Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Gratis veiledning om utdanning og jobb

Vi trenger dine innspill – bli med i brukerpanel

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Karriererettleiing for integrering

Karriererettleiing i skulen

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk

Tenester og ressursar for karriererettleiing

Om karriereveiledning

Fagsamling for karriereveiledning 2026

Kunnskapsprat: Fra utdanning til jobb – hvorfor lykkes noen bedre enn andre?     

Veileder du personer med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Fremtidens kompetansebehov: Strategisk samarbeid gjennom Erasmus+ (TCA2514)

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2025 - et levende kvalitetslaboratorium

 Lanseringswebinar for Veiledningsrommet

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Veileder du noen med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

 i vurderingen av søknader om yrkesgodkjenning. Dette omfatter yrkene styrer og pedagogisk leder i barnehage og lærer i grunnopplæringen. Bakgrunnen for dette er at vi gjør en vurdering av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen og ikke av utdanningen alene.

GSU-listen (Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) fastsetter hva som tilsvarer generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning. For noen land er grunnopplæringen kortere enn i Norge og det kreves derfor ofte et eller to år ekstra med høyere utdanning for å oppnå samme nivå.

GSU-listen er bindene for opptak til grunnstudier og for generell godkjenning av høyere utdanning. For opptak til grunnstudier og for søknader om generell godkjenning av høyere utdanning gjelder kravene som før.

Det vil stå i svaret fra oss om du tidligere ikke har fått godkjenning på grunn av GSU-listen. Tidligere søkere som berøres av denne endringen, er velkommen til å søke på nytt. Forventet saksbehandlingstid er for tiden fire måneder.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endring i bruk av GSU listen for yrkesgodkjenning

– At dette nå blir obligatorisk for ukrainere, er et viktig grep, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør for kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun peker på at mange ukrainere lever med stor usikkerhet om hvor lenge de skal bli i Norge. Derfor mener hun det er ekstra viktig at de får hjelp til å kartlegge kompetansen sin og forstå hvilke muligheter som finnes her og nå.

Da integreringsloven trådte i kraft i 2021, ble kurs i livsmestring i et nytt land en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse var fram til 1. januar 2026 unntatt fra ordningen.

Livsmestring skal gi retning i et nytt land

Kurset i livsmestring i et nytt land skal hjelpe nyankomne flyktninger med å finne veien videre og styrke deltakernes motivasjon og mestring. Ett av målene er at deltakerne skal få bedre oversikt over hva de kan, hvilken erfaring de har med seg, og hvilke muligheter de har i Norge. Kurset handler blant annet om utdanning, arbeid, helse og hverdagsliv.

Kurset består av to temaområder: karrierekompetanse og migrasjon, helse og mangfold. HK-dir og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir faglige anbefalinger, mens kommunene utformer tilbudene lokalt i samarbeid med andre aktører.

Mange kommuner tilbyr allerede kurs til ukrainere

viser at de fleste kommunene som tilbyr introduksjonsprogram, allerede tilbyr livsmestringskurs også til ukrainere, selv om dette fram til nå ikke har vært obligatorisk.

Fra 1. januar 2026 er dette kurset et nasjonalt krav. Samtidig blir kurset tilpasset deltakernes utdanningsbakgrunn. Deltakere med videregående opplæring eller høyere utdanning skal ha et kortere kurs enn andre deltakere.

– Karriereveiledning og karrierekompetanse er helt sentralt for god integrering, og er et viktig verktøy for å skape retning og motivasjon i en krevende fase av livet, sier Espolin Gaarder.

Hun peker på at mange ukrainske flyktninger har høy utdanning og arbeidserfaring, men samtidig står i en usikker situasjon.

– Da er det viktig å få hjelp til å se hvilke muligheter som finnes og hvordan kompetansen deres kan brukes i Norge. Når de får bedre innsikt i egne ressurser og muligheter, styrker det både motivasjon og mestring i møte med et nytt samfunn, sier hun.

Ahmad Alshahad (28) fikk livsmestringskurset som en del av introduksjonsprogrammet ved Oslo voksenopplæring (VO) på Helsfyr vinteren 2025. Han er opprinnelig fra Syria. Flukten til Norge gikk gjennom Libanon, Libya og Italia, før han kom til Norge i august 2022.

Etter halvannet år på asylmottak ble han bosatt i Oslo. Etter hvert startet han i introduksjonsprogrammet. For Ahmad ble livsmestringskurset en viktig introduksjon til det norske samfunnet.

