Hopp til hovedinnhold

Norskkrav i arbeidslivet

Når man skal ansette nye arbeidstakere er det viktig å vurdere hvilke språkferdigheter som trengs i jobben. Norskprøven gir offentlig godkjent dokumentasjon på norskferdigheter, og kan være til god hjelp i ansettelsesprosessen.

Sist oppdatert : 20. februar 2024

Man kan for eksempel utlyse en stillling med krav om nivå A2 eller B1 på Norskprøven. Men det er viktig for både søker og arbeidsgiver at kravene som stilles er riktige i forhold til arbeidoppgavene. Kravene må være høye nok til at medarbeideren kan utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Men hvis de er for høye kan man gå glipp av verdifull arbeidskraft, og det kan også være brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven.

Hva er Norskprøven?

Norskprøven utvikles av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Den er en standardisert og kvalitetssikret digital prøve som gir voksne innvandrere dokumentasjon på sine ferdigheter i norsk språk. Prøven tester lytting, lesing, skriving og muntlig kommunikasjon, og kandidatene får resultater knyttet til nivåbeskrivelsene i Det felles europeiske rammeverket for språk: A1, A2, B1, B2 og C1. A1 er lavest, og C1 er høyest.

Norskprøven A1-B2

På denne prøven testes lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon hver for seg, så prøvebeviset kan vise ulikt nivå i de ulike ferdighetene. Dette gjør at arbeidsgivere kan stille differensierte krav: for eksempel kan arbeidsgiver kreve et bestemt nivå i muntlig og et annet, eller ikke noe krav, i skriftlig. Når man lærer språk, vil de fleste lære de forskjellige ferdighetene i ulikt tempo. For eksempel er mange sterkere muntlig enn skriftlig, og det er også vanligvis lettere å forstå et språk enn å uttrykke seg på språket. Derfor er det viktig at arbeidsgivere tenker over om de ansatte trenger samme språknivå i alle ferdigheter for å løse oppgavene sine på en tilfredsstillende måte.

Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå

På denne prøven testes lytting og skriving i én prøve, og lesing og muntlig i en annen prøve. Man kan kun få resultatet C1 eller «ikke bestått». Nivået er, som prøvenavnet tilsier, svært høyt og vil være vanskelig å nå for de aller fleste. For de fleste yrker vil nivå C1 også være et urimelig høyt krav å stille. På denne prøven kreves det et svært godt språk. Kandidaten må svare på en presis, korrekt og passende måte på komplekse oppgaver.

Hva betyr nivåene?

Nivåene i norskprøven følger Det felles europeiske rammeverket for språk. A1 er lavest og C1 er høyest.

Gjelder alle nivå

Husk at hvert nivå beskriver et bredt ferdighetsområde og at det kan være stor forskjell på nedre og øvre sjikt av nivået.

Hvilket norsknivå trenger dine ansatte?

Det er viktig at norskkravene man stiller til arbeidssøkere verken er for høye eller for lave.

For å sikre at den du ansetter har gode nok norskferdigheter anbefaler vi at du gjør en enkel behovsanalyse. Det vil hjelpe deg å definere hvilke språkferdigheter som er nødvendige for stillingen.

Start med å tenke gjennom hvilke språklige ferdigheter som er nødvendig for å løse de forskjellige arbeidsoppgavene. En stilling kan stille ulike krav til lytting, lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Hvis den for eksempel først og fremst innebærer å snakke med kunder, vil lytteforståelse og muntlige ferdigheter være viktigere enn lesing og skriving. Da kan man utlyse stillingen med forskjellige nivåkrav: For eksempel kan man kreve A2 i skriftlige ferdigheter og B1 i muntlige ferdigheter.

Vurder også hvilken type språkopplæring som kan gis på arbeidsplassen.

Visste du at det å stille for høye språkkrav til dine ansatte, kan være brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven? I tillegg risikerer du å gå glipp av aktuelle personer som kunne fungert fint i stillingen.

For å gjennomføre en behovsanalyse kan du stille deg selv følgende spørsmål:

Er arbeidet preget av rutine eller uforutsette situasjoner?

I arbeid preget av rutinemessige og kjente situasjoner kan man klare seg med et lavere språklig nivå enn i arbeid med mange uforutsette situasjoner og varierende omstendigheter.

