Oppstart

Hva er viktig i oppstarten?

Fokus er gjerne på å komme i gang med (forsknings-)prosjektet og lære alt hen trenger å kunne for å jobbe som forsker i det aktuelle arbeidsmiljøet, samt forstå krav og forventninger til hen som forsker. Hen trenger å bli kjent med kolleger, samarbeidsparter internt og eksternt, og hvilke roller de ulike ansatte på institusjonen har.

Selv om dette er en oppstartsfase og mye av forskerens oppmerksomhet er rettet mot å komme i gang, kan det allikevel være grunner til å tilby karriereveiledning i denne fasen.

Jobbmuligheter og karriereutvikling på lengre sikt er kanskje ikke det den nye forskeren er mest opptatt av i denne fasen. Men nettopp derfor kan det være av betydning å legge til rette for at dette kan få oppmerksomhet. For ganske fort kan forskeren komme i situasjoner der hen må ta valg om hva hen skal prioritere å bruke tiden sin på.

Hva den enkelte velger underveis kan få konsekvenser for videre muligheter og valg, og bevissthet om dette kan være avgjørende. Skal hen ta på seg oppgaven med å lede et prosjekt eller ikke, si ja til et verv, ta på seg ekstra undervisning, velge å dra på et utenlandsopphold, og så videre.

Alle disse valgene kan vise seg å bli svært betydningsfulle senere og det er ønskelig at den enkelte kan ta mest mulig informerte og reflekterte valg.

Det kan være øyeåpnende for den enkelte å ha oppmerksomhet om hvilke ulike mulige karriereveier som finns, allerede i oppstarten av doktorgradsløpet. Kunnskap og et aktivt forhold til dette, kan få stor betydning for valgene den enkelte tar underveis. Det kan handle om å ha en plan A, men også en plan B som man forholder seg aktivt til, og som kan bli like god som plan A.

Om karriereplan

I oppstartfasen skal det ifølge §3-18 og § 3-19 i ny forskrift utarbeides en karriereplan for doktorgradskandidater og postdoktorer. Karriereplanens hensikt er ifølge forskriften å avklare den enkeltes behov for kompetanseutvikling og lage en plan for det. I prosessen frem mot en karriereplan, kan det være svært nyttig for forskeren å få tilbud om individuell karriereveiledning. Noen ganger vil det også være behov for å endre karriereplanen underveis, og da kan en karriereveiledningssamtale også være av stor verdi senere.

Karriereveiledning er et relevant tilbud i tilknytning til karriereplanen, fordi den enkeltes ønsker for karrieren på lang sikt (for eksempel å bli eller ikke bli i akademia), kan være avgjørende for hvilke typer kompetanser den enkelte bør tilegne seg. Kompetanse utvikles blant annet gjennom å få nye erfaringer og ta på seg oppgaver og ansvar, men det kan være krevende for den enkelte å vite hva hun eller han skal og bør prioritere i en travel arbeidshverdag. Disse valgene kan det være nyttig å reflektere over sammen med en karriereveileder, som kan bidra til å klargjøre de langsiktige karrieremålene.

NOR-CAM