– Jeg visste ingenting om hvordan ting fungerer i Norge. På kurset lærte jeg blant annet om helse, hvordan jeg kan bruke helsenorge.no til å bestille legetime, og hvordan jeg kan lære norsk på en bedre måte. Jeg fikk også gode råd om utdanning og jobbmuligheter, sier han.

For Ahmad ble karrierelæringen en viktig del av kurset. Gjennom samtaler og informasjon om utdanning og arbeidsliv fikk han hjelp til å se hvilke muligheter han hadde i Norge, til tross for at han mangler dokumentasjon på tidligere utdanning.

– På videregående skole i Libanon gikk jeg på en studieretning innen IT og økonomi, men mangler dokumentasjon på utdanningen min. På livsmestringskurset fikk jeg informasjon om ulike muligheter i Norge, blant annet innen helsefag. Det har motivert meg til å ta utdanning som helsefagarbeider og jobbe innen helse i framtiden, sier han.

Ved Oslo VO på Helsfyr har de jobbet med livsmestring i flere år. Rektor Torunn Thomassen mener kurset gir deltakerne et viktig grunnlag for å forstå både seg selv og mulighetene sine i Norge.

– Vi har svært gode erfaringer med livsmestringskurset. Det deltakerne nesten alltid sier etterpå, er at de skjønner hvorfor det er så viktig å lære norsk, sier Thomassen.

Hun beskriver kurset som et av de viktigste tilbudene skolen har for å hjelpe deltakerne videre til å komme i arbeid eller utdanning i Norge.

– Livsmestringskurset er det beste arbeidsrettede tilbudet vi gir. Det danner basis og forståelse for livet i et nytt land, sier hun.

Oslo VO på Helsfyr startet arbeidet med livsmestring allerede før det ble et obligatorisk element i introduksjonsprogrammet. Siden 2021 har skolen videreutviklet kurset med både karrierekompetanse og tema knyttet til helse, i samarbeid med blant andre Helseetaten og frivillige aktører.

Thomassen mener det er viktig at deltakerne får god støtte på eget språk siden kurset ofte gis tidlig i opplæringsløpet.

– Ved store endringer i livet er det viktig å forstå seg selv i en ny kontekst, se nye muligheter og begrensninger og kunne vurdere valgmuligheter. Det kan gi indre motivasjon til å gjøre det tunge læringsarbeidet som kreves når du som voksen skal lære et nytt språk, sier hun.

På Helsfyr organiseres livsmestring tidlig i opplæringsløpet, som et eget tilbud i tillegg til norskopplæringen eller integreres i forberedende opplæring for voksne (FOV). Deltakerne kan se filmer på sitt eget språk før undervisningen og jobber deretter videre med temaene i grupper.

– Kurset handler om store tema som krever modning og refleksjon. Derfor bruker vi samlet sett mer tid enn de formelle 25 timene, men da koblet til andre læringsmål i norskopplæring og forberedende opplæring for voksne, sier Thomassen.

Hun mener kvalitetssikrede læringsressurser, morsmålsstøtte og trygge læringsarenaer er avgjørende for å lykkes.

– Det er viktig at lærerne inngår i lærende fellesskap og kan få støtte når de trenger det. For noen tema har vi hatt to lærere inne. Det gir trygghet og bedre læring, sier hun.

Fafo-rapporten beskriver store forskjeller i hvordan livsmestringskursene organiseres og gjennomføres lokalt. Variasjonene handler blant annet om antall timer, hvem som underviser, når kursene gis og hvilket innhold deltakerne får.

Noen kommuner legger vekt på refleksjon, trygghet og samtaler om identitet, migrasjon og psykisk helse. Andre har et mer praktisk og informasjonsorientert opplegg, med tema som kollektivtransport, banktjenester og søppelsortering.

– Denne rapporten viser at livsmestring er et viktig tiltak i hele landet, men også at organisering og kvalitet varierer betydelig mellom kommunene, sier Espolin Gaarder.

Fafo peker samtidig på at mange kommuner har krevende rammebetingelser, blant annet knyttet til tid, ulike språk og tilgang på tolker.

– Vi ser stort engasjement lokalt. Samtidig vet vi at kommunene har begrenset med tid og kapasitet. Det må vi ha forståelse for når vi skal utvikle tilbudet videre, sier Espolin Gaarder.

