Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Vil du utvikle kurs om ledelse av karriereveiledning? Søk tilskudd nå!

Samordna opptak har fått nye nettsider

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Jobber du med karriereveiledning?

Oppgåvene og prosjekta våre

Om karriereveiledning

Ønsker du karriereveiledning?

Kunnskapsprat: Fra utdanning til jobb – hvorfor lykkes noen bedre enn andre?     

Veileder du personer med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Avlyst: Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2025 - et levende kvalitetslaboratorium

 Lanseringswebinar for Veiledningsrommet

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Veileder du noen med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Kunnskapsprat: Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Tilskudd til utvikling av tilbud om minikvalifikasjoner innen temaområdet ledelse av karriereveiledningstjenester eller -tilbud 

– I år mangler vi 2 100 sykepleiere her i landet, ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse. Og vi vet at behovet bare kommer til å øke framover. Derfor er det veldig gledelig at rekordmange nå velger sykepleiestudier, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på sykepleierutdanninger, 2019-2025

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Moldenseren David Stige er én av de 6 111 studentene som i høst begynte på en bachelorgrad i sykepleie.

Som idrettsutøver på høyt internasjonalt nivå, vurderte han lenge sykepleie versus ernæringsfysiologi. Jobbmulighetene ble utslagsgivende.

– For sykepleiere er arbeidsmarkedet stort. Du kan jobbe nesten hvor du vil. Det ga meg en ekstra trygghet å vite, sier David.

I høst startet dessuten 1 412 studenter på bachelorstudier i vernepleie. Også det er nytt rekordtall, og over 100 flere enn i fjor.

– Både sykepleie- og vernepleierutdanningene er helt avgjørende for å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene våre framover, sier Sveinung Skule.

Selv om han gleder seg over rekordtallene, understreker han at det fortsatt er et betydelig behov for kvalifiserte pleiere i tjenestene.

– For å møte dette behovet er det avgjørende med tett samarbeid mellom myndighetene, lærestedene, helseforetakene og kommunesektoren. Sammen jobber vi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i utdanningene, bedre tilgang på praksisplasser og gode rammer for gjennomføring, sier Sveinung Skule.

Antall møtte studenter til bachelor i vernepleie, høst 2019-2025

For David Stige kom sykepleiervalget etter modning over tid. På videregående gikk han restaurant- og matfag, og ble faglært kokk. Under førstegangstjenesten i marinen, var han kokk.

– I marinen var kokkene med på sanitet, sammen med leger og sykepleiere. De var superdyktige, også i krisesituasjoner. Der og da tente min interesse for helsefag, forteller David.

– Som sykepleier er det mennesker man jobber med, og jeg vil ha en positiv innvirkning på alle jeg jobber med. Jeg vil gjøre dagen deres bedre, slår han fast.

Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere

Antallet nye studenter på sykepleie har økt med 28 prosent siden det i 2024 ble åpnet opp for lokale opptak uten krav om karakteren 3 i norsk og matematikk. Fra og med i år er det ingen karakterkrav for å begynne på sykepleierutdanning, det er kun krav om generell studiekompetanse.

– Det er fortsatt konkurranse om plassene, og studentenes gjennomsnittlige karakterpoeng ved opptak har holdt seg relativt stabilt over perioden. På mange sykepleierutdanninger ser vi også at høyere søkertall har ført til større konkurranse og høyere poenggrenser, sier Sveinung Skule.

Antall møtte studenter til gradsstudium og årsstudium, 2019-2025

Totalt begynte 106 948 studenter på et års- eller gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024. Det er vekst på de fleste fagområder.

– Aller størst er veksten innen helse-, sosial- og idrettsfag. Her møtte 21 190 studenter til studiestart, 1 850 flere enn i fjor. Det er gode tall, for behovet for slik arbeidskraft er stort, sier Sveinung Skule.

Norske virksomheter mangler 39 000 personer, viser NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025. Mangelen på arbeidskraft er aller størst nettopp innen næringen helse- og sosialtjenester, med 11 450 personer.

De tre yrkene med høyest mangel på arbeidskraft tilhører alle denne yrkesgruppen:

I tillegg er det mangel på blant annet spesialsykepleiere (950) og legespesialister (850), ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025.

Antall møtte studenter til medisinstudiet (Cand. Med.), høst 2019-2025

De ferske DBH-tallene viser en markant økning i antall studenter som starter også på medisinstudiet – fra 727 i fjor til 837 i år.

