Kompetansepolitikk
Raske endringer og omstilling i arbeids- og samfunnsliv bidrar til økende krav til kompetanse i arbeids- og samfunnsliv.
Sist oppdatert : 28. oktober 2023En helhetlig og målrettet kompetansepolitikk er viktig for at virksomheter skal ha mest mulig relevant kompetanse, og for at enkeltindivider skal ha kompetansen de trenger for å være rustet til omstillinger og stå lenger i arbeid.
Kompetansepolitikken er den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og arbeidslivet. Kompetansepolitikken er gjensidig avhengig av andre politikkområder for å nå sine mål, som utdanningspolitikken som legger grunnlaget for befolkningens kompetanse og deler av næringspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, regionalpolitikken og integreringspolitikken. Trepartssamarbeidet er sentralt for å utvikle en kompetansepolitikk som er forankret i arbeidslivet og som ivaretar den norske modellen.
Kompetansepolitisk råd
Kompetansepolitisk råd (KPR) har som oppgave å videreføre samarbeidet mellom regjeringen, partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbundet (VOFO), Kompetanseforbundet, Universitet- og høyskolerådet (UHR), Fagskolerådet, fylkeskommunene og Sametinget om oppfølging og videreutvikling av kompetansepolitikken. Kompetansepolitisk råd ble opprettet i 2017 som et resultat av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017 – 2021). Mandatet til KPR ble fornyet i 2022.
Kompetansereform for arbeidslivet
Kompetansereformutvalget er et partssammensatt utvalg som skal utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnede mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Bakteppet for utvalget er arbeidslivets kompetansebehov, i lys av trender som aldrende befolkning, grønn omstilling og digitalisering. Kompetansereformen skal bidra til å redusere rekrutteringsutfordringer og forhindre frafall fra arbeidslivet som følge av manglende kompetanse.
Utvalget ble nedsatt av Kongen i statsråd 20. juni 2023 og skal legge frem sin rapport 31. oktober 2024.
Kompetansebehovsutvalget
Kompetansebehovsutvalget (KBU) ble etablert i 2017 og er sammensatt av representanter for partene i arbeidslivet og forskere, samt en representant for fylkeskommunene. Opprettelsen av KBU var et av hovedmålene i Nasjonal kompetansepolitisk strategi og utvalget skal frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov, nasjonalt og regionalt. Mandatet til KBU ble fornyet i 2021 for tidsrommet 2021-2027.
Utsyn over kompetansebehovet i Norge
Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Meld. St. 14 2022-2023) ble lagt frem våren 2023. Målet med meldingen er å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen peker på de viktigste kompetansebehovene fremover og redegjør for regjeringens tiltak. Regjeringen ønsker blant annet å utvikle en bred kompetansereform for arbeidslivet for å løfte kompetansen i hele arbeidslivet.
Kompetansereformen skal utvikles gjennom et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene.
Lære hele live
Kompetansereformen - Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019-2020) har som mål at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Bakgrunnen for kompetansereformen var at kravene til kompetanse og omstillingstakten i samfunnet øker, og at det er avgjørende at arbeidstakerne kan bygge videre på den kompetansen de har, eller få mulighet til å tilegne seg ny kompetanse.
Nasjonal strategi for kompetansepolitikk
Kompetansepolitikken ble for alvor satt på dagsorden gjennom et samarbeid med OECD i 2014 for å identifisere sentrale kompetansepolitiske hovedutfordringer for Norge og se på anbefalinger til hvordan Norge kunne utvikle og bruke befolkningen kompetanse på en mer effektiv måte.
Nasjonal strategi for kompetansepolitikk (NKPS) ble utviklet gjennom et trepartssamarbeid mellom regjeringen representert ved fem departementer og partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbudent (VOFO) og Sametinget, kalt strategipartene.
I tillegg ble det hentet inn innspill fra et bredt spekter av andre kompetansepolitiske aktører. Det felles målet i strategien var at den skulle bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Bakgrunnen var strategipartenes forståelse av at det ligger et stort potensial i å utvikle og anvende befolkningens kompetanse bedre. Strategien ble undertegnet av strategipartene i 2017, og virket i tidsrommet 2017-2021.