Et sentralt funn i rapporten er at kommunene trenger mer støtte til å gjennomføre kursene. Fafo peker på manglende metodikk og verktøy som en viktig årsak til avstanden mellom nasjonale ambisjoner og lokal praksis.

–  Dette tar vi på alvor. Derfor har vi i HK-dir over flere år samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge om et kompetansehevingsprogram. Målet med dette tilbudet er å gi kommunene mer praktisk støtte med karrierekompetanse. Vi ser at stadig nye kommuner deltar i kompetansehevingsprogrammet, og det er veldig positivt, sier Espolin Gaarder.

Hun mener god informasjon og veiledning kan gjøre det lettere for flyktninger å ta gode valg i Norge.

– Vi vet at bakgrunn og tilgang på informasjon har stor betydning for hvilke valg folk tar. Kurs i karrierekompetanse kan bidra til å jevne ut forskjellene mellom flyktninger med ulik bakgrunn og ressurser. Det kan gi den enkelte bedre forutsetninger for å forstå egne muligheter og ta informerte valg i et nytt samfunn, sier hun.

Kurs i livsmestring blir obligatorisk også for ukrainere 

I 2025 ble nesten 21 500 studenter tatt opp på toårig master. Det er klart høyere enn i 2024, som var det forrige toppåret. Tallene kommer fram i 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Antall studenter tatt opp på toårige og kortere masterutdanninger i 2016–2025

Samlet sett ble 89 000 personer tatt opp på et gradsstudium ved norske universiteter og høyskoler. Det er det høyeste antallet noen gang.

– Tallene viser at stadig flere studenter bygger videre på bachelorgraden med en master. Innen for eksempel helsefag dekker masterkandidater konkrete behov for spesialisert kompetanse. Samtidig kan det være en generell trend at flere tar mastergrad for å styrke mulighetene sine i arbeidsmarkedet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

For Silje Marie Brynjulfsen fra Bærum handler mastergraden om å stille sterkere i et arbeidsmarked med mange kvalifiserte søkere.

Hun studerer master i økonomi og ledelse ved BI i Oslo, med spesialisering i regnskap og økonomistyring. Ved siden av fulltidsstudiene jobber hun som assistent på en barneskole. Hun driver også med cheerleading på toppidrettsnivå.

– Jeg valgte å ta et masterprogram fordi jeg følte det var smartest å fullføre hele løpet med én gang, i stedet for å måtte gå tilbake til studier senere. Jeg tror jeg får flere muligheter og vil stå sterkere i arbeidsmarkedet ved å fullføre alle fem årene, fremfor å avslutte etter bachelorgraden, sier 26-åringen fra Bærum.

Hun hadde ett års pause mellom bachelor og master. Da jobbet hun fulltid, sparte penger og brukte tid på å finne ut hvilken masterspesialisering hun ville velge.

– Jeg ville være sikker på at jeg startet masteren med riktig motivasjon og retning, sier hun.

Brynjulfsen valgte økonomi og ledelse fordi hun liker analytiske fag og matematikk.

– Jeg valgte akkurat dette studieprogrammet fordi jeg alltid har trivdes godt med matematiske fag og synes analytiske fag er spennende å jobbe med. Samtidig opplever jeg at utdanningen gir bred kompetanse og mange ulike karrieremuligheter, sier hun.

Hun valgte BI blant annet fordi det gjorde det mulig å bo hjemme, spare penger og fortsette med cheerleading i Oslo. Hun ønsker også å jobbe i Oslo etter studiene.

– Oslo er en by med mange muligheter innen økonomi, finans og næringsliv generelt. Det å bygge nettverk her underveis føltes veldig smart, sier Brynjulfsen.

På toårige og kortere masterutdanninger er opptaket størst innen økonomiske og administrative fag.

Også i andre fagfelt har opptaket økt. Veksten er særlig stor innen helse-, sosial- og idrettsfag. I løpet av de siste ti årene har dette fagfeltet hatt en kraftig vekst på masterutdanninger. Mye av veksten henger sammen med at flere helsefagutdanninger har gått fra 1,5-årig videreutdanning til masterutdanning.

Det eneste fagfeltet uten vekst i 2025 er humanistiske og estetiske fag. Her har opptaket gått ned hvert år de siste fem årene, og er på det laveste siden 2017.