– Dette er et viktig skritt i opptrappingen som Grimstadutvalget anbefalte, og som regjeringen har fulgt opp. Norge må utdanne flere leger selv for å redusere avhengigheten av utdanning i utlandet og sikre god tilgang til helsetjenester i hele landet, kommenterer Sveinung Skule.

På profesjonsstudiet i psykologi er studenttallene relativt stabile. I 2025 ligger det høyere enn de tre foregående årene, men lavere enn toppnivået i 2020.

Antall møtte studenter til profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.), høst 2019-2025

Regjeringen har foreslått å øke utdanningskapasiteten her, i lys av den dokumenterte økningen i psykiske plager, spesielt blant unge.

Etter studiene kan David Stige se for seg en jobb offshore. Men han er åpen, og vil se hvor livet tar ham. Det eneste som er helt sikkert, er at han skal bli sykepleier.

Studiet på HVL omtaler han som kjekt og interessant, og med veldig mye nytt: alt fra terminologi, metodikk, anatomi og sykdomslære, til etikk og jus.

– Studiet er veldig praktisk rettet, det liker jeg. Mye øvelser i lab: blodsukker, blodtrykk, vask, kateter, lunge- og hjertedisseksjon på dyr. Disse første månedene har føltes som å være ute og svømme. Det gjelder å holde hodet over vann. Men jeg begynner å få litt oversikt nå, forsikrer David.

Alt han lærer på HVL skal han bygge sin yrkeskarriere på, inkludert samhold mellom mennesker.

– Foreleserne sier at det er viktig at vi lærer og øver på samhold. For det kommer vi til å trenge senere i et yrke som kan være krevende både fysisk og mentalt: å kunne avlaste og støtte hverandre.

Av høstens 251 førstesemesterstudenter på HVLs campus Bergen, er 24 menn. Til akkurat det har David Stige bare følgende humrende kommentar.

– Det er absolutt ingen uting å være mann.

Totalt begynte 106 948 studenter på et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.

Tallet omfatter både statlige og private institusjoner.

Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.

Veksten er størst innen helse-, sosial- og idrettsfag, hvor 1 850 flere studenter møtte til studiestart i år enn i fjor. Det tilsvarer en økning på 10 prosent.

Hele 1 512 nye studenter møtte i høst opp til studiestart i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7). Det er det høyeste tallet siden den 5-årige utdanningen ble opprettet, og hele 23 prosent flere enn i fjor.

På lærerutdanninger og pedagogikk øker antallet møtte studenter med 4 prosent fra i fjor. De siste to årene har disse utdanningene hatt en samlet vekst på 7 prosent.

Om lag hver femte student som møtte til studiestart i år, tar økonomisk-administrative fag. Dette er fremdeles det største fagområdet, men veksten har nå stoppet opp etter å ha økt i flere år.

Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie

En ny internasjonal undersøkelse fra OECD viser at nesten halvparten av norske 

15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Blant de som har tanker om et bestemt yrke, drømmer flertallet om ett av ti yrker.

Lege på topp – dette vil ungdommen bli

Mange unge vil bli det samme, og mange drømmer om akademiske yrker.

Her er de ti mest populære yrkene blant norske 15-åringer: 

Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker

Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)

Sikkerhetsarbeidere (brann, vektere, fengselsbetjenter) 

– Det er positivt at mange unge drømmer om yrker det faktisk er behov for. Men lista er for snever, og den fanger ikke opp hele bredden i arbeidslivet. Her har skolen og karriereveiledningen en viktig rolle i å vise fram ulike yrker og muligheter, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og leder av Kompetansebehovsutvalget.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2025 viser at helsefagarbeidere, sykepleiere, elektrikere og renholdere er blant yrkene det er aller vanskeligst å rekruttere til i dag.

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort

 sikt vil Norge allerede fra 2026 mangle fagarbeidere, særlig innen elektro, bygg og anlegg, maskin- og mekaniske fag. Behovet ventes å vokse frem mot 2030 – særlig i industrien, helse og byggebransjen.

Tradisjonelle kjønnsroller lever fortsatt

Tradisjonelle kjønnsroller henger fortsatt igjen når dagens ungdom skal velge yrke.

Blant jentene er helse, jus og kreative yrker mest populære. Guttene drømmer ofte om tekniske og praktiske fag som elektriker, mekaniker og ingeniør.

– Selv om jenters interesse for realfag og guttenes interesse for helse og sosialfag har økt, er det fortsatt store kjønnsforskjeller i hva de unge ønsker å bli, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er avdelingsleder for kvalitet i karriereveiledning i HK-dir.

