Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Internett, foreldre og KI: Slik søker unge råd om utdanning

Ny rapport om forskningen på utbytte av karriereveiledning og karrierelæring

Ny sesong av Veiledningsrommet lansert – se karriereveiledning i praksis

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Jobber du med karriereveiledning?

Oppgåvene og prosjekta våre

Om karriereveiledning

Ønsker du karriereveiledning?

Kunnskapsprat: Fra utdanning til jobb – hvorfor lykkes noen bedre enn andre?     

Veileder du personer med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Fremtidens kompetansebehov: Strategisk samarbeid gjennom Erasmus+

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2025 - et levende kvalitetslaboratorium

 Lanseringswebinar for Veiledningsrommet

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Veileder du noen med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Kunnskapsprat: Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Ny utlysning 2026: Utprøving av modeller for samarbeid om karriereveiledning i skolen

– Jeg bestemte meg for lenge siden, sier Rimsha Hariharan (18).

Hun sitter sammen med medelever som snart skal velge utdanning. Noen har visst lenge hva de vil bli, mens for andre har det tatt lengre tid å finne ut hva som passer dem best.

Åtte av ti unge i alderen 15 til 25 år oppgir internett som deres viktigste kilde til informasjon når de skal velge utdanning. Det viser undersøkelsen «

– Jeg stoler mest på vilbli.no og utdanning.no. Jeg har også sett på nettsiden til Sykepleierforbundet, sier Rimsha Hariharan, som vil studere sykepleie og senere bli jordmor.

Samtidig foregår det mange samtaler rundt kjøkkenbordet. Seks av ti oppgir at foreldre er en viktig kilde til informasjon.

Henter informasjon fra sosiale medier og KI

Rundt halvparten av unge oppgir at sosiale medier er en viktig kilde til informasjon. Jenter bruker i stor grad TikTok, mens gutter bruker YouTube.

– Mange sykepleiere deler informasjon på TikTok, men det handler mer om å skape interesse for yrket, sier Rimsha.

Én av sju oppgir også at de bruker kunstig intelligens (KI), for eksempel ChatGPT,  for å finne informasjon om utdanning og yrke.

Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) advarer mot å bruke KI ukritisk.

– Vi ser at flere unge bruker KI når de søker informasjon. Generelle språkmodeller er trent på data vi ikke har kontroll over, og slike KI-verktøy kan blande fakta, reklame og feil. De kan også forsterke fordommer og tradisjonelle kjønnsmønstre. Da risikerer vi at unge tar viktige utdanningsvalg på et dårlig grunnlag, sier Skule.

Han anbefaler unge å bruke offentlige, nøytrale og kvalitetssikrede tjenester som Utdanning.no og Karriereveiledning.no.

Pågangen til Karriereveiledning.no øker. I fjor tok 23 600 personer kontakt, en økning på 11 prosent fra året før. Trykket topper seg særlig i ukene før søknadsfristen til Samordna opptak 15. april.

– Vi merker at mange unge kjenner på usikkerhet, og at behovet for veiledning øker, sier Patrick Vestad, karriereveileder i Karriereveiledning.no, en tjeneste fra HK-dir.

På Karriereveiledning.no kan unge chatte, ringe eller sende e-post, helt anonymt og gratis.

– De fleste som tar kontakt med oss, er usikre og redde for å velge feil. Spørsmålene er ofte de samme: Hva skal jeg studere? Holder karakterene? Hva hvis jeg angrer? sier Vestad.

For dem som er usikre, anbefaler han å begynne med seg selv.

– Tenk på hva du liker å gjøre, og hva du kan tenke deg at en vanlig arbeidsdag skal inneholde. Undersøk hvilke yrker som kan passe med interessene dine, og hva som er viktig for deg.

Samtidig mener han det kan være nyttig å løfte blikket.

– Det kan være lurt å se på hva samfunnet trenger framover, og hvilke jobber som finnes, sier Vestad.