Masterutdanningene står for mye av studentveksten

Det totale antallet registrerte studenter i høyere utdanning var 308 000 i 2025. Det er 3 prosent flere enn året før og 15 prosent flere enn i 2016.

En stor del av veksten de siste ti årene har kommet på masterutdanningene. Antallet studenter på toårig master har økt med om lag 15 000 siden 2016. Det tilsvarer en vekst på 50 prosent.

Erfaringsbaserte og kortere masterutdanninger har også vokst. Her har antallet studenter økt med over 1 500 siden 2016.

Brynjulfsen beskriver arbeidsmarkedet innen økonomi og administrasjon som konkurransepreget.

– Det finnes mange stillinger, men også veldig mange kvalifiserte søkere. Jeg tror derfor det blir stadig viktigere å kunne skille seg ut med både erfaring, kompetanse og teknologiforståelse, sier hun.

Ferske tall fra kandidatundersøkelsen peker i samme retning. Rundt 12 prosent av nyutdannede med økonomisk-administrativ utdanning er arbeidsledige et halvt år etter studiene, og ledigheten har økt siden 2023.

– Dette tyder på at konkurransen om relevante jobber er blitt tøffere, også for masterkandidater i økonomi og administrasjon, som de siste årene har hatt høyere sysselsetting enn kandidater fra mange andre fagfelt, sier Offerdal.

Brynjulfsen tror kunstig intelligens og digitale verktøy vil påvirke arbeidslivet i årene framover.

– Jeg tror ikke KI kommer til å erstatte alle jobber med det første, men jeg tror det blir en stadig større forventning om at man kan bruke KI og digitale verktøy aktivt i arbeidshverdagen. Derfor tror jeg teknologisk kompetanse blir viktigere og viktigere for å være konkurransedyktig, sier Brynjulfsen.

Målet hennes er å få en jobb med variasjon, samarbeid og rom for både økonomifaglige og kreative oppgaver.

– Jeg ønsker å jobbe et sted hvor jeg kan ha en variert hverdag, gjerne innen markedsføring, analyse, media eller sosiale medier, sier 26-åringen.

Rapporten viser også at gjennomføringen på master har utviklet seg positivt. For toårige mastergrader har andelen som fullfører på normert tid økt i alle fagfelt.

Slik var gjennomføringen på normert tid på toårige masterutdanninger, for opptakskull 2014-2023

Samtidig har antallet uteksaminerte fra gradsgivende studier aldri vært høyere enn i 2025. Den største økningen de siste årene har skjedd for toårige mastergrader.

– Når flere fullfører utdanningen på normert tid, får arbeidslivet raskere tilgang på ny kompetanse. Det er viktig når vi vet at mange områder mangler både folk og kompetanse, sier Offerdal.

Rekordmange starter på toårig master: – Jeg tror det gir flere muligheter

Etter en nedgang året etter pandemien har videreutdanning ved norske universiteter og høyskoler økt tre år på rad. I 2025 var nesten 46 000 studenter registrert på videreutdanningsprogrammer i høyere utdanning. Flest studenter tar videreutdanning innen økonomi, helse og lærerutdanning. De fleste tar utdanningen på deltid.

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I rapporten regnes videreutdanning i hovedsak som studieprogrammer som institusjonene selv har registrert som videreutdanning i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Tallene gjelder bare studenter som var registrert om høsten.

– Videreutdanning er en viktig del av universitetenes og høyskolenes bidrag til kompetanseutvikling i arbeidslivet. Tallene viser at mange bruker høyere utdanning til å bygge på kompetansen sin gjennom livet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

Hun peker på at antallet studenter på videreutdanning økte før og under pandemien, før det falt året etter pandemien. De siste tre årene har tallet økt igjen. 

Videreutdanning skiller seg fra mange andre utdanninger. Studentene er ofte voksne, og mange kombinerer studier med jobb, familie eller andre forpliktelser. Derfor går de fleste videreutdanningsstudentene på fleksible studieprogrammer, for eksempel deltids- eller nettbaserte tilbud.

I 2025 studerte 87 prosent av videreutdanningsstudentene på deltid. Ser vi bort fra studenter på toårige mastergrader i sykepleie, øker deltidsandelen til 92 prosent.

Mange tar også korte utdanninger. En stor del av studentene går på programmer på 30 studiepoeng eller mindre.

