Hopp til hovedinnhold

Internasjonal studentmobilitet – like muligheter for alle?

Universellrapport 1:2015

7. Kompetanse for fremtiden – nødvendige og gode grep

Undersøkelsen har vist at det finnes mange gode virkemidler for å fremme mobiliteten for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kartleggingen har også avdekket en god del barrierer og utfordringer som virker hemmende på studentmobiliteten generelt, og for vår målgruppe spesielt.

I dette avsluttende kapitlet oppsummeres utfordringene for å redusere de ulike barrierene ut fra hvilket nivå innen UH-sektoren som har ansvar og mandat til å iverksette tiltak. Slik får vi mange flere studenter med nedsatt funksjonsevne motivert for studier i utlandet. Universell har valgt å fremheve det vi mener er de største barrierene og utfordringene som bør utbedres. Vi også en del barrierereduserende tiltak.

Vi oppfordrer alle aktører i UH-sektoren med ansvar for internasjonal studentmobilitet og tilrettelegging i større grad til å motivere og rekruttere studenter med nedsatt funksjonsevne til studier i utlandet. Mange kan og vil, men trenger bistand for å få det til! Mye kan utrettes med relativ små grep lokalt, og de fleste av tiltakene bør være både enkle og raske å implementere for lærestedene.

Målet er å legge til rette for at alle studenter får tatt del i internasjonaliseringen, enten det gjennom internasjonalisering hjemme eller gjennom utveksling og studier i utlandet.

7.1 Nasjonale utfordringer - tiltak

Tydelig politikk og krav om måloppnåelse

Det skal sies at UH-sektoren allerede i dag svarer på mange av utfordringene når det gjelder å legge til rette for internasjonalisering.

De fleste læresteder tilbyr mulighet for utveksling eller å ta delstudier i utlandet Stadig flere tilbyr studentene en internasjonal campus hjemme. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens signal om at alle studenter må ha med seg internasjonal kompetanse i bagasjen i et stadig mer globalisert arbeidsmarked, et viktig signal også overfor studenter med nedsatt funksjonsevne. En norsk mobilitetsmålsetting er ennå ikke konkretisert. Tar vi utgangspunkt i Bologna-målsettingen om at 20% av studentene skal utveksle eller ta studier i utlandet, har vi en lang vei å gå når det gjelder studenter med nedsatt funksjonsevne. Universell foreslår likevel at vi går ut fra samme målsettingen slik at vi har en konkret ledestjerne.

Forbedret mobilietsstatistikk

SIU utarbeider de årlige mobilitetsrapportene med utgangspunkt i tallmateriale fra Statens lånekasse og fra DBH som genererer sitt tallmateriale fra utdanningsinstitusjonenes egenrapportering. For studenter med nedsatt funksjonsevne og deres deltakelse i internasjonal studentmobilitet er det et hull i statistikken. Lånekassen har tilgjengelig tallmateriale på denne studentgruppen, men det etterspørres ikke pr idag som del av den nasjonale mobilitetsstatistikken. Universell ser det som ønskelig at Statens lånekasse får ansvar for å fremskaffe årlig nasjonal mobilitetsstatistikk også for gruppen studenter med nedsatt funksjonsevne.

Stipend og statlige virkemidler

Lånekassen har mange gode virkemidler for målgruppen, men det er en utfordring at ordningene er lite kjent for de i UH-sektoren som skal bistå studentene. Universell mener en tettere samhandling mellom lærestedene og lånekassen vil gjøre ordningene bedre kjent.

Mange studenter med nedsatt funksjonsevne mottar ytelser og virkemidler etter norsk sosial- og helselovgivning. Tilskudd/ytelser under utenlandsopphold er koblet til medlemskap i norsk folketrygd og bostedsprinsipper. Ved studier i utland kommer internasjonale trygdeavtaler og konvensjoner til anvendelse, og det er svært komplisert for både læresteder og studentene å skaffe oversikt. Det er en utfordring at oppholdets varighet i utlandet får innvirkning på en del av ytelsene bla som følge av bostedsprinsipper. For eksempel har Universell fått tilbakemelding på at flere studenter har fått avslag på dekning av merutgifter til brukerstyrt personlig assistent (både studier og privat i eget hjem) og rehabiliteringspenger på grunn av oppholdets varighet. Studenter som har behov for personlig assistent, påføres en stor økonomisk byrde dersom den økonomiske støtten faller bort ved studier utenfor Europa.