– Det vil alltid være usikkerhet om framtiden, men når vi ser på arbeidslivets behov framover, er det noen fagområder som peker seg ut, sier Skule, som også leder Kompetansebehovsutvalget.

Han trekker særlig fram helse- og omsorgssektoren.

– Vi står foran en stor eldrebølge, som vil gi økt behov for arbeidskraft. Sykepleiere er allerede yrket det er størst mangel på, og behovet for helsefagarbeidere vil også være stort.

Samtidig øker behovet for kompetanse innen teknologi, digitalisering og grønn omstilling, samt sikkerhet og beredskap.

– Vi ser et økende behov for kompetanse og arbeidskraft innen forsvar og forsvarsindustri, og innen ulike former for sikkerhet, som for eksempel cybersikkerhet.

Den geopolitiske situasjonen gjør at Europa og Norge ønsker å redusere sårbarheten og avhengigheten av Kina og andre land innen råvarer og teknologi.

– Vi ønsker ikke at noen skal kunne slå av den digitale bryteren eller stanse tilgangen på viktige råvarer og komponenter vi trenger. Det øker behovet for teknologisk kompetanse og fagarbeiderkompetanse her i Norge, og det øker konkurransen med andre land om denne kompetansen.

For unge som nå skal velge, er budskapet klart:

– Det er en god investering å gjennomføre en utdanning, enten det er fagbrev eller høyere utdanning. Det gir flere muligheter, sier Skule.

– Jeg er opptatt av at utdanningen jeg velger skal gi meg en trygg og stabil jobb. Verden trenger flere mennesker, og det vil være behov for jordmødre som kan ta dem imot, sier hun.

Bruk av kunstig intelligens (KI) blant studenter har eksplodert.

Det viser Studiebarometeret 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte i dag.

Men mens nesten alle studenter på økonomisk-administrative fag bruker KI jevnlig, er situasjonen en helt annen på humanistiske fag.

– Under 40 prosent av studentene på humanistiske fag bruker KI ofte eller av og til. Forskjellene mellom fagområdene er blant de mest markante funnene i årets undersøkelse, sier Rikka Kjelkenes.

Kjelkenes er seniorrådgiver i avdeling for undersøkelser og analyse i HK-dir, og prosjektleder for 

Bare to av ti studenter får god nok opplæring

– I 2023 brukte 40 prosent av studentene ikke KI i det hele tatt. I 2025 er det bare 9 prosent som aldri bruker KI i studiearbeidet. Det sier alt om hvor fort utviklingen går, sier Kjelkenes.

Ni av ti studenter bruker altså kunstig intelligens i studiearbeidet.

– Men bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er et for lavt tall, sier Rikka Kjelkenes.

Professor Heming Helland Gujord er enig. Som studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) representerer han fagfeltet som bruker KI klart minst.

– Men husk at Studiebarometeret måler andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer. Våre nye studenter får fra i fjor høst har et eget innføringsevne hvor nettopp KI-kompetanse står sentralt, sier Gujord.

Professor Steffen Juranek er prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han peker på flere grunner til den høye KI-bruken på økonomisk-administrative fag.

– Vi har sterk tilknytning til teknologi, og med mye programmering og koding i mange fag. Kanskje er våre studenter derfor mer åpne for KI, sier han.

Samtidig tar NHH en rekke aktive grep for å heve både kompetanse på og bruken av KI.

– Dels dreier det om nye kurs med KI som hovedtema, dels om at KI skal bli brukt bredt i etablerte kurs. Som internett i dag er innebygd i alle fag, jobber vi for KI at skal bli det samme, sier han

Men utfordringen er å være rask nok, mener han.

Johanne-Marie Haanes er student på NHH. Hun er også studentpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHs studentforening NHHS.

Også hun ser mange grunner til at studenter på økonomisk-administrative fag troner øverst på KI-bruk.