Totalt er 21 prosent av studentene på videreutdanning under 30 år. 51 prosent er mellom 30 og 45 år, mens 28 prosent er over 45 år. Halvparten av studentene er yngre enn 38 år, og halvparten er eldre.

– Gjennomsnittsalderen ligger naturlig nok en del høyere enn for studenter ellers. Når mange tar videreutdanning ved siden av jobb og andre forpliktelser, er det viktig at tilbudene er fleksible nok til at de faktisk lar seg gjennomføre, sier Offerdal.

Det største fagfeltet innen videreutdanning er økonomiske og administrative fag. Her var det 13 200 studenter i 2025.

Deretter følger helse-, sosial- og idrettsfag med 12 700 studenter og lærerutdanninger og pedagogikk med 10 900 studenter. For alle andre fagfelt er antallet studenter lavere enn 3 000.

BI har flest videreutdanningsstudenter, med 5 100 studenter. Alle er registrert innen økonomiske og administrative fag. Studentene er i hovedsak fordelt mellom 30-studiepoengsenheter på masternivå, emner på bachelornivå og bedriftsinterne program.

Studenter på videreutdanningsprogram etter fagfelt og gradsnivå, 2025

Bred kompetanse i et arbeidsliv i endring

– Økonomiske og administrative fag gir brede kvalifikasjoner som kan brukes i mange deler av arbeidslivet. Det kan være noe av forklaringen på at dette er det største fagfeltet innen videreutdanning, sier Offerdal.

Tidligere kandidatundersøkelser viser også at kandidater fra disse fagene ofte opplever at utdanningen gir relevante karrieremuligheter. Samtidig peker framskrivinger på at behovet for denne kompetansen kan bli lavere framover.

– Derfor er det viktig at videreutdanningene er relevante og gir oppdatert kompetanse som kan brukes i møte med nye krav i arbeidslivet, sier Offerdal.

For Alfhild Heyerdahl Krokan (53) fra Bærum handlet videreutdanning både om faglig utvikling og nye muligheter i arbeidslivet.  I fjor høst fullførte hun en Executive Master ved BI, en erfaringsbasert mastergrad med fordypning innen bærekraft, ledelse og økonomi. 

Fra tidligere hadde Heyerdahl Krokan en bachelorgrad i markedskommunikasjon fra BI og en høyere utdanning fra NTNU, tilsvarende dagens bachelor. Hun hadde også lang erfaring med ledelse, salg, marked og kommunikasjon fra organisasjonslivet og næringslivet.

Selv om hun allerede hadde både utdanning og bred arbeidserfaring, hadde hun lenge ønsket å fullføre en mastergrad. Som voksen student med jobb og andre forpliktelser var fleksibilitet avgjørende for å få hverdagen til å gå opp.

– Jeg ønsket sterkere kompetanse innen økonomi, ledelse og bærekraft, fordi dette er områder som blir stadig viktigere i arbeidslivet. Samtidig ønsket jeg å utvikle meg videre faglig og stå sterkere rustet for fremtidige karrieremuligheter, sier 53-åringen.

Etter studiene startet Heyerdahl Krokan selskapet MerkeKraft AS. I dag hjelper hun små og mellomstore bedrifter med bærekraft, miljøsertifisering, strategi og merkevarebygging.

– Videreutdanningen har hatt enorm betydning for meg. Jeg ville sannsynligvis ikke tatt steget til å starte egen virksomhet uten erfaringene, kunnskapen og motivasjonen jeg fikk gjennom studiet på BI, sier hun.

Heyerdahl Krokan mener behovet for økonomi-, ledelses- og styringskompetanse blir enda viktigere framover.

– Kunstig intelligens (KI) og digitalisering overtar mange enklere oppgaver, men samtidig øker behovet for mennesker som forstår helheten, kan tenke strategisk og lede endring. Det holder ikke bare å kunne utføre oppgaver. Man må forstå sammenhenger, forretningsmodeller og hvordan man skaper verdi i et arbeidsliv i stadig endring, sier hun.

Lars Erling Olsen, akademisk porteføljeleder for videreutdanning ved Handelshøyskolen BI, mener Heyerdahl Krokans historie illustrerer hvorfor mange ønsker mer kompetanse innen økonomi, ledelse og strategi.

– Vi er i en tid hvor det skjer store endringer i nærings- og arbeidslivet. Mange virksomheter har behov for å omstille seg, enten det skyldes geopolitisk uro, KI eller grønn omstilling. Kompetanse innen økonomi, ledelse, strategi og risikohåndtering er viktig for å lykkes med dette, sier Olsen.

