Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Digital Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Nå kan fagskolestudenter svare på Studiebarometeret

Tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Direktør Sveinung Skule ønsker velkommen

Nye funn fra Kandidatundersøkelsen 2025 ved Rønnaug Haugland Lyckander, NIFU

Case-video: Kompetanseheving har flere roller

Panelsamtale

 Avsluttende samtale: veien videre

Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?

Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning - spørsmål og svar

Søkarwebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Akkrediterte institusjoner (KA121) 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Mobilitet innen grunnopplæring (KA122)

TCA2601 - Erasmus+: "Accreditation: Challenges and opportunities - A training for newly accredited institutions"

Universell utforming i høyere utdanning 2026

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

– De som står i samme stilling som før utdanningen, opplever i større grad enn i tidligere undersøkelser at de får nye oppgaver, mer selvstendighet og ansvar. Samtidig er det færre som opplever økt lønn eller flere muligheter på arbeidsmarkedet, sier seniorrådgiver Terje Kolbu Jacobsen i avdeling for undersøkelser og analyser i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

, gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra HK-dir, viser en sektor i utvikling.

– Antallet kandidater har mer enn doblet seg siden 2017. Vi ser også en endring i hvem som tar fagskoleutdanning. Kandidatene er eldre enn før, og det er en gradvis økning i kvinneandelen og innvandrerandelen blant fagskoleutdannede, påpeker Kolbu Jacobsen.

Han viser også til at de fleste kommer raskt i jobb: Ni av ti er i arbeid året etter utdanningen, tre av fire jobber innenfor fagområdet sitt, og få er arbeidsledige.

Hvor lett det er å bytte jobb og utvikle karrieren, varierer mye mellom ulike fagområder, ifølge undersøkelsen. I videoen nedenfor kan du se hvordan fagskoleutdanning innen helsefag og maritime fag kan gi ulike utslag i arbeidslivet.

Video: Fagskolen Vestland, i samarbeid med Redink Vest og Screen Story  


Monica Lopes (48), som har jobbet på sterilsentralen på Haukeland sykehus i 17 år, tok fagskoleutdanning ved Fagskolen Vestland innenfor helsefag. Hun valgte deltidsstudiet i sterilforsyning og smittevern i helsetjenesten for å bli tryggere i jobben hun allerede hadde.

– Jeg har nå fått mer faglig kunnskap og blitt mer spesialisert i det jeg gjør, sier Lopes, som jobber som sterilforsyningstekniker.

Hun har fått flere oppgaver og større ansvar, men jobber fortsatt i samme stilling.

For Simon Aakre Pedersen (28), som har tatt maritim utdanning ved Fagskolen Vestland, har utdanningen hatt en annen effekt. Etter flere år som matros ønsket han å stige i gradene og ta steget videre som navigatør. Han valgte utdanningen dekksoffiser på ledelsesnivå, og angrer ikke.

– Fagskoleutdanningen ga meg mulighet til å ta mer ansvar og jobbe videre mot nye stillinger og høyere lønn. Først fikk jeg jobb som navigatør, og siden januar har jeg jobbet som styrmann. Målet nå er å bli kaptein. Med denne fagskoleutdanningen ligger alt til rette for det. Nå handler det bare om å bygge erfaring, sier 28-åringen fra Brekke.

Kontrasten mellom de to fagområdene illustrerer et hovedfunn i undersøkelsen:

I noen fag gir fagskoleutdanning klare karriereløp og lønnsvekst.

I andre fag brukes den først og fremst til å utvikle kompetansen i jobben man allerede har. Til tross for stort behov for kompetanse og arbeidskraft, blir de fleste i samme stilling og opplever minimal lønnsøkning.

Reiser viktige spørsmål for arbeidslivet

Funnene i Kandidatundersøkelsen 2025 danner grunnlaget for 

«Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?»

, et digitalt arrangement i regi av HK-dir tirsdag 14. april. Arrangementet er gratis og åpent for alle. 

– Hvorfor gir videreutdanningen ofte nye oppgaver, men ikke nødvendigvis endret stilling eller økt lønn? Er dette et tegn på at kompetansen ikke verdsettes nok, eller gjenspeiler det ulike sektorers egenart? Hva betyr det for rekruttering til etter- og videreutdanning i lys av økende kompetansebehov? lurer Kolbu Jacobsen på.

