de enkelte faggruppene innenfor rammene av denne rapporten. Det har likevel blitt gjort et arbeid for å identifisere fremmedspråk, der det i stor grad har manglet statistikk tidligere. Samlede opptakstall for ulike faggrupper innen humanistiske og estetiske fag ble publisert i rapporten Studenter i høyere utdanning i 2025. Hovedbildet var at det var særlig for språkfag at opptakstallene hadde gått ned fram mot 2024 (HK-dir, 2025a), men også på historisk-filosofiske utdanninger utenom nettutdanninger. Ellers utmerker humanistiske og estetiske fag seg med en betydelig eldre studentmasse enn andre fagfelt, noe som særlig gjelder nettstudentene. Blant opptatte studenter mellom 19 og 21 år var musikk, dans og drama den største faggruppen i 2023 og 2024.