Hopp til hovedinnhold

Kunnskapsgrunnlag

Karriereveiledningstjenesten har en praksis som er kunnskapsbasert.

Sist oppdatert : 23. oktober 2023

Det er et mål å jobbe systematisk med å utvikle en karriereveiledningstjeneste som har en kunnskapsbasert praksis. Det innebærer å anvende informasjon om brukergruppen, brukerstemmer, forskning og erfaringsbasert kunnskap som utgangspunkt for evaluering og utvikling av tjenesten.

1. Brukermedvirkning

Informasjon om hvordan veisøkere opplever tjenesten og de ulike delene av karriereveiledningstilbudet, kan gi nyttig kunnskap for kvalitetssikring og videreutvikling av tjenesten. Brukerundersøkelser er et eksempel på en måte å involvere og innhente brukerstemmer på. Det er viktig å tenke over hvordan man på en hensiktsmessig måte kan involvere veisøkerne i sitt arbeid med å kvalitetsutvikle tjenestene og tilbudene.

2. Føre statistikk

Gjennom å føre statistikk får man oversikt over egen tjeneste. Hvilke data som er hensiktsmessig å samle inn, må den enkelte tjeneste vurdere. Statistikk over for eksempel hvor mange som benytter seg av karriereveiledningssamtaler eller deltar på de ulike karriereveiledningsaktiviteter, kan gi viktig informasjon for å jobbe frem en kunnskapsbasert praksis. Det kan også være nyttig å vite noe om behov for, og etterspørsel etter, karriereveiledning. Etterspørselen er ofte større enn det tjenesten har kapasitet til å tilby, og da er det nyttig å dokumentere det også.

3. Kunnskapsgrunnlag om opplæring, utdanning og arbeid

Alle som jobber med karriereveiledning og karrierelæring skal ta i bruk relevant forskning, statistikk og kunnskap om opplæring, utdanning og arbeid. I Kunnskapsgrunnlag ligger det å bruke relevant og oppdatert kunnskap om opplæring, utdanning og arbeidsmarkedet. Det er viktig å anvende karriereteori og relevant forskning om karriereveiledning. Informasjon om elevenes behov for og opplevelse av karriereveiledning eller karrierelæringsaktiviteter, kan danne et godt utgangspunkt for hvordan tjenesten kan jobbe videre med å gjøre aktivitetene og tilbudene relevante. Se ressurser som omhandler utdanning og arbeid. Her finnes tips både til faglitteratur, forskning, rapporter og nettsteder som er nyttig å kjenne til og benytte i karriereveiledningstjenesten.

4. Kunnskapsgrunnlag om karriereveiledning

De som jobber med karriereveiledning og karrierelæring skal ta i bruk relevant teori, forskning og kunnskap fra karriereveiledningsfeltet. En del veiledningsteori og -metoder er felles for alt veiledningsarbeid, men karriereveiledningsfeltet har også over tid utviklet egen teori. Eksempler er karrierevalgsteori, som tydeliggjør hva som påvirker individets valg og karriereutvikling, og teorier og metoder som konkret bistår karriereveiledere i å utføre karriereveiledningsaktiviteter. Se ressurser som omhandler karrierefaglige teorier og metoder. Her finnes blant annet tips til faglitteratur, webinarer og verktøy.

5. Erfaringsbasert kunnskap

Erfaringsbasert kunnskap kan være kunnskap man har opparbeidet seg selv, eller kunnskap man har fått overført fra kolleger eller andre aktører. Gjennom å systematisere og anvende kunnskap som er basert på erfaring, får man et bedre grunnlag til å videreutvikle tjenesten og tilbudet. Det kan være nyttig å reflektere over hvordan den erfaringsbaserte kunnskapen om karriereveiledning kan deles på arbeidsplassen.

6. Planlegging av utviklingsarbeid

Ledere og medarbeidere i karriereveiledningstjenester bør reflektere over og identifisere aktuelle utviklingsområder i egen virksomhet. Verktøyet Vår kvalitet skal være en støtte til å kartlegge kvaliteten på tjenestene og planlegge det videre arbeidet med å utvikle tjenestene. Et viktig trekk ved å jobbe kunnskapsbasert, er at man anvender forskning og erfaringsbasert kunnskap som utgangspunkt for evaluering og utvikling av tjenesten.

Perspektiver på Kunnskapsgrunnlag

Karriereveiledningen i Norge anno 2017 er på mange områder god. Vi kan være stolte av det vi har fått til, samtidig som et godt system hele tiden må vedlikeholdes og videreutvikles. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten på områder Erik Hagaseth Haug mener vil være med på å løfte kvaliteten på norsk karriereveiledning i tida framover. Fra god til enda litt bedre.

Hva innebærer profesjonen karriereveileder? Svaret på dette spørsmålet varierer fra land til land. Er det på tide med en mer unison stemme?

En stor interesse for veiledningsfeltet og en stillingsannonse hun ikke klarte å legge fra seg, førte til et karriereskifte for Magdalena Fosshaug. Les hvordan de nasjonale kompetansestandardene var til hjelp i overgangen og til å få bedre innsikt i egen kompetanse og utvikling.