Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Nettkurs til arbeidsgivere som ønsker å bli en mer språkutviklende arbeidsplass

Tilskudd til gjennomføring av videreutdanning for lærere - Norsk som andrespråk - 2027/2028

Kompetansepolitikk

Rammeverk for realkompetansevurdering

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Norskkrav i arbeidslivet

Språk i arbeid

PIAAC

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Opptak fra søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Informasjonsmøte om kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov

Søkarseminar i Kompetansepluss frivilligheit 2025

Søkjarwebinar: Program for Ukraina-kompetanse - eittårige midlar

Søkarseminar i Kompetansepluss 2025

Fleksibel og desentralisert utdanning bidreg til å løyse regionale og nasjonale kompetansebehov

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Til daglig jobber Anniken Ohrvik Olsen i et bofellesskap i Bergen. Samtidig tar hun videreutdanning i barsel- og barnepleie.

– Når jeg lærer noe nå, tenker jeg ofte: Dette skal jeg ta med meg ut på arbeidsplassen! Det kan handle om etikk og kommunikasjon, og hvordan man møter mennesker. En viktig del handler om å legge bort egne fordommer, møte mennesker slik de er og være på tilbudssiden, sier Olsen.

Hun er blant de mange fagskolestudentene som er fornøyde med utdanningen sin.

Olsen er en av over 10.000 fagskolestudenter som har svart på 

Den nasjonale undersøkelsen kartlegger hvordan de vurderer utdanningen sin.

I årets Studiebarometer for fagskoler svarer 89 prosent av studentene innen helse- og velferdsfag at de er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningen.

Det er den høyeste andelen blant fagområdene i undersøkelsen, forteller Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter innen økonomiske og administrative fag følger etter. 86 prosent av dem er fornøyde.

Til sammenligning er 72 prosent av studentene innen tekniske fag fornøyde, 71 prosent innen samferdsel og 69 prosent innen data og IT.

For Anniken Ohrvik Olsen er praksis en viktig del av utdanningen. Hun får bruke det hun lærer, samtidig som hun får erfaring fra arbeidslivet.

– Dette siste året har jeg vært med over 20 fødsler, inkludert to tvillingfødsler. Det er jo fantastisk. I tillegg har jeg hatt fem uker med barselpraksis, sier Olsen.

Hun opplever også at de ansatte på arbeidsplassene gjerne deler kunnskapen sin.

– Helsevesenet er jo kjent for å ha litt hierarkier. Men jeg erfarer at når jeg stiller spørsmål, så er folk villige til å lære bort. Det liker jeg godt, sier hun.

Studiebarometeret viser at fagskolestudentene stort sett er fornøyde med hvordan utdanningen er knyttet til arbeidslivet.

Her skiller studentene innen helse- og velferdsfag seg særlig positivt ut.

– Studentene på helse og velferd vurderer yrkestilknytningen særlig positivt. Det tyder på at svært mange av dem ser en tydelig sammenheng mellom det de lærer og den type kompetanse som arbeidslivet faktisk trenger, sier Sveinung Skule.

Dette kjenner Vivian Matre igjen. Hun er utdanningsfaglig ansvarlig for helse ved Fagskolen Diakonova.

– Det studentene våre lærer i en undervisningstime i dag, kan de ta direkte inn i jobben sin i morgen. De ser helt tydelig nytteverdien av det de lærer, og kan bruke det til å styrke kvaliteten i tjenestene, sier Matre.

Hun trekker fram bedre oppfølging av pasienter og pårørende, nye arbeidsmetoder og bedre rutiner som eksempler.

Studentene gir også gode vurderinger av undervisningen. De fleste mener at lærerne har nødvendig faglig kompetanse, og at undervisningen gir dem ny kunnskap.

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis på nett.

Likevel er de som studerer utelukkende på nett, like fornøyde som andre studenter. På noen områder er de til og med mer fornøyde.

– En viktig forklaring kan være at mange allerede er i jobb. De har et fagfellesskap og et læringsmiljø på arbeidsplassen, med kolleger, eksperter og utstyr rundt seg, sier han.

Samtidig mener han at det stiller store krav til hvordan fagskolene legger opp den digitale undervisningen.

Men hvordan skaper man et godt studiemiljø når studentene ikke møtes i et klasserom?

Barbro Lindkvam var spent på dette da hun høsten 2024 begynte på videreutdanning i velferdsteknologi. Hele studiet foregikk digitalt.

– Men vi ble godt kjent, altså. Vi ble en skikkelig klasse. Jeg likte godt å ha denne kjappe og enkle tilgangen til klasserommet: på nett, hjemme hos meg selv. Jeg kom hjem fra jobb, rakk å lage mat til ungene og logge meg på, sier Lindkvam.

De fleste studentene var voksne, hadde jobb og familie. Det preget også studiemiljøet.

