Faglig bakgrunn for karriereknappene

Gjennom utforsking og læring med utgangspunkt i disse områdene vil den enkelte kunne tilegne seg karrierekompetanse som er relevant i hans eller hennes situasjon. Hvilke karrierekompetanser den enkelte kan ha behov for, vil variere avhengig av denne personens utgangspunkt, situasjon og mål. Det er opp til den enkelte veileder og veisøker å finne frem til hva som kan være de mest relevante områdene å ha fokus på.

De fem områdene for utforskning og læring er:

1. Meg i kontekst
2. Muligheter og begrensninger
3. Valg og tilfeldigheter
4. Endring og stabilitet
5. Tilpasning og motstand

Hvert kompetanseområde er beskrevet med to ord. Til sammen har modellen ti ord, som hver for seg representerer mulige områder for utforsking og læring. De ti ordene som sammen danner fem ordpar, er ment å synliggjøre mulige dilemmaer og spenninger som kan være til stede og ha betydning når en person skal håndtere liv, læring og arbeid i forandring og overganger. De ti ordene ville også kunne sammenstilles på andre måter, og danne andre ordpar. Kombinasjonen av ord, og ordpar, åpner opp for at man kan utforske enkeltområder den enkelte kan trenge kompetanse innenfor, i tillegg til at ordparene åpner opp for utforsking av mulige spenninger og dilemmaer. Vi har gitt de fem områdene for utforsking og læring navnet karriereknappene.

I figuren er kompetanseområdene plassert i en sirkel. Sirkelen skal representere situasjonen veisøkeren befinner seg i, som kan være en form for overgang, hvor karriereveiledning og karrierelæring har ekstra aktualitet.

Oxymoroner

Det å jobbe med ordpar er ikke ukjent innenfor karriereveiledning. Teoriene Planned Happenstance (Krumboltz, 2009), som kan oversettes til planlagt tilfeldighet, og Positive Uncertainty (Gelatt, 1989), som kan oversettes til positiv usikkerhet, består begge av ordpar som åpner opp for nye forståelser når de blir stilt sammen. Felles for disse er at de kan betraktes som oxymoroner. Oxymoroner beskrives som sammensatte begreper som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående selvmotsigelse - et konsentrert paradoks. Tilfeldigheter er jo nettopp karakterisert ved at de ikke er planlagte. Usikkerhet oppfattes sikkert oftere som noe negativt enn som noe positivt. Oxymoroner er med på å vekke vår nysgjerrighet, men viser også til dilemmaer eller spenninger, til noe som ikke lett kan løses.

Ordparene i modellen viser til områder for utforsking og læring, hvor det ikke er en forventning om at de løses en gang for alle. Forventningen er heller at den felles utforskingen og læringen bidrar til refleksjon, til at den enkelte ser nye muligheter for hvordan dilemmaer og spenninger kan håndteres, og at han eller hun finner sin vei videre. Det kan skje vel vitende om at dilemmaer og spenninger fortsatt er en del av tilværelsen og den daglige livsførselen, og er noe som kan aktualiseres i neste overgang mellom utdanning og arbeid, eller i livet generelt. En forventning er at det bygges karrierekompetansene gjennom opplevelsen av å håndtere noe, og at personen vil være bedre rustet til å møte dem neste gang spenninger eller dilemmaer presser seg på.

Områdene for utforsking og læring er ikke å forstå som sluttkompetanser eller helt konkrete læringsmål. De kan betraktes som rom for læring og utforsking, en metafor som peker på at dette er noe man i veiledning kan gå inn og ut av, noe som er åpent. Det åpne består i at modellen for karrierelæring i kontekst ikke definerer karrierekompetanse som forutbestemte måter å håndtere karrieren sin på, som for eksempel at man skal være nysgjerrig, åpen, endringsklar fleksibel og så videre. Dette er selvfølgelig vesentlige kompetanser og egenskaper, men ikke i alle situasjoner eller for alle personer.

De karrierekompetansene den enkelte kan ha nytte av å lære eller bli bevisst og ta i bruk, vil variere avhengig av personen og dennes situasjon, i tillegg til det personen ønsker å oppnå i sitt utdannings- og arbeidsliv. Det vil avhenge av konteksten personen lever i, og av hva han eller hun allerede har kompetanse på. Det vil også være avhengig av hvordan denne person ønsker å leve sitt liv. Derfor er det er den enkelte veisøker/deltaker og den enkelte karriereveileder/lærer som sammen best er i stand til å utforske, vurdere og avgjøre hvilke mer spesifikke kompetanser den enkelte kan ha nytte av å lære, eller bli bevisst på (finne «best fit»). Det kan eksempelvis være vanskelig på forhånd å avgjøre om en person må bli bedre til å tilpasse seg, eller om det er behov for å utvikle kompetanse til å stå imot.

Valg av områder

Valget av områder for utforsking og læring bygger på sentrale teorier og metoder fra karriereveiledningsfeltet. Arbeidsgruppen har sett til både

• karriereteori og metodikk
• annen teori fra tilgrensende fagområder
• andre rammeverk for karrierekompetanse LENKE
• ulike typer analyser av framtidens kompetansebehov
• arbeidsgruppens egen praksiserfaring og kompetanse

DOTS-modellen (Watts & Law, 1977) er en sentral teori som ser ut til å inspirere de fleste andre rammeverk for karrierekompetanse som er utviklet, og som også er godt kjent og mye brukt Norge. Det er med god grunn at denne modellen har fått et godt fotfeste. Den er både enkel å forstå, lett å anvende som utgangspunkt for å jobbe med karrierelæring, i tillegg til at den er mulig å kommunisere til veisøkeren/deltakeren. Leseren vil gjenfinne alle de fire kompetansene som blir pekt på som læringsmål i DOTS, i denne modellen: Decition Learning i Valg, Opportunity Awareness i Mulighetshorison, Self Awareness i Meg. Transition Learning er å gjenfinne i det at å håndtere forandring og overganger er målet for læringen.

Etter at DOTS-modellen første gang ble utformet på slutten av 70-tallet, er det utviklet rammeverk for karrierekompetanse i mange land. Disse er ofte utformet som en oversikt over konkrete karrierekompetanser, og de er gjerne utviklet for en bestemt målgruppe eller sektor. Selv om det varierer, er mange av dem strukturert slik man utformer læreplaner: Angivelse av spesifikke kompetanser, som gjerne er konkretisert i mer detaljerte læringsmål som kan være angitt i nivåer for læring. Noen legger også en bestemt læringsteori til grunn. Det ble vurdert som mindre hensiktsmessig i denne sammenheng, blant annet fordi karrierelæring skal foregår i mange sammenhenger der man ikke har tradisjon for å jobbe på basis av læreplaner med slike konkrete kompetansemål.

Det finnes ikke noen forskningsbasert enighet om hvilke konkrete karrierekompetanser befolkningen trenger for å håndtere karriererelaterte utfordringer. I et prosjekt der man gikk gjennom ulike rammeverk for karrierekompetanse, ble det konstatert at: «There is no universal agreement as to what skills are needed to effectively manage a career. Consequently, CMS frameworks are not defined by a particular set of learning areas, but rather by the attempt to state a series of learning areas that collectively describe CMS» (Neary, 2016, s. 15). Dette var utgangspunktet for at denne modellen ikke lager en liste over konkrete kompetanser, men angir mer overordnede kompetanseområder. Områdene er ment å være tilstrekkelig åpne til å kunne inkludere mange ulike kompetanser som kan være relevante for den enkelte.

De fem områdene for utforsking og læring er ment å inspirere til utvikling av karrierelæringsaktiviteter i alle sektorer, for personer i alle aldre og i forskjellige situasjoner. Det er et ønske at ordparene skal kunne brukes i ulike kontekster og sektorer, både i ungdomsskole og videregående opplæring, i høyere utdanning, for arbeidsledige, for personer utenfor arbeidslivet, for voksne i jobb, for nyankomne og lengeværende innvandre og så videre. Det er en av grunnene til at områdene er åpne og utformet slik at de kan romme mange ulike dimensjoner ved karrierekompetanse.