Han mener det høye antallet videreutdanningsstudenter ved BI viser at mange ser behovet for å fornye og styrke kompetansen sin.

– På BI er vi også svært opptatt av livslang læring, og det høye antallet videreutdanningsstudenter vitner om at mange ser verdien av å fornye og styrke fagkunnskapene sine, sier han.

Teknologi og KI påvirker også innholdet i økonomiske og administrative fag. Olsen mener framtidens arbeidsmarked vil kreve en kombinasjon av teknologiforståelse og økonomi- og lederkompetanse.

Han peker på at KI kan løse mange oppgaver og kan fungere bra til mye, men at teknologien også skaper nye behov i arbeidslivet. Derfor mener Olsen at menneskelige evner som strategisk dømmekraft, etisk refleksjon, emosjonell intelligens og gode lederegenskaper vil forbli svært viktige.

– Vi tror at de mest attraktive hodene i fremtidens arbeidsmarked er de som forstår teknologiens muligheter og begrensninger, og kan kombinere dette med kunnskap om forretningsdrift, økonomi og ledelse, sier han.

NTNU har flest innen teknologi og naturvitenskap

Videreutdanning er også viktig innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Fagfeltet er mindre enn økonomi, helse og lærerutdanning, men Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skiller seg tydelig ut som institusjonen med flest videreutdanningsstudenter på dette fagfeltet.

NTNU har 609 videreutdanningsstudenter innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Det er 21 prosent av alle studentene som tar videreutdanning på dette fagfeltet.

Ifølge Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU, er tilbudene for videreutdanning innen teknologi og naturvitenskap viktige både for den enkelte og for arbeidslivet.

– For den enkelte handler det om å holde kompetansen oppdatert i et arbeidsliv som endrer seg raskt, og i tillegg om å kunne ta nye karrieresteg. For virksomhetene betyr det tilgang på ansatte som kan ta i bruk ny teknologi, drive innovasjon og bidra til vekst og omstilling, sier Dahle Øien.

Han peker på at videreutdanningstilbudene blir utviklet i tett kontakt med arbeidslivet.

– Vi utvikler videreutdanningstilbudene våre i tett dialog med næringsliv og offentlig sektor, nettopp for å møte konkrete behov. Dermed bidrar vi til at samfunnet får den kompetansen som trengs for å løse store utfordringer, for eksempel når det gjelder digitalisering, bærekraft og teknologisk utvikling, sier Dahle Øien.

Det er en høyere kvinneandel blant studenter på videreutdanning enn blant studenter på andre utdanninger. Forskjellene mellom fagfeltene ligner likevel på mønsteret i høyere utdanning ellers.

Kvinneandelen er høyest i helse-, sosial- og idrettsfag. Her er 86 prosent av videreutdanningsstudentene kvinner. I lærerutdanninger og pedagogikk er kvinneandelen 75 prosent, mens den er 73 prosent i humanistiske og estetiske fag.

Lavest kvinneandel finner vi i naturvitenskapelige og tekniske fag. Der er 54 prosent av videreutdanningsstudentene kvinner.

Helse-, sosial- og idrettsfag har størst andel videreutdanningsstudenter under 30 år. Her er 31 prosent av studentene under 30 år, og medianalderen er 34 år.

Lærerutdanninger og pedagogikk har lavest andel studenter under 30 år, med 13 prosent.

Andelen over 45 år er høyest innen humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag. I begge fagfelt er 38 prosent av videreutdanningsstudentene over 45 år. Lavest andel over 45 år finner vi innen helse-, sosial- og idrettsfag, med 18 prosent.

Tallene i tilstandsrapporten viser at videreutdanning fyller ulike behov. Noen tar korte emner for å fylle på med ny kompetanse. Andre tar lengre løp som kan inngå i en mastergrad. Felles for mange av tilbudene er at de gjør det mulig å bygge kompetanse gjennom arbeidslivet.

For Alfhild Heyerdahl Krokan fra Bærum ble videreutdanningen et springbrett til å bruke erfaringen sin på en ny måte.

– Jeg tror mange voksne studenter setter pris på kombinasjonen av faglig kvalitet, fleksibilitet og et sterkt nettverk. Det gir energi å studere i et miljø med høye ambisjoner og stor faglig bredde, sier hun.