– Vi var opptatt av å lære, først og fremst, ikke av å gå ut om kveldene, sier hun humrende.

Anniken Ohrvik Olsen har en lignende studiehverdag.

Hver tirsdag deltar hun i felles nettundervisning fra klokken 9 til 15. I tillegg har hun én eller to fysiske samlinger i halvåret.

Der møter hun medstudenter fra hele landet, med ulik bakgrunn og erfaring.

Gjennomsnittsalderen blant fagskolestudentene i Norge er 34 år. Mange kombinerer studiene med jobb og familie.

Ifølge Sveinung Skule ønsker mange å utvikle seg faglig, få nye muligheter i arbeidslivet eller å kvalifisere seg til andre oppgaver.

For Barbro Lindkvam kom behovet for videreutdanning da hun i 2024 fikk jobb ved Lillestrøm kommunes responssenter for velferdsteknologi og helsetjenester.

Der jobber de blant annet med trygghetsalarmer og annen teknologi som skal gjøre hverdagen tryggere for brukerne.

Lindkvam ønsket å lære mer om hvordan slik teknologi kan tas i bruk og tilpasses dem som trenger den.

I dag er hun med på å velge løsninger, følge opp brukere og vurdere hvordan teknologien fungerer.

Hun forteller at utdanningen har gjort henne tryggere i jobben. Hun har også fått høyere lønn og er blitt timelærer på fagskolestudiet hun selv tok.

– Jeg har fått enda mer interesse for jobben og faget. Egentlig ønsker jeg å lære mer, sier Barbro Lindkvam.

Anniken Ohrvik Olsen fortsetter foreløpig i jobben ved bofellesskapet i Bergen. På sikt ønsker hun å jobbe som barnepleier på sykehus, helst på føde- eller barselavdelingen.

Hun mener praksisperiodene har vært særlig viktige for å forstå det hun lærer.

– Jeg fungerer best når jeg får gjøre ting. Og på studiet har jeg fått ansikt på alt det som jeg har lest om i lærebøkene. Ute i praksis får jeg prøvd meg mer og mer. Av og til er det litt skummelt, men det er mest kjekt.

Samtidig vet hun at det fortsatt er mye å lære.

– Likevel føles det som om det er lenge til jeg er helt utlært, for det er så mange ulike situasjoner man havner i i dette yrket, sier Anniken Ohrvik Olsen.

Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse om hvordan fagskolestudenter vurderer utdanningen sin.

Årets resultater ble lagt fram 24. september av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

10.458 av 28.883 studenter svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 36.

87 prosent mener at undervisningen gir dem ny kunnskap.

84 prosent mener at lærerne har nødvendig faglig kompetanse.

84 prosent mener at undervisningen er relevant for utdanningen.

Studentene er mindre fornøyde med tilbakemeldinger og vurderinger.

Anniken Ohrvik Olsen tar et toårig deltidsstudium i barsel- og barnepleie ved Fagskolen Diakonova.

Barbro Lindkvam har tatt en nettbasert deltidsutdanning ved samme fagskole.


Disse fagskolestudentene er mest fornøyde

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis nettbasert. Mange kombinerer utdanningen med jobb, familie og andre forpliktelser.

– Resultatene viser at de som tar nettbaserte og samlingsbaserte utdanninger er like fornøyde som de som tar stedsbaserte fagskoleutdanninger, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er kvaliteten i læringen og oppfølgingen som betyr mest for hvordan studentene vurderer utdanningen, ikke om den er nettbasert, samlingsbasert eller stedsbasert, legger han til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes deltok på 

lanseringsarrangementet på Fagskolen Oslo

, sammen med ansatte og studenter i fagskoler og representanter fra arbeidslivet.

 uttaler ministeren at mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse er en av våre største utfordringer, og at arbeidslivet trenger dyktige fagfolk som holder seg oppdatert hele yrkeslivet. 

– Derfor er det veldig bra at stadig flere velger å studere ved fagskoler, og at de aller fleste opplever utdanningen som god og nyttig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Studenter på helse- og velferdsfag vurderer utdanningene høyt på flere områder, mens studentene på tekniske fag og IT-fag er mindre fornøyde.

Noen områder vurderes særlig høyt av alle studentene. Totalt mener:

84 prosent av studentene at underviserne har nødvendig faglig kompetanse

87 prosent at læringsaktivitetene gir dem ny kunnskap eller kompetanse

84 prosent mener aktivitetene er relevante for kompetansen utdanningen skal gi

Fagskolestudenter flest er fornøyde med utdanningen sin

– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten 

Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer

. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.

Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning 

Det er mye som er positivt i årets opptak. Overordnet er det mest gledelig at stadig flere unge mennesker velger å ta høyere utdanning. For vi trenger en høyt utdannet befolkning.

