Norskopplæring i korte arbeidsrettede løp
På denne siden finner du informasjon om hvordan norskopplæringen kan gjennomføres for å bidra til at deltakere i korte arbeidsrettede løp får norskopplæring av god kvalitet og i tilstrekkelig omfang.
Sist oppdatert : 10. juni 2025Med korte arbeidsrettede løp mener vi introduksjonsprogram med arbeid som sluttmål for deltakere som har fullført videregående skole. Deltakerne skal ha en integreringsplan som angir både sluttmål for programmet og norskmål. For å nå sluttmålet om arbeid, er det viktig at deltakerne også får norskopplæring som systematisk legger til rette for at de kommer lengst mulig på veien til norskmålet sitt tiden de er i introduksjonsprogram.
Enkelte deltakere kan ha rett til norskopplæring også etter at introduksjonsprogrammet er ferdig. Det vil da være nyttig at de har fått erfaring med hvordan de kan lære norsk språk i kombinasjon med annen aktivitet gjennom arbeidsrettet og fleksibel norskopplæring.
Dette vil særlig være relevant for fordrevne fra Ukraina som fortsatt har rett til utvidet opplæring i norsk etter at de er ferdige i introduksjonsprogrammet. Under kan du lese det som står om utvidet opplæring i norsk i den juridiske veilederen fra IMDi.
Utdrag fra Juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A (oppdatert her 5. juni 2025. Sjekk IMDi.no for endringer).
Ordningen med utvidet norskopplæring er regulert i integreringsforskriften § 43g.
Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring i norsk for personer med kollektiv beskyttelse.
Bevilgningen skal legge til rette for at kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen som har behov for det for å nå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsforskriften §§ 27 og 28.
Formålet med utvidelsen er å legge til rette for at deltakerne får et godt nok norsknivå til å delta i arbeidslivet, eller fases inn i arbeidslivet ved å lære norsk og jobbe samtidig, eller gå over til videre utdanning.
Tiltaket innebærer at opplæringen kan utvides med seks måneder for personer med utdanning på videregående nivå eller høyere, slik at de til sammen kan få inntil 18 måneder norskopplæring med tillegg av godkjent permisjon. Personer i målgruppen som ikke har utdanning på videregående nivå, kan få utvidet norskopplæringen med seks måneder av gangen, slik at de til sammen kan få inntil tre år norskopplæring med tillegg av godkjent permisjon.
Utvidet opplæring skal gis i tilknytning til opplæringen etter integreringsloven § 37 d. Kommunen kan likevel gi utvidet opplæring til deltakere som per 1. juli 2023 ikke lenger har rett til opplæring etter integreringsloven § 37d.
Arbeidsrettet norskopplæring
Læreplanen i norsk for voksne innvandrere bygger på synet om at vi lærer språk gjennom å delta i kommunikasjon og samhandling i varierte og meningsfulle sammenhenger. Samtidig har vi, når vi lærer et nytt språk, behov for å reflektere over og systematisere språket. Vi har også behov for å kunne øve, repetere og prøve ut språket i trygge situasjoner. Læreplanen legger derfor også vekt på at opplæringen bør ha en tydelig sammenheng med deltakernes mål for videre kvalifisering og arbeidsliv. Dette kan bidra til økt motivasjon og læringsutbytte for den enkelte.
Ved å knytte norskopplæringen tettere til praksis eller andre arbeidsrettede aktiviteter, får deltakerne bedre muligheter til å lære norsk mens de er i disse aktivitetene. Opplæringen kan bli mer relevant fordi den tar utgangspunkt i reelle situasjoner, samtaler og erfaringer fra arbeidslivet.
Arbeidsrettet norskopplæring kan bidra til at deltakere når sitt norskmål og til at overgangen til arbeid går raskere. HK-dir tilbyr flere fagressurser som viser hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Under finner du et utvalg ressurser som kan være til støtte for å komme i gang med en mer arbeidsrettet norskopplæring, både til deg som leder og til deg som norsklærer.
Til deg som er leder
Å endre undervisningspraksis er krevende, og du som leder har en sentral rolle i å legge til rette for utviklingsarbeid som styrker kvaliteten og relevansen i norskopplæringen. Under finner du ressurser som kan gi inspirasjon til hvordan du kan bidra til at norskopplæringen ved deres opplæringssenter blir mer arbeidsrettet.
I den første filmen får du nærmere informasjon fra HK-dir om overordnede føringer som ligger i læreplanen knyttet til arbeidsrettet opplæring. I tillegg får du høre om hvordan læreplanen kan brukes for å rette norskopplæringen mer mot arbeidslivet.
For å bidra til endret praksis på ditt opplæringssenter, kan du legge til rette for utviklingsarbeid blant lærerne med fokus på å sammen finne frem til nye arbeidsmåter. Kongsgård skolesenter i Kristiansand kommune har utarbeidet en veileder om hvordan du som leder kan legge til rette for slikt utviklingsarbeid i personalet. Veilederen ble utviklet i forbindelse med innføring av ny læreplan, men metodikken er også relevant for annet utviklingsarbeid.