På arrangementet vil NIFU presentere de viktigste funnene fra den siste undersøkelsen. Deretter møtes representanter fra forskning, arbeidsliv og utdanning til panelsamtale om resultatene.

Flere tar fagskole, men færre bytter jobb  

Kunnskapsdepartementet har fastsatt reviderte retningslinjer for tilskuddsordningen til fagskoler. Forvaltningen av driftsmidlene til fagskoler er et viktig kompetansepolitisk virkemiddel for fylkeskommunene. Gjennom prioritering av midlene setter fylkeskommunene retning for hvilken type fagskoleutdanninger som tilbys med offentlige midler i regionene.

Tilskuddsordningen skal støtte opp under fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle og ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning. For fagskolene som mottar tilskudd innebærer endringen at tilskuddet gis som rammetildeling med overordnede føringer.

– Retningslinjene tydeliggjør fylkeskommunenes handlingsrom, og gir grunnlag for at prioriteringer kan tilpasses regionale behov og forutsetninger, sier avdelingsdirektør, Else Kathrine Nesmoen.

Fylkeskommunene skal gi tilskudd til fagskoler som rammetildeling. Det betyr at fylkeskommunen gir et samlet tilskudd til fagskolen, basert på fylkets kompetansebehov og prioriteringer, og ikke lenger tilskudd om et visst antall studieplasser per utdanningstilbud.

Fylkeskommunene skal fastsette særskilte vilkår for den enkelte tilskuddsmottaker. Det gir fylkeskommunen mulighet til å definere rammen for hva fagskolen forventes å levere og blir målt på.

Retningslinjene tydeliggjør forventningene til kunnskapsbasert forvaltning og vurdering av måloppnåelse.

Retningslinjene inneholder et sett standardiserte maler for utlysning, søknad og vedtaksbrev, slik at prosessene blir mer enhetlig på tvers av fylkeskommunene.

Alle endringene og tilhørende maler finner du på våre nettsider. Du finner lenke nederst på denne siden.

Om tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Driftsmidler til fagskoler bevilges årlig over kap. 240 post 60 under programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett.

I 2026 er tilskuddet som forvaltes av fylkeskommunene om lag 1,75 milliarder kroner.

Kunnskapsdepartementet har delegert administrasjonen av ordningen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Fylkeskommunene forvalter ordningen og fordeler driftsmidlene til fagskoler. Utlysninger publiseres på fylkeskommunenes egne nettsider.

Reviderte retningslinjer for driftsmidler til fagskoler 

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Kateryna Stelmashchuk kom til Norge i februar 2022, kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet. Likevel fikk hun avslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) da hun rett etter ankomsten til Norge søkte om godkjenning for å jobbe som barnehagelærer i norsk barnehage.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier 34-åringen, som bor på Langhus i Nordre Follo kommunen.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Kateryna først på restaurant og senere i en åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager i Nordre Follo. Etter å ha jobbet i ett år i norsk barnehage sendte hun en ny søknad til HK-dir i mai 2023. 

I juni 2023 fikk hun godkjenning. To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage, som er en privat barnehage i Nordre Follo. 

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk en fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.

Katerynas erfaring er typisk for mange med utenlandsk barnehageutdanning. Tall fra HK-dir viser at siden 2022 har direktoratet behandlet 132 søknader fra personer med ukrainsk utdanning som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. 

Kun 16 av disse har fått godkjenning, mens hele 88 prosent, tilsvarende 116 av søkerne fra Ukraina, har fått avslag eller annet vedtak.

Tallene hos HK-dir viser at de siste et par årene har 

antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen og andre land som toppet listen tidligere

Ukrainske søkere utgjorde i 2024 og 2025 rundt 30 prosent av alle søknader om godkjenning til å jobbe som lærer i grunnskolen eller styrer og pedagogisk leder i barnehage i Norge.

Silje Molander, avdelingsdirektøren for yrkeskvalifikasjoner og opptak i HK-dir, sier at om lag 43 prosent av alle søkere får avslag uavhengig av nasjonalitet. 

Hun forklarer at en viktig årsak til avslag for dem som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende, er 

kravet om dokumentert kunnskap om barnehager i Norge

. Tidligere innebar dette at søkerne måtte ha ett års arbeidserfaring fra norsk barnehage.

– Kravet om kunnskap om norske barnehager har eksistert lenge og gjelder for alle som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Unntaket er søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk, finsk eller færøysk som førstespråk, sier Molander.

Hun sier at HK-dir har fått tilbakemeldinger om at kravet var vanskelig å oppfylle, særlig for personer som nylig har kommet til Norge og som må kombinere jobb, språkopplæring og familieliv. 

– I tillegg har regelverket for godkjenning endret seg litt, som åpnet for en ny vurdering rundt kravet, sier hun.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har HK-dir derfor endret regelverket:

Fra januar 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i full stilling.

Fra desember 2025: Du må jobbe i en norsk barnehage i seks måneder i minst 50 prosent stilling.

Avdelingsdirektøren i HK-dir sier at endringen fortsatt sikrer nødvendig kompetanse, men gjør det mulig å oppfylle kravet raskere og på en mer realistisk måte. Det vil også tilrettelegge for at flere med relevant utdanning fra utlandet lettere kan få brukt kompetansen sin i norske barnehager. 

– For å få godkjenning hos oss må du ha jobbet i norsk barnehage i minst seks måneder, og det er nå tilstrekkelig å ha jobbet i 50 prosent stilling i denne perioden. Du behøver ikke å jobbe som pedagogisk leder eller styrer. Det teller også dersom arbeidserfaringen er gjennom språkpraksis eller arbeidstrening i barnehage, sier Molander.

Hun sier at utenlandske søkere også kan oppfylle kravet hvis de har fullført og bestått studier eller kurs som gir kunnskap om barnehager i Norge.

Molander understreker at ikke alle avslag skyldes praksiskravet. Mange søkere med utenlandsk utdanning har lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som ikke er rettet mot barn i barnehagealder.

– Mange land har ikke en utdanning eller et yrke som tilsvarer pedagogisk leder eller styrer i norsk barnehage, sier Molander.

– Mange kan enten ta relevant videreutdanning eller opparbeide seg mer arbeidserfaring som gjør at de kan få godkjenning hvis de søker igjen senere. Det står i vedtakene hva som mangler for å få godkjenning, sier Molander.

Hun påpeker at som lærer i norsk grunnskole eller videregående skole, kan man jobbe i midlertidig stilling eller som vikar, selv om man ikke har godkjenning fra HK-dir.

– Hvis du er barnehagelærer, og vil jobbe i barnehagen, kan du for eksempel jobbe som barnehageassistent eller på dispensasjon fra utdanningskravet uten godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Dette er også noe du kan diskutere med arbeidsgiver i en søknadsprosess, sier hun.

Silje Molander understreker at norskkunnskaper ikke inngår i vurderingen av yrkesgodkjenning hos HK-dir.

– Vi vurderer ikke norskkunnskaper når vi behandler søknader om godkjenning. Det er arbeidsgiver som skal vurdere dette i forbindelse med en ansettelse, sier hun.

For Kateryna har det å komme raskt i jobb vært avgjørende for språkutviklingen. I 2024 bestod hun norskprøven på B2-nivået muntlig, men har foreløpig B1 skriftlig.

– Jeg lærte norsk raskt fordi jeg begynte å jobbe med en gang etter ankomsten til Norge, før jeg fikk tilbud med kveldskurs i norsk fra kommunen. Først jobbet jeg på en restaurant, senere med barn og voksne i barnehage. Det har hjulpet meg veldig, sier hun. 

34-åringen peker samtidig på at språkkravene varierer.

– I offentlige barnehager i Nordre Follo er det krav om norskprøve på B2-nivået både muntlig og skriftlig, mens private barnehager ikke stiller slike krav, sier hun.

Kateryna mener de nye kravene vil gjøre en stor forskjell for andre i samme situasjon.

– Arbeidserfaring på seks måneder i 50 prosent stilling er mye lettere å få til enn ett år i full stilling. Hvis dette hadde gjeldt da jeg kom, kunne jeg fått godkjenning og fast jobb raskere, sier hun.

Nå blir det lettere å få godkjenning for å jobbe i norsk barnehage 

Kraftig økning i andel som blir værende i samme stilling

Fagskoleutdanning gir økt kompetanse, men ikke nødvendigvis ny jobb.

– Fagskole gir kompetanse som ofte tas raskt i bruk i arbeidslivet, enten det handler om å bygge videre på et fagbrev, få annen tilleggskompetanse eller å skifte retning og gå inn i et nytt yrke, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Halvparten (51 prosent) jobber i samme stilling før og etter utdanningen. Det er en økning fra 30 prosent, ved forrige undersøkelse. I tidligere undersøkelser ser vi at flere fikk ny jobb etter utdanning, særlig innenfor de tekniske fagene.

