Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Oppdatert program: Konferanse for fagskolelærere 2026

Har dere et kvalitetsprosjekt som andre kan lære av?

Frist 4. september: Send skriftlige innspill om NKR

Tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Registrering

Åpning av konferansen og velkommen

Vurdering i høyere yrkesfaglig utdanning 

Pause

Parallellsesjon 1

Lunsj 

Sosiale aktiviteter i regi av fagskolene

Arbeidslivsrelevans i høyere yrkesfaglig utdanning

Konferansemiddag

Registrering dag 2

Paneldebatt: hvem er fagskolestudenten?

Pause og utsjekk

Parallellsesjon 2

Dannelse og profesjonsidentitet i høyere yrkesfaglig utdanning

Lunsj

Konferanse for fagskolelærere 2026

Tilstanden i høyere yrkesfaglig utdanning 2026 

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Direktør Sveinung Skule ønsker velkommen

Nye funn fra Kandidatundersøkelsen 2025 ved Rønnaug Haugland Lyckander, NIFU

Case-video: Kompetanseheving har flere roller

Panelsamtale

 Avsluttende samtale: veien videre

Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?

Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning - spørsmål og svar

Søkarwebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap

Tilskudd til kompetanseutvikling i SFO (Skolefritidsordningen) 2026 - 2029

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Innen individuell mobilitet i høyere utdanning er det tildelt over 18,8 millioner euro. Totalt søkte institusjonene om stipendmidler til 7587 studenter og 1914 ansatte. NTNU har fått flest midler, etterfulgt av UiB og UiO (som i fjor).

– Erasmus+ er en viktig del av Norges forhold til Europa. Det er gledelig å se at det er stor interesse i en tid hvor vi kanskje opplever en tendens til å være mindre åpne mot verden, sier Pedersen.

Rekordstor interesse for global mobilitet

Innen global mobilitet i høyere utdanning var det rekordstor interesse i år, og det er nå tildelt over 2,9 millioner euro til 16 ulike institusjoner. Disse har fått støtte til 49 mobilitetsprosjekt, med 35 forskjellige land. De mest populære samarbeidslandene var Brasil og USA.

43 millioner euro til mobilitet i Erasmus+

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026

 viser at det var om lag 36 100 fagskulestudentar i 2025. Det er seks prosent fleire enn året før.

– Tilstandsrapporten viser ein sektor i tydeleg utvikling. Vi ser vekst i studenttal, fleire og meir fleksible utdanningstilbod og ei sterk kopling til behova i arbeidslivet. Rapporten gir eit viktig kunnskapsgrunnlag for vidare utvikling og politikkutforming på området, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Mange av studentane byggjer vidare på fagbrev og arbeidserfaring for å få nye moglegheiter i arbeidslivet. Kristian Spikkeland (29) er ein av dei.

Då 29-åringen frå Finsland jobba som tømrar, ønskte han fleire moglegheiter innan sitt eige fagfelt. Han hadde tidlegare teke utdanning innan bygningsinformasjonsmodellering (BIM) ved Fagskulen i Viken, og valde å byggje vidare på kompetansen gjennom byggutdanning ved Fagskulen i Agder.

– Eg ønskte fleire moglegheiter innanfor mitt eige fagfelt, samtidig som eg såg føre meg ein arbeidskvardag som var mindre fysisk krevjande, seier Spikkeland.

For han var det viktig å kunne kombinere jobb og utdanning.

– Fleksibel arbeidsgivar og god struktur i kvardagen gjorde det mogleg å studere ved sida av jobb, seier han.

Medan Spikkeland framleis studerte, fekk han jobb som lærar ved Fagskulen i Agder. I dag underviser han i BIM og andre byggrelaterte fag.

– Utdanninga har gitt meg mange fleire moglegheiter som eg tidlegare berre kunne drøyme om, seier Spikkeland.

Overgangen frå tømrar til lærar har gitt han ein heilt ny arbeidskvardag.

– Arbeidsoppgåvene mine handlar no om planlegging, undervisning, vurdering, utvikling av studietilbod og oppfølging av studentar. Eg set større pris på regnvêrsdagar no enn då eg jobba ute på byggjeplass i all slags vêr, seier han.