Universell mener det bør kartlegges nærmere hvorvidt bostedsprinsippet og krav til varighet medfører at enkelte studenter med nedsatt funksjonsevne indirekte stenges ute fra studier i utlandet. Som et supplement til lånekassens statistikk ønsker Universell årlig statistikk fra NAV på antall studenter som mottar ytelser under utveksling eller studier i utlandet.

I et foredrag fra NAV på Universellforum 2014, ble det opplyst at NAV i utgangspunktet vurderer støtte til 3-årig høyere utdanning som tilstrekkelig – og at studier i utlandet ikke vurderes som nødvendig. Dette står i kontrast til nasjonale målsettinger for studentmobilitet i UH-sektoren, og arbeidsgiveres krav til internasjonal erfaring ved rekruttering av nye ansatte. Universell mener studenter med nedsatt funksjonsevne også på dette området skal ha like muligheter som øvrige studenter til å tilegne seg fremtidens kompetanse.

SIU har en sentral rolle i internasjonalisering av utdanningen. De forvalter en rekke programmer som gir muligheter for studentene til å utveksle. Ordningen med Erasmus+ til studenter med nedsatt funksjonsevne er et veldig bra virkemiddel som motiverer for utenlandsstudier. Det er en utfordring at tilleggsstipendet synes å være lite kjent i UH-sektoren. Universell mener at SIU på sine nettsider skal ivareta et større nasjonalt ansvar for informasjon til studenter med behov for tilrettelegging, slik studentene i undersøkelsen selv etterlyser. Dette vil avlaste lærestedene, heve kvaliteten og gjøre det enklere for studentene å finne samlet informasjon. For å få lokal informasjon oppfordres studentene til å kontakte sin egen utdanningsinstitusjon.

ANSA er en viktig nasjonal aktør for å ivareta de norske utenlandsstudentenes velferd og ved formidling av informasjon om muligheter for å studere i utlandet. ANSA har litt av de samme formidlings utfordringene som SIU om hva de tilbyr av tjenester og aktiviteter for studenter. Det synes å være underkommunisert både overfor studenter og lærestedene.

ANSA er en viktig samarbeidspartner innen UH-sektoren og bør løftes frem på lærestedenes nettsider fordi ANSAs tjenester er av særlig interesse for vår studentgruppe. Universell mener ANSA og UH-sektoren bør samarbeide tettere når det gjelder å informere, motivere og rekruttere studenter som ønsker studier i utlandet.

Profesjonell bistand – fast-track-konsept

Vår studie viser at de internasjonale enhetene ved lærestedene har mye kompetanse på å bistå studenter som ønsker å ta studier i utlandet. Det er en utfordring at de har lite erfaring med å bistå studenter med behov for tilrettelegging. Mye skyldes nok at det er relativt få studenter med nedsatt funksjonsevne ved de enkelte lærestedene. Det mangler informasjon og studenter som vurderer å studere i utlandet tar ikke kontakt for å få hjelp og bistand. Få studenter medfører at ingen institusjoner får opparbeidet god kompetanse på å bistå denne gruppen, og det hele fremstår som en vond sirkel.

Det finnes ulike alternativer for å løse situasjonen. Et alternativ er at institusjonene legger bedre til rette for tettere samarbeid mellom internasjonal enhet og tilretteleggingsenheten. Tettere samarbeid vil kunne bidra til at studentene tilbys bedre informasjon og personlig bistand. Dette løser imidlertid ikke problemet med at mange læresteder har få studenter i målgruppen, som gjør det vanskelig å bygge kompetansen.

