Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Ny rapport: Halvparten av fagskolelærerne mangler formell pedagogisk utdanning

Fleksible studenter ønsker bedre digitale velferdstjenester

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Akkrediterte institusjoner (KA121) 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Mobilitet innen grunnopplæring (KA122)

TCA2601 - Erasmus+: "Accreditation: Challenges and opportunities - A training for newly accredited institutions"

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Fagskolekonferansen 2026

Søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning 2026 - Søkerwebinar

Få nye verktøy til å fortelle om ditt Erasmus+-prosjekt

Digitalt søkerseminar - akkreditering i Erasmus+

Fleksibel og desentralisert utdanning bidreg til å løyse regionale og nasjonale kompetansebehov

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Utviklingsmidlar til høgare yrkesfagleg utdanning 2026

Kapasitetsbygging fag- og yrkesopplæring

Småskalapartnarskap Erasmus+

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Kombinerer jobb og utdanning – gir fleksibilitet og relevans

– Denne prisen er en viktig anerkjennelse, både for oss og for industrien vi samarbeider med, sier Torbjørn Mjelstad, rektor ved Fagskulen Vestland.

Stordmodellen lar fagarbeidere videreutdanne seg uten å forlate arbeidslivet. Gjennom en rotasjonsordning med to uker jobb og én uke skole får de fleksibel og praksisnær læring. Undervisningen skjer ofte i bedriftenes egne lokaler. Siden oppstarten i 2012 har over 700 fagarbeidere gjennomført utdanningen.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) deler ut prisen hvert år, med en premie på 1 million kroner. Prisen ble delt ut på Fagskolekonferansen 2025, der forsknings- og høyere utdanningsministeren, Sigrun Aasland, sto for overrekkelsen.

Direktør i HK-dir, Sveinung Skule gratulerer vinneren.

– Utdanningskvalitetsprisen løfter frem institusjoner som viser fremragende arbeid med utdanningskvalitet. Stordmodellen er et svært godt eksempel på hvordan fagskolene bygger bro mellom utdanning og arbeidsliv, sier Skule.

– Gjennom prisen ønsker vi å løfte fram utvikling, aktivt samarbeid og kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskulen Vestland viser hvordan det kan gjøres, avslutter han.

Et forbilde for utdanningssektoren og arbeidslivet

Juryen trekker fram Stordmodellen som forbildet.

I juryens begrunnelse heter det at «[Stordmodellen] styrker kompetanse, verdiskaping og regional utvikling». Paula Starbäck har ledet juryens arbeid og trekker blant annet frem samarbeidet i prosjektet som en viktig faktor.

– Stordmodellen viser hvordan tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan skape reell verdi. Det aktive samarbeidet mellom studenter, lærere og arbeidsliv er genuint og gjennomsyrer hele prosjektet, sier juryleder Paula Starbäck.

Stordmodellen ble etablert i 2012 som et samarbeid mellom Fagskulen Vestland og industrien på Stord, med Aker Solutions som sentral aktør. Starbäck fremhever det langvarige partnerskapet mellom fagskolen og industrien som del av juryens begrunnelse.

– Juryen er særlig imponert over det mangeårige samarbeidet siden 2012 og den systematiske utviklingen av skreddersydde utdanninger som møter industribehovet, sier Starbäck.

Vinneren er stolt over at samarbeidet får nasjonal anerkjennelse.

– Gjennom samarbeidet har vi utviklet en modell som gir fagarbeidere reelle muligheter for kompetanseheving, samtidig som bedriftene får tilgang til oppdatert kunnskap. Dette viser at tett samarbeid mellom skole og næringsliv gir resultater, sier Mjelstad.

Millionpris til Fagskulen Vestland for tett samarbeid med industrien

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

For å løfte frem de mange mulighetene i Erasmus+, deler EU-kommisjonen hvert år ut priser til institusjoner som har utmerket seg gjennom sitt arbeid.

Årets priser viser hvordan norske skoler bruker Erasmus+ til å skape inkluderende læringsmiljøer, styrke demokratisk kompetanse og fremme språk og kulturforståelse – og hvordan utdanning kan være en drivkraft for et mer verdibevisst og demokratisk Europa.

