Hopp til hovedinnhold
Rapportens forside
Last ned (PDF, 725.78 KB)

Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Kunnskap, bevisstgjøring og rolleavklaring.

1. Forord og innledning

1.1 Forord

Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som en nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning.

Et hovedmål for Universell er å identifisere «funksjonshemmende barrierer», samt utrede og formidle kompetanse om universell utforming og individuell tilrettelegging som virkemidler for å utvikle et inkluderende læringsmiljø. Med eller uten vår påvirkning har utdanningsinstitusjonene utviklet både strategier og virkemidler for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for studenter med ulike funksjonsnedsettelser, og arbeidet er i kontinuerlig utvikling. Stadig oftere stilles spørsmål til oss om hva som skjer med studentene etter ferdigstilt utdannelse: Får studentene jobb? Har tilretteleggingen hatt noen hensikt? Får studentene tilrettelegging i arbeidslivet? Har vi sydd puter under armene på studentene slik at de ikke klarer seg i overgangen til arbeidslivet?

For å svare på disse spørsmålene trengs mer kompetanse om de utfordringene studentene våre møter i overgangen til arbeidslivet. Vi vet at yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn i befolkningen totalt, og at unge med nedsatt funksjonsevne sliter med å få innpass i arbeidslivet. Forskning har samtidig vist at høyere utdanning har stor innvirkning på sannsynligheten for arbeidsdeltakelse. Universiteter og høgskoler er således med på å løse et viktig samfunnsoppdrag med å legge til rette for en bedre vei inn, gjennom og ut av høyere utdanning for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Gjennom denne rapporten ønsker vi å gi utdanningsinstitusjonene kunnskap om hva som er fremmere og hva som er hemmere for suksess i denne overgangen, og om hva som er gode virkemidler i denne prosessen. Vi håper også rapporten kan føre til en debatt om hvilken rolle universiteter og høgskoler kan ha i dette arbeidet, slik at man kan etablere gode relasjoner og bedre samarbeid med andre sektorer til beste for våre studenter. Her bør både karriere- og tilretteleggingstjenester ved lærestedene delta.

Rapporten er skrevet av Elinor Olaussen. Vi håper den vil bli til inspirasjon og nytte.

Oktober, 2014

Kjetil Knarlag
Leder, Universell

1.2 Innledning

Universell har lenge fokusert på overgangsproblematikk i arbeidet for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle. Veien inn, gjennom og ut av utdanning byr på utfordringer for alle studenter, og det gjelder særlig for studenter med funksjonsnedsettelser. Løsningene er både individuelle (tilrettelegging) og generelle (universell utforming av læringsmiljø), og Kunnskapsdepartementet legger kun rammer for dette arbeidet, - ambisjonsnivå og gjennomføring av tiltak innen vår sektor er utdanningsinstitusjonenes ansvar, også økonomisk.

Det er stor oppmerksomhet på tilrettelegging i høyere utdanning, og omfanget av tilbud og tjenester er stort, men når det gjelder overgangen til arbeidslivet er dette et tema som bare unntaksvis har vært berørt. Kort summert:

  • Kunnskapsdepartementet har bedt utdanningsinstitusjonene om særlig å være oppmerksom på å støtte studenter med nedsatt funksjonsevne i overgangen mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Dette kom i form av en anbefaling, og har ikke ført til praktiske tiltak.
  • I 1999 bestemte Kunnskapsdepartementet at alle utdanningsinstitusjoner skulle utarbeide handlingsplaner for et godt læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelse. Samtidig ble institusjonene pålagt å utpeke en fast kontaktperson(er) som skal gi studentene kunnskap om tilbud, tjenester og rettigheter studentene har. Organiseringen av tilbudet og hvor mye ressurser som er satt av til dette arbeidet varierer i stor grad fra lærested til lærested. Det er mye fokus på tilrettelegging i studiehverdagen og i forbindelse med eksamen, men tilretteleggingsrådgivere Universell har snakket med rapporterer at det er svært få initiativ til tiltak spesifikt rettet mot overgangen til arbeidslivet.
  • Enkelte læresteder har gjennomført konkrete tiltak i overgangen til arbeidslivet, enten i samarbeid med eksterne aktører som NAV, eller innad på lærestedet på tvers av avdelinger, og sett mange gode følger av denne satsningen. Jobbsøkerkurs og praksisordninger er eksempel på dette.
  • Utdanningsinstitusjonenes karrieresentre (det finnes ved 12 utdanningsinstitusjoner i Norge) har hatt noen få eksempler på studenter med nedsatt funksjonsevne som har bedt om råd og veiledning, men vår erfaring er at kunnskapen om hva som fremmer og hemmer yrkesdeltakelse for denne målgruppen er begrenset, og at omfanget av veiledning er lite og kommer sent i studiet.
  • Det er flere ferske utredninger om temaet «nedsatt funksjonsevne og yrkesdeltakelse» i Norge. Blant annet har NAV utviklet sin «Jobbstrategi». En av de mest interessante rapportene for høyere utdanning er utredningen «De vanskelige overgangene» (Arbeidsforskningsinstituttets rapportserie, Legard 2013). Rapporten kommer med en statusbeskrivelse, samt en rekke forslag om hva som skal til for å øke yrkesdeltakelsen for unge med nedsatt funksjonsevne, og da særlig de som har høyere utdanning. Vi vil komme tilbake til de deler av rapporten som er relevante under vårt kapittel om status.

