Kompetanse i arbeidslivet

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for arbeidslivet eller frivillige organisasjoner. Kompetansepluss skal bidra til at flere voksne, gjennom opplæring i grunnleggende ferdigheter, kan ta del i videre opplæring og utdanning og styrke sin deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Tilskotsordningane skal styrke tilgangen på fleksibel og desentralisert utdanning over heile landet.

EØS-midlane skal bidra til sosial og økonomisk utjamning i Europa, samt styrke samarbeidet mellom Norge og 15 land i Europa innan ei rekke samfunnsområde, mellom anna utdanning. Arbeid med ny programperiode er i gang, og norske aktørar kan no vere med å forme framtidige utdanningsprogram.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet er å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.

Norske skoler står overfor utfordringer med å rekruttere lærere med tilstrekkelig fagkompetanse. Utfordringene er størst for små skoler og skoler i distriktet, og varierer etter trinn og fag.

Mange næringer må endre måten de jobber på for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen. Dette gjelder blant annet transport, olje og gass, bygg og anlegg og varehandelen.

Næringane som klarte seg bra under pandemien, gjennomførte i stor grad opplæring i verksemdene sine. Mens kommunikasjonsbransjen nær dobla tid på kurs i 2020, så var det mange andre næringar som stramma inn på kursing.

Fra 1. juni 2024 kan søkere med fag- og yrkesopplæring fra Danmark og Island nå søke om godkjenning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Stipend og god informasjon kan få flere voksne fagarbeidere til å ta mer utdanning.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 styrker regjeringen høyere yrkesfaglig utdanning, ordningen Fagbrev på jobb, norsk fagspråk og digital norskopplæring.

Hver femte søker har i 2023 fått tilbud om å starte på en helseutdanning. Selv om dette er litt lavere enn i 2022, er helsefag fortsatt et av de utdanningsområdene hvor flest har fått tilbud. Økonomiske og administrative fag er der flest har fått tilbud om studieplass i år, og er det området som opplever størst vekst sammenlignet med i fjor.

Norge klarer neppe å fremskaffe nok kompetanse til å bygge fornybarsamfunnet samtidig som olje- og gassaktiviteten holdes høy.

Tall fra hovedopptaket til fagskolene er klart. 80 prosent har fått tilbud om et studium innen helse- eller teknologifag gjennom Samordna opptak.

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse deler ut 100 millionar kroner til 1393 kurs gjennom ordninga Kompetansepluss. Den Ukrainske Foreningen i Bodø er ein av dei som får midlar i år.