Under årets utdeling ble tre norske skoler hedret.

Kuben videregående skole: – En kraftfull drivkraft for sosial inkludering

 for sitt prosjekt som har styrket elevenes kompetanse innen demokrati og medborgerskap. Sammen med partnerskoler i Sverige og Danmark har Kuben utviklet inkluderende undervisningsmetoder som motvirker utenforskap og radikalisering.

– Prosjektet har ført til positive endringer, både på egen skole og i de to partnerskolene – og viser hvordan skolen kan være en kraftfull drivkraft for sosial inkludering og aktivt medborgerskap, sa direktør i HK-dir, Sveinung Skule, under prisutdelingen.

Internasjonal koordinator ved skolen, Kristin Skare, beskriver arbeidet med prosjektet slik:

– Et slikt prosjekt kan til tider oppleves som en graviditet. Når man står midt i det er det noen ganger overveldende og man ønsker seg ut av situasjonen – og selve oppløpet er intenst. Men når det er over og man ser resultatet, og dermed prosessen med nye øyne, får man lyst til å gjøre det en gang til. Og når «avkommet» får anerkjennelse i form av en pris, gir det økt lyst til å sette i gang på nytt.

Lier videregående skole: – Et forbilde for yrkesfaglig utdanning

 gikk til Lier videregående skole, som har jobbet systematisk med temaet internasjonalt medborgerskap i fag- og yrkesopplæringen. 

Gjennom Erasmus+-prosjektene har skolen involvert elevrådet og fremmet demokrati, elevmedvirkning og europeiske verdier.

– Skolen er et forbilde for hvordan yrkesfaglig utdanning kan bidra til å bygge et mer demokratisk og verdibevisst Europa, sa Skule.

Assisterende rektor Nina Forsberg understreker at prisen er et resultat av mange års felles innsats:

– Det er stort å bli nominert og en anerkjennelse som gir motivasjon til å tråkke opp flere stier i Europa. Det er mange lærere, elever og ledere som har vært med på å utvikle skolens Erasmus+-arbeid – og som fortjener en takk og som alle er eiere av denne prisen.

Hun fremhever også betydningen av europeisk samarbeid:

– Erasmus+-prosjektene våre ivaretar mangfoldet på skolen. Vi fokuserer på inkludering og det europeiske medborgerskapet, at vi er del av noe mer enn bare vårt nasjonale statsborgerskap. Verdigrunnlaget i Europa og i et demokrati er ikke selvsagt lenger, det krever at vi holder denne fanen høyt, noe vi jobber med blant annet gjennom Erasmus+.

Lørenskog friskole: – Språk, kultur og medborgerskap i praksis

 ble tildelt Lørenskog friskole for et Erasmus+-prosjekt som har skapt økt motivasjon for fremmedspråk og samtidig styrket elevenes forståelse for demokratiske verdier og europeisk kultur.

Gjennom opphold hos vertsfamilier i Tyskland og deltakelse i den tyske skolehverdagen har elevene fått verdifull innsikt i europeisk ungdomsliv. Besøk til menneskerettighetssenteret i Cottbus og konsentrasjonsleiren i Ravensbrück har gitt elevene dypere forståelse for vår felles historie.

– Prosjektet er i tråd med årets tema «Aktivt medborgerskap», og har vist hvordan språkopplæring kan være en nøkkel til kulturforståelse og demokratisk engasjement, sa Skule.

Rektor Jeremy Pyke sier arbeidet med Erasmus+ er utviklende på mange plan.

– For oss betyr det svært mye å få denne prisen. Elevene har blitt kjent med elever og skolekultur på tvers av landegrenser, de har aktivt brukt fremmedspråkene, de er blitt mer bevisste på egen rolle, og Norges rolle i Europa, og elevene har blitt utfordret med nye og spennende perspektiver som har utvidet deres horisont.