Et annet alternativ er å tenke helt nytt og vurdere å etablere en felles nasjonal enhet som får ansvar for å bistå med råd og veiledning overfor både for studenter med nedsatt funksjonsevne og deres læresteder vedrørende studier i utlandet. Universell mener det kan være interessant å hente kunnskap og erfaringer fra hvordan UH-sektoren bistår og legger til rette for internasjonal forskermobilitet. For 10 – 15 år siden sto UH-sektoren her overfor mange av de samme utfordringene vi nå ser for studenter med nedsatt funksjonsevne - både i Norge og Europa.

Forskerne klaget den gang på manglende støtte og informasjon om hvordan de skulle innrette seg for å realisere et forskningsopphold i utlandet, og lærestedene manglet spisskompetanse på å bistå på en enkel og effektiv måte. Utfordringene ble ansett å være et sentralt hinder for at forskerne valgte å reise ut/inn. Resultatet ble etablering av det europeiske EURAXESS-nettverket som består av nasjonale Bridgehead (Norges forskningsråd - NFR) og lokale servicesentre ved et utvalg læresteder i hele Europa. Sammen utvikler de nettportaler, som nasjonalt driftes av Bridgehead. Informasjonsportalen tilbyr informasjon av felles karakter (ikke av lokal art) på norsk og engelsk, relevant for både utgående og inngående forskermobilitet. Portalen avlaster institusjonene slik at de kan konsentrere seg om lokal informasjon. EURAXESS-portalen driftes i Norge av NFR som også har den koordinerende rollen ut mot servicesentrene/kontaktpunktene. For å bli godkjent som et kontaktpunkt må institusjonene tilfredsstille krav i tråd med EURAXESS akkrediteringssystem. Per i dag bistår ikke de norske kontaktpunktene studenter, men innen EURAXESS i Europa, er det noen som yter tjenester også til studenter.

Universell mener etablering av et tilsvarende konsept overfor studenter med nedsatt funksjonsevne kan være en god løsning for å bøte på manglende kompetanse i UH-sektoren og problemet med få henvendelser fra studenter. Et slik «Fast-track-system» vil fremstå som en gulrot overfor både studentene og lærestedene.

Studentene får rask, effektiv og kompetent bistand i planleggingsprosessen, og lærestedene avlastes i den tidlige fasen av planleggingen, men kobles inn vedrørende faglige tilpasninger av studiet, godkjenning av fagplan og ikke minst vurdering av studentens gjennomføringsevne. Ved å etablere et nasjonalt fast-track-konsept mener vi kvaliteten i tjenestene øker, og vi forventer at antall henvendelser fra studenter går opp. Rollen som motivator må ivaretas lokalt. Servicekontoret kan likevel bidra med nasjonale informasjons- og rekrutteringskampanjer, råd og veiledning etc. Universell anbefaler at SIU i 2015 utreder mulig etablering av et fast-track-konsept for studenter med nedsatt funksjonsevne etter modell av EURAXESS-konseptet.

7.2 Barrierer og utfordringer på institusjonsnivå

Det har skjedd mye de siste 10 årene ved lærestedene når det gjelder å gi underrepresenterte grupper like muligheter til å ta og gjennomføre høyere utdanning. Lærestedene har som sagt etablert faste kontaktpersoner, de utarbeider handlingsplaner, og Universell jobber aktivt i sin pådriverrolle overfor UH-sektoren. Krav om universell utforming og plikt til å sørge for at studenter med nedsatt funksjonsevne tilbys individuell tilrettelegging, har vært med på å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter for disse studentene. Undersøkelsen viser imidlertid at det fortsatt eksisterer barrierer og utfordringer på institusjonsnivå som begrenser internasjonal studentmobilitet for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Politikk og strategier internasjonalisering

Mange læresteder har nedfelt sin internasjonale strategi og overordnede målsettinger i internasjonal handlingsplan. Handlingsplanene signaliserer også institusjonens forventning til at studenter skal ta deler av sine studier i utlandet, og enkelte læresteder har tallfestet denne forventningen. Universell mener lærestedene med fordel kan være mye tydeligere på å signalisere at dette gjelder hele mangfoldet i studentmassen. Studenter med nedsatt funksjonsevne trenger en opplevelse av å bli sett også i denne sammenheng. Gjennom policydokumenter signaliserer ledelsen verdier og holdninger knyttet til mangfold. Dette er bra av minst to grunner. De som jobber med tilrettelegging og internasjonale studier får forankring for sitt arbeid overfor denne studentgruppen. Samtidig sender ledelsen et sterkt signal til disse studentene om at de også forventes å ta i internasjonaliseringen, enten det skjer gjennom studier i utlandet eller på en internasjonal campus hjemme.