Tekniske fag er det største fagområdet. I 2025 var det over 11 500 studentar innan tekniske fag.

Dei tre største fagområda, som er tekniske fag, helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag, utgjer no 77 prosent av alle studentane.

Veksten kjem samstundes som arbeidslivet etterspør fleire med kompetanse innan industri, energi, bygg og anlegg. Mange av studentane er fagarbeidarar som ønskjer å utvikle seg vidare i yrket, ta meir ansvar eller kvalifisere seg for nye oppgåver.

Rapporten viser òg sterk vekst innan helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag. Innan økonomi- og administrasjonsfag er det særleg yrkesretta leiarutdanningar som driv veksten.

Dei fleste studentane tek framleis lengre utdanningar. Hausten 2025 var om lag 80 prosent av studentane registrerte på gradsutdanningar på 60 studiepoeng eller meir. Samstundes har delen gått ned med tre prosentpoeng frå året før.

Korte utdanningstilbod under 30 studiepoeng har vakse. I 2025 tok om lag 10 prosent av studentane slike tilbod, ein auke på to prosentpoeng frå 2024.

– Tala viser at fagskulane både tilbyr solide gradsutdanningar og kortare utdanningar som kan gi raskt kompetansepåfyll. Det gjer sektoren relevant både for dei som vil byggje ein ny karriereveg, og for dei som treng målretta vidareutdanning i jobben, seier Skule.

For mange er fleksibilitet avgjerande. Tre av fire studentar studerer på deltid. Etter fleire år med sterk vekst har nettbaserte utdanningar med samlingar blitt den vanlegaste studieforma blant studentane.

I 2025 valde 17 300 studentar nettbasert utdanning med samlingar. Det svarer til 48 prosent av studentane. Samstundes studerte 10 700 heilt nettbasert, medan 8 100 følgde stadbaserte utdanningar.

Veksten i høgare yrkesfagleg utdanning skjer særleg i nettbaserte utdanningar, både med og utan samlingar. Desse fleksible tilboda gjer det mogleg å kombinere utdanning med arbeid. I 2025 var nettbasert utdanning med samlingar den største utdanningsforma.

Tal på studentar etter utdanningsform, 2021–2025

Utviklinga viser ei tydeleg dreiing mot meir fleksible utdanningar. Sidan 2021 har talet på studentar på nettbaserte utdanningar med samlingar meir enn dobla seg, med ein auke på rundt 9 200 studentar. 

I same periode har 3 700 færre studentar valt reine stadbaserte utdanningar. Det svarer til ein nedgang på 31 prosent. Reine nettstudium har òg vakse, med 2 400 fleire studentar sidan 2021.

– Tre av fire studentar studerer på deltid. Dette viser at fleksible utdanningstilbod i stor grad er tilpassa vaksne som kombinerer jobb, familieliv og utdanning, seier Skule.

IT har blitt det fjerde største fagområdet

For første gong er IT-fag skilt ut som eit eige fagområde i tilstandsrapporten. Studenttalet har auka kraftig sidan 2017. I 2025 var det om lag 3 700 studentar innan IT-fag. Dermed har IT blitt det fjerde største fagområdet i høgare yrkesfagleg utdanning.

– Samstundes viser rapporten at utviklinga innan IT-fag bør følgjast tett. Sjølv om studenttalet har auka kraftig over tid, har veksten flata ut dei siste åra. I delar av fagområdet er det òg teikn til at utdanningane ikkje treffer godt nok på behova i arbeidslivet, seier Skule.

Tilstandsrapporten stadfestar at høgare yrkesfagleg utdanning har fått ei tydelegare rolle i tilbodet av utdanning og kompetanse i Noreg.

– Med over 36 000 studentar og jamn vekst dei siste åra, bidreg fagskulane til å dekkje konkrete kompetansebehov i arbeidslivet, seier Skule.

Fagskulane veks i takt med arbeidslivet sitt behov for kompetanse

Siden fagskolene ble med i Samordna opptak i 2020, har antallet søkere økt fra rundt 9 000 til nesten 16 500 i 2026.

– Det er veldig gledelig at så mange søker fagskole. Tallene tyder på at fagskoleutdanning treffer et reelt behov i arbeidslivet, og at stadig flere ser at dette er en attraktiv vei til gode jobber, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

Det er planlagt 14 806 studieplasser ved 24 fagskoler som deltar i årets opptak.

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordna opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene.

Teknologiske fag er det klart største utdanningsområdet, med 9 540 førstevalgssøkere.

Førstevalgssøkere er søkere med et gitt studium som sitt førstevalg.

Deretter kommer helsefag, med nesten 3 200 førstevalgssøkere.

Til sammen står de to utdanningsområdene for 77 prosent av alle førstevalgssøkere til fagskoleutdanninger i det samordna opptaket.

Økonomi er den tredje største gruppen, og står for rundt 9 prosent av førstevalgssøkerne.

Det er sterk økning innen maritime fag, der antall søkere har økt med over 60 prosent siden 2023.

Høyest konkurranse om plassene ser vi i år på mediefag, som også er blant de minste utdanningsområdene.

Ved siden av mediefag er det fire utdanningsområder med flere førstevalgssøkere enn studieplasser: estetiske fag, teknologiske fag, land- og havbruk og informasjonteknologi.

Sistnevnte har hatt en betydelig og jevn økning i andel kvinnelige søkere: fra 11,5 prosent i 2021 til 28,5 prosent i 2026.

Tallgrunnlag og fakta om søkertallene til fagskoler i Samordna opptak 2026

Les om årets søkertall til høyere utdanning: 

Hva er de mest populære studiene i 2026?

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler.

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

16 441 personer har søkt en fagskoleutdanning i 2026, fordelt på 487 ulike studier.


Gode søkertall til fagskolene

– 1 av 4 søkere har et helsefag som sitt førstevalg. Vi har en aldrende befolkning, og behovet for kompetent helsepersonell er stort allerede og vil bare øke i årene framover. Så dette er gode tall, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til høyere utdanning.

I alt er det snakk om 36 000 førstevalgssøkere til helsefag, tusen flere enn i fjor.

Økonomi og administrasjon er det nest mest populære utdanningsområdet. Over 28 000 studenter har denne type fag som sitt førstevalg, nesten 19 prosent av søkerne.

– Det er det høyeste tallet noensinne. Veksten fra i fjor er 8 prosent. Hvis vi derimot tar utgangspunkt i 2019, er veksten på hele 85 prosent, sier Skule.

Les også Kunnskapsdepartementets pressemelding: 

Kraftig økning i søkingen til høyere utdanning

Også samfunnsfag opplever en stor vekst i førstevalgssøkere i år. Nesten 20 000 har samfunnsfag som sitt førstevalg, opp hele 17 prosent fra i fjor.

– En forklaring er at det i år var mulig å søke på fire nye psykologistudier. De nye profesjonsstudiene i psykologi ved universitetene i Agder og Stavanger står for mesteparten av økningen med til sammen 2 350 søkere, sier Skule.

Figur 3.2 Førstevalgssøkere og antall studieplasser per utdanningsområde over tid

Topp fem utdanningsområder: flest førstevalgssøkere

Helsefag (36 120, som utgjør 24 prosent av søkerne)

Økonomisk-administrative fag (28 140, som utgjør 19 prosent)

Samfunnsfag (19 429, som utgjør 13 prosent)

Teknologiske fag (14 793, som utgjør 10 prosent)

Juridiske fag (10 801, som utgjør 7 prosent)

Blant søkerne er drøyt seks av ti kvinner og knapt fire av ti menn.

Det er flere måter å måle «mest populære studier» på. Hittil har vi omtalt utdanningsområder, som er store kategorier – og hvor de fleste rommer flere ulike utdanningstyper.

Hva om vi zoomer inn og spør: Hvilke enkeltstudier har aller flest førstevalgssøkere?

– Da ser bildet ganske annerledes ut. Rettsvitenskap/juss ligger som nummer én og to: UiO (2 372 søkere), foran UiB (2 245 søkere). Så følger siviløkonomstudiet ved NNH som nummer tre (1 944 søkere), forteller Skule.