Studenter på videreutdanningsprogram etter institusjon og fagfelt, 2025  

Videreutdanning vokser igjen: – Jeg ville stå sterkere rustet for nye muligheter  

, som presenterer de første resultatene for personer som fullførte masterutdanning våren 2025. Undersøkelsen viser at forskjellene øker mellom fag, og at kandidater fra realfag, samfunnsfag og humaniora opplever en mer krevende overgang til arbeidslivet. Arbeidsledigheten øker noe. 

– Funnene er ikke overraskende sett i lys av den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (SSB) har den nasjonale arbeidsledigheten økt fra 3,2 prosent i 2022 til 4,5 prosent i 2025. Mangelen på arbeidskraft er nå også lavere enn tidligere, viser 

HK-dirs oppdaterte kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov fra mars 2026

– Det er positivt at ni av ti nyutdannede er i arbeid. Samtidig viser resultatene at overgangen fra utdanning til arbeid har blitt litt mer krevende enn for tidligere kull, sier Skule.

Halvparten av kandidatene opplever jobbjakten som vanskeligere enn forventet, noe som er en tydelig økning siden 2023. 

– Et halvt år etter avsluttet utdanning er relativt kort tid. Vi forventer at mange av dem som hadde utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet kommer i jobb når det er gått litt lengre tid. Å ta en mastergrad, særlig innenfor en profesjon, er en god vei inn i arbeidsmarkedet for de aller fleste, sier Skule.

Kandidatundersøkelsen viser at ledigheten varierer mye mellom de ulike fagområdene. Kandidater fra profesjonsutdanninger som medisin, jus, helse- og sosialfag og lærerutdanning kommer fremdeles raskt ut i jobb. 

Samtidig opplever flere kandidater fra natur- og realfag, samfunnsfag og humaniora en mer krevende vei inn i arbeidslivet. Det samme gjelder enkelte andre utdanningsgrupper som teknologi, økonomi og administrasjon.

Utviklingen peker samtidig på en langsiktig utfordring. Direktøren i HK-dir påpeker at behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg vil øke, og realfag og teknologi vil spille en avgjørende rolle i omstillingsprosesser. 

– Skal vi nå klimamålene, må vi omstille oss fra fossil til fornybar energi, og da trenger vi kompetanse i relevante fag. Skal vi utnytte mulighetene i kunstig intelligens og bli mindre avhengige av amerikanske teknologigiganter, trenger vi flere med dyp teknologikompetanse, understreker Skule.

Han mener at det er bekymringsfullt at færre elever har valgt realfag i ungdomsskolen og videregående siden 2020.

– Dette er en utvikling det er viktig å følge nøye, fordi den kan svekke rekrutteringen til høyere utdanning på disse områdene og påvirke tilgangen på viktig kompetanse i årene som kommer, sier Skule. 

Flere velger å studere videre fordi de ikke får jobb

Flere nyutdannede velger å studere videre, ikke fordi de vil, men fordi de må. Andelen som oppgir at de tar videre utdanning på grunn av vansker med å finne relevant arbeid, har økt kraftig. I 2025 gjelder dette 29 prosent, mot 11 prosent i 2023.

Undersøkelsen viser også at kandidater fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som velger videre studier, ofte tar praktisk-pedagogisk utdanning.

– Dette tyder på at flere bruker videre studier rettet mot yrker med høy etterspørsel som en strategi for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Skule. 

Jurister får lettere jobb til tross for KI-bekymringer

– For jurister er det faktisk slik at det er lettere å få jobb i 2025 enn ved forrige undersøkelse i 2023. Dette er et interessant funn, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU og prosjektleder for Kandidatundersøkelsen. 

Hun trekker fram at jus har vært utpekt som et fagområde der det har vært antatt at KI vil erstatte mange jobber, men så langt har ikke dette gitt utslag for ferske jurister.

Kandidatundersøkelser som er gjennomført to til tre år etter fullført utdanning, viser at andelene som er i jobb, og i jobb som er relevant for utdanningen er betydelig høyere da. 

– Så selv om noen sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, ordner det seg for de fleste etter hvert, sier Wiers-Jenssen.

Ni av ti nyutdannede med master er i jobb, men flere enn tidligere opplever overgangen som vanskelig 

– Jeg bestemte meg for lenge siden, sier Rimsha Hariharan (18).