– Mange er giret på KI fordi vi ser at det er en viktig kompetanse i arbeidslivet. Mange ønsker å prestere på toppnivå i arbeidslivet – og er klare til å bruke de redskapene som finnes. De vil være en del av utviklingen. Mange ser også at KI er nyttig, rett og slett, sier Haanes.

I tillegg er flere NHH-forelesere positive til KI. Flere forelesere lager ekstra undervisningsmateriell ved hjelp av KI-verktøy, som quiz, videoer, podkaster og andre verktøy.

Også Johanne-Marie Haanes ser en utvikling hvor flere nye fag handler om KI – og hvor KI kommer tyngre inn i stadig flere etablerte fag.

– I tekniske, matematiske og harde metodefag er KI et godt verktøy. Fag hvor det finnes fasitsvar, sier Haanes.

Tre av fire studenter er fornøyd med studiene

Studiedekan Heming Helland Gujord ved UiBs humanistiske fakultet mener at lav KI-bruk blant studenter på humaniora mest av alt handler om fagenes egenart.

– Lesing og skriving er grunnleggende i alle fag. Men på humaniora er veldig mye av arbeidet tekstorientert. KI kan støtte slikt arbeid, men KI kan ikke erstatte lesning av tekst, sier Gujord.

Humanistiske fag handler mye om å trene seg i å reflektere kritisk, understreker han.

– Du skal ikke outsource tankene dine til noen andre. Det står helt sentralt innen humanistisk, kritisk tenkning, sier Fillip Rønning Jakobsen.

Han leder studentutvalget ved UiBs humanistiske fakultet.

Studenter på humaniora er opptatt av etiske spørsmål og kritisk bruk av ny teknologi, mener han.

– Nettopp i vår tid med den eksplosive KI-bruken, er humanistiske fag ekstra viktig. Vi kan sette foten ned og si «bullshit» når noe faktisk er akkurat det. Vi kan være en kritisk korreks, sier Jakobsen.

Andelen studenter som bruker KI ofte, økte fra 12 prosent i 2023 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike formål. De er de viktigste bruksområdene, i fallende rekkefølge:

Ifølge NHH-prorektor Steffen Juranek er den viktigste fordelen med KI at det kan bidra til å gjøre det lettere å lære.

– KI kan være en nyttig diskusjonspartner for å hjelpe deg til å forstå bedre. Du kan brukte KI til å lage ekstra læringsmateriell som fører deg videre, sier han.

Men her ligger også faren, ifølge Juranek:

– Du kan ikke bruke KI som substitutt for dine egne læringserfaringer. KI er kun et verktøy, understreker han.

På økonomisk-administrative fag bruker 88 prosent av studentene KI ofte eller av og til. Det er et hestehode foran neste fagområde: naturvitenskaplige fag med 85 prosent.

NHH-student Johanne-Marie Haanes bruker KI mest til som sparringspartner, og dessuten til å utdype fasit og rette skrivefeil. Hun anser seg selv som konservativ i KI-bruk.

– Du lærer best når du ikke helt forstår og dermed må gruble over tid. Med KI får du derimot svarene momentant. Hvis du vil bli skikkelig flink på noe, må du ikke la KI gjøre jobben for deg, sier Haanes.

Fillip Rønning Jakobsen er på siste semester av sin bachelor i historie, og bruker KI lite.

– Du må alltid kvalitetssikre KI-svar, men da trengs kunnskap fra før. Du må spørre deg selv om du rett kompetanse til å bruke KI godt, sier Jakobsen.

Han ser en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge bruker KI til de minste ting. Han mener det er viktig at vi også spør: Hva er KI-modellene trent på? Har de en politisk eller moralsk forutinntatthet?

Studiedekan Heming Helland Gujord er tilfreds med å se at relativt få studenter bruker KI til å skrive tekster. Mange bruker derimot KI til å kvalitetssikre egen tekst, noe han regner seg godt bruk.