Mange kandidater tar videreutdanning på fagskole, og blir i samme sektor og ofte i samme stilling som før. Det gjelder særlig de som har fagbrev fra før.

De som blir i jobben sin, får ofte nye oppgaver. Selv om flere nå står i samme stilling etter endt utdanning, så oppgir færre av disse at de har samme arbeidsoppgaver som før. Det gjelder bl.a. innen tekniske fag hvor bare 27 prosent av de som beholder jobben, oppgir at de har samme arbeidsoppgaver som før utdanningen.

De fleste som tar høyere yrkesfaglig utdanning, har fagbrev fra før. De er som regel i arbeid både før, under og etter utdanningen. For dem er fagskole en videreutdanning som gir økt kompetanse, nye oppgaver og mer ansvar.

For dem som tar fagskoleutdanning uten krav til fagbrev, er utdanningen ofte en vei til nye yrker og bransjer. Kandidater innen IT er de som i størst grad har brukt utdanningen til omskolering, ifølge undersøkelsen. Mange har arbeidserfaring, men mangler erfaring fra IT før studiene. Disse studentene bruker ofte litt mer tid for å komme seg inn i relevant jobb etter studiene.

Syv av ti studerte helt uten permisjon - bare seks prosent hadde full permisjon

– Et viktig fortrinn ved fagskoleutdanning er at de ofte lar seg kombinere med jobb, sier Skule.

Permisjon med lønn er ikke vanlig. Bare 3 av 10 kandidater hadde permisjon fra jobb, og bare halvparten av disse hadde permisjon med lønn. Kandidater fra helse- og velferdsfag som hadde permisjon, skiller seg ut ved at tre av fire fikk permisjon med lønn.

– Når utdanningen gir kompetanseheving som arbeidsgiver har behov for, er det mer naturlig at arbeidsgiver både tilrettelegger og bidrar økonomisk. Når utdanningen kvalifiserer til et helt nytt yrke eller en annen bransje, er det få grunner for at arbeidsgiver skal finansiere og gi fri, sier Skule.

– Derfor er det viktig å skille mellom videreutdanning som er relevant for virksomheten og omskolering til annen virksomhet når vi diskuterer permisjon og støtte, sier Skule.

Om Kandidatundersøkelsen for høyere yrkesfaglig utdanning 2025

Kandidatundersøkelsen er en spørreundersøkelse, rettet mot personer som har fullført utdanning ved fagskoler. Undersøkelsen gir innsikt i hvordan kandidatene vurderer kvaliteten og relevansen i utdanningen, og hvordan de klarer seg i arbeidslivet; tilpasning til arbeidsmarkedet.

I 2025-undersøkelsen deltok 9016 kandidater som hadde fullført minst 30 studiepoeng i perioden 2021–2024.

Kandidatundersøkelsen gjennomføres av NIFU. Oppdraget inngår i en rammeavtale med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

De fleste kandidatene var i jobb både før, under og etter studiene.

Ni av ti var i jobb året etter fullført fagskoleutdanning, som er på nivå med funn fra tidligere undersøkelser.

Ledigheten blant fagskolekandidatene som har besvart undersøkelsen er jevnt over lav; rundt 3 prosent. Dette er på nivå med resten av arbeidsstyrken.

Tre av fire jobber innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot året etter fullført utdanning.

Bare tre av ti hadde permisjon fra jobb for å studere. Kun 6 prosent hadde full permisjon.

En av fem fortsetter å utdanne seg etter fullført fagskoleutdanning, de fleste ved siden av jobb.

Nesten alle jobber mens de studerer – bare tre av ti har permisjon

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Kombinerer jobb og utdanning – gir fleksibilitet og relevans

– Denne prisen er en viktig anerkjennelse, både for oss og for industrien vi samarbeider med, sier Torbjørn Mjelstad, rektor ved Fagskulen Vestland.

Stordmodellen lar fagarbeidere videreutdanne seg uten å forlate arbeidslivet. Gjennom en rotasjonsordning med to uker jobb og én uke skole får de fleksibel og praksisnær læring. Undervisningen skjer ofte i bedriftenes egne lokaler. Siden oppstarten i 2012 har over 700 fagarbeidere gjennomført utdanningen.