Topp ti listen til jenter

Topp ti listen til gutter

Topp ti liste kjønn

Yrkesfag frister flere – også jenter 

Av de elevene som oppgir et yrke, svarer en av åtte at de forventer å jobbe innen et yrkesfag. Det er en høy andel sammenlignet med snittet i OECD-landene, der bare én av tretten planlegger det samme.

Det som er spesielt interessant er den høye andelen jenter, høyt presterende elever, og elever fra ressurssterke hjem som viser interesse for yrkesfagene. Dette står i kontrast til OECD-gjennomsnittet, der færre jevnaldrende drømmer om slike yrker.

– Det kan tyde på at yrkesfagene har høyere status her, og at de oppleves som et reelt alternativ til akademiske utdanninger, sier Espolin Gaarder.

– Andelen norske jenter som forventer å jobbe i et av yrkesfagene er faktisk mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittet i OECD. Én av fem norske jenter ønsker å jobbe innen yrkesfag, sammenlignet med én av åtte ellers i OECD, legger hun til.

På Vøyenenga skole i Bærum kjenner fem 10. klassinger seg seg igjen i funnene fra OECD. Deni vil bli tannlege eller lege, Deborah vil bli psykolog, Faris vil bli lege, og både Andreas og Stecie drømmer om å bli politi. 

Deborah forteller at det er lett å finne informasjon om vanlige yrker, men vanskeligere med de mer ukjente.

– Det er enkelt å finne informasjon om å bli sykepleier, fordi veldig mange er det, sier hun. 

Andreas liker at politiutdanningen åpner mange dører.

– Man kan bli etterforsker, eller være ute i patrulje. Men det er jo ganske høyt snitt for å komme inn, så man må like tradisjonell skolegang, sier han.

Faris vil bli det som er øverst på ønskelisten til de unge - han vil bli lege. Han har planen klar for hvordan han skal oppnå legedrømmen. 

– Først handler det om å få toppkarakterer på videregående for å komme inn på studiet. Også handler det egentlig om hardt arbeid og å sitte mye hjemme og pugge.

Alle mener det er viktig å følge egne drømmer, men også lurt å høre på voksne – særlig foreldre – før man bestemmer seg.

Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), på oppdrag for HK-dir. Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022. PISA tester 15-åringers kompetanse innen ulike fagområder og gjennomføres hvert tredje år.

Dette er de ti mest populære yrkene blant unge 

– I tillegg ser vi at andelen studenter som gjennomfører uten forsinkelser har økt kraftig nettopp på dette fagfeltet, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir).

– Dette er en svært positiv utvikling, for arbeidslivet kommer fortsatt til å ha stort behov for IKT-ekspertise framover, sier han.

– Jeg har hatt et klart mål: Når jeg er 25 år, er jeg ferdig utdannet. Nå er det bare én uke til jeg skal levere masteroppgaven i informatikk, så det er mye kaffe og lite søvn for tiden, sier Lars Bysheim.

I juli blir han 25 år, så målet er innen rekkevidde. Fast jobb har han fått allerede. Snart flytter han til Oslo for å bli programmerer i Kongsberg Gruppen.

Allerede på ungdomsskolen begynte Lars å lage enkle spill. Etter videregående tok han et år på folkehøgskole på Voss, med fordypning i programmering. Derfra gikk turen til UiB og en bachelorgrad i datasikkerhet. Nå er det mastergraden som skal i havn, om algoritmer og programmering.

Maya Robbestad er født og oppvokst i Amsterdam med norsk mor og nederlandsk far. En sterk pasjon for matte koblet med nysgjerrighet på Norge, førte henne til Bergen og bachelorstudiet i IMØ (Informatikk-matematikk-økonomi).

På masternivå fordyper hun seg nå i algoritmer og grafanalyser. Som Lars skulle hun ha sluttført mastergradsstudiet i vår, men slik ble det ikke.

– Jeg valgte noen emner som var vanskeligere enn jeg trodde, og som jeg ikke passet for. Jeg skadet også foten, slik at jeg ikke kunne gå på turer, som er viktig for min fysiske og mentale helse. Dessuten jobber jeg som gruppeleder på instituttet, så jeg fikk utsettelse til desember, forklarer Maya.

For henne er det langt fra krise at hun ikke rakk å ta mastergraden på to år, som er normert tid. Tvert imot er hun takknemlig.

– Jeg lærte å roe litt ned og ta ting i mitt eget tempo. Jeg trenger ikke å presse meg maksimalt hele tiden. Det er viktig å trives også, utdyper hun.

