Hopp til hovedinnhold

Karriereveiledningsfeltet

Karriereveiledningsfeltet i Norge er mangfoldig, med praktikere, ledere og eiere som jobber i ulike sektorer.

Sist oppdatert : 2. mai 2024

Modell for karriereveiledningsfeltet

Modellen gir en oversikt over karriereveiledningsfeltet i Norge, på systemnivå og i praksisfeltet. I den ytre delen av modellen vises tre arbeidsområder som utføres av aktører som har et systemansvar for karriereveiledning. I midten av modellen befinner praksisfeltet seg. Oppgavene her utføres av karriereveiledere og andre praktikere som tilbyr og legger til rette for karriereveiledning og karriereveiledningsaktiviteter.

System-nivået

Ledelse

Ledelse av karriereveiledningstjenester er et arbeidsområde som handler om å lede enheter, organisasjoner eller tjenester der karriereveiledning foregår. Det dreier seg om å utforme, utvikle og lede en karriereveiledningstjeneste, og å sikre kvalitet i tjenesten.

Ledelse av karriereveiledningstjenester innebærer ofte oppgaver som å:

  • lede og styre karriereveiledningstjenesten
  • utvikle og sikre kvalitet i tjenesten gjennom å legge til rette for utviklingsarbeid og innovasjon for å styrke karriereveiledningstilbudet i egen organisasjon
  • etablere og forvalte kvalitetssikringssystemer
  • sikre at tjenesten har de rammebetingelsene som er nødvendig for å tilby karriereveiledning, for eksempel ressurser og lokaler
  • påse at tjenesten samlet sett har tilgang til den kompetansen som er nødvendig
  • ha ansvar for at tjenesten er etisk forsvarlig
  • koordinere tjenesten og sikre nødvendig samarbeid med andre aktører i og i tilknytning til karriereveiledningsfeltet
  • markedsføre og synliggjøre organisasjonens karriereveiledningstilbud

Karriereveiledning kan være den eneste tjenesten en organisasjon eller enhet tilbyr, eller den kan være del av en større organisasjon eller enhet med flere tjenester eller aktiviteter. Ledere for karrieretjenester kan derfor befinne seg på ulike nivåer, og ha ansvar for en bredere portefølje, eller bare for karriereveiledningstjenesten.

Eksempler på roller i feltet med dette arbeidsområdet:

  • ledere ved offentlige karrieresentre og ved karrieresentre ved høyere utdanningsinstitusjoner
  • skoleeiere og rektorer i grunnopplæringen og voksenopplæringen som har øverste ansvar for karriereveiledningstjenesten
  • ledere av introduksjonsordningen
  • inspektør, avdelingsleder eller rådgiver/karriereveileder som ved noen skoler har
  • ansvar for å lede arbeidet med karriereveiledningen
  • ledere av Nav-kontor og arbeids- og inkluderingsbedrifter

Forskning, utdanning og opplæring

Forskning, utdanning og opplæring på karriereveiledningsfeltet er et arbeidsområde som handler om å jobbe med forskning og fagutvikling av karriereveiledning lokalt, nasjonalt og eventuelt internasjonalt, i tillegg til å utdanne karriereveiledere og personer med andre roller på feltet.

Dette innebærer oppgaver som å:

  • tilby opplæring og utdanning, undervise og veilede studenter
  • utvikle og kvalitetssikre utdanning og opplæring innen karriereveiledning, slik at praksisfeltet får kvalitetssikret tilgang til formalisert kompetanse
  • bidra til å utvikle karriereveiledningspraksis og karriereveiledningsfaget lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom forskning, formidling, utviklingsarbeid og nettverksbygging


Eksempler på roller i feltet med dette arbeidsområdet:

Det er de høyere utdanningsinstitusjonene som har ansvar for forskning og utdanning på karriereveiledningsfeltet. UH-institusjonenes fagmiljø besitter ulike stillingskategorier som til sammen skal fylle undervisnings-, forsknings- og formidlingsoppgaver. Eksempler på slike stillinger/roller er lektorer, førstelektorer, dosenter, førsteamanuenser, professorer og Ph.d-stipendiater. Utenfor det formelle utdanningssystemet finnes en rekke andre opplæringsvirksomheter som tilbyr etterutdanning, kurs og sertifisering, i tillegg til kompetanseheving gjennom konferanser.

Politikk- og systemutvikling

Politikk- og systemutvikling er et arbeidsområde som handler om å utvikle, fremme og følge opp karrierefaglige spørsmål og politiske føringer på karriereveiledningsfeltet. Det kan også handle om å utvikle karriereveiledningstjenestene, herunder digitale tjenester og andre ressurser regionalt eller nasjonalt.