Universell vil også oppfordre lærestedene om å legge inn eget punkt i standard avtalemaler med strategiske avtalepartnere om krav til tilrettelegging, og hvordan tilrettelegging skal finansieres. Universell anbefaler videre at studenter, som på grunn av sitt tilretteleggingsbehov velger å reise til institusjoner uten formelle samarbeidsavtaler, i størst mulig grad sikres samme service og bistand i planleggingsarbeidet fra lærestedet som de ville ha fått om de reiste til en strategisk samarbeidsinstitusjon.

Tilgjengelig informasjon

Både studentene i undersøkelsen og de ulike interesseorganisasjoner, tar opp mangel på riktig og tilgjengelig informasjon som en av de største utfordringene. Det gjelder på alle nivå innen UH-sektoren og hos alle sentrale aktører, men spesielt ved utdanningsinstitusjonene hvor de studerer.

Kartleggingen viser at mye informasjon allerede finnes ved lærestedene, men det mangler relevant informasjon om behovet for tilrettelegging under studier i utlandet. Universell mener dette enkelt bør kunne rettes opp ved for eksempel å legge til en fane/et menyvalg «Behov for tilrettelegging ved studier i utlandet» på nettsidene om utveksling. Det samme bør gjøres på lærestedets nettsider med informasjon om tilrettelegging.

Som studentene beskriver bør all relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Ved tilrettelegging av studentenes faglige læringsmiljø som for eksempel tilgjengelig informasjon, studielitteratur og evalueringsformer, skjer det nå mye med digitale læremidler. Universell oppfordrer institusjonene til å legge vekt på universell utforming for å redusere flere barrierer for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Motivering og rekruttering til studier i utlandet

Kartleggingen viser at lærestedene har nettsider med mye informasjon om utveksling og studier i utlandet, og at rekruttering av studentene skjer gjennom ulike aktiviteter som for eksempel informasjonsmøter, utreiseseminarer, stands, reisebrev, samt aktiv bruk av sosiale medier. Imidlertid er det ingen av lærestedenes internasjonale enheter som har rekrutteringsaktiviteter rettet direkte mot studenter med nedsatt funksjonsevne. Intervjuene med studentene viser at de motiveres av de samme faktorer som andre studenter, noe som tilsier at det å gå bredt ut er en bra tilnærming.

I studiene vi henviser til i denne rapporten, er det fremmet gode forslag til tiltak av generell karakter. Universell mener mange av tiltakene er svært relevante ved rekruttering av studenter med nedsatt funksjonsevne som ønsker å studere i utlandet. Vi oppfordrer lærestedene om å:

  • Utvikle skreddersydde utenlandsopplegg, der studentgrupper kan reise ut sammen. Slike fellesskap kan få studenter som ellers ville valgt å være hjemme, til å reise ut.
  • Sikre at lærere og veiledere i større grad oppmuntrer studenter til å reise ut og gjennom bistå aktivt med å lage fagplaner med tanke på innpassing og godkjenning
  • Informere/promotere overfor studentene med nedsatt funksjonsevne om mulighetene for studier i utlandet, tilpasset de ulike student-/målgruppene.
  • Bruke studenter som har vært på utenlandsopphold aktivt inn i rekrutterings- og informasjonsarbeidet.
  • Få fagmiljøene til å vise større interesse for studentenes erfaringer etter endt studieopphold, gjennom for eksempel at de må foredra/presentere/lage en nettartikkel om hva de har lært og erfart.
  • Tettere oppfølging fra vertsinstitusjon under utenlandsoppholdet.
  • Sikre god integrasjon mellom utenlandske og egne studenter gjennom aktiviteter på campus – buddy-opplegg etc.
  • Innhente mobilitetserfaringer fra studenter (evaluere) systematisk, slik at lærestedet opparbeider seg god innsikt i hva som motiverer de ulike gruppene, og hvor barrierene er.