– KI finnes, og vi må forholde oss reflektert til det. Læringsrettet bruk av KI blir det viktigste framover. Vi må undervise med KI, ikke mot, sier studiedekanen.

Over 90 prosent av studentene bruker KI i studiearbeidet.

Andelen som bruker KI ofte, har økt fra 25 prosent i 2024 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike ting, og størst økning fra 2023 har det vært i bruksområdene kvalitetssikre/redigere tekst, oppsummere og som diskusjonspartner.

Nærmere 60 prosent av studentene mener at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige

Bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Sammenlignet med 2024 er det en liten økning i andelen som mener at de har fått tilstrekkelig opplæring – opp fra 17 prosent i 2024.

Målgruppen for Studiebarometeret er andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer, og andre- og femteårsstudenter på integrerte mastergradsutdanninger med en varighet på fem eller seks år.

Totalt inngår 1 945 studieprogrammer fordelt på 41 institusjoner.

Studiebarometeret gjennomføres annen hvert år.

Undersøkelsen kartlegger studentenes oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Ni av ti studenter bruker KI – men disse studentene henger etter

Hvor tilfredse studentene er, varierer etter utdanningstype.

De mest fornøyde studentene studerer religion, fulgt av arkeologi og fysikk.

– Vi ser også at det er store variasjoner i tilfredshet mellom institusjonene innenfor samme type studieprogram. Med resultatene fra Studiebarometeret får universitetene og høyskolene et verktøy for å arbeide målrettet med utdanningen, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og blir utført av HK-dir.

Nær 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på årets undersøkelse, nesten 2 000 flere enn i fjor. 

Undersøkelsen omfatter ulike temaer og skal gi et bilde av studentenes opplevelse av studieprogrammet sitt.

I undersøkelsen beskriver studentene også hvor mange timer i uken de i snitt bruker på følgende aktiviteter: læringsaktiviteter organisert av institusjonen, egenstudier, og betalt arbeid.

I snitt bruker studentene knapt 32 timer i uken på faglig arbeid. Det er en liten nedgang fra i fjor – og det laveste timetallet som noensinne er målt.

Samtidig oppga 68 prosent av heltidsstudentene at de arbeider ved siden av studiene. Det er fire prosentpoeng flere enn i fjor – og den høyeste andelen noen gang.

De som jobber, bruker i snitt 14,9 timer ukentlig på det. Også det er rekordhøyt tall.

– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, 

sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra regjeringen

KI-bruken blant studenter har eksplodert, viser Studiebarometeret. Men bak veksten skjuler det seg store forskjeller mellom fagområder.

Til tross for den utstrakte bruken av KI, mener bare 21 prosent at studentene at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.

Les den ferske nyhetssaken vår om KI-bruk i norsk høyere utdanning, og hvor tallene er basert på Studiebarometeret

Notatet ble lansert under Kunnskapsprat 13. februar, med rekordstor deltakelse. Rundt 1 000 personer fulgte arrangementet, enten i salen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller digitalt.

– Det er ekstra gøy når interessen er så stor. Det viser at vi både har et kunnskapsgrunnlag sektoren er interessert i, og at vi har truffet godt med tematikken i arrangementet, sier Rikka Kjelkenes. 

I Studiebarometeret kartlegger vi studenters oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Formålet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og bidra til det nasjonale kunnskapsgrunnlaget om ut danningskvalitet.

I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 – 5, der 1 er mest negativ og 5 er mest positiv.

De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).

De minst fornøyde finner vi på filosofi (3,8), lektor (3,8) og grunnskolelærer (3,6).

Grunnskolelærer- og lektorutdanningene har likevel en positiv økning fra i fjor, med en økning i gjennomsnittlig tilfredshet på henholdsvis 0,25 og 0,21.