Gode tilretteleggingstiltak i regi av og utenfor lærestedene gjør at stadig flere personer med nedsatt funksjonsevne gjennomfører høyere utdanning, noe som fører til mer erfaringsbasert kunnskap om hva som fremmer og hemmer overgangen til arbeidslivet for disse studentene. Denne utviklingen fører med seg nye problemstillinger som at mange studenter med tilretteleggingsbehov opplever utfordringer med å få seg jobb til tross for at de har gjennomført en utdannelse. Samtidig ser vi at høyere utdanningsinstitusjoner ikke har klare retningslinjer for om og hvordan de skal arbeide i overgangen studier- arbeidsliv spesifikt for studenter med nedsatt funksjonsevne, til tross for at det er stor oppmerksomhet rundt utsatte gruppers utfordringer med arbeidsdeltakelse.

Det er et økende behov for å forbedre kunnskap vedrørende status, barrierer og fremmere for disse personenes arbeidsdeltakelse, samt bevisstgjøre ulike aktører mulige ansvarsområder og hensiktsmessig samarbeid. Det er behov for å øke bevisstheten rundt utfordringer som finnes i overgangen mellom utdanning og arbeid for disse studentene, og å utvikle kunnskap om hva utdanningsinstitusjonene kan bidra med i denne sammenheng.

Universell har et mandat innen høyere utdanning, og det er viktig å merke seg at alle våre forslag er sett fra dette perspektivet. Dette medfører en del viktige spørsmål:

  • Hvilken rolle kan/skal utdanningsinstitusjonene ha i å lette overgangen mellom studier og arbeidsliv for studenter med nedsatt funksjonsevne?
  • Hvilken kompetanse vil det kreve av utdanningsinstitusjonene å ta et ansvar innen dette feltet?
  • Hvilke virkemidler kan være i regi av utdanningssektoren?
  • Hvem er naturlige samarbeidspartnere?

Denne rapporten inneholder en kunnskapsoversikt over status for studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning og i overgangen til arbeidslivet i dag (kapittel 2). Med bakgrunn i funn fra ulike rapporter oppsummeres tendenser som synes å være fremmere og hemmere i overgangen til arbeidslivet (kapittel 3 og 4). I det påfølgende kapittelet vil betydningen av høyere utdanning diskuteres opp mot sannsynlighet for jobbdeltakelse for denne gruppen studenter (kapittel 5). I kapittel 6 får vi høre fra studentene om hva de erfarer som barrierer og suksessfaktorer i overgangen til arbeidslivet. I neste del vil vi presentere hvordan universitets- og høgskolesektoren har arbeidet med og arbeid som rører seg i sektoren i dag (kapittel 7). I kapittel 8 vil vi presentere arbeidsrettede tiltak og hvordan eksterne aktører som NAV bidrar til å skape gode overganger. I kapittel 9 flettes kapitlene sammen i det universitets- og høgskolesektoren sin rolle i dette arbeidet diskuteres. Avslutningsvis kommer vi med forslag til tiltak for en bedre overgang for studenter med tilretteleggingsbehov.

1.3 Begrepsavklaring

Før vi går videre til å presentere status i høyere utdanning i dag er det vesentlig å avklare hva vi mener med begrepet «funksjonsnedsettelse». Begrepet er forbundet med en sykdom eller en skade som påvirker en eller flere av kroppens funksjonsområder. Det kan være sansene, bevegelsesapparatet, de kognitive ferdighetene eller psyken som er påvirket av sykdommen eller skaden (Grue & Finnvold, 2014). Ikke alle personer kjenner seg igjen i betegnelsen «funksjonsnedsettelse» eller «funksjonshemming». Mange forbinder begrepene mest med det fysiske aspektet, men det omfatter også usynlige lidelser, som det psykiske og kognitive aspektet. Det er også viktig å merke seg at nedsatt funksjonsevne ikke betyr det samme som nedsatt arbeidsevne, selv om det kan bety det i noen sammenhenger. I denne rapporten har vi en relasjonell tilnærming til begrepet, som innebærer at individets deltakelse begrenses på grunn av omgivelsenes krav til funksjon. Gapet mellom omgivelsenes krav til funksjon og individets funksjonsevne fører til at man blir «funksjonshemmet» i en gitt kontekst. I en sammenheng kan en person oppleve at funksjonsnedsettelsen har konsekvenser for deltakelse, og i en annen situasjon oppleves ikke funksjonsnedsettelsen som en utfordring i det hele tatt. Det er viktig å ha denne relasjonelle (kontekstuelle) forståelsen også i den enkelte students utfordringer i overgangen til arbeidslivet. Hvordan tilrettelegge omgivelsene og oppgavekravene best mulig? Hvordan forberede den enkelte student med funksjonsnedsettelse på overgangen til arbeidslivet?

1

En oversikt over karrieresentre ved høgskoler og universiteter, og regionale karrieresentre, se følgende adresse: http://www.utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/karrieresentre

2

Rapporten ble offentliggjort 15.5.2013