Tre relevante funn fra den ferske Tilstandsrapporten:

Aldri før har flere mastergradsstudenter i Norge fullført utdanningen uten forsinkelse: 58,5 prosent.

På bachelornivå er det derimot for andre år på rad en nedgang i antallet som gjennomfører på normert tid: 53 prosent (mot 57 prosent i 2022).

På fagfeltet informasjons- og datateknologi ligger gjennomføringen på bachelornivå litt under snittet, men økningen er eksplosiv: fra drøyt 28 prosent i 2015 til 50 prosent i dag.

Professor og instituttleder Inge Jonassen forteller at Institutt for informatikk på ti år har hatt en tredobling i antall studenter og en tilsvarende vekst i søknadstallene.

– Selv om søkningen nådde en topp under pandemien og har gått noe ned etter dette, har vi fremdeles over to søkere per studieplass. Vi regner absolutt ikke med at det vil bli problem å fylle samtlige plasser med kvalifiserte studenter framover, sier Jonassen.

Han forteller at økt studenttilstrømning har medvirket til et svært aktivt studentmiljø, både faglig og sosialt.

– Dette er en viktig faktor for at studentene skal finne det meningsfullt å være til stede på campus, noe som igjen bidrar til å gjøre studiene våre attraktive, understreker han.

Maya og Lars peker på flere faktorer som kan bidra til gjennomføring. Fleksibilitet er et nøkkelord. For dem har opplegget vært tre fag à 10 studiepoeng hvert semester.

– Hvert semester har jeg begynt på fire–fem emner, med plan om å ta kun tre. Jeg har gått videre med de tre emnene som passet best for meg. Dessuten er det viktig at instituttets ansatte har åpne dører og er aktivt tilgjengelige for oss, sier Lars.

Maya peker på det gode sosiale miljøet og fremhever linjeforeningen echo, som organiserer faglige og sosiale arrangementer. Spesielt godt likte hun jentearrangementene i regi av echo-undergruppen Gnist, som jobber med rekruttering og fullføring.

Echo er navnet på linjeforeningen for informatikkstudenter ved Universitetet i Bergen

– Det er fint å høre andre kvinners erfaringer innenfor IT. Spesielt gjesteforelesninger, jentelunsjer og alumnikvelder har vært faglig og sosialt berikende for meg, sier Maya.

Lars anslår at det er tre–fire arrangementer hver eneste uke: sosiale og faglige. Han fremhever at det er mye kontakt mellom studenter på bachelor- og masternivå, noe som også gjør det enklere og mer attraktivt å ta steget til master.

– En studentgruppe har ansvar for bedriftsbesøk, som vi har mange av. Vår interne bar, Programmerbar, er et naturlig møtepunkt, utdyper han.

At arbeidslivet stadig etterspør flere IKT-spesialister, går klart fram av en annen fersk rapport fra HK-dir: 

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt

I denne rapporten går vi gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Instituttleder Inge Jonassen kan skrive under på at studentene hans er ettertraktet på arbeidsmarkedet.

– De fleste får relevant jobb før de er ferdig med studiene, sier han.

Mye nyttig man kan gjøre med informatikk

Slik som Lars Bysheim. Han ville nok ideelt sett ha jobbet i Bergen. Han hadde et jobbtilbud der også, men valgte å takke nei.

– Det aller viktigste for meg var å få jobbe med det som jeg ville. Så nå prøver jeg meg i Oslo, sier han.

Maya, som har dobbelt statsborgerskap, kjenner at Amsterdam frister jobbmessig.

– Framfor alt ønsker jeg å bidra positivt til samfunnet. Det er mye nyttig man kan gjøre med informatikk. Noe med problemløsning. Kanskje undervisning også, sier Maya Robbestad.

Allerede før Rolf Martin Glomsrud tok mastergraden i informatikk ved UiB i fjor, hadde han sikret seg fast jobb som IT-utvikler i forsikringsselskapet Frende.

– Det går mye i koding i testmiljø, men tanke på å utvikle best mulig nettløsninger for kundene. Jeg har en hel gjeng med rå kolleger, og trives veldig godt, sier Rolf Martin.

Som sønn av en dataingeniør utviklet han tidlig IKT-interesse. Han hadde hørt at det var lett å få jobb og at lønnen er bra. I hjemfylket Østfold ville han ikke studere, men hadde et godt inntrykk av Bergen som studentby.

Å fullføre først bachelorgrad i datasikkerhet og så mastergrad i programvareutvikling på normert tid, var ikke noe problem for ham.