Det kan innebære oppgaver som å:

  • utvikle og forvalte karriereveiledningstjenester regionalt og nasjonalt, inkludert følge opp lovgivning og politiske føringer
  • arbeide med rammebetingelsene for tilbud og tjenester regionalt og nasjonalt
  • utvikle kvaliteten i tjenestene, for eksempel gjennom å utarbeide kvalitetssystemer, standarder og kunnskapsgrunnlag
  • gi råd til politisk ledelse på regionalt eller nasjonalt nivå og gi anbefalinger og føringer til praksisfeltet
  • fremme samarbeid og koordinering lokalt og regionalt for å sikre helhet og kvalitet i tjenestene, inkludert å arrangere møteplasser og bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt

Eksempler på roller i feltet med dette arbeidsområdet:

Oppgavene innenfor politikk- og systemutvikling blir utført av ansatte ved nasjonale myndigheter, herunder departement og direktorat. Departement og direktorat har sektoransvar for tjenestene og både Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, IMDi og HK-dir har ansatte som helt eller delvis jobber med karriereveiledningsfeltet. I tillegg utføres en rekke oppgaver i kommunesektoren av ansatte i fylkeskommuner, kommuner og i Navs fylkesledd. I alle fylkeskommunene er det utpekt koordinatorer for partnerskap for karriereveiledning og rådgiverkoordinatorer. Politikkutvikling på feltet foregår også hos organisasjonene i arbeidslivet, og til en viss grad i andre interesseorganisasjoner. Også ledere og praktikere vil i noen tilfeller være involvert i systemarbeid.

Karriereveiledning i praksis

Modell med karriereveiledning i praksis i midten.

Oppgavene i praksisfeltet utføres av karriereveiledere og andre som jobber utøvende med karriereveiledning. Også her kan oppgavene deles i tre arbeidsområder:

  • Karriereveiledningsprosesser
  • Karriereinformasjon
  • Karrierelæring

Karriereveiledningsprosesser

Karriereveiledningsprosesser som arbeidsområde innebærer å legge til rette for og lede veiledningsprosesser, alt fra korte avgrensede veiledningsaktiviteter, til mer komplekse og langvarige prosesser. Det handler om å bidra til at veisøkere blir bedre i stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid. Veiledning kan foregå både individuelt og i gruppe, og både fysisk og digitalt. I dette arbeidsområdet er det én tydelig rolle som er gjenkjennelig på tvers av sektorer – karriereveilederen. Det er karriereveilederen som utfører oppgavene.

Oppgavene inkluderer å legge til rette for utforsking av den enkeltes situasjon, ønsker og muligheter, og å gi støtte til handling og valg.

Å legge til rette for og lede veiledningsprosesser handler blant annet om:

  • identifisere og utforske veisøkers situasjon og behov sammen med veisøker
  • vurdere og velge hva som kan være relevante formater, verktøy og metoder
  • skape struktur og framdrift i veiledningen
  • sammen med veisøker vurdere om veiledningen er relevant, begripelig og hensiktsmessig for veisøker
  • tilrettelegge for aktiviteter, erfaringsutvikling og praksis der det er relevant for veisøker
  • ta ansvar for at karriereveiledningen blir utført på en etisk forsvarlig måte


Karriereveiledningen kan både fokusere på veisøkerens konkrete situasjon og utfordring, og ha et bredere læringsmål. Karriereveiledningsprosesser handler også om å bidra med karriereinformasjon og å legge til rette for karrierelæring.

Eksempler på roller i feltet med karriereveiledningsprosesser som arbeidsområde:

Det kan være vanskelig med sikkerhet å identifisere de rollene i feltet som utfører alle oppgavene innenfor arbeidsområdet karriereveiledningsprosesser. Årsaken er at organisering og rollefordeling i organisasjoner som tilbyr karriereveiledning, ikke bare varierer mellom sektorer, men også kan variere mellom de enkelte tilbyderne, for eksempel karrieresentre, Nav-kontor, skoler eller voksenopplæringssentre. Hvordan en tjeneste er organisert, og hvem som gjør hva og i hvilket omfang, avgjøres i stor grad av tjenestens samfunnsoppdrag og ledelse.

Disse eksemplene gir en pekepinn på hvem som utfører oppgavene innenfor arbeidsområdet karriereveiledningsprosesser, og som inngår i rollen karriereveileder:

  • karriereveiledere ved offentlige karrieresentre
  • karriereveiledere i karrieretjenesten ved universitet og høgskoler
  • utdannings- og yrkesrådgivere i grunnopplæringen
  • programrådgiver eller flyktningrådgiver i introduksjonsordningen (og andre i samme rolle med lignende titler) vil i mange kommuner ha hele bredden av oppgaver innenfor karriereveiledning
  • medarbeidere ved en del Nav-kontor jobber med karriereveiledning, selv om de ofte har en annen tittel, som for eksempel veileder eller jobbspesialist.
  • medarbeidere i arbeids- og inkluderingsbedrifter som jobber med karriereveiledning. Der bruker man titler som veileder, rådgiver, karriererådgiver og karriereveileder

Karriereinformasjon

Karriereinformasjon som arbeidsområde handler om å utarbeide og formidle informasjon knyttet til utdanning, læring, arbeid og karriere. Det inkluderer også det å tilrettelegge for karriereveiledning. Dette er oppgaver personer i ulike sektorer har, enten som en del av en annen jobb eller på heltid. Personer med disse oppgavene er ofte den første som møter veisøker, digitalt eller fysisk.

