Hopp til hovedinnhold

Flerspråklighet som ressurs i forberedende opplæring for voksne

I denne teksten vil du få innsikt i hvordan du kan ta i bruk flerspråklighet som ressurs i undervisningen. Teksten er skrevet av Ingrid Rodrick Beiler (førsteamanuensis, Oslo Met) og Joke Dewilde (professor, Universitetet i Oslo).

Sist oppdatert : 4. juni 2024

Deltakere i forberedende opplæring for voksne (FOV) er en sammensatt gruppe, men det store flertallet består av voksne innvandrere. De nye læreplanene i FOV oppfordrer til å bruke deltakernes flerspråklighet og medbrakte ressurser aktivt i opplæringen. I denne teksten vil du få innsikt i hvordan du kan ta i bruk flerspråklighet som ressurs i undervisningen.

Forfattere av teksten er Ingrid Rodrick Beiler (førsteamanuensis, Oslo Met) og Joke Dewilde (professor, Universitetet i Oslo).

Flerspråklighet innebærer fleksibel språkbruk

Flerspråklige mennesker bruker språkene de kan på en mer fleksibel måte enn det vi finner i ordbøker og oppslagsverk. De veksler mellom språk ut ifra situasjon og mottaker. I forskningslitteraturen kalles dette for transspråking. Når lærere og deltakere bruker språkene de kan fra før i læringsprosessen, blir transspråking en pedagogisk strategi.

Man trenger ikke å kunne et språk perfekt for å kunne bruke det som en ressurs. En deltaker vil for eksempel kunne snakke swahili, men ikke skrive det. Swahili vil likevel være en viktig del av deltakerens språklige repertoar og kunne brukes som en ressurs i opplæringen. Andre vil ikke kunne det arabiske skriftspråket veldig godt, men godt nok til å kunne skrive ned hvordan nye ord på norsk uttales ved å bruke arabiske tegn.

Læreren som språkdetektiv

Når andre språk enn norsk får enn større plass i klasserommet enn før, kan lærere uttrykke bekymring for at de ikke kan alle språkene som brukes i klassen, og at det vil hindre dem i å gi god opplæring. Derfor er det viktig å understreke at transspråking ikke handler om at deltakerne skal bruke språkene sine på helt nye måter, men heller om å legge merke til hvordan de allerede bruker språkene sine på en pedagogisk måte.

Bildet viser en silhuett av et menneske, som er farget med ulike farger som representerer språk personen kan. Det er fem farger: turkis, i hodet, for norsk; lysebrunt, i armene, for arabisk; grønt, i hjertet og på overkroppen, for tigre; rosa, i beina, for tigrinja; og oransje, i føttene, for engelsk.

Språkportretter gir innsikt i deltakeres flerspråklighet.

Lærere kan utforske deltakeres ressurser gjennom språkportretter [1]. Her blir deltakere bedt om å visualisere alle sine språklige ressurser, dvs. det de kan godt eller litt, muntlig eller skriftlig, har et nært forhold til, bruker til å tenke, osv. Figuren gir et eksempel fra en deltaker fra Eritrea, som har tegnet inn fem språk. Tigre er språket han har lært hjemme. Tigrinja har han lært ute i samfunnet i Eritrea. Fordi han vokste opp ved grensen til Sudan, har han også lært arabisk. Han lærte litt engelsk på vei til Norge. Etter at han kom til Norge, begynte han å lære norsk og mer engelsk. Alle disse ressursene kan brukes i opplæringen: i samtaler med andre deltakere, gruppearbeid og individuelt gjennom digitale ressurser og oversettelsesverktøy. Læreren kan også bruke engelsk til oversettelser og forklaringer.

Variasjon i ressurser og arbeidsmåter

I en klasse vil det som regel være stor variasjon i deltakernes språklige ressurser, noe som byr på både muligheter og utfordringer.

Innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika kan ofte arabisk, enten fordi de snakker det til daglig, fordi det er majoritetsspråket i et tidligere hjemland eller fordi de har lært språket gjennom å lese og høre koranen. Fordi arabisk er et stort verdensspråk med en lang skrifttradisjon, finnes mange aktuelle ressurser til transspråking, f.eks. tekster og ordbøker på nett, andre deltakere og i noen tilfeller språkhjelpere eller tospråklige lærere.

For deltakere som snakker språk med færre kunnskapsressurser tilgjengelig fysisk eller digitalt, vil det være færre muligheter, noe som kan oppleves som urettferdig. En mulighet er å danne en flerspråklig gruppe der deltakere kan ta utgangspunkt i felles erfaringer (f.eks. likheter i matkultur) eller sammenligne begreper og uttale på tvers av språk. Hvis gruppa plasseres foran i klasserommet vil det også enklere for læreren å være litt oppmerksom på disse deltakerne. Oversettelsesverktøy, blant annet apper på mobiltelefonen med lyd- og bildefunksjoner (f.eks. Google oversetter), kan også være til glede for deltakere individuelt.

For å oppsummere kan deltakernes flerspråklighet brukes som en ressurs når de skal lære norsk og fag. Det vil være store variasjoner blant deltakerne når det gjelder hvilke språk de kan og hvor godt de kan dem. I tillegg vil det være noen språk med mange tilgjengelige ressurser og andre med få. Lærere behøver ikke å kunne alle språkene som er representert i en klasse for å kunne bruke disse aktivt. Tilgang til flerspråklige ressurspersoner vil kunne lette opplæringen.