– Foreleserne la ut forelesningene i pdf-er eller opptak. Dessuten hadde vi studentledete gruppetimer for å følge opp forelesningene. Har du interessen i bunn, er informatikk overkommelig for de aller fleste, mener han.

Det aller vanskeligste var overgangen fra en styrt skolehverdag til en total fri studenttilværelse. Om det er ett område de ansatte kunne ha gjort en bedre jobb, er det akkurat her, tenker han: å bistå slik at ferske studenter kjapt bygger gode vaner.

– Det er ikke obligatorisk oppmøte, så det er fort gjort å bli sittende hjemme på hybelen. Da går man glipp av mye. Så det sosiale miljøet har veldig mye å si. Selv fikk jeg en god vennegjeng under fadderuken, og linjeforeningen echo var utrolig viktig for både det sosiale og faglige, sier Rolf Martin.

Det aller viktigste han fikk med seg fra studiene, var evnen til å lære nye ting, spesielt komplekse ting.

– Når jeg før sto overfor komplekse saker, kunne jeg fort bli motløs. Nå tenker jeg at dette må jeg bare finne ut av. Jeg har studert på meg faglig selvsikkerhet som er veldig nyttig nå, for hver eneste dag på jobb står jeg overfor noe nytt, og lærer noe nytt, sier Rolf Martin Glomsrud.

Fakta: Studenter som ble tatt opp på grunnutdanninger i 2024, fordelt på fagfelt (2015-tall i parentes):

Helse-, sosial og idrettsfag: 13 645 (2015: 13 122)

Økonomiske og administrative fag: 13 466 (2015: 11 528)

Naturvitenskapelige og tekniske fag: 13 183 (2015: 11 629)

Derav: Informasjons- og datateknologi: 5 221 (2015: 3 078)

Samfunnsfag og juridiske fag: 8 895 studenter (2015: 8 024)

Lærerutdanninger: 7 065 studenter (2015: 9 168)

Humanistiske og estetiske fag: 5 070 studenter (2015: 5 718)

Fakta: Gradsstudenter i 2024, fordelt på fagfelt:

Helse-, sosial og idrettsfag: 51 433 studenter (23 prosent)

Naturvitenskapelige og tekniske fag: 47 890 studenter (21 prosent)

Økonomiske og administrative fag: 44 240 studenter (20 prosent)

Samfunnsfag og juridiske fag: 31 154 studenter

Humanistiske og estetiske fag: 17 418 studenter

Stadig flere unge velger denne utdanningen

 viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

– Dette er nesten en dobling sammenlignet med for ti år siden, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er leder for Kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Resurssterke elever er blant de mest usikre

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

– Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, sier Espolin Gaarder.

Forskning viser at elever som ikke har begynt å tenke på karrierevalg i 15-årsalderen, har større sannsynlighet for å få lavere inntekt og står oftere uten jobb i starten av voksenlivet.

– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten av livet, men at de utvikler refleksjoner og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.

Mer usikker, til tross for mer veiledning

Norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i andre OECD-land. Nesten to av fem norske elever har deltatt på yrkes- og utdanningsmesser, hatt samtaler med karriereveileder og deltatt på bedriftsbesøk. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD.

– Det er bra at mange norske elever får veiledning og informasjon, men målet er jo at alle skal få det. Samtidig viser tallene at mange fortsatt er usikre på fremtiden. Så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske.

– Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022. PISA tester 15-åringers kompetanse innen ulike fagområder og gjennomføres hvert tredje år.

I 2015 oppga 21 prosent at de ikke visste hva de vil jobbe med i fremtiden. I 2022 var tallet steget til 45 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 38 prosent.

38 prosent av elever i Norge har deltatt i tre kjerneaktiviteter for karriereutforsking. Disse tre aktivitetene er: bedriftsbesøk, utdanning- og yrkesmesse og har snakket med en utdanning- og yrkesrådgiver på skolen. OECD-snittet er 19 prosent.

46 prosent av norske elever oppgir å ha deltatt på bedriftsbesøk, 60 prosent oppgir å ha deltatt på utdanning- og yrkesmesse og 79 prosent oppgir å ha snakket med en utdanning og yrkesrådgiver på skolen. I OECD er snittet på henholdsvis 45 prosent, 35 prosent og 49 prosent.

Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Informasjonskapsler på hkdir.no

Karriereveiledning og utdanningsvalg

Vil du utvikle kurs om ledelse av karriereveiledning? Søk tilskudd nå!

Samordna opptak har fått nye nettsider