Jeg vil starte med å trekke fram to rekorder:

117 099 søkere har i år fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Det er 3,8 prosent flere enn i fjor, og det høyeste tallet noensinne.

Lærestedene tilbyr i alt 65 223 studieplasser, det høyeste antallet noensinne.

I tillegg vil jeg peke på at 70 724 søkere har kommet inn på førstevalget sitt. Det er det nest høyeste antallet i historien, bare slått av fjoråret.

Se også pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet: 

Historisk mange får tilbud om høyere utdanning

Stabilt på sykepleie og grunnskolelærer

Ellers er årets tall kanskje ikke preget av så mange store rekorder, men det er gledelig å se at tallene nå stabiliserer seg både på sykepleie- og grunnskolelærerutdanningene.

For dette er to områder hvor vi har stort behov for folk og kompetanse i årene framover.

Grunnskolelærerutdanningene opplevde stor vekst i fjor, da hele 3 982 fikk tilbud om studieplass, det høyeste antallet siden 2020. I år har 3 936 studenter fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene.

På sykepleierutdanningene var det rekordopptak i fjor, da hele 9 634 søkere fikk tilbud om studieplass. Bare marginalt færre har fått tilbud i år: 9 421.

Vi ser også en gledelig vekst på lektorutdanningen. 1 641 studenter har fått tilbud om lektorutdanning, en oppgang på hele 11 prosent fra i fjor.

Samtidig har 2 301 fått tilbud om studieplass som barnehagelærer. Også det innebærer en økning på 11 prosent fra i fjor. Dette er positivt, for her har pilene pekt nedover i flere år, og mange læresteder har slitt med å fylle plassene. Samtidig er det stort behov for barnehagelærere både i dag og framover.

Mye spenning har vært knyttet til informasjonsteknologi (IT-utdanninger) i år.

Fordi: De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men i fjor falt søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere med IT som førstevalg falt da med 23 prosent sammenlignet med året før.

I år er det en utflating i søkertallene sammenlignet med i fjor, mens antallet som får tilbud om å ta en IT-utdanning øker litt. 5 368 studenter har fått tilbud om IT-studieplass, mot 5 247 i fjor, og det er fortsatt konkurranse om studieplassene ved mange institusjoner, selv om den er mindre enn i årene før 2025.

Hovedårsaken til fallet i søkertall i 2025 er trolig et fall i antall utlyste IT-stillinger i konsulent- og IT-næringen de senere årene, som søkerne nok har fanget opp. Men ser vi på samfunnets langsiktige behov, kommer vi til å trenge mye informasjonsteknologisk spisskompetanse for å styrke Norges digitale suverenitet og innovasjonsevne, for å ivareta informasjonssikkerheten, og for å utnytte KI og andre digitale teknologier til å løse en rekke samfunnsutfordringer.

hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på

Også på teknologiske fag og realfag er opptakstallene stabile og på samme nivå som i fjor og forfjor. 10 448 studenter har fått tilbud på teknologiske fag, mot 10 527 i fjor og 10 381 i 2024.

På realfag har 3 732 studenter fått tilbud i år, mot 3 706 i fjor og 3 873 i 2024.

For å få enda bedre oversikt, kan vi nå zoome litt ut og spørre: Hvor mange studenter har fått tilbud om studieplass på ulike utdanningsområder?

Antall studenter som har fått tilbud om studieplass

Økonomisk-administrative fag: 22 913 studenter

Helsefag (inkl. 9 421 på sykepleie): 22 806 studenter

Størst vekst på økonomisk-administrative fag

To utdanningsområder skiller seg ut med stor prosentvis økning i antall tilbud, sammenlignet med fjoråret:

I pedagogiske fag utenom lærerutdanninger øker antall tilbud med 24 prosent, fra 2 845 til 3 539 tilbud, på tross av at antall studieplasser bare øker med 6 prosent. Økningen kommer blant annet ved flere nye nett- og årsstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk, og nye tilbud innenfor skolefritidspedagogikk.

Antall tilbud i reiselivsfag økte med 39 prosent (fra 476 til 660 tilbud), samtidig som antallet planlagte studieplasser øker med 48 prosent (205 til 303 plasser). Dette er et relativt lite utdanningsområde, som de siste årene har hentet seg inn etter et stort fall under pandemien.

økningen i antall tilbud skjer på økonomisk-administrative fag, med 1 369 flere tilbud. Det tilsvarer en økning på 6 prosent.

Utdanningsområder med høy absolutt økning i tilbud inkluderer:

Økonomisk-administrative fag (1 369 flere tilbud, 6 prosent økning)

Samfunnsfag (489 flere tilbud, 4 prosent økning)

Lærerutdanninger (499 flere tilbud, 5 prosent økning)

Språkfag (335 flere tilbud, 6 prosent økning)

Møter vi kompetansebehovene i framtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy. Ifølge NAV har virksomhetene i Norge størst mangel på arbeidskraft innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, hvor mangelen er estimert til 9 200 personer i 2026. Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3 650 personer), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350).