Norskprøven er lik for alle, og temaene er generelle. Det tas ikke hensyn til den enkeltes spesialfelt og jobberfaringer. Derfor kan man få et relativt lavt nivå på prøven og likevel fungere godt innenfor vante rammer i en jobb der arbeidsoppgavene er kjente og kanskje rutinepregede.

Hvem kommuniserer de ansatte med?

En arbeidstaker som skal kommunisere med kunder eller pasienter, vil antakelig trenge bedre muntlige ferdigheter enn en arbeidstaker som bare har kontakt med kollegaene sine. Samarbeid mellom kollegaer kan bidra til at språklige utfordringer løses med støtte fra andre, og en nyansatt blir etter hvert kjent med språket kollegaene bruker på arbeidsplassen.

Hvilke andre språklige ressurser finnes på arbeidsplassen?

Alle ansatte trenger ikke nødvendigvis å ha de samme kvalifikasjonene. Man bør se alle de ansette under ett og være bevisst på hvordan de kan utfylle hverandre. Hvis det er mange norskspråklige på arbeidsplassen, kan det være en stor ressurs å få inn en person med flerspråklig kompetanse. I dette tilfellet vil heller ikke behovet for et høyt nivå i norsk for den nyansatte nødvendigvis være like stort. I motsatt fall, hvis arbeidsplassen har mange ansatte med svake norskferdigheter, kan det være riktig å kreve et høyere norsknivå av nye medarbeidere.

Er hjelpemidler tilgjengelig i arbeidssituasjonen?

Husk at en person som skal lese og skrive norsk på et høyt nivå i en arbeidssituasjon, ofte kan benytte seg av digitale hjelpemidler, som for eksempel retteprogrammer og oversettelsesprogrammer. Slike hjelpemidler er ikke tilgjengelige når personen tar en norskprøve, så noen kan klare seg bedre i en arbeidssituasjon enn på Norskprøven.

Hvilke konsekvenser kan en misforståelse få?

Et viktig aspekt ved en behovsanalyse er å tenke gjennom hvor alvorlige konsekvensene av en misforståelse kan bli. Kan det gå ut overfor liv og helse? Eller er det gode sjanser for at misforståelsen kan rettes opp?

Språkopplæring på arbeidsplassen

Språkoppklæring kan også gis på arbeidsplassen. I nettkurset "Språk i arbeid" kan du lære mer om å legge til rette for slik opplæring.

Du kan søke om støtte til norskopplæring for dine ansatte gjennom ordningen Kompetansepluss.

Unngå diskriminering

Det er arbeidsgivers ansvar å sette språkkrav som samsvarer med behovet på den aktuelle arbeidsplassen, slik at man ikke diskriminerer utenlandske arbeidssøkere. Med diskriminering menes forskjellsbehandling uten relevant og saklig begrunnelse.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, som i loven omfatter språk.

I praksis betyr dette at du som arbeidsgiver må vurdere hvilke språkkrav som er aktuelle og relevante for den enkelte stilling. Hvis man stiller for strenge språkkrav, risikerer man å drive ulovlig forskjellsbehandling (diskriminering). Det skal være forholdsmessighet mellom språkkravene som stilles og oppgavene i den konkrete stillingen.

Du som arbeidsgiver må sørge for at du ikke stiller høyere språkkrav til innvandrere enn til personer med norsk som morsmål. Det er også viktig å ha like stor toleranse for utenlandsk aksent som for ulike norske dialekter.

Husk også at nyansatte, uavhengig av språklig bakgrunn, som regel vil ha behov for opplæring. Dette omfatter også læring av nye ord og begreper knyttet til arbeidsplassen.

Andre offentlige godkjente norskprøver

Norskprøve 2 og Norskprøve 3: Den digitale Norskprøven ble avviklet første gang i 2014 og erstattet da papirprøvene Norskprøve 2 og Norskprøve 3. Søkere som tok en norskprøve før 2014, kan ha prøvebevis fra disse prøvene. Norskprøve 2 tilsvarer nivå A2, og Norskprøve 3 tilsvarer nivå B1, i alle fire ferdigheter.

Test i norsk – høyere nivå (også kjent som Bergenstesten): Test i norsk – høyere nivå ble arrangert for siste gang i 2022. Prøven målte språkferdigheter på nivå B2 (Bestått) og C1 (Godt bestått).

Det finnes også andre måter å dokumentere norskferdigheter på, som karakterer i norsk fra videregående skole eller norskkurs på universitetet. For mer informasjon over hva som godkjennes som dokumentasjon på norskferdigheter, se følgende nettsider: