Hopp til hovedinnhold

Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

2. Innledning

Innføring av nye krav til universell utforming av IKT i universitets- og høyskolesektoren innebærer at digitale læremidler som gjøres tilgjengelig gjennom lærestedets egne IKT-løsninger må være universelt utformet.

De nye reglene byr på utfordringer for lærestedene siden kravene berører store og viktige funksjoner i utdanningsløpet. Både digital infrastruktur og faglige, pedagogiske, tekniske og administrative rutiner og systemer blir berørt av lovkravet. Selv om fysiske bøker fortsatt dominerer blant læremidlene i høyere utdanning, har digitale læremidler en viktig plass og vil trolig få enda større plass fremover. Mange ansatte blir berørt av krav om universell utforming.

2.1 Lovendringen

Regjeringen la våren 2017 fram forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov (LDL) . Forslaget, som ble vedtatt, innebar blant annet utvidelse av virkeområdet for IKT-paragrafen slik at opplærings- og utdanningssektoren ble inkludert i kravene til universell utforming av IKT i ny § 18 . Kravet gjelder fra 2019 for nye systemer og fra 2021 for eksisterende løsninger.

I lovens forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er digitale læremidler definert som nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter. Det gjelder e-bøker, digitale utdrag og kopier av bøker, digitale artikler/tidsskrift og annet egenprodusert digitalt læringsmateriell, som forelesningsnotater/PowerPoint, upubliserte tekster, oppgaver mv. Kravet om universell utforming gjelder digitale læremidler som er en del av pensum eller som er nødvendige for å delta i undervisningen . Institusjonene står ikke ansvarlig for universell utforming av digitalt læringsinnhold studentene henter andre steder, for eksempel i biblioteksdatabaser .

I praksis betyr loven at tekstbasert studielitteratur og multimediainnhold må gjøres universelt utformet. Vår forståelse er at også digitale læremidler som inngår i pensumlister (og som ikke kan lastes ned via læringsplattform, el.), vil omfattes av kravet. Innhold som studentene finner fram til selv, vil ikke omfattes, selv om de bruker innholdet i studiene.

2.2 Problemstillinger

Prosjektet har en beskrivende og en analytisk del.

Vi beskriver:

  • Bruk av ulike typer digitale læremidler i UH-sektoren
  • De UH-ansattes kjennskap til krav til universell utforming av digitale læremidler
  • Institusjonenes planer og tiltak for å møte kravene til universell utforming
  • Behov for kompetanse eller insentiver for å møte kravene
  • Hvilke ressurser lærestedene har for å møte kravene

I analysen behandler vi følgende spørsmål:

  • Hva kan man gjøre for å sikre at fleste mulig av læremidlene utformes universelt i originalutgaven?
  • Hvordan kan man best organisere oppgaver for universell utforming?
2

Barne- og likestillingsdepartementet: Prop. 81 L (2016-2017): Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Se spesielt § 18 i lovforslaget (s. 342) og behandlingen av denne (Kapittel 22, s. 202-2017).

3

Med IKT forstås i denne sammenheng teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller på annen måte gjøre informasjon anvendbar.

4

Denne framstillingen er basert på en kommunikasjon mellom Universell og Difi. I eposten 21.2.2019 til Universell heter det bl.a. «Det lovgiver har ment at faller utenfor, er læremidler som elevene eller studentene finner og anvender selv og som ikke er en del av pensum. For eksempel dersom en student, på eget initiativ, supplerer anbefalte læremidler med noe han eller hun finner i en biblioteksdatabase, vil dette læremidlet falle utenfor.»

5

Kravene til forlagene vil kunne endres ved en eventuell innføring av European Accessibility Act. Det foreligger et forslag til direktiv som også stiller krav til produsenter og leverandører, i motsetning til dagens regelverk på området.