27 874 studenter besvarte hele eller deler av undersøkelsen digitalt, noe som gir en svarprosent på 38.

Samtidig tror VG sin redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) at vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de ti siste.

– Lanseringen av ChatGPT høsten 2022 skapte forventninger om raske og omfattende endringer i arbeidslivet. Kunstig intelligens skulle nærmest over natten ryste måten vi jobber på. Slik har det foreløpig ikke gått, men i 2024 begynte det å skje noe.

Det sier Sveinung Skule. Han er leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I den ferske analysen har Kompetansebehovsutvalget undersøkt hvor ofte «kunstig intelligens» og beslektede begreper som «maskinlæring», «store språkmodeller» og «mønstergjenkjenning» forekommer i norske stillingsannonser (pdf)

– I 2024 fant vi rundt 4 500 ledige stillinger der slike begreper var omtalt. Året før var tallet om lag 2 300. Det gir altså nesten en dobling på ett år, sier Skule.

Tallene for hele 2025 forelå ikke da analysen ble gjort, men tall for første halvår i 2025 tyder på at veksten fortsetter.

Det mest markante funnet i analysen er likevel ikke bare at antallet KI-jobber øker, men hvor de dukker opp.

– Teknologimiljøene var tidlig ute med å ta i bruk og videreutvikle KI-løsninger. Andelen KI-utlysninger innen IKT-yrker økte allerede i 2023, ett år før resten av arbeidsmarkedet fulgte etter, sier Skule.

I 2024 derimot finner vi ledige KI-relaterte stillinger innen undervisning, akademiske yrker, media, konsulentvirksomhet, ledelse, kontorarbeid og helse- og omsorgstjenester.

Samlet sett var det omtrent like mange slike stillinger i disse yrkene som innen ingeniør- og IKT-fagene.

– KI er ikke lenger forbeholdt dem som utvikler teknologien. Nå handler det i økende grad om å bruke KI som en del av yrkesutøvelsen i bredden av arbeidslivet, sier Skule.

Han peker på ledere som innfører KI-verktøy i virksomheten, eller helsepersonell som bruker KI i diagnostikk og beslutningsstøtte.

– Det stilles ikke nødvendigvis krav om dyp teknologisk ekspertise, men om forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte innen faget som utøves. Det betyr også å forstå hvordan teknologien ikke bør brukes, sier Skule.

Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Høsten 2022, da ChatGPT skylte over verden, hadde ikke VG noen redaksjonssjef for kunstig intelligens.

– Vi opplevde da at mange tech-folk i randsonen av redaksjonen gjorde mye på KI, men at vi ikke fikk nok fart inn i redaksjonen. Vi klarte ikke å effektivisere nok, heller ikke å bruke KI aktivt til graving eller til å utvikle nye produkter og tjenester, sier Marcus Husby.

På det tidspunktet var Husby sjef for VG Rampelys. Veldig snart tok han steget til å bli VGs redaksjonssjef for kunstig intelligens, først i en prosjektlederstilling, etter hvert i en fast stilling.

– I dag prøver vi å bruke KI på alle områder av journalistikken, og da spesielt innenfor underholdning og sport. Men det er viktig å påpeke at KI-utkast ikke publiseres direkte, de må alltid kvalitetsikres av journalister eller nyhetssjefer før publisering, sier Husby.

VG-journalister bruker videre KI til transkribering, å få tilbakemelding på noe de har skrevet, sitater på sport og underholdning, og mer.

Det er likevel ikke slik at VG aktivt rekrutterer journalister med KI-kompetanse. Akkurat det skyldes først og fremst at VG og mediebransjen generelt er i en presset tid mer preget av sluttpakker enn nyansettelser.

– For de aller fleste VG-journalister er KI-kompetanse en naturlig del av yrket og hverdagen. Alle våre journalister har hatt KI-kurs. Kompetanseheving innen KI er viktig, sier Husby.