På Kongsgård har de tatt i bruk læringssløyfer og videreutviklet disse. Denne metodikken legger til rette for en systematisk måte å jobbe med utvikling av nye arbeidsmåter i opplæringen - fra tolkning av overordnede føringer og intensjoner fra læreplanen til konkrete undervisningsopplegg og praksis.
For å legge til rette for at deltakere i korte arbeidsrettede løp får godt utbytte av introduksjonsprogrammet, er samarbeidet mellom de ulike tjenestene i kommunen sentralt. I filmen under får du høre om hvordan voksenopplæringen og flyktningetjenesten i Lørenskog kommune samarbeider om målrettet språklæring på arbeids- eller praksisplassen.
Til deg som er norsklærer
Hensikten med arbeidsrettet norskopplæring er å bidra til å knytte sammen det som skjer ute på arbeidsplassen og det som gjøres i norskopplæringen. For deltaker er det viktig å lære språket som brukes i arbeidslivet både for å få mulighet til å praktisere språket, og for å kvalifisere seg til arbeidslivet. Som lærer, kan du gjøre norskopplæringen mer arbeidsrettet ved å trekke inn autentisk materiale i norskopplæringen.
Å arbeide med autentisk materiell fra arbeidslivet kan være utfordrende både for deg som lærer og for deltakerne. Likevel kan det gi verdifull språklæring fordi det gir innsikt i hvilke språklige utfordringer deltakerne møter utenfor klasserommet, og hvordan de løser disse. Autentisk materiale kan være muntlig og skriftlig kommunikasjon, men det kan også være deltakernes erfaringer fra arbeidsplassen. Læreren bør derfor ha kjennskap til hva deltakeren deltar i av skriftlig og muntlig kommunikasjon når de er på arbeidsplassen. Her vil også deltakeren få en viktig rolle med å observere og hente inn autentisk språk og erfaring til undervisningen.
Under får du noen tips til som kan bidra til å knytte norskopplæringen tettere til språket deltakerne møter i praksis, arbeid eller andre arbeidsrettede aktiviteter.
I denne episoden av Læreplanpodden, får du høre mer om hvordan du kan bruke andre arenaer enn klasserommet i undervisningen, og hvordan slike arenaer kan kombineres med klasseromsundervisningen.
Integreringsoppgaver er et helt konkret verktøy for å hente inn autentisk materiale for å bygge bro mellom språket på arbeidsplassen og språket i klasserommet. I disse to korte filmene, forklarer en lærer fra Lørenskog hva integreringsoppgaver er og hvordan disse kan brukes i norskopplæringen:
Du finner flere eksempler på integreringsoppgaver og hvordan de kan brukes i metodeheftet fra Lørenskog kommune under.
En annen tilnærming for å jobbe arbeidsrettet på er å ta utgangspunkt i en utvidet versjon av sirkelen for undervisning og læring. Dette kan gjøre deltakerne mer bevisste på hva de må tenke på og hva de kan se etter når de skal bruke språket ute på arbeidsplasser. I artikkelen under kan du lese om sirkelen for læring og undervisning i arbeidsrettet norskopplæring. Artikkelen fokuserer spesielt på skriveopplæring, men tilnærmingen kan også være nyttig for opplæring i andre ferdigheter.
Bømlo voksenopplæring har jobbet med arbeidsrettet norskopplæring i flere år. I filmen under kan du se eksempler fra Bømlo voksenopplæring, og hvordan de jobber systematisk med å integrere arbeidsliv og språkopplæring.
Du kan også lese metodisk veileder fra prosjektet hvor du får flere eksempler på hvordan de jobber.
Fleksibilitet i opplæringen
Fleksibilitet i opplæringen kan handle om tilpasninger av tidspunkt, sted eller omfang av opplæringen. Dette kan gjøre det lettere for deltakerne å kombinere norskopplæringen med arbeid, praksis eller andre aktiviteter.
Under kan du se en film som forklarer mer om ulike muligheter for fleksibilitet i norskopplæringen.
Et digitalt opplæringstilbud kan i mange tilfeller bidra til økt fleksibilitet og derfor være et godt supplement til ordinær opplæring. Et slikt tilbud er særlig aktuelt for deltakere i korte arbeidsrettede løp med behov for intensiv norskopplæring. Deltakerne kan få mulighet til å jobbe med norsk også utenfor tiden de er fysisk på skolen. Tilbudet kan enklere kombineres med praksis i arbeidslivet, og senere med ordinært arbeid etter endt introduksjonsprogram.
Dersom du ønsker å komme i gang med mer fleksibel opplæring, kan du lese mer om dette på vår side om nettbasert norskopplæring. Kommunen kan selv tilby slik opplæring, eller kjøpe fra andre kommuner eller godkjente private tilbydere. Dersom kommunen ønsker å anskaffe et slikt tilbud, kan HK-dirs nasjonale innkjøpsordning for nettbasert norskopplæring benyttes.
Aktuelle ressurser
Fagressurs for introduksjonsprogrammet har også ressurser knyttet til arbeidsrettet og fleksibel opplæring.