Videre på listen er det ganske stor variasjon i studier, flere er innen psykologi og økonomisk-administrative fag.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere

Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo (2 372)

Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen (2 245)

Økonomi og administrasjon – siviløkonom, Norges Handelshøyskole (1 944)

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (1 407)

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU (1 283)

Sykepleie, Oslo, OsloMet - storbyuniversitetet (1 291)

Økonomi og administrasjon, OsloMet - storbyuniversitetet (1 204)

Det finnes enda en måte å måle «popularitet» på, nemlig hvor sterk konkurransen om plassene er.

Sagt på en annen måte: Hvilke enkeltstudier har flest førstevalgssøkere i forhold til hvor mange studieplasser som faktisk finnes?

– På denne listen finner vi flere enkeltstudier med få studieplasser og mange søkere. I år det mange nyopprettede studier med stor rift om plassene. Det tyder på at mange tilbydere virkelig har truffet et reelt marked, sier Skule.

Han viser til det nye deltidsstudiet i HR-ledelse ved Nord universitet, som har over 1 400 søkere til 40 plasser. Det betyr hele 35,2 førstevalgssøkere per planlagte studieplass.

– Rift om studieplassene blir det også på et nytt studium i toll og grensekontroll ved UiS, det nye profesjonsstudiet i psykologi ved UiA, og det nye studiet i spesialpedagogikk ved UiS, sier Skule.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere per studieplass

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (35,2 førstevalgssøkere per plass)

Toll, vareførsel og grensekontroll, praksis i nord, Universitetet i Stavanger (32,8)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Agder (32,2)

Spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger (26,6)

Medisin, Bergen/Haugesund, Universitetet i Bergen (21,4)

Kriminologi, årsstudium, Universitetet i Oslo (21)

Økonomi og finans, Universitetet i Oslo (19,4)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Oslo (19,1)

Psykologi, profesjonsstudium Universitetet i Stavanger (18,9)

Kriminologi, bachelor, Universitetet i Oslo (15,5)

Årets tall til grunnskolelærerutdanningene er omtrent som fjorårets, samtidig som det i fjor var stor vekst på nettopp disse studiene. Veksten fra 2024 til 2025 var på 15 prosent.

På grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 (GLU 1–7) er det over 1 900 førstevalgssøkere, godt over de 1 448 planlagte studieplassene. På GLU 5–10 derimot er det 1 234 søkere til 1 455 planlagte plasser.

– Det er gledelig at barnehagelærerutdanningene har oppgang i år, etter at søkertallene har falt fra år til år siden rekordåret 2019. Samtidig trenger vi langt flere til barnehagelærerutdanningene for å møte kompetansebehovene framover, sier Skule.

Han viser til oppsving også på lektorutdanningene, som har hele 10 prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor.

Figur 3.5 Førstevalgssøkere og planlagte studieplasser per utdanningstype innen lærerutdanninger

Rift om studieplasser på jus og andre studier

Hvis vi nå vender tilbake til de større kategoriene og igjen snakker om utdanningsområder, så ser vi at det er hard kamp om plassene på juss, med 4,9 førstevalgssøkere per plass i landsgjennomsnitt.

Også på helsefag, samfunnsfag, økonomi og administrasjon, og mediefag er det konkurranse om plassene, om enn ikke like høy.

– Flere helsefaglige utdanninger har stor søkning. Så vi ser klart at ferske utdanningstilbud og tradisjonelle er attraktive, sier Skule.

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populære. Totalt har 27 310 personer en fleksibel utdanning som sitt førstevalg.

– Det er 18 prosent av alle søkerne, og det høyeste antallet noensinne. De som søker fleksible studier, er i snitt eldre. Mange voksne studenter ønsker studier som kan kombineres med jobb og familieliv, sier Skule.

Det er fortsatt for tidlig å si hvor mange av søkerne som faktisk er kvalifiserte for studiene de har søkt på, og hvor mange som får tilbud om studieplass. Det blir klart 20. juli, når hovedopptaket er ferdig.

Søkerne kan fremdeles endre rekkefølgen på utdanningene de har søkt på.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Oppdatert program: Konferanse for fagskolelærere 2026

Har dere et kvalitetsprosjekt som andre kan lære av?

Frist 4. september: Send skriftlige innspill om NKR