En utfordring som trer tydelig frem i studien er at de som har best kompetanse på studenters behov for tilrettelegging ikke har noen aktive rolle knyttet til planlegging av studier i utlandet.

De internasjonale enhetene ved lærestedene har ingen tilgang på informasjon om studentenes med nedsatt funksjonsevne, og målrettede tiltak er vanskelig å gjennomføre. Universell vet at tilretteleggingstjenestene tidlig er i kontakt med studentene for tilrettelegging ved studiestart. De står i en særstilling for å informere og motivere disse studentene til utenlandsopphold.

Universell oppfordrer lærestedene til å sørge for at tilretteleggingsenhetene blir agenter for studentmobilitet. Det er hensiktsmessig at de sørger for å informere studentene om institusjonens internasjonale målsettinger, samt om institusjonens forventninger om at studentene deltar i internasjonalisering - enten hjemme eller gjennom studier i utlandet. Tilretteleggingsenhetene er i en posisjon hvor de kan motivere disse studentene på et tidlig tidspunkt i studieløpet. Studentene får med dette en større opplevelse av å bli sett, samtidig som de får god tid til å la tanken om studier i utlandet modnes. Tilretteleggingstjenestene kjenner disse studentene. De har kompetanse på veiledning og kan derfor være viktige samtalepartnere for studentene for å få realisert utenlandsopphold på sikt. Valget om eventuelt å ta studier i utlandet vil selvsagt være studentens eget. De bør trekke inn ressurspersoner fra internasjonal enhet når det er naturlig i planleggingsprosessen. Samlet sett vil dette grepet gi større trygghet for å sikre studentene nødvendig bistand og støtte i planlegging av studier i utlandet.

Tilretteleggingsenhetene må ha kunnskap om de viktigste virkemidlene listet i denne rapporten. Flere av studentene i undersøkelsen nevnte at trygghet i dagliglivet er viktig for studenter i vår målgruppe, og at tanken på å forlate etablerte nettverk og familie ofte kan virke som en barriere. Universell mener at god coaching og støtte fra ressurspersoner ved både tilretteleggingsenheten og internasjonal enhet er et av de viktigste barrierereduserende tiltakene. Det er et lite paradoks at de som har mest kunnskap om målgruppen i institusjonene, ikke deltar i planlegging av rekrutteringskampanjer eller annet internasjonalt planleggingsarbeid. Det er også ønskelig at de som arbeider med internasjonal handlingsplan og rekruttering i større grad involveres i arbeidet med handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Universell oppfordrer lærestedene til å legge til rette for et mer systematisk samarbeid mellom internasjonal enhet, tilretteleggingsenhet og de som jobber med rekruttering.

Negative holdninger - mindre åpenhet

Avslutningsvis vil vi rette oppmerksomheten på mot at flere av studentene i undersøkelsen beskriver negative holdninger fra ansatte i stab- og støtteapparatet ved lærestedet. Dette har skjedd både i forbindelse med tilrettelegging og når de har gitt uttrykk for at de har ønsket å ta studier i utlandet. Universell finner det svært beklagelig. Usynlige barrierer gir utfordringer for lærestedene som kan være vanskelige å (identifisere?) ta tak i. En uheldig konsekvens er at det kan skape usikkerhet hos studentene, skal de ta valget med å være åpne om sitt behov for tilrettelegging? Universell oppfordrer lærestedene til å jobbe systematisk på alle nivå i organisasjonen med å inkludere studenter med nedsatt funksjonsevne i sin satsing på internasjonal studentmobilitet. Institusjonene må signalisere tydelige verdier og positive holdninger til inkludering av mangfoldet i studentpopulasjonen. Ved å implementere barrierereduserende tiltak kan lærestedene bidra til å endre negative holdninger slik at det skapes større åpenhet.