Hopp til hovedinnhold
Rapportens forside
Last ned (PDF, 725.78 KB)

Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Kunnskap, bevisstgjøring og rolleavklaring.

4. Forholdet mellom høyere utdanning og jobbdeltakelse

Hva er sannsynligheten for jobbdeltakelse? Legard (2013) har undersøkt hva som kjennetegner personer som havner innenfor og utenfor arbeidsmarkedet, ved å beregne sannsynligheten for at unge med ulike type kjennetegn er i jobb etter endt utdanning. Den predikerte jobbsannsynligheten omhandler hypotetiske grupper, og kan ikke sees som hva som er status i virkeligheten, men den gir et bilde på hvem som har gode og dårligere muligheter for å komme ut i arbeid.

Ut ifra sannsynlighetstabellen (se under) ser det ut til at høyere utdanning ikke er en vesentlig faktor for mennesker med nedsatt funksjonsevne som kun har moderate begrensninger i hverdagen. Dersom personen har store begrensninger vil sannsynligheten for jobbdeltakelse øke med høyere utdanning sammenlignet med kun videregående skole, selv om forskjellen her er liten med henholdsvis 91 % kontra 87 %. Høyere utdanning ser ut til å ha størst verdi for personer som har store begrensninger og fysisk funksjonsnedsettelse. Her er det 8 % større sannsynlighet at de er i jobb etter høyere utdanning sammenlignet med de som har samme utfordringer med kun en videregående utdannelse.

Videre ser vi at personer som har store begrensninger, fysisk funksjonsnedsettelse og en sykdomsperiode i tillegg, har de største utfordringene med å komme seg i arbeid, både med høyere utdanning (18 %) og med videregående utdanning (12 %).

Med utgangspunkt i disse tallene bør innsatsen ved overgangsutfordringer dermed fokuseres mot personer som har større begrensninger, fysisk funksjonsnedsettelse og sykdom i tillegg. Dette illustreres i figuren under (Legard, 2013).

Variasjoner i sannsynlighet for å være i jobb etter utvalgte kjennetegn blant unge med nedsatt funksjonsevne. Figuren er forklart i teksten over.

Figur : Variasjoner i sannsynlighet for å være i jobb etter utvalgte kjennetegn blant unge med nedsatt funksjonsevne. Kilde: Legard, 2013

I figuren ovenfor ser det ut til at høyere utdanning har liten betydning for muligheten til arbeidsdeltakelse, men det sier lite om hva slags arbeid man har mulighet til å få uten høyere utdanning. At høyere utdanning ikke virker å ha stor betydning skiller seg klart fra funn hos Statistisk sentralbyrå, som fremstilles i tabellen nedenfor (Bø og Håland, 2011).

Sysselsatte i alt og sysselsatte med funksjonshemming etter utdanningsnivå og kjønn, 2 kvartal 2011. Tabellen er forklart i teksten over og under

Tabell 1: Sysselsatte i alt og sysselsatte med funksjonshemming etter utdanningsnivå og kjønn, 2 kvartal 2011. Kilde: Bø og Håland, 2011.

SSBs tall stammer fra egenrapportering om arbeidsdeltakelse og funksjonsnedsettelse, og er reelle tall fra 2. kvartal 2011. Ut fra SSBs tall kan vi anta at sannsynligheten for jobbdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne øker dersom man har høyere utdanning over fire år sammenlignet med kun videregående. Dette er illustrert med 66.3 % sannsynlighet for jobbdeltakelse med høyere utdanning over fire år sammenlignet med 43,6 % sannsynlighet for jobbdeltakelse med kun videregående skolenivå.

Videre viser tabellen at utdanningseffekten er sterkere for funksjonshemmede enn den er for sysselsatte totalt. Det er større forskjell mellom sysselsatte funksjonshemmede og sysselsatte i alt når gruppene kun har videregående opplæring. Dette illustreres med 23 % sammenlignet med 16 %. Disse tallene bekreftes fra studier i andre europeiske land som viser at betydningen av utdanning når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet er to til tre ganger større for personer med funksjonsnedsettelse enn for den øvrige delen av befolkningen (Bliksvær & Hansen, 2005).

Det er viktig å ta høyde for flere faktorer når man leser og sammenligner resultatene i de to tabellene. Først og fremst har de ulike fokus. Legards figur omhandler grad av begrensninger, hvor personer uten funksjonsnedsettelser er utelatt fra undersøkelsen. Den nedsatte funksjonsevnen er her delt opp i fire kategorier, og utdanningen er kun delt opp i to kategorier: videregående skole og høyere utdanning. Tabell 2 inkluderer personer som ikke har en nedsatt funksjonsevne. Her er utdanningsnivået delt opp i fire, fra ungdomsskole til fireårig utdanning eller mere. Det gjør at resultatet vil bli annerledes. Den største forskjellen er imidlertid at tabell 1 består av hypotetiske grupper og er basert på sannsynlighetsregning, mens tall i tabell 2 er hentet fra det virkelige liv.

Flere undersøkelser understøtter funn i tabell 2 om at utdanning har stor betydning for jobbdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne (Borg, 2008; Hansen & Svalund, 2007: Bliksvær & Hansen, 2006; Rusnes, 2010). Det kommer også frem at utdanningsnivå spiller en viktigere rolle for sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser enn for andre. Det er vanligvis en større andel sysselsatte blant personer med lang utdanning, og yrkesdeltakelsen stiger helt klart med utdanningens lengde, som illustrert i tabellen nedenfor (Bliksvær & Hansen, 2006; Rusnes, 2010).

Tabell 2 Andel sysselsatte funksjonshemmede (16-49 år), kilde: Hansen & Svalund, 2007
Høyere utdanning
Sysselsetting
Ungdomsskole
29 %
Videregående skole 
56 %
Høgskole- eller universitetsutdanning
63 %

Når man jobber med å bistå studenter med tilretteleggingsbehov og møte studenter på de utfordringene de har, er det også nødvendig å vite hva studentene selv opplever å trenge av veiledning i innspurten av utdanningen og i overgangen til arbeid. I neste kapittel presenteres utvalgte studenters erfaringer om utfordringer, ønsker og behov i overgangen.