Hopp til hovedinnhold

Oppstart

I en oppstartfase er mye nytt og den nye forskeren kan ha behov for innføring, informasjon og opplæring.

Sist oppdatert : 22. november 2024

Hva er viktig i oppstarten?

Fokus er gjerne på å komme i gang med (forsknings-)prosjektet og lære alt hen trenger å kunne for å jobbe som forsker i det aktuelle arbeidsmiljøet, samt forstå krav og forventninger til hen som forsker. Hen trenger å bli kjent med kolleger, samarbeidsparter internt og eksternt, og hvilke roller de ulike ansatte på institusjonen har.

Selv om dette er en oppstartsfase og mye av forskerens oppmerksomhet er rettet mot å komme i gang, kan det allikevel være grunner til å tilby karriereveiledning i denne fasen.

Jobbmuligheter og karriereutvikling på lengre sikt er kanskje ikke det den nye forskeren er mest opptatt av i denne fasen. Men nettopp derfor kan det være av betydning å legge til rette for at dette kan få oppmerksomhet. For ganske fort kan forskeren komme i situasjoner der hen må ta valg om hva hen skal prioritere å bruke tiden sin på.

Hva den enkelte velger underveis kan få konsekvenser for videre muligheter og valg, og bevissthet om dette kan være avgjørende. Skal hen ta på seg oppgaven med å lede et prosjekt eller ikke, si ja til et verv, ta på seg ekstra undervisning, velge å dra på et utenlandsopphold, og så videre.

Alle disse valgene kan vise seg å bli svært betydningsfulle senere og det er ønskelig at den enkelte kan ta mest mulig informerte og reflekterte valg.

Det kan være øyeåpnende for den enkelte å ha oppmerksomhet om hvilke ulike mulige karriereveier som finns, allerede i oppstarten av doktorgradsløpet. Kunnskap og et aktivt forhold til dette, kan få stor betydning for valgene den enkelte tar underveis. Det kan handle om å ha en plan A, men også en plan B som man forholder seg aktivt til, og som kan bli like god som plan A.

Aktuelle tema og spørsmål i denne fasen

  • Hva er dine forventninger, har du formulert noen mål for ditt forskerløpet/ansettelse?
  • Hva motiverer deg? Hva er det viktig for deg å lykkes med?
  • Hva trenger du for å få til god karriereutvikling for deg?
  • Ønsker du å ha en karriereplan? Hvordan kan den se ut?
  • Hva ønsker du å lære i løpet av ansettelsesperioden, utover det faglige?
  • Har du en alternativ plan, en plan B for din karriere? Hva går den ut på? Hvordan kan den bli like tilfredsstillende som plan A?
  • Hvordan ser mulighetene ut for deg for å få fast stilling i akademia?
  • Hva vet du om jobbmuligheter for de med lik fagbakgrunn/profil, i akademia/i andre sektorer?
  • Hvilken kompetanse har du med deg inn i fagmiljøet? Er du bevisst på den? Hva mangler du og ønsker du å jobbe for å «fylle hullene»/utvikle ny kompetanse? Hvordan kan det skje?
  • Hva ønsker du å bidra til, enten innenfor eget fagfelt eller på samfunnsnivå?

Om karriereplan

I oppstartfasen skal det ifølge ny forskrift utarbeides en karriereplan for doktorgradskandidater og postdoktorer. Karriereplanens hensikt er ifølge forskriften å avklare den enkeltes behov for kompetanseutvikling og lage en plan for det. I prosessen frem mot en karriereplan, kan det være svært nyttig for forskeren å få tilbud om individuell karriereveiledning. Noen ganger vil det også være behov for å endre karriereplanen underveis, og da kan en karriereveiledningssamtale også være av stor verdi senere.

Karriereveiledning er et relevant tilbud i tilknytning til karriereplanen, fordi den enkeltes ønsker for karrieren på lang sikt (for eksempel å bli eller ikke bli i akademia), kan være avgjørende for hvilke typer kompetanser den enkelte bør tilegne seg. Kompetanse utvikles blant annet gjennom å få nye erfaringer og ta på seg oppgaver og ansvar, men det kan være krevende for den enkelte å vite hva hun eller han skal og bør prioritere i en travel arbeidshverdag. Disse valgene kan det være nyttig å reflektere over sammen med en karriereveileder, som kan bidra til å klargjøre de langsiktige karrieremålene.

NOR-CAM