Hun sitter sammen med medelever som snart skal velge utdanning. Noen har visst lenge hva de vil bli, mens for andre har det tatt lengre tid å finne ut hva som passer dem best.

Åtte av ti unge i alderen 15 til 25 år oppgir internett som deres viktigste kilde til informasjon når de skal velge utdanning. Det viser undersøkelsen «

– Jeg stoler mest på vilbli.no og utdanning.no. Jeg har også sett på nettsiden til Sykepleierforbundet, sier Rimsha Hariharan, som vil studere sykepleie og senere bli jordmor.

Samtidig foregår det mange samtaler rundt kjøkkenbordet. Seks av ti oppgir at foreldre er en viktig kilde til informasjon.

Henter informasjon fra sosiale medier og KI

Rundt halvparten av unge oppgir at sosiale medier er en viktig kilde til informasjon. Jenter bruker i stor grad TikTok, mens gutter bruker YouTube.

– Mange sykepleiere deler informasjon på TikTok, men det handler mer om å skape interesse for yrket, sier Rimsha.

Én av sju oppgir også at de bruker kunstig intelligens (KI), for eksempel ChatGPT,  for å finne informasjon om utdanning og yrke.

Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) advarer mot å bruke KI ukritisk.

– Vi ser at flere unge bruker KI når de søker informasjon. Generelle språkmodeller er trent på data vi ikke har kontroll over, og slike KI-verktøy kan blande fakta, reklame og feil. De kan også forsterke fordommer og tradisjonelle kjønnsmønstre. Da risikerer vi at unge tar viktige utdanningsvalg på et dårlig grunnlag, sier Skule.

Han anbefaler unge å bruke offentlige, nøytrale og kvalitetssikrede tjenester som Utdanning.no og Karriereveiledning.no.

Pågangen til Karriereveiledning.no øker. I fjor tok 23 600 personer kontakt, en økning på 11 prosent fra året før. Trykket topper seg særlig i ukene før søknadsfristen til Samordna opptak 15. april.

– Vi merker at mange unge kjenner på usikkerhet, og at behovet for veiledning øker, sier Patrick Vestad, karriereveileder i Karriereveiledning.no, en tjeneste fra HK-dir.

På Karriereveiledning.no kan unge chatte, ringe eller sende e-post, helt anonymt og gratis.

– De fleste som tar kontakt med oss, er usikre og redde for å velge feil. Spørsmålene er ofte de samme: Hva skal jeg studere? Holder karakterene? Hva hvis jeg angrer? sier Vestad.

For dem som er usikre, anbefaler han å begynne med seg selv.

– Tenk på hva du liker å gjøre, og hva du kan tenke deg at en vanlig arbeidsdag skal inneholde. Undersøk hvilke yrker som kan passe med interessene dine, og hva som er viktig for deg.

Samtidig mener han det kan være nyttig å løfte blikket.

– Det kan være lurt å se på hva samfunnet trenger framover, og hvilke jobber som finnes, sier Vestad.

– Det vil alltid være usikkerhet om framtiden, men når vi ser på arbeidslivets behov framover, er det noen fagområder som peker seg ut, sier Skule, som også leder Kompetansebehovsutvalget.

Han trekker særlig fram helse- og omsorgssektoren.

– Vi står foran en stor eldrebølge, som vil gi økt behov for arbeidskraft. Sykepleiere er allerede yrket det er størst mangel på, og behovet for helsefagarbeidere vil også være stort.

Samtidig øker behovet for kompetanse innen teknologi, digitalisering og grønn omstilling, samt sikkerhet og beredskap.

– Vi ser et økende behov for kompetanse og arbeidskraft innen forsvar og forsvarsindustri, og innen ulike former for sikkerhet, som for eksempel cybersikkerhet.

Den geopolitiske situasjonen gjør at Europa og Norge ønsker å redusere sårbarheten og avhengigheten av Kina og andre land innen råvarer og teknologi.

– Vi ønsker ikke at noen skal kunne slå av den digitale bryteren eller stanse tilgangen på viktige råvarer og komponenter vi trenger. Det øker behovet for teknologisk kompetanse og fagarbeiderkompetanse her i Norge, og det øker konkurransen med andre land om denne kompetansen.

For unge som nå skal velge, er budskapet klart:

Karriereveiledning og utdanningsvalg

Gratis veiledning om utdanning og jobb

Vi trenger dine innspill – bli med i brukerpanel