Det kan dreie seg om én eller flere av følgende oppgaver:

  • Produsere og tilrettelegge karriereinformasjon:
    Dette er en oppgave som ansatte både hos offentlige veiledningsaktører og andre aktører utfører i ulikt omfang og grad. Med karriereinformasjon mener vi all informasjon som kan være relevant for veisøkere i forbindelse med karriereutvikling, for eksempel arbeidsmarkedsinformasjon, informasjon om utdanningstilbud, jobbsøking og rettigheter. Å produsere karriereinformasjon kan dreie seg om å sammenstille og tilrettelegge relevant informasjon, eller utvikle egen informasjon tilpasset veisøkere. Informasjonen kan også ha form av digitale selvhjelpsverktøy.
  • Formidle informasjon enten digitalt, skriftlig eller fysisk i møte med veisøkere:
    Å formidle karriereinformasjon (muntlig eller skriftlig) handler både om å gi veisøker oversikt over aktuell og relevant informasjon, vise hvor veisøker selv kan finne relevant informasjon og bidra til at veisøker kan vurdere informasjonen kritisk. Den muntlige formidlingen kan foregå som en selvstendig aktivitet (for eksempel et informasjonsmøte) eller som del av en veiledningssamtale.
  • Tilrettelegge for veiledning:
    Det dreier det seg om å tilrettelegge ulike aktiviteter som del av eller forberedelse til veiledning, som for eksempel kartlegging og avklaring.
  • Vise veisøker videre:
    Her dreier det seg om å avklare om veisøker har behov for flere eller andre tjenester eller instanser, og vise videre til disse.

Karriereinformasjon er en sentral oppgave i karriereveiledningsarbeidet i alle sektorer. For karriereveilederen er det en viktig del av arbeidet. Noen har imidlertid dette som oppgave uten at de jobber med andre arbeidsområder innen karriereveiledning.

Eksempler på slike roller kan være:

  • medarbeidere som produserer og utvikler ulik informasjon både i digitale og andre formater, for eksempel i utdanning.no, vilbli.no, nav.no og andre nettsteder med en betydelig andel karriereinformasjon
  • informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere tilknyttet en veiledningstjeneste
  • medarbeidere i skranke/resepsjon på for eksempel et voksenopplæringssenter,
  • Nav-kontor eller et karrieresenter ved en høgskole eller et universitet
  • medarbeidere som i ulik grad formidler karriereinformasjon som del av sin jobb, for eksempel kontaktlærere og faglærere i grunnopplæringen, pp-rådgivere og programrådgivere i introduksjonsordningen

Karrierelæring

Karrierelæring som arbeidsområde handler om å legge til rette for at veisøkere gjennom læring og utforsking tilegner seg karrierekompetanse. Karrierelæring kan foregå i ulike formater, og inngår i både individuell veiledning, gruppeveiledning, undervisning og digital samhandling. Strukturert karrierelæring er den læring som skjer når en veileder eller lærer tar rollen med å legge til rette for læring. Strukturert karrierelæring kan skje gjennom mange ulike typer karrierelæringsaktiviteter.

Eksempler på oppgaver innenfor dette arbeidsområdet kan være:

  • analysere og vurdere hva som kan være relevante karrierekompetanser for den enkelte eller grupper
  • planlegge, utvikle, gjennomføre og evaluere karrierelæringsaktiviteter gjennom bruk av relevante metoder, verktøy og ressurser
  • utvikle og tilpasse læringsressurser til bruk i strukturert karrierelæring

Strukturert karrierelæring er utførlig beskrevet i delen om Karrierekompetanse.

Eksempler på roller i feltet med dette arbeidsområdet:

Å bidra til at veisøkere tilegner seg karrierekompetanse er en sentral oppgave i karriereveiledning, og karrierelæring kan være en del av ulike veilednings- og læringssituasjoner. Karriereveilederen har dette som et av sine arbeidsområder, enten det er i individuell veiledning eller i møte med grupper. Noen har imidlertid bare karrierelæring eller karriereundervisning som arbeidsområde, uten at de jobber med andre arbeidsområder innen karriereveiledning.

Eksempler på slike roller kan være:

  • lærere som har karriereundervisning som hovedoppgave, for eksempel lærere i faget utdanningsvalg
  • lærere som underviser i fag der karrierelæring er relevant, for eksempel faglærere, lærere i norskopplæring og voksenopplæring
  • andre som gir undervisning og opplæring med karrierekompetanse som et av målene, for eksempel i regi av karrieresenter, arbeids- og inkluderingsbedrift, introduksjonsprogram eller i Nav
  • ansatte i virksomheter som utvikler læringsressurser til bruk i strukturert karrierelæring, for eksempel i forlag, digitale tjenester, bedrifter eller hos skoleeiere