At antall søkere og tilbud om sykepleierutdanning stabiliserer seg etter fjorårets sterke vekst, kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier.

Navs Bedriftsundersøkelse viser at mangelen på barnehagelærere øker – fra 350 barnehagelærere i 2025 til 650 i 2026. At flere nå får tilbud om barnehagelærerutdanning, er dermed ekstra gledelig etter flere år med nedgang. Samtidig ser vi at den estimerte mangelen på arbeidskraft har gått noe ned for grunnskolelærere.

De økte søkertallene til samfunnsfag handler i stor grad om fire nye psykologistudier, der to profesjonsstudier i psykologi står for mesteparten av økningen (UiS og UiA). Samtidig er den estimerte mangelen på psykologer 200 i 2026, så også denne veksten er tiltrengt og gledelig.

Veksten på økonomisk-administrative fag er det imidlertid vanskeligere å si noe presist om, sett i lys av arbeidslivets behov. Deler av veksten de senere årene er knyttet til fleksible utdanninger der målgruppen særlig er voksne som allerede er i jobb. Men også de stedbaserte grunnutdanningene vokser. Mastergradskandidatene i økonomisk-administrative fag har tradisjonelt vært attraktive på arbeidsmarkedet, men den siste kandidatundersøkelsen viser noe økt ledighet og økt overutdanning også for denne gruppen.

Vi ser at det er mangel på revisorer og regnskapsrådgivere, men at dette tallet falt fra 450 i 2025 til 100 i 2026. SSBs framskrivninger (ADMOD) viser et forventet overskudd av høyere utdanninger innen økonomisk-administrative fag fram mot 2050, men det er stor usikkerhet knyttet til slike framskrivninger.

Jeg vil også trekke fram et interessant poeng som har preget opptakene de senere årene, særlig på kvoten for førstegangsvitnemål.

Her ser vi at tre av de sju studiene som det i år er vanskeligst å komme inn på, herunder det aller vanskeligste, er tverrfaglige studier.

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Store samfunnsutfordringer og omstillingsprosesser som grønn og digital omstilling, og radikale innovasjoner som KI, krever tverrfaglig innsats. Det er derfor interessant at disse tverrfaglige studiene er så attraktive blant søkerne med de beste resultatene fra videregående.

Selv om vi nå har oversikt over antallet kvalifiserte søkere og hvor mange av disse som får tilbud, er det viktig å huske på at vi ennå ikke vet hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt. Det vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja til tilbudet – og ikke minst hvor mange som møter til studiestart.

Så selv om vi i år ser at antallet som får tilbud om grunnskolelærerutdanningene ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå etter at karakterkravene ble tatt bort i 2024, og vi ser en økning på barnehagelærerutdanningene, er det erfaringsmessig bare noe over halvparten av de som får et tilbud som faktisk møter til studiestart. Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser særlig på lærerutdanningene.

For å imøtekomme behovet for lærere i skolene er det i tillegg viktig at søkerne gjennomfører. Da er det en bekymring at mange av de som har startet på utdanningen de to siste årene ser ut til å ha utfordringer med de faglige kravene.

: Søkere med tilbud: 2 266 / Studieplasser: 1 448

: Søkere med tilbud: 1 670 / Studieplasser: 1 455

: Søkere med tilbud: 2 301 / Studieplasser: 2 190

: Søkere med tilbud: 1 641 / Studieplasser: 1 083

: Her teller kun skolepoeng fra videregående. Kvoten gjelder for søkere som er 21 år eller yngre og ikke har forbedret karakterene sine. Målet med førstegangskvoten er å gi yngre søkere en sjanse uten å måtte konkurrere mot eldre med mange tilleggspoeng. Omtrent halvparten av studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

: Her teller ikke bare skolepoeng, men også alderspoeng og tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og høyere utdanning.

Ved hovedopptaket er det registrert 149 579 søkere, bortimot 9 000 flere enn i fjor og en oppgang på 6,3 prosent.

117 099 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3,8 prosent fra 2025.

86 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

70 724 søkere er kommet inn på førstevalget sitt.

Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av helsefag.

Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har høyeste poenggrense i kvote for førstegangsvitnemål, etterfulgt av medisin ved henholdsvis NTNU og UiO.


Slik ble opptaket til høyere utdanning 2026

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Kompetanse i arbeidslivet

Nettkurs til arbeidsgivere som ønsker å bli en mer språkutviklende arbeidsplass

Tilskudd til gjennomføring av videreutdanning for lærere - Norsk som andrespråk - 2027/2028