Som en del av European Innovative Teaching Award, vil alle tre prisvinnere bli invitert til en høytidelig prisutdeling i Brussel i november. Her får de mulighet til å møte andre prisvinnere fra hele Europa og bygge nettverk på tvers av landegrenser.


Tre norske skoler hedret med europeiske priser for fremragende Erasmus+-arbeid

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Han presiserer at dette kun er et forslag uten så mange detaljer, og at mye kan skje frem til endelig program og budsjett blir vedtatt.

– Dette er starten på en prosess som skal gå frem til slutten av 2027. Det er viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig, sier Pedersen.

Her er de viktigste endringene i nytt programforslag:

Der tidligere programperioder har hatt mål knyttet til mobilitet og samarbeid, er det nye forslaget mer politisk forankret. Overordnede mål handler nå om å styrke Europas konkurranseevne, demokrati og strategiske autonomi. Erasmus+ skal være et sentralt verktøy i oppbyggingen av en «

» med inkluderende og fleksible utdanningssystemer av høy kvalitet.

Ny struktur: Fra «Key Actions» til «Pillars»

Programmet får en ny struktur med to hovedpilarer:

: Omfatter mobilitet, frivillighet og nye stipendordninger innen strategiske fagfelt som STEM-fagene. Det er et mål å slå sammen de to mobilitetstiltakene for høyere utdanning (KA131 og KA171).

: Slår sammen dagens samarbeidstiltak og politikkutvikling (KA2 og KA3), og inkluderer blant annet partnerskap for innovasjon og småskalaprosjekter med lav terskel for deltakelse.

Inkludering og mangfold har fått et eget kapittel i forslaget. Det legges opp til bedre økonomisk støtte og forenklede søknadsprosesser for å nå nye og uerfarne aktører. Dette viderefører og forsterker dagens prioriteringer.

Viderefører den internasjonale dimensjonen

Programmet viderefører også sin internasjonale dimensjon, det vil si samarbeid med tredjeland. Budsjett og innretning på disse tiltakene vil bli klare på et senere tidspunkt.

Budsjettet foreslås økt med 50 prosent til 40,8 milliarder euro. Det innføres to budsjettlinjer: én for utdanning og opplæring, og én for ungdom og idrett.

Interessert i å høre mer om programforslaget? Under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2025 har vi en egen sesjon viet til dette.

Erasmus+ 2028–2034: Mer politisk forankret og med økt budsjett

Tekniske fag, helse- og velferdsfag, og økonomi- og administrasjonsfag held fram som dei tre største fagområda i 2024. Det er i desse fagområda ein òg ser sterkast vekst i talet på studentar dei siste fem åra. 

Det viser årets tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning.

I 2024 var det noko fleire mannlege enn kvinnelege studentar i høgare yrkesfagleg utdanning. Snittalderen til studentane var 34 år, men dei kvinnelege studentane var eldre enn dei mannlege, høvesvis 36 år og 32 år.

– Kjønnsfordelinga mellom fagområda speglar i stor grad kjønnsdelinga i arbeidsmarknaden, og dei vala ungdom gjer på vidaregåande skule. Likevel ser vi til dømes at delen menn i helse og velferd har auka dei siste åra, det har òg delen kvinner innan tekniske fag. Det er ei gledeleg utvikling, seier Therese Røst, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse seniorrådgjevar i som har vore prosjektleiar for rapporten. 

Fleksibel utdanning gir fleire moglegheiter

– Fleksibilitet i utdaninga handlar først og fremst om fleksibilitet for å velje det som passar best for den einskilde student. Det kan være deltidsstudiar, nett- eller samlingsbaserte, og korte studietilbod. Men geografi spelar òg ei viktig rolle for å gjere utdanninga fleksibel, seier Røst.

– Fagskulestudentar er ofte eldre og meir etablerte enn tradisjonelle søkarar til høgskule eller universitet. Det gjer at fleksibilitet og moglegheita til å kombinere utdanninga med jobb og familieliv blir ekstra viktig. At ein stadig større del vel å studere på deltid eller på andre former for fleksible utdanningar, tyder på at vi lykkast med målet om tilgjengelege utdanningstilbod som er lausrivne frå geografi og livssituasjon, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Så mykje som 74 prosent av studentane studerer på deltid, dette er ein auke på 10 prosent frå året før. I helse- og velferdsfaga gjekk om lag alle studentane (98 prosent) på deltidsutdanningar i 2024. I samferdselsfag er berre 13 prosent deltidsstudentar.

Talet på studentar på samlings- og nettbaserte utdanningar har auka kraftig dei siste åra, 72 prosent av alle studentane i høgare yrkesfagleg utdanning studerer på samlings- eller nettbaserte utdanningar.

– Det er tydeleg at fleksible utdanningar treffer behovet til dagens studentar. Når over sju av ti vel samlings- eller nettbaserte løysingar, handlar det om å få studiekvardagen til å gå opp med resten av livet. Stadig færre søker seg til stadbaserte tilbod, og for første gong ser vi fleire studentar på 

 samlingsbaserte og nettbaserte utdanningar enn på stadbaserte utdanningar, seier Røst.

Merknad: 374 studentar i 2020 har ukjend utdanningsform, og vert ikkje vist i figuren.

Studentar etter utdanningsform, 2017–2024

Høgare yrkesfagleg utdanning er først og fremst gradsutdanningar på 60 eller 120 studiepoeng. Det er òg desse utdanningane som har størst vekst. Likevel har framveksten av kortare studietilbod under 30 studiepoeng vore markant etter lovendringa i 2021.

– Mange tenker på høgare yrkesfagleg utdanning som korte modular, men 82 prosent av studentane tek ein gradsutdanning, anten fagskulegrad på 60 studiepoeng eller høgare fagskulegrad på 120 studiepoeng, seier Røst.

Fagskulane lykkast med målet om tilgjengelege utdanningstilbod

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

– For å møte de omstillingene samfunnet står overfor, trenger vi flere med solid fag- og yrkeskompetanse. Det er derfor gledelig å se en jevn økning i antall unge som velger yrkesfag på videregående, samtidig som flere også får tilbud om å starte på en fagskoleutdanning. Den yrkesfaglige veien i utdanningssystemet bygges gradvis ut, og flere får mulighet til å ta utdanninger på områder der vi forventer at knappheten på kompetanse vil øke i årene framover, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Jeg er glad for å se at den gode trenden fortsetter. Vi vil at enda flere skal få tilgang på praksisnær og fleksibel utdanning, og derfor har regjeringen siden 2021 prioritert penger til 2 000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er helt avhengige av tilbudet til fagskolene for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Teknologiske fag og helsefag er fortsatt størst

Teknologiske fag og helsefag er de mest populære studieretningene ved årets samordnende opptak til fagskolene. Hele 76 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass, har fått det innen disse fagområdene.

– Behovet for kompetanse innen teknologi og helse vil være stort i årene fremover. Både privat og offentlig sektor etterspør kompetanse på fagskolenivå. At nærmere 7500 søkere nå har fått tilbud om studieplass innen disse fagområdene, viser at fagskolene leverer på samfunnets behov, sier Skule.

Nesten 73 prosent av alle søkere som har fått tilbud om studieplass ved årets fagskoleopptak, har fått det på et nett- eller samlingsbasert studium. Det gjør 2025 til det femte året på rad med økning i tilbud til de mer fleksible studiene.

– Fagskolestudentene skiller seg ofte fra den typiske universitets- eller høyskolestudenten, de er gjerne eldre og mer etablert med jobb og familieliv. Derfor blir fleksibilitet og muligheten til å kombinere studier med hverdagen utenfor studiet ekstra viktig. Siden 2020 har andelen som får slike tilbud økt fra rundt 50 prosent til nærmere 73 prosent i år, sier Skule.

Der det er en overvekt av kvinner ved universitet og høyskole, er bildet motsatt ved fagskolene. Her utgjør menn den største gruppen.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Ny rapport: Halvparten av fagskolelærerne mangler formell pedagogisk utdanning

Fleksible studenter ønsker bedre digitale velferdstjenester

Siste nytt