Men det er ennå mye å gå på, forsikrer Husby, ikke minst når det gjelder gravejournalistikk.

Han viser riktignok til en større VG-sak om adopsjon, hvor KI gikk gjennom over 6000 pdf-er på jakt etter spor. Han viser også til fuskesakene med de tidligere ministrene Sandra Borch og Ingvild Kjerkol.

– Vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de siste ti årene. Kunstig intelligens kommer til å treffe både samfunn og alle deler av arbeidslivet mye sterkere enn i dag, er Husbys klare spådom.

– Enn så lenge oppsøker lesere vg.no, men om få år vil vi alle ha våre personaliserte nyheter. Det er bare én av mange endringer vi har i vente, sier Marcus Husby.

Selv om KI-relaterte stillinger fortsatt utgjør en liten andel av alle utlysninger, knapt én prosent, mener Kompetansebehovsutvalget at utviklingen peker i en klar retning.

– Vi ser konturene av et skifte der KI går fra å være et spesialfelt til å bli en del av den grunnleggende digitale kompetansen i stadig flere yrker, sier Sveinung Skule.

Samtidig understreker han at stillingsannonser bare gir et delvis bilde av hvordan KI påvirker arbeidslivet.

– Mesteparten av KI-bruken skjer blant ansatte som allerede er i jobb, slik som vi ser i VG, og kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i nye utlysninger. Men stillingsannonsene gir oss et viktig signal om hvor arbeidslivet er på vei, sier Skule.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå

Blant yrkesgruppene med tydeligst vekst finner vi lederstillinger. Antallet ledige KI-relaterte lederjobber har firedoblet seg siden 2018.

– Ledere spiller en nøkkelrolle i å ta ny teknologi i bruk. Økt KI-relevans i lederyrker er et tydelig signal om at KI nå blir tatt i bruk i bred skala i virksomhetene. At VG har opprettet en egen redaksjonssjef for kunstig intelligens, er et godt eksempel, sier Skule.

Analysen viser også at statlig forvaltning har en relativt høy andel KI-relaterte stillinger, noe som blant annet kan knyttes til regjeringens mål om økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Men brukes KI bare som et trendy buzzord i stillingsannonsene?

For å undersøke dette gikk utvalget manuelt gjennom et variert utvalg KI-relaterte annonser. Resultatet viser at begrepene i svært liten grad brukes uten reell relevans.

I bare 2,4 prosent av tilfellene var KI-begrepene svakt knyttet til stillingen eller virksomheten.

– Dette gir oss større trygghet for at tallene faktisk reflekterer reelle endringer i kompetansebehovene, sier Skule.

Språket i stillingsannonsene har endret seg markant over tid.

I 2018 var KI-annonsene dominert av spesialiserte teknologibegreper, særlig «maskinlæring», og var tydelig rettet mot IKT- og ingeniørmiljøer.

I 2024 er bildet et annet. Nå dominerer mer generelle uttrykk orientert mot anvendelse, som som «KI-drevet», «KI-basert», «KI-teknologi» og «KI-verktøy».

– Dette tyder på at KI i større grad er bygget inn i ferdige løsninger og tjenester. Når teknologien blir mer tilgjengelig, blir den også relevant for langt flere yrker, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

KI-relaterte ord i stillingsutlysninger. Omfang og utvikling. Analysenotat fra Kompetansebehovsutvalget 2024–2025

Ny analyse: Kunstig intelligens er ikke lenger bare for teknologer

Kateryna Stelmashchuk kom til Norge i februar 2022, kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet. Likevel fikk hun avslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) da hun rett etter ankomsten til Norge søkte om godkjenning for å jobbe som barnehagelærer i norsk barnehage.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier 34-åringen, som bor på Langhus i Nordre Follo kommunen.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Kateryna først på restaurant og senere i en åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager i Nordre Follo. Etter å ha jobbet i ett år i norsk barnehage sendte hun en ny søknad til HK-dir i mai 2023. 

I juni 2023 fikk hun godkjenning. To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage, som er en privat barnehage i Nordre Follo. 

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk en fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.

Katerynas erfaring er typisk for mange med utenlandsk barnehageutdanning. Tall fra HK-dir viser at siden 2022 har direktoratet behandlet 132 søknader fra personer med ukrainsk utdanning som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. 

Kun 16 av disse har fått godkjenning, mens hele 88 prosent, tilsvarende 116 av søkerne fra Ukraina, har fått avslag eller annet vedtak.

Tallene hos HK-dir viser at de siste et par årene har 

antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen og andre land som toppet listen tidligere

Ukrainske søkere utgjorde i 2024 og 2025 rundt 30 prosent av alle søknader om godkjenning til å jobbe som lærer i grunnskolen eller styrer og pedagogisk leder i barnehage i Norge.

Silje Molander, avdelingsdirektøren for yrkeskvalifikasjoner og opptak i HK-dir, sier at om lag 43 prosent av alle søkere får avslag uavhengig av nasjonalitet. 

Hun forklarer at en viktig årsak til avslag for dem som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende, er 

kravet om dokumentert kunnskap om barnehager i Norge

. Tidligere innebar dette at søkerne måtte ha ett års arbeidserfaring fra norsk barnehage.

– Kravet om kunnskap om norske barnehager har eksistert lenge og gjelder for alle som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Unntaket er søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk, finsk eller færøysk som førstespråk, sier Molander.

Hun sier at HK-dir har fått tilbakemeldinger om at kravet var vanskelig å oppfylle, særlig for personer som nylig har kommet til Norge og som må kombinere jobb, språkopplæring og familieliv. 

– I tillegg har regelverket for godkjenning endret seg litt, som åpnet for en ny vurdering rundt kravet, sier hun.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har HK-dir derfor endret regelverket:

Fra januar 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i full stilling.

Fra desember 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i minst 50 prosent stilling.

Avdelingsdirektøren i HK-dir sier at endringen fortsatt sikrer nødvendig kompetanse, men gjør det mulig å oppfylle kravet raskere og på en mer realistisk måte. Det vil også tilrettelegge for at flere med relevant utdanning fra utlandet lettere kan få brukt kompetansen sin i norske barnehager. 

– For å få godkjenning hos oss må du ha jobbet i norsk barnehage i minst seks måneder, og det er nå tilstrekkelig å ha jobbet i 50 prosent stilling i denne perioden. Du behøver ikke å jobbe som pedagogisk leder eller styrer. Det teller også dersom arbeidserfaringen er gjennom språkpraksis eller arbeidstrening i barnehage, sier Molander.

Hun sier at utenlandske søkere også kan oppfylle kravet hvis de har fullført og bestått studier eller kurs som gir kunnskap om barnehager i Norge.

Molander understreker at ikke alle avslag skyldes praksiskravet. Mange søkere med utenlandsk utdanning har lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som ikke er rettet mot barn i barnehagealder.

– Mange land har ikke en utdanning eller et yrke som tilsvarer pedagogisk leder eller styrer i norsk barnehage, sier Molander.

– Mange kan enten ta relevant videreutdanning eller opparbeide seg mer arbeidserfaring som gjør at de kan få godkjenning hvis de søker igjen senere. Det står i vedtakene hva som mangler for å få godkjenning, sier Molander.

Hun påpeker at som lærer i norsk grunnskole eller videregående skole, kan man jobbe i midlertidig stilling eller som vikar, selv om man ikke har godkjenning fra HK-dir.

Karriereveiledning og utdanningsvalg

Internett, foreldre og KI: Slik søker unge råd om utdanning

Ny rapport om forskningen på utbytte av karriereveiledning og karrierelæring

Ny sesong av Veiledningsrommet